Dagbok 2012
Tidligere år: 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011
Fredag, 2. november - mandag, 5. november - Dansk og Nordisk Vinnerutstilling!
Beretningen om den spennende ferden til Herning må selvsagt fortelles, så da er det bare å sette seg godt tilrette, for det er et fire dagers langt eventyr som nå venter. :)
For å gå tilbake til starten, så fikk man altså plantet en idè i hodet for ca. 1 mnd siden. Dansk Vinner og Nordisk Vinnerutstilling skulle gå av stabelen i Herning, Danmark, og *plutselig* kjente man veldig på lysten til å dra sørover! Heldigvis var det flere enn meg som tente på idèen, og enden på visa var at vi var 4 tupper (meg, May-Trude, Christine og Mette), samt èn stk mini-tuppe (Ylva) og 6 hunder (Luna, Tilla, Pernille, Mikkel, Silver og lille-Luna), og alt dette skulle da skvises inn i min søte, lille Berlingo. En utfordring, ja - men de som har vært med meg på IKEA-shopping, vet at det umulige bare tar litt lengre tid. ;) Så, med innlånt takboks fra snilleste Hege, et stort dobbeltbur til belger-jentene, og 4 stk nøye tilpassede mindre bur til mittlene - så var alt på plass! Og det inkluderer også campingstoler og vogn til Ylva - OG vi fikk plass til å shoppe litt også! *wow*
Så, med alt dette på plass, kusket vi avgårde tidlig, tidlig fredags morgen. Vi hadde et nøye planlagt tidsskjema, som så ut til å gå rett vest da noen (les: meg) ikke lenger husker at det faktisk er kø gjennom Bergen om morgenen... Men vi rakk akkurat den oppsatte ferja fra Halhjem, og stakkars Silver ble bare hanket inn på kaien, og så løp Mette ombord på ferja med han! *hehe*
9 timer tok turen hjemmefra og til kaien i Kristiansand, og da hadde vi noen tisse/amme/bytte-bleie-pauser på veien også! :) Ombord på Colorline hadde vi booket Business Class-plasser, og det var rene luksus'n! Oppskjært frukt, brus, kjeks, kaffe, te, aviser, egne TV'er med øreplugger og schvære flyseter - vi følte vi var på rene luksusferien! *hehe* Så alt det var strålende bra, bortsett fra stakkars Mette som ble skikkelig sjøsyk på overfarten :-S
Fra Hirtshals til hotel Gudenå utenfor Herning tok det ca. 3 timer å kjøre. Prinsesse Ylva hadde vært upåklagelig blid og fornøyd helt fram til den siste timen, DA synes hun at det fikk være nok bilkjøring. Og ikke engang "trumfkortet" mitt med "There is juløl in the tin...." - the Julekalender-visa på høyt volum på CD-spilleren var nok til å få henne i godt humør igjen. Men vi kom oss fram til hotellet, og baby, hunder, bagasje og tupper ble pakket ut og vi kom oss kjapt til sengs, klare til Dansk Vinner dagen derpå.
Jeg skal ikke dra ut beretningen i det uendelige, men kan oppsummere Dansk Vinner sånn: Luna var for tjukk, Tilla ikke helt dommerens smak, Silver var helt fantastisk og klinte til med Dansk Vinner 2012, Dansk Champion, Cacib og BIR, Mikkel og Luna var også sånn midt på treet (dog Excellente!), og Pernille tror jeg lå steike bra an i konkurransen - helt til hun bestemte seg for å bæsje midt foran dommeren i beste tispeklasse.... Og det blikket en viss handler (les: meg) fikk da, det sa MYE... *ler* Så da gikk jo det håpet om INT UCH på Pernille'n i dass den dagen.
Vi hadde store planer om felles middag og vindrikking om kvelden, men bare for å gjøre tingene litt ekstra spennende når vi drar en skokk med damer på tur - så begynte Christine å kaste opp... Lykke o glede - var det spysyke? Ville vi alle begynne å spy? Var det veldig lurt å booke et 4-mannsrom, eller burde man vært så forutseende at vi hadde tatt 4 enkeltrom "just in case"? ;) Så stakkars Christine ble sengeliggende, og vi andre kjente vel litt på om vi var kvalme eller ikke.... Heldigvis var det ikke noe smittsomt, og Christine var klar igjen dagen derpå - og det var vi også!
Klok av skade fikk vi "bommelommet" absolutt alle hundene før vi dro, og vi peiset avgårde igen til messecenteret. Lørdagen hadde vært ganske stressende med tidsskjemaet, for groenendael var akkurat ferdig når mittelspitzene begynte, men søndagen hadde vi bedre tid mellom rasene, og skuldrene var litt lavere. Belgerene var først ut igjen, og med tanke på gårsdagens kommentar om Luna og vekt, så fant jeg ut at jeg kunne like godt ta å rake av henne den pelsen jeg frenetisk har samlet på siden hun begynte å røyte. Og det må virkelig ha gjort susen, for tror dere ikke frøken Luna klinte til og ble NORDISK VETERAN VINNER 2012??? Jeg var helt i sjokk, og så utrolig, utrolig glad!!! Som om ikke DET var nok, så ble hun også BIR-veteran, og totalt 2. beste tispe, kun slått av fineste Grace til Ada som ble BIR. Hurra, hurra, hurra!!! :) Og at Mette og Tilla slo gårsdagens beste tispe, og vant sin klasse, og ble totalt 5. beste tispe med res. Cert, det var bare toppen av kransekaka. Vi jublet, og jublet, både for Luna og Tilla, og også for Grace og Ada og Irene og Ici som også fikk sine Nordiske Vinnere med hjem - knallgøy!!! :)))))
Så var det bare å bytte ut belgerene med mittlene, og skynde seg avgårde til neste hall hvor kampen om titlene på ny skulle stå. Silver var først i sving, og selv om han gjorde som alltid fin figur, så var det gårsdagens nr. 2 som slo oss i kampen om tittelen, og det var helt greit. Mikkel gjorde også fin figur, det samme med lille-Luna og Pernille. Men det hjalp bare så alt for lite, for ingen av de falt helt i smak hos dommeren. Jeg har en formening om et lite deja-vu med den dommeren, men jeg har ikke hatt ork til å lete opp når jeg stillte for han tidligere... Jaja, så ble det ingen INT UCH på Pernille denne gangen heller - og hun var den fineste av hundene jeg hadde med etter mitt syn, både med pels og attityd, men ikke nok for dommeren. :(
Ferdige i ringen, og med tid til overs før vi skulle kjøre tilbake til båten, så måtte vi selvsagt benytte tiden til å shoppe litt. Jeg hadde på forhånd sett at fjorårets stand med smijerns-hundeskilt var der, og spenningen var stor - hadde de laget en mittelspitz-figur??? Jeg hadde sendt inn et bilde av Bing i profil, og sagt at det måtte være mer nakke og holdning enn på deres pomeranian-figur, og mindre "grisetryne" enn det var på keeshond-figuren... Og når han tok opp mittelspitzen, så stoppet hjertet mitt et lite sekund... Den var HELT, helt riktig! Akkurat som belger-figuren hadde vært året før. :) Så da måtte man jo shoppe, da... Og tuppene som var med meg måtte selvsagt også shoppe, og så måtte jeg prute litt siden vi kjøpte så mange, og så endte vi opp som helgens beste kunder, og vi var like happy hele gjengen. ;) Og hvor i bilen vi fikk plass? Under Luna og Tilla's madrasser i buret, så klart! Som sagt - man kan da pakker....! ;)
Litt annet snacks og dill ble også innkjøpt, og vi var alle skjønt enige om å komme tilbake neste år - med større bil! *hehe* Det nærmet seg returen, og vi fikk pakket alt i bilen og returnert til kaien i Hirtshals. Her stod vi bakerst i køen på fergekaien, og med all verdens flaks kom vi omtrent først av båten igjen i Kristiansand. Og glad er jeg for det, for det var andre som måtte vente i evigheter for å slippe gjennom tollen der....! Mette ble heldigvis ikke sjøsyk denne gangen, og vi fikk også med oss julebord, hvor vi da feiret våre Excellente hunder, samt nye titler; Nordisk Veteranvinner 2012, Dansk Vinner 2012 og Dansk Champion!
Vi hadde vurdert å kjøre hjem på direkten, men når man har vært i hundre hele helga, kjørt ørtogførti mil fra Nordanger til Herning, og generelt var ganske slitne, så hadde vi vært forutseende nok til å bestille overnatting rett utenfor Kristiansand. Her lå vi i en Statoil-leilighet helt på kaikanten, og det var så idyllisk og koselig atte.... Vi sovnet omtrent umiddelbart, og neste morgen var det bare å pakke i bilen for å komme oss fortest mulig hjem. Jeg støvsuget stua, og holdt på å bite tunga av meg da Mette satte i et Hyl av Dimensjoner! Mette kom skrikende ut fra soverommet, og May Trude kom med en tørr kommentar "ka, traff du en edderkopp eller?"
Men det var langt i fra noen edderkopp som framkalte ufrivillige hyl og spasmer hos frk. Nordgulen - det var nemlig intet annet enn en mus i senga hennes! Daud som ei sild, riktignok - men likefullt, en MUS i SENGA!!! (kjenn litt på den tanken). Og så kan du legge til at det lå et par hunder på soverommet også, og hva de kunne funnet på dersom DE hadde funnet den musa i løpet av natta... Og den reaksjonen DET kunne framkallt, hadde hundene med stolthet vise fram sin nye "leke" til respektiv matmor....! Grøss og gru, jeg tror terrorberedskapen hadde blitt satt i sving med det scenariet! *ler* Stakkars Mette-Mus (ups) fikk servert diverse morsomheter, og jeg kan altså ikke unngå å nynne på "når en liten mus skal ut å gå...." når jeg tenker på det. *fnis*
Så, litt action på turen har det vært, med syk Mette, syk Christine, bæsjing i ringen og mus i senga - men alt i alt, så var det verdt det! Og jeg gjør det gjerne en gang til! :) De gærne har det godt, I know. :)))))
Tusen takk til May-Trude, Mette og Christine for fabelaktig reiseselskap, trillepiker, reservemammaer, hundeluftere og heiagjeng - uten dere hadde det aldri gått! Og til Irene som handlet tjukke-Luna for meg på lørdagen ;) Og Elisabeth og Christian, som møtte oss med blomster på kaien!! Og til Ada - I missed youuuuuuu, neste gang får du ikke ta fly, da må du være med oss, for du trenger enn bil du også til alt du skal shoppe ;)
Og snipp, snapp, snute - så var eventyret ute. Og Mette - Det er bedre med en mus ved dataen eller ti i kjelleren. Eller èn i senga. *fnis*
Torsdag, 27. september
I dag må en av mine beste venninner ta farvel til sin sønn. Han forlot livet så alt for tidlig, og igjen sitter en familie med en bunnløs sorg. Jeg tenker tilbake på ordene som min kjære oldemor sa til meg når jeg var 13 år, og min gode bestefar ble begravd: "Ei mor ønsker aldri å overleve ungane sine...."
Det er så lite man kan gjøre, og man blir så hjelpesløs - ord blir så fattige, så fattige....
Bjørn Eidsvåg har skrevet mange, fine sanger, en av de er denne:
|
Eg ser at du e trøtt Eg ser du har det vondt Eg ser du vil gi opp Ser at du er redd |
Den som er elsket blir aldri borte. På gjensyn, Terje, hold et øye med mammaen din der du er....
Onsdag, 19. september
Aiaiai - tenk at det er SÅ lenge siden sist jeg fikk logget meg på hjemmesiden...! Facebook har nok tatt mer og mer over for mine skriftige ytringer, men nå må det full skjerpings til her inne også. Hva har man bedrevet med siden sist? Jo, litt av hvert, skal jeg si dere. Mr. Big ble født 9. juli, og han har vært en tvers igjennom deilig valp på alle måter. Jeg var veldig spent på det å ha en alene-valp, hvordan det ville arte seg, men det var fullstendig problemfritt. Jeg har aldri hatt en valp med så utrolig stor tro på seg selv, og som har vært så fullstendig fryktløs til alt som har kommet hans vei. :) Han har nå flyttet til Norheimsund, og vi satser på at han blir den knakende kjekke, vakre, skjønne og rampete gutten som han har vist takter til til nå. :)
Dere som har fulgt litt med i timen, vet jo at vi har forsøkt oss på noen valpekull i sommer. Luna sitt kull gikk i vasken pga min hysteriske "åh nei, vi er sikkert for sent ute"-tankegang, mens vi i realiteten var alt for tidlig ute... Pernille ble det heller ingenting av, fordi jeg trodde at M-kullet ville gjerne ha litt flere valper enn nettopp den ovennevnte Mr. Big, så da ble hun introdusert for sin frier akkurat litt for sent tydligvis - og midt oppi alt dette, så skulle IALLEFALL ikke Xelia ha noen valper. Hun hadde jo fire vakre barn i England i februar, så henne tenkte jeg ikke så mye på i denne omgangen. Og hjemme hos oss går alle hundene sammen - helt til jeg ser løpetid på de hvite, små, da skiller jeg de fra verdens mest uskyldige og amorøse belgergutt - nemlig Neo. Ikke fordi jeg har hatt noen stor tro på at han ville klart å det, men rett og slett for å unngå at han skulle ødelagt de små mitteljentene med sin kjærlige innsats...
Denne runden med løpetid var intet unntak, og sjokket var derfor STORT når jeg for tre uker siden ble stående å se på Xelia, som kom regelrett vraltende rundt hushjørnet.... Kunne hun være drektig? Nei - jeg slo tanken fra meg like fort som den hadde dukket opp. Men.....? Nei, hvem svarte skulle det være med da? Frøkna ble resolutt lagt på rygg, og jeg kjente stikket i magen når jeg så at pattene struttet ut.....! Forsiktig la jeg en hånd på hver side av magen - og DER - jeg kjente bevegelse! "BJØRNAAAAAAAAR!!!!! KOM HER OG KJENN!!!!" (akkurat som det skulle hjelpe, han hadde hverken sett eller kjent en valp om den så hadde gitt han en high five....)
Dette var sent søndagskvelden, og mens jeg spiste opp det jeg hadde av negler, forbante jeg at ikke jeg hadde et røntgenapparat i huset - sånn til sånne situasjoner, liksom. Neste morgen var det bare å bestille time hos dyrlegen - jeg måtte vite om hun var drektig, eller om det var meg det var noe i veien med. Og joda - frøkna var uten tvil drektig! 4 valper kom klart og tydelig fram på bildet... Så var det bare å begynne å telle uker. Jeg regnet med at fødsel ville inntreffe om ca. 2 uker, og hvem kunne faren være? Kunne Bing ha sneket seg til noe mens naboens barn hadde lånt Xelia for å gå på tur? Men både mine foreldre og barna bedyret Bings' uskyld, men muligheten var jo tilstede.... Eller kunne det være Silver, som hadde vært hos oss noen dager for å parre Pernille...? Men de hadde jo heller ikke gått sammen - med mindre min "bedre" halvdel hadde sluppet sammen noen hunder som ikke skulle gått sammen....? Han også bedyret sin uskyld, og jeg gikk rundt som en mistenksom furie som så mulige fedre bak hver en busk. Jeg sjekket opp i DNA-test i tilfelle valpene ville bli født på noen overlappende dager (Silver var jo bare tilgjengelig noen få dager, så det var greit å ha som holdepunkt), og tenkte at "jaja, vi får se når de dukker opp".
Og det skjedde fortere enn forventet - allerede 5 dager etter startet nemlig fødselen... Heldigvis var svigermor på besøk, så hun fikk plassert 2 stk barn i fanget, mens undertegnede fikk hastet sammen håndklær og aviser til en fødsel hun ikke var helt klar for... Og første valpen kom - og han var svart. Og når tåka lettet, så sendte jeg noen forbannelser i retning verdens uskyldigste Neo som ikke egner seg på trykk...! Han har vel vært så gira på Luna sin løpetid, og kombinert med verdens snilleste Xelia på vei inn i løpetid - men fremdeles tilgjengelig for han - at han har tatt det han fikk... :-S Og så har han vel uten tvil en eller annen form for super-sperm som virkelig klarer å holde ut til eggløsning, og da blir det jo valper da. Nærmere bestemt 4 stk sorte gutter....
Tankene var mange, og flere telefonsamtaler ble tatt. Bjørnar mente at "disse er det bare til å kakke!", men sånt er ikke lurt å si til meg. Selv om de ikke var hverken ønsket eller planlagt, så har de faktisk klart seg mot alle odds, og neimenn om jeg skulle være den som tok livet av små, uskyldige valper! Så da får det heller være at man "driter på draget", jeg er når alt kommer til alt bare utrolig glad for at Xelia ikke har blitt ødelagt av Neo's eskapader, at fødselen forløp uten problemer, og at jeg fremdeles har fineste jenta mi i god behold. Og så tror jeg at jeg med hånden på hjertet kan si at dette blir nok det kullet jeg er mest nyskjerrig på av alle hvordan de vil bli seende ut! :)
Følg med for oppdateringer - jeg skap prøve å ikke la det bli flere måneder til neste gang ;)
Lørdag, 30. juni
Hmm, da kan det se ut som om det er lørdagsblogging man har slått seg inn på - ikke verst med bare en uke siden forrige innlegg! :) Nå følger et fullstendig hundefritt innlegg, dere er herved advart! :)
I dag har jeg og min søster frivillig bedrevet ekstremsport som virkelig setter både det fysiske og det mentale på en kraftig prøve... Vi har nemlig forsert intet annet enn det MEGAschvære IKEA - på en LØRDAG, og med to stk gutter på to år, og to snuppelurer på henholdsvis 4 mnd og 6 år. Nevnte jeg at det var LØRDAG??? Vel, planene var lagt, og med mot i brystet og stål i ben og armer var vi begge overbeviste om at dette kom til å gå strålende....
Ankomsten lovet bra, er det èn ting nye IKEA i Åsana har fått til, så er det parkeringsanlegget. Digre, romslige og LEDIGE parkeringsplasser for småbarnsfamilier rett ved inngangen - sånt liker man! :) Så det var med store smil vi toget i samlet tropp inn på IKEA. Og da begynner forsåvidt moroa... For man må enten ta heis eller rulletrapp for å komme inn. I første etage forsøkte vi å lokalisere en handlevogn. Ann-Kristin fikk puttet sine unge, lovende (Vilde og Tobias) i en handlevogn, mens jeg tviholdt på en særdeles ivrig Joakim, klar til å leke gjemsel i de mange tusenvis av hyllemeterene han skuet foran seg - og med Ylva på armen. Hvor i pokkern hadde de satt handlevognene med babysete??? OK, vi tok heisen opp enda en etasje, og poden vurderte rømningsmulighetene ved hvert et hjørne, mens mor tviholdt i armen hans. Morsom lek, ifølge verdens største rakkerunge! :P
OK, Houdini (aka: Joakim) ble plassert i vogna sammen med Tobias og Vilde, mens mor og lille Ylva tok heisen ned igjen til 1. etg for å finne en vogn. Men uten hell. Lettere svett, og en smule irritert finner jeg omsider tak i en IKEA-vogn-mann. "Hvor finner jeg babyvognene??" spør jeg frenetisk, mens baby Ylva jodler misfornøyd på armen min. "Der ute" peker han, og viser til dørene hvor man kan gå inn - men ikke ut.... Jeg begynner å svette ved tanken på å jogge gjennom tusenvis av kvadratmeter for å komme meg ut til inngangen igjen, og tanken på min stakkars søster som nå har TO Houdini'er som hun skal holde på gjør meg ikke mindre stresset. Så jeg forsøker meg på en snarvei. Jeg spør med mitt fineste smil i barnepass-avdelingen om hvor babyvognene står? Og får med et like fint smil tilbake følgende svar: "de har vi ikke lenger!" WHAT??? "Du skjønner, nå når vi har rulletrapp er det ikke tillatt med slike vogner" - ARE YOU FREAKIN' KIDDING ME????
(Jeg øyner muligheten for en sur klage-mail til IKEA, uten at jeg tror det gjør store underverker...)
Så da får man nøye seg med en vanlig vogn, og baby Ylva forblir på armen. Mor tar heisen opp igjen, og finner en lettere svett søster, med to ikke lenger så tålmodige gutter, og en niese som ser med oppgitt blikk på sin tante. Joakim plasseres trygt i min vogn, og vi øker hastigheten innover i lokalet. Og vi går selvsagt, SELVSAGT feil vei. Lydnivået øker, for IKEA var tydligvis ikke på guttenes ønskeliste over dagens gjøremål. Drops fungerer som lyddemper en stakket stund, men så bestemmer prinsesse Ylva seg for at hun sulter ihjel. NÅ. Og det er kun èn ting som fungerer som lyddemper der i gården....!
Nevnte jeg at jeg var litt svett? Vel, jeg fikk kapret en sofa - midt i beste sendetid, for å si det på den måten, og der fikk Ylva servert en liten skvett mens storebror Joakim protesterte høylytt i vognen, bare for å være sikker på at vi fikk ALLE blikk rettet mot oss. Artig.no. OK, et par minutter senere, med en fulltanket og blid prinsesse på armen øker vi igjen hastigheten innover i det hellige indre av IKEA. Man skulle ha lure oppbevaringsløsninger og innredning til podens nyerhvervede rom, litt tepper, gardiner, sengeklær osv - piece of cake!
Men nå hadde gutta boys fått nok - IKEA var ikke kult, og hastighet på handlevogn økte proporsjonalt med lydnivået. Det holdt nesten på å gå riktig ille, da en annen stakkars, liten gutt hadde forvillet seg inn i farvannet vårt - en nesten-kollisjon ble unngått da en meget forskrekket mamma fikk hanket han inn i siste liten - han var så liten at jeg ikke så han foran handlevognen vår, og jeg begynte å få tunnellsyn av crescendoet som sønn & nevø presterte - akkompagnert av prinsesse Ylva, så klart. Hun kunne jo ikke være dårligere hun, må tro!
Et raskt blikk på min søster konstanterte at vi tenkte det samme - vi måtte splitte lag for å klare brasene! Så med sorg i blikket styrte vi mot lageret, mens de tok kurs mot gardin-seksjonen. Lydnivået sank til akseptable nivåer, og det var nesten så mor kunne kjenne at temperaturen sank litt igjen. Helt til vi kom til køen....! Det er alltid en tabbe å sikte seg inn på de såkalte "hurtig"kassene med selvbetjening. For selv om jeg kan håndtere en strekkode-leser med stor presisjon, så kan du være fullstendig sikker på at de inkompetente, uerfarne er-på-IKEA-hvert-10nde-år IKKE klarer å hverken trykke på de rette tastene på touch-skjermen, eller finne strekkoden på tingene de skal ha.... Volumknappen på Joakim begynte ubunnhørlig å stige igjen, godt hjulpet av lukten av nybakte skillingsboller som kom sivende fra kafèen rett forbi kassene. Jeg kan ikke forstå at ikke IKEA kunne hatt sånne hendige serverings-mennesker som kunne solgt pølser, brus og skillingsboller i køen? Jeg hadde i allefall våte fantasier om nettopp dette, da man omsider fikk lugnet poden med løfter om boller og brus om noen få strakser - og det ble en ledig kasse - HALLELUJA!!
Så, omsider, man øynet lys i tunnellen. Og med et dyrt og hellig løfte til både seg selv og sin stakkars søster som også hadde kommet seg velberget gjennom ekstremsportforsøket - ALDRI mer IKEA på en LØRDAG med SMÅ BARN på slep. Aldri, aldri, aldri. Bare så det er sagt. :) Man lærer da av sine feil - kanskje.... :)
Lørdag, 23. juni
Så var man omsider foran PC'skjermen igjen, og en heftig oppdatering står for tur. Det var noe som jeg egentlig hadde gledet meg til å gjøre med èn gang vi kom fra ferie, men en viss frøken Luna gjorde at det ble noen hektiske dager da, så det er først nå jeg har hatt ordentlig tid til å sitte meg ned for å oppsummere litt. Jeg kan jo begynne med å fortelle om Luna's eskapader, siden det er det mest nylige? :)
Vi har jo vært bortreist i 2 uker på vår "Europaturnè", og Luna, Neo og Pernille har hatt det aldeles fortreffelig i Camilla og Josteins pleie på Gol Dyrepensjonat. Forrige torsdag ringte Camilla meg for å fortelle at frøken Luna virket særdeles "villig", og at den godeste Neo var like villig til å bistå med å "hjelpe" Luna i hennes tilstand. Jeg beordret blodprøve dagen etter for å se hvor langt i løpet hun hadde kommet, noe som snilleste Camilla fikset for meg. Blodprøven på fredagen viste at frøkna begynte å bli klar, og hun skulle da etter alle solemerker være høyløpsk mandag-tirsdag....
Vel, Luna er jo om kjent en frøken som liker å gjøre tingene på sin egen måte....
Så i all hast, og via tekstmeldinger og et svært varierende internett på mobilen ble alle muligheter for å reise til Finland for å møte drømmefrieren utforsket. Konklusjonen ble at det lot seg bare ikke gjøre for meg å reise med Luna, da jeg i så fall måtte hatt med meg mine to, unge lovende barn på turen også. Og det var en utfordring som jeg ikke med glede ville påta meg - en 3 mnd gammel baby + en 2-åring med livsmottoet "det har jeg ikke prøvd fr, så det kan jeg SIKKERT gjøre" er ikke noe man drasser med seg på fly til Finland akkurat. :)
Gode råd var dyre, og til slutt så jeg ingen annen utvei enn å spørre pent om kanskje den vakre frieren og hans snille matmor kunne tenke seg en aldri så liten kjærlighetsferie i Norge? Og for å gjøre en lang historie kort; det hadde de! Så vakre, snille, gode og skjønne Geronimo van't Sparrebos og hans matmor Anna-Kaisa tok fly til Bergen, og var hos oss i noen dager for å date Luna. Men som tidligere nevnt - hun liker jo å gjøre tingene på sin egen måte. Og det vil si at hun var aldeles ikke høyløpsk mandag-tirsdag... Returbilletten ble endret til torsdag, og vi fikk en parring og en inseminering. Aller helst var det vel fredag-lørdag som sikker ville være den beste dagen, men vi fikk gjøre det beste utav det. Så nå er det bare å krysse fingrene for at frøkna bestemmer seg for at hun vil ha valper! :) Dette blir Luna's siste kull, og jeg likte Geronimo utrolig godt - han var bare en aldeles vakker, vakker gutt, både inni og utenpå. Så jeg har veldig troen på dette kullet, og krysser alt som er for at det kommer sorte småtasser på Ostretunet i midten av august!
Så, da har dere fått grunnen til manglende ferie-oppdateringer. Så nå kommer den delen, stay tunet og sett deg godt til rette - for dette blir vel et passelig langt innlegg det også! :)
Søndag, 3. juni satte vi kursen mot Gol, hvor da hundene skulle få være på Gol Dyrepensjonat mens vi dro til England for å hente hjem Xelia og Mimi. Xelia har hatt valper hos kennel Nixtev, og i retur har vi vært så heldige å få låne vakre Mimi for å ha et valpekull på henne. Vi kjørte begge bilene til Gol, for undertegnede var litt bekymret for plassen i Berlingo'en, spesielt med tanke på at man har som kanskje kjent fra tidligere turer; svart belte i shopping.
Joakim var strålende fornøyd med å være på tur med mor, Ylva, Neo, Luna og Pernille - helt til vi kom til Voss, og hvor vi stoppet for å ta en rastepause. Da oppdaget nemlig poden at pappa'en hans kjørte i bilen bak oss - og hyleorkesteret startet. Så hver gang han fikk et glimt av pappa'en sin røde Audi, da var det "BUHUUUUUU - PAPPAEN MIIIIIIIIIN!!!!" i ca. 20 minutter i baksetet... Så forsøkte vi å bytte, så Joakim fikk sitte på med den tydligvis dypt savnede pappaen sin - men det varte bare i noen km, for da ble savnet etter mammaen hans ENDA større, og tålmodigheten til pappaen svært så tynnslitt.... *hehe*
Men vi kom oss til Gol, og fikk en kjempekoselig kveld med Camilla og Jostein og familien der. Det føles alltid som vi "kommer hjem" når vi kommer til Gol, og jeg håper inderlig at familien Brennhovd snart setter kursen vestover til oss, så vi får gjengjeldt litt av gjestfriheten om vi alltid blir møtt med i Grønnlia :)
Mandagen var det Oslo og Kiel-ferga neste. Vi fikk en liten test på GPS-kjøringen, og ble enige om at når både undertegnede OG GPS-dama sa "sving til venstre", og Bjørnar svingte til høyre - ja, så var det faktisk VENSTRE som var riktig. ;) Joakim hadde litt samme tendensene som sin far, og protesterte høylytt hver gang GPS-dama gav instruksjoner om kjørerute. Da ropte nemlig poden høyt og tydelig: "Ikkje den veien heller, pappa, ikkje den veien!!!" (artig skrue, poden...!)
Vel ombord i Color Magic synes vi det var litt vel trange tilstander ombord på bildekket. Jeg var litt bekymret med tanken på hunder i bil her, for det var virkelig trangt! Men det var bare for oss som ikke hadde hund med, og det viste seg å være aldeles førsteklasses fasiliteter for hund likevel. Men det kommer jeg tilbake til.
Vi hadde bestillt en utvendig Comfort Class-lugar, og det var vel anvendte penger! Og hele skipet i seg selv - det føltes virkelig som ferie når vi kom ombord! Badebasseng for store og små, boblebad, masse restauranter med utrolig god mat, og en velfylt taxfree-butikk, hva mer kan man ønske seg? :) Så vi var særdeles fornøyd med oppholdet ombord, og Joakim oppførte seg som tidenes mest bereiste to-åring. Med hendene godt plantet i bukselomma spradet han avgårde blant andre turister, og sjarmerte noen og enhver. :)
Tirsdagen ankom vi Kiel, og Bjørnar ble enig om å høre på GPS-damen, så vi kom oss trygt avgårde med kurs mot Hotel Restaurant de Joremeinshoeve i Kaatsheuvel. Det er et lite tettsted om ligger et par minutters kjøretur fra den fantastiske fornøyelsesparken Efteling (efteling.com). Her finnes alt fra en vanvittig berg-og dalbane i tre, til en nydelig tillaget eventyrpark med naturtro og utrolig bra lagde dukker og animasjoner av kjente eventyr som f.eks Snøhvit, Rapunzel, Hans og Grete osv. osv. Vi gikk rundt i parken i nesten 4 timer, og da rakk vi bare å komme gjennom en brøkdel av det de hadde å by på. Joakim var strålende fornøyd med besøket, og på tross av lett regn omtrent hele tiden, så kom vi oss relativt tørt gjennom dagen, og var skjønt enige om èn ting: HIT må vi komme tilbake en gang! Og da skal vi leige en av eventyr-suitene som parken kan by på også! :) Så til alle småbarnsfamilier: Colorline til Kiel og 5-6 timers kjøring (om du ikke er så uheldig å treffe på kø på motorveien i Tyskland), så er dere i en fantastisk eventyrverden som dere sent vil glemme! :)
Hotellet vi lå på var et lite, familiedrevet hotell, og vi fikk et digert, nyoppusset rom og en kjempegod frokost. Så det kan også anbefales - ikke var det dyrt heller, betalte vel ca. 600 kr for et dobbeltrom for èn natt, sånt liker vi! :)
Etter opplevelsen i Efteling var det bare en liten kjøretur til neste båttur - DFDS Seaways fra Ijmuiden utenfor Amsterdam skulle ta oss trygt til Newcastle. Selv om denne båten ikke hadde helt samme klasse som Color Magic, så var det veldig kjekt for Joakim ombord med ballrom og en supetrivelig pirat-dame som holdt de små aktivisert med tegning, maling og diverse andre aktiviteter. Maten var også veldig god, og lugarene var god størrelse på (sammenlignet med f.eks Fjordline fra Bergen til Danmark...)
Vi ankom Newcastle torsdagen, og satte kurs mot Belthingham House utenfor Hexham i Northumberland-distriktet i England. Her hadde vi booket en "cottage" med 2 soverom, stue og kjøkken, og denne cottagene var del av et større, herskapelig hus fra 1700-tallet. Vi fikk en bra pris, med "last-minute"-booking kom herligheten på ca. 4500 kr. Men når vi kom fram, så viste det seg at vi ikke fikk det vi hadde booket... Eieren sendte meg nemlig en meget hyggelig tekstmelding: "Nøkkelen ligger der og der, og vi har oppgradert dere til hovedhuset!"
Så da hadde vi plutselig et helt herskapshus til vår disposisjon - med 4 soverom, 4 bad, svært kjøkken, to stuer, 7 peiser, egen spisestue og en nydelig hage med våre helt egne, ville kaninbabier som gresset rundt om morgenen. Det var bare en ting å si om det huset - aldeles fantastisk!!!!! Vi booket hus via http://www.cottageholidaygroup.co.uk/ - og her er link til huset: http://www.beltinghamhouse.co.uk
Ikke langt unna lå småbyen Hexham, hvor det var plenty med shoppingmuligheter m.m. - og en halvtimes kjøretur unna var det digre Metro Center i Newcastle - gjett om jeg skal tilbake dit en gang....!!!! :) Det hadde seg nemlig slik at de to mannlige deltakerene på turen (Joakim og Bjørnar) ikke var nevneverdig imponert over mors shopping-lyster, og dermed var i litt sabotasjemodus - men det forandret seg raskt når de fant seg sin helt egen leketøysbutikk med bl.a. fjernstyrte helikoptere.... Trenger jeg å si at vi måtte finne plass til et sånt ett i bilen hjem igjen? En egen wiskey-butikk hadde de også, og vi fikk tappet, merket og forseglet en flaske til pappaen min - på bursdagen hans av alle ting, en litt artig ting å gi i bursdagsgave. :)
Men det var ikke bare shopping vi bedrev tiden med i England - vi var også en dag på Alnwick Castle og Alnwick Garden - også en opplevelse som kan virkelig anbefales! Pga. at sommeren fremdeles ikke har vært særlig varm i Europa generelt var ikke blomstringen på topp når vi besøkte hagen, men uansett var det en opplevelse å vandre rundt for å se på alle de flotte bedene og fontenene og hagene - jeg ELSKER å gå i sånne parker, og Joakim synes at fontene var super-spennende (han var på vei på hodet oppi en også, men mor fikk hukket han i siste liten....!)
De har også et digert (!) trehus, med hengebroer som man kan gå på - Joakim synes det var helt uproblematisk, undertegnede småløp for å komme seg over den hoppende og dansende brua - og Bjørnar ble svimmel bare ved å se på, så han holdt seg trygt borte fra broene, under påskudd av at "noen måtte jo se etter Ylva!". :) Men igjen - vel verdt et besøk! Slottet har vært brukt under innspilling av de to første Harry Potter-filmene, og vi fikk se både "Harry Potter" og andre karakterer fra filmen som vandret rundt på slottet for å hilse på gjestene.
Ellers brukte vi endel tid på å kjøre rundt på landsbygda - jeg ELSKER å se på de utrolige steinmurene som deler nord-England på kryss og tvers. Hvordan noen har klart å bygge alle disse murene er en stor gåte for meg - det må ha gått med vanvittig med arbeidskraft, det er det ingen tvil om. Og slott og ruiner, kirker og herregårder - jeg synes det er så utrolig flott å se på! :)
Men ingen ferie er selvsagt komplett uten litt innslag av hundeliv også. :) Xelia hadde jeg ikke sett siden før Ylva ble født, og jeg var veldig spent på reaksjonen hennes når vi dukket opp hos Nicky. Men Xelia er en kul dame, så hun bare logret fornøyd, susset og hilste på oss, og gikk å la seg i en seng for å sove litt. Ikke mye som kan vippe den frøkna av pinnen, liksom! :) Og skjønneste Mimi synes det var helt greit å være med oss tilbake til Norge, selv om hun nok var litt forvirret de første dagene, og lurte på "hvor i alle dager er det vi egentlig skal?"
Etter seks fantastiske dager i England (eneste som kunne vært bedre, var været, men pytt) var det på tide å starte på turen hjemover igjen. Vi hadde egentlig booket returbillett fra Hirtshals til Larvik, men etter å ha opplevd "magien" på Color Magic bestemte vi oss for å endre billetten til Kiel-Oslo. Som sagt så gjort. Jeg sa jeg skulle si litt om hvordan det var for hundene ombord i båtene, og jeg kan si følgende: på turen fra Newcastle var det i hundekennelen mulighet for fri tilgang til hundene, man fikk nemlig et eget nøkkelkort for å komme inn i kennelen. Det var en kasse med sand hvor de kunne gå på do, og største størrelsen med Vari-kennel-bur som oppstallingsbur. Tommelen opp og fortreffelige tilstander! :)
Color Magic var ikke værre, de hadde svære, nye bokser til hundene, og man hadde god plass på bildekket til å lufte hundene. Minus var ingen sandkasse til toalettbesøk, det måtte skje rett på dekk, og også at det kun var til fastsatte tider man fikk komme ned for å besøke hundene. Men konklusjonen: hundene hadde det mye bedre der enn i bilen, for på bildekket på overfarten ble det relativt varmt på bildekk, mens de i kennelen hadde samme aircondition som i resten av skipet. :)
Siste natten før vi dro fra Kiel lå vi på Nordic Hotel Astor. Et gammelt og ganske slitt hotell, men med god størrelse på rommene og billige priser. Helt greit for en natt, og derfra var det bare et par minutters kjøring til Colorlines terminal i Kiel.
Vi returnerte til Oslo uten noen store sprell (bortsett fra min litt paniske organisering av visitt fra Finland liksom...), fikk tatt en snarvisitt hos Joakims kjære tante Merete og onkel SYM i Oslo, før vi atter en gang vendte nesa mot Gol. Her ble vi mottatt (igjen) med åpne armer av Camilla og Co., og søndagen fikk vi pakket resten av de firbeinte i bilen og så var det veldig, veldig godt å komme hjem søndags ettermiddag. Alt i alt - en aldeles fantastisk tur, full av opplevelser og gode venner, det kan jo ikke bli bedre enn det! :)))
Sånn, da tror jeg at jeg har fått med meg det meste, jeg har utelatt historien om måsen som bæsjet på meg i Kiel - men det var mer til Bjørnars store glede (og resten av gå-gaten i Kiel...) enn av almennyttig interesse... ;) Nå skal sommeren nytes, og så blir det forhåpentligvis noen skjønne småtasser å skrive om i løpet av noen uker. Jeg skal få oppdatert valpesidene her inne også - men ikke i kveld. Det får holde med PC-tid for i dag! :)
Torsdag, 31. mai
Det er vel absolutt på tide med et nytt innlegg her, nå har til og med Jorid gitt opp å kjefte på meg for dårlige oppdateringer - og DA har det virkelig blitt ille! ;)
Siden sist har Ylva rukket å bli hele 12 uker gammel, og jeg synes jeg begynner å få taket på dette med å være 2-barns mor. *hehe* Joakim er veldig, veldig stolt av sin lille søster, og han er om mulig enda
stoltere når hun nå responderer med smil og fekting når storebror koser og prater med henne. Men man kan ikke slippe øynene av de (eller rettere sagt Joakim) et sekund, for han skjønner jo aldeles ikke at en
liten baby kanskje ikke tåler spesielt hardhendt behandling... :P
Men alt i alt går det veldig, veldig bra! Jeg kjenner selv at både kropp og energi er på vei tilbake til der den skal være, og det er fantastisk godt etter et svangerskap som ikke var spesielt "trivelig"
for undertegnede. Men da setter man desto mere pris på å bli på topp igjen! :)
Og mens familielivet har gått sin gang, har jeg også strevd med å få unnagjort den siste eksamenen på ingeniørstudiet - jeg håper at jeg har bestått den, og venter nå i spenning på at sensuren skal falle.
Studiet ble påbegynt i 2005, men jeg gikk glipp av noen eksamener da Bjørnar bestemte seg for å få et hjerteinfarkt for noen år tilbake... Men jeg har hele tiden vært veldig bestemt på å fullføre det jeg startet
på, og nå - 7 år etter, ser det ut som om lyset i tunnellen endelig er i sikte. Da er det bare oppgaven som skal skrives til slutt, og det ser jeg faktisk veldig fram til å gjøre. Det har vært noen travle år, med husbygging, gårdsdrift, skolegang, 2 barn på 2 år osv osv, men har jeg først bestemt meg for noe, så går det stort sett den veien høna sparker ;)
Så det har vært noen travle uker etter fødselen, men nå er sommeren like rundt hjørnet, og jeg skal bare kose meg i tiden framover! Nå er det ingenting jeg *må* få gjort, og det kjennes så godt å ikke ha noe hengende over seg. Jeg skal kose meg med lille Ylva, og også forhåpentligvis noen deilige valper etterhvert - tiden vil vise hva som dukker opp, uansett gleder jeg meg veldig til alt sammen :)
En tur til England står også på "things to do"-listen, og det skal bli utrolig kjekt! Jeg vurderer å skaffe meg en egen reiseblogg, så får vi se om det blir noe av, eller om det forblir en av de mange tingene jeg *vil-vil-men-får-det-ikke-til*. Og sånn i tilfelle det går noen måneder til neste oppdatering her inne
- god sommer, alle sammen! :))))
Søndag, 1. april
Livet som tobarnsmor begynner å synke inn - og alle de ideer og tanker man har gjort seg på forhånd, de er pent pakket sammen - og kastet på dynga! :P For det er ingenting som noen gang blir sånn som man har tenkt, ikke sant? Jeg var for eksempel overbevist om at det kom til å bli ragnarok, snørr og tårer og hysterisk skrikende storebror Joakim når mor og lillesøster Ylva skulle dra hjem fra barnehagen, og storebror skulle bli igjen alene. Det var feil. Han vinket smilende "Ha det, mamma!", og stormet tilbake til leken med de andre på avdelingen.
Så hadde jeg en idè om at det ville gå aldeles utmerket en tidlig lørdags morgen å dra på Mastrevik Torg med sine to, søte barn - en liten svipptur innom Ellemelle for å finne noen klær til småtassene, samt en runde på apoteket - og så skulle vi avslutte med boller og brus på en av benkene, jeg og Joakim - mens lille Ylva skulle sove harmonisk og fredfullt i vognen sin. Vi skulle treffe på kjente og kjære, som selvsagt ville okke og oie seg over hvor skjønne og vakre og snille barn jeg uten tvil hadde, og jeg skulle stråle i glansen som den perfekte mammaen hun jo er. Jeg hadde til og med brukt både sminke og glattetang på håret før vi optimistisk satte oss i bilen med kurs mot senteret.
Som du sikkert har skjønt allerede, så brast den rosa boblen min ganske så kjapt. For det første hadde undertegnede totalt bommet på åpningstidene - vi var klar rett over klokken 9, mens butikkene åpnet ikke før halv ti... Og lillemor, som jo var fullstendig fulltanket før vi dro hjemmefra, hun mente at tanken - den var TOM, og måtte umiddelbart fylles opp. Men hvordan i svarte skal man få sette seg ned og amme, når storebror Joakim er raskere enn lynet, og tilsvarende destruktiv og med megastor tiltro til egne evner?
Omsider åpnet da butikkene, og neste utfordring ble da å buksere vogn (som selvsagt var omtrent tom for luft i dekkene, bare for å gjøre ting *ekstra* spennende) og en særdeles uvillig 2-åring inn gjennom dører som selvsagt ikke går opp av seg selv. Vel inne på klesbutikken så det i en stakket stund ut som om den rosa drømmen min fremdeles var gjennomførbar - det var legoklosser for poden å leke med, og frøken mini glemte at hun kanskje var sulten, og sov så søtt som bare det. Tabben mor gjorde, var å tro at Eva hadde god tid på seg i paradis... Og det hadde hun IKKE. For når baby fant ut at hun skulle forresten ikke sove, men bælje etter pupp, da fant storebroren ut at klær som henger på stativ på kleshengere, det er SUPERspennende å slite av og kaste på gulvet. Nevnte jeg lynes hastighet???
Så det ble en hastig tilbaketrekking fra klesshopping, og så ramlet man inn dørene på apoteket med en sparkende og skrikende to-åring på armen, en vogn på halv-åtte gjennom dørene, og en bæljende baby som testet at lungene fungerte tilfredstillende... "Ammeinnlegg?!?!?" sa man med desperasjon i stemmen, uten å trekke hverken kølapp eller bry seg særlig mye om vanlig høflighet....
Heldigvis var kassadamen både forståelsesfull og effektiv( - mulig ansporet av mine to, bæljende barn?), og man fikk til og med hjelp med døråpning på veien ut... *hehe* Det er kanskje unødvendig å si, men noen flere butikker ble det ikke denne dagen - og returen til bilen, sovende barn i bilsete og en times stillhet ble intenst nytt til det fulle av undertegnede. Og ideen om "den perfekte mor med de perfekte barn" - den er avskaffet - på permanent basis! :P
Onsdag, 14. mars
I morgen er det termin for veslefrøkna vår - men hun var like utålmodig som mammaen sin, og hun meldte likegodt sin ankomst for 10 dager siden, søndag 4. mars. Vi kom oss heldigvis opp på Storken i litt bedre tid denne gangen, og godt var det, for fødselen gikk enda fortere enn med Joakim...!. Men så er man jo ikke akkurat kjent for å god tid med noe av det man gjør, så hva annet er det vel å forvente av avkommet...? *hehe*
Eneste som tar litt tid her i gården, det er navnevalg. Denne gangen var intet unntak. Og jeg tenker det hadde hevet noen øyenbryn om jeg utlyste navnekonkurranse på Facebook, så vi måtte gå noen runder i heimen før vi endelig falt på navnet Ylva. Da har vi to "dyrenavn" i familien, Bjørnar (som betyr "bjørn" for de uinvidde), og da Ylva som betyr "ulv", og så har vi to navn av mer "gudelig karakter", da Joakim står for "Herren har fastslått, Herren har oppreist" og Jannike betyr "Gud er nådig". Og for de av dere som lurer på om det var veldig planlagt - niks, her er det tilfeldighetene som rår, men jeg synes det var litt artig når jeg søkte på navn og betydning, og fikk opp dette. :)
Lille Ylva har meldt seg på i konkurransen til verdens snilleste baby - hun har grått nøyaktig to ganger siden hun ble født, og det var altså når hun kom ut, og så var det første gang hun ble byttet bleie på. Så om hun skal fortsette på denne måten, da ligger hun veldig godt an til å virkelig bli verdens snilleste baby ;) Sover godt om natta gjør hun også, og hun er fornøyd bare hun har mammaen sin innen rekkevidde - mat er jo veldig viktig, må vite ;)
Jeg har brukt dagene etter fødsel på å hente meg inn igjen så godt som mulig, det er ikke til å stikke under en stol at dette svangerskapet har tatt mye mer på enn hva jeg noen gang hadde forestillt meg. Men det er utrolig godt å faktisk klare å sove flere timer i strekk, og å kjenne at kroppen sakte men sikkert begynner å oppføre seg "normalt" igjen. Så nå skal jeg bare fortsette på samme måte, ta vare på kropp og sjel og kose meg med baby - og så regner jeg med å være "tilbake" i livet om en stund. Det er nemlig litt deilig å bare suse rundt i ammetåka også ;)
Joakim har tatt det stort sett veldig bra å bli storebror, han skjønner nok ikke helt at hun er en skjør, liten skapning enda, som hverken oppviser særlig stor entusiasme for Mikke Mus-tegnefilmer eller LEGO-klosser, men det kommer seg etterhvert. ;) Og så er Joakim strålende fornøyd med alle gavene som lille Ylva (og han) har fått, og han pakker opp alt med like stor entusiasme, og er like glad for rosa sparkebukser som lekebiler...!
Da håper jeg at dere er sånn någenlunde oppdatert, og også skjønner at det kan ta litt tid meg med både på telefon og mail-fronten - men jeg kommer tilbake etterhvert. :)
Søndag, 26. februar
For en helg det har vært - jeg smiler bare ved tanken...! :)
Vi får begynne fra starten, i går var det nemlig første dag i ringen på Nordhordland Hundeklubb's årlige utstilling. Jeg hadde ikke meldt på noen av mine hjemmeværende rampetroll, og pga. den ufattelige hastigheten jeg klarer å komme opp i for tiden på flat mark (les: sneglefart), så var det å handle hunder uaktuelt for mitt vedkommende. Men det forhindret da ikke at man kunne være med som moralsk støtte, heiagjeng og stolt oppdretter vel? :)
Det var to juniorer fra meg som skulle stille, nærmere bestemt Jabba-Dabba-Doo (Felix) og Jada-Jada-Jada (Tilla). Felix har jo hatt en røff start på livet, og det var tilfeldigheter som gjorde at vi fikk hentet han ut fra omplasseringskennel for ikke lenge siden, og han har startet et nytt og godt liv sammen med May Trude og familien hennes. Sosialisering og trening har nok vært hva man kan kalle fraværende, men det synes ikke Felix gjør noe som helst - han tar nemlig alle utfordringer på strak arm sammen med sin nye "mamma", og oppviste en fantastisk ro og glede i ringen!
Han ble premiert med en Very Good av dommer Nils Molin, som nok syntes Felix'n trengte både mer pels og fylde - men så er ikke akkurat belgergutter på 1 år kjent for å ha særlig mye av noen av delene - men det kommer! :) Uansett, jeg var så utrolig stolt over å se hvor langt May Trude og Felix har kommet på den korte tiden de har hatt sammen, og jeg kan ikke få sagt hvor spennende det skal bli å følge dream-teamet i årene som kommer...! :)
Skjønneste Tilla var også i juniorklassen, og hun bestemte seg for at hun skulle ihvertfall ikke være dårligere enn broder'n! Og det var hun heller ikke, for Tilla og Mette hanket med seg både 1. premier og Ck, og ble totalt 4. beste tispe bak 3 stk meget pene (og mye eldre) tisper. En knallprestasjon av Mette og Tilla - jeg er så stolt av dere også! :)
Søndagen var det "mittelspeedene" sin tur (jeg har stjelt Hege's uttrykk, synes det passer så innmari godt! *hehe). Jeg skal ærlig innrømme at jeg på vei til utstillingen tenkte ut diverse gledesstrålende statusoppdateringer til FB, for jeg regnet med at alle de vakreste firbeinte ville selvsagt ende opp med Excellent og CK alle sammen. Vel - det var kanskje litt dumt å dagdrømme om det, for dommer Hanne Laine Jensen var nok ikke enig med meg der... ;)
Først ut var Teddy'en, som fikk en bastant kritikk hvor underbitt var nevnt - og gutten har ikke underbitt, MEN han har to tenner som står i tangbitt... Og sløyfefargen - den ble faktisk GRØNN den! Haha, tenker det ikke var mange som var grønn av misunnelse på den... *fnis* Og det var stort sett ingenting annet å gjøre enn å le av det som ble delt ut av sløyfer...! :) Kritikkene til alle hundene tilsa at dette var CK-kvalitet på hele gjengen, men resultatet var altså noe helt annet...
Milou, som gjorde en knallfin debut i ringen, ble belønnet med en Very Good (aner ikke hvorfor, han har både kropp, pels, tenner, gemytt OG utstråling...), og Silver - fineste Silver! Han fikk faktisk gult, fordi "han minnet for mye om en japansk spisshund". Så da fikk jeg ledd enda litt mer, og når Mikkel endte opp med Excellent, men uten CK - da var det såvidt jeg klarte å holde meg tørr fordi jeg fniste og lo som en ulydig jentunge... ;)
På jentene gikk det hakket bedre - Pia og Luna fikk begge Excellent, men ingen av de fikk CK - igjen, jeg ANER ikke hva hun trakk de for. Og til slutt var det Trinity og Renate sin tur i ringen, og alle holdt pusten mens vi ventet på sløyfen som skulle bli presentert.......
Og Trinity ble den som reddet dagen - Best i Rasen, og verdig en CK....! Intet annet enn en bragd å være stolt av, etter at alle regnbuens farger ble delt ut i løpet av noen få minutter. ;)
Så var neste tema - skal man stille i Oppdretterklasse? Jeg hadde jo veldig lyst å gjøre det, siden det var første gang jeg selv var tilstede og kunne se mine flinkeste valpekjøpere i aksjon, så vi tok sjansen. Mikkel, Pia, Luna og Trinity toget inn - og gjett hva de hanket med seg? Hederspremie, faktisk! Og følgende kritikk: "Tiltalende gruppe, bra type, passende korte med bra balans...e i hodene, sunde bevegelser og bra pels".
Forstå det den som kan - jeg synes det var litt morsomt uansett ;)
Etter at Regnbuetimen var over, så inviterte Mary og Torbjørn oss hjem til seg på frislepp for de firbeinte, og deilig servering og hundeprat for oss tobeinte. Jeg storkoste meg virkelig, og det var så kjekt å se alle hundene herje og løpe sammen. Lille Lycke har heller ikke glemt "bestemoren" sin, og fikk rundvasket meg fra topp til tå hun også, fineste lille-frøkna :)
Som en flott avslutning på dagen, stilte alle sammen opp i finaleringen på slutten, og i hard konkurranse med oss selv om Beste Oppdretter - så vant vi altså BESTE OPPDRETTERGRUPPE! *hehe* Så om man skal oppsummere, vil jeg si at dette har vært en av de kjekkeste helgene jeg har hatt på lenge, lenge, og det gjorde virkelig godt for både kropp og sjel å få komme seg ut blant likesinnede og venner, og ikke bare være lenket til sofaen hele dagen lang i påvente av at Tingeling skal melde sin ankomst. ;)
Masse bilder fra utstillingen kan dere også finne på Facebook, på følgende link.
Søndag, 12. februar
Jeg ER SÅ STOLT!!!! Og så utrolig glad for de menneskene som jeg har blitt kjent med opp gjennom årene via min store lidenskap - hundene :)
I helgen er det nemlig utstilling i Ølen. Jeg hadde ingen planer om å begi meg nedover der med noen av mine egne hunder, men hvem trenger vel å dra på utstilling lenger når man har andre som fikser den biffen for seg? ;) For i mittelspitz-ringen var det fullt hus med Ostretuninger; Mikkel og Teddy, Pia, bitte-lille-Luna og Trinity påmeldt. Og av disse var det altså Mikkel og bitte-lille-Luna som dro de lengste stråene, og ble hhv. BIR og BIM med hver sine cert. Og som om ikke DET var nok, så hanket like godt gjengen inn HP i oppdretterklassen for kennel Ostretunet (og enda har jeg ikke fått vært med selv og sett på "mine" oppdretterklasser *hehe*) - og TROR dere ikke at de ble BESTE OPPDRETTERGRUPPE også???
Jeg var bare så vanvittig stolt og glad at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg - til og med Bjørnar var imponert ;)
Og i dag var det belgerene sin tur; flinkeste Mette og Tilla hadde satt kursen nedover, og jaggu hanket ikke hun i land også Cert og BIR på frøkna si - knallbra!!! I skrivende stund har ikke gruppen gått der enda, så det er med forbehold om det skulle dukke opp enda mer å skryte av ;)
En annen "seier" som jeg føler jeg har en bitteliten andel i, er vakreste frøken Beauty til Jorid; hun ble nemlig både BIR og BIG4 valp i Trøndelag i går, og jeg unner Jorid det så inderlig godt - og Beauty - hun er bare BEAUTYFUL hun!!! :)
Men nå er det valpebesøk som gjelder, og har også omsider fått knipset bilder av valpene ute - været har vært supert i dag, og man kan jo håpe at det holder seg sånn....! :)
Til slutt - en DIGER KLEM til alle mine gode venner, som fikser og ordner og står på med hundene sine (bebisene "mine) der ute - jeg bøyer meg i støvet for den innsatsen dere gjør!!! :D
Søndag, 5. februar
Så var man her igjen, og de siste ukene har vært mindre hyggelige. Etter å ha først taklet en uke med Joakim som ikke var i form, så ble man like godt syk selv også. Et eller annet virus som fant ut at lungene min - der slår vi oss til ro!! Og når man i tillegg blir skamdårlig av medisinen som doktor-damen skriver ut, og nesten starter fødsel - da er i grunn begeret nådd. :(
Helgen skulle egentlig vært bedrevet med langt hyggeligere aktiviteter, nemlig en siste "husmor-ferie" før baby nr 2 melder sin ankomst. Xelia ble nemlig parret med Gilbert mellom jul og nyttår, og hun og jeg skulle dra til Amsterdam for å møte Nicky der - og bli med henne tilbake til England for å få sine søte, små bebiser der. Men sånn gikk det IKKE når kroppen bare streiket, og i siste liten måtte stakkars Hege hankes inn som dedikert reisefølge til Xelia til Amsterdam. Heldigvis ordnet alt seg, og Xelia er trygt innlosjert hos Nicky og hennes familie.
Det ble voldsomt tomt her uten Xelia-frøkna mi, og det er ikke til å stikke under en stol at jeg har snufset mine modige tårer både èn og to ganger... Men jeg vet at hun har det flott hos Nicky, og det er tross alt ikke så mange ukene det er snakk om, før hun kommer hjem igjen til Norge. :) Og jeg er jo selvsagt stolt over at "mine" hunder nå forhåpentligvis vil spille en rolle i den fremtidige mittelspitz-avlen i England også. :)
Valpebilder har det også vært særdeles dårlig med pga. formen, men jeg har forsøkt å få knipset noen bilder av de i dag, så får vi se om de er brukandes. Neste uke får jeg leie inn noen dedikerte valpe-holdere, for kulen på magen og stadig kjappere valpe-troll rimer dårlig med fotografering, nemlig.
Sånn, da har man klaget sin skjerv denne gangen også - ikke verst bare det! :P
Onsdag, 18. januar
Kjenner at man gjerne skulle vært sykemeldt fra hverdagen sin og enkelte dager - å være høygravid, med en pode som må holdes hjemme fra barnehagen pga. diarè - det kan ta luven fra selv den mest topptrente idrettsutøver! *hehe* Trøsten er at det går nok over, i mellomtiden får man tatt seg en pause fra leking og bæring og aktivisering av Joakim når han får sett litt på Handy Manny på TV'en - så lenge han gidder det, liksom. Det er bare pyser som sitter i ro i mer enn 5 minutter av gangen, nemlig...!
Valpene og Milla går det strålende med, de vokser og blir stadig mer utforskende. Jeg tror dette er det kullet som har vært først ut av valpekassa - allerede etter 1,5 uke hadde ene jenta funnet veien ut, og de andre fulgte tett etter. Men nå har de fått seg større valpegård, som selv ikke lille frøken Houdini har klart å bryte ut av ;) Nye bilder av småtassene ligger på siden deres - jeg kjenner jeg gleder meg til neste uke, for da begynner de virkelig å bli vakre! :)
(og så har jeg et ørlite håp om at det kunne kommet snø og passe kaldt vær, så man kunne fått noen bilder av de i noe annet enn gjørme og sølepytter, liksom...!)
Det får holde med oppdateringer inntil videre - poden fant seg et viskelær som han selvsagt måtte forsøke å spise - han er litt kreativ, kan man si...! ;) Vi snakkes, folkens :)
Fredag, 13. januar
Vi får håpe det ikke betyr ulykke at årets første innlegg blir på fredag den 13....! Det har vært heller labert med skriverier i dagboken min siste del av 2011, og det har sine naturlige forklaringer. For det første har baby-ting nr. 2 stjelt all energi fra mammaen sin, og undertegnede har gått fra fortvilelse over å ikke få leve som man pleier (med 1001 jern i ilden), til å resignere og godta at energien kommer nok tilbake når man bare får kroppen for seg selv igjen. Termin er i midten av mars, så det er ikke sååå lenge igjen heller - heldigvis, om man kan si det sånn! ;)
Men uansett har jeg veldig dårlig samvittighet når jeg ser hvor lite jeg har oppdatert her inne...! Så jeg får forsøke å ta en kjapp oppsummering på året som gikk, og kanskje litt om året vi såvidt har begynt på? :)
Facebook har en litt artig funksjon, der man kan se gjennom sine tidligere statuser, og få det samlet i en collage - dette ble resultatet når jeg forsøkte:
Men det kommer hverken datoer eller annet, men uansett - det har da skjedd noe i det Ostretunske hjem det siste året! :)
|
Søndag, 12. februar
Jeg ER SÅ STOLT!!!! Og så utrolig glad for de menneskene som jeg har blitt kjent med opp gjennom årene via min store lidenskap - hundene :)
I helgen er det nemlig utstilling i Ølen. Jeg hadde ingen planer om å begi meg nedover der med noen av mine egne hunder, men hvem trenger vel å dra på utstilling lenger når man har andre som fikser den biffen for seg? ;) For i mittelspitz-ringen var det fullt hus med Ostretuninger; Mikkel og Teddy, Pia, bitte-lille-Luna og Trinity påmeldt. Og av disse var det altså Mikkel og bitte-lille-Luna som dro de lengste stråene, og ble hhv. BIR og BIM med hver sine cert. Og som om ikke DET var nok, så hanket like godt gjengen inn HP i oppdretterklassen for kennel Ostretunet (og enda har jeg ikke fått vært med selv og sett på "mine" oppdretterklasser *hehe*) - og TROR dere ikke at de ble BESTE OPPDRETTERGRUPPE også???
Jeg var bare så vanvittig stolt og glad at jeg visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg - til og med Bjørnar var imponert ;)
Og i dag var det belgerene sin tur; flinkeste Mette og Tilla hadde satt kursen nedover, og jaggu hanket ikke hun i land også Cert og BIR på frøkna si - knallbra!!! I skrivende stund har ikke gruppen gått der enda, så det er med forbehold om det skulle dukke opp enda mer å skryte av ;)
En annen "seier" som jeg føler jeg har en bitteliten andel i, er vakreste frøken Beauty til Jorid; hun ble nemlig både BIR og BIG4 valp i Trøndelag i går, og jeg unner Jorid det så inderlig godt - og Beauty - hun er bare BEAUTYFUL hun!!! :)
Men nå er det valpebesøk som gjelder, og har også omsider fått knipset bilder av valpene ute - været har vært supert i dag, og man kan jo håpe at det holder seg sånn....! :)
Til slutt - en DIGER KLEM til alle mine gode venner, som fikser og ordner og står på med hundene sine (bebisene "mine) der ute - jeg bøyer meg i støvet for den innsatsen dere gjør!!! :D
Søndag, 5. februar
Så var man her igjen, og de siste ukene har vært mindre hyggelige. Etter å ha først taklet en uke med Joakim som ikke var i form, så ble man like godt syk selv også. Et eller annet virus som fant ut at lungene min - der slår vi oss til ro!! Og når man i tillegg blir skamdårlig av medisinen som doktor-damen skriver ut, og nesten starter fødsel - da er i grunn begeret nådd. :(
Helgen skulle egentlig vært bedrevet med langt hyggeligere aktiviteter, nemlig en siste "husmor-ferie" før baby nr 2 melder sin ankomst. Xelia ble nemlig parret med Gilbert mellom jul og nyttår, og hun og jeg skulle dra til Amsterdam for å møte Nicky der - og bli med henne tilbake til England for å få sine søte, små bebiser der. Men sånn gikk det IKKE når kroppen bare streiket, og i siste liten måtte stakkars Hege hankes inn som dedikert reisefølge til Xelia til Amsterdam. Heldigvis ordnet alt seg, og Xelia er trygt innlosjert hos Nicky og hennes familie.
Det ble voldsomt tomt her uten Xelia-frøkna mi, og det er ikke til å stikke under en stol at jeg har snufset mine modige tårer både èn og to ganger... Men jeg vet at hun har det flott hos Nicky, og det er tross alt ikke så mange ukene det er snakk om, før hun kommer hjem igjen til Norge. :) Og jeg er jo selvsagt stolt over at "mine" hunder nå forhåpentligvis vil spille en rolle i den fremtidige mittelspitz-avlen i England også. :)
Valpebilder har det også vært særdeles dårlig med pga. formen, men jeg har forsøkt å få knipset noen bilder av de i dag, så får vi se om de er brukandes. Neste uke får jeg leie inn noen dedikerte valpe-holdere, for kulen på magen og stadig kjappere valpe-troll rimer dårlig med fotografering, nemlig.
Sånn, da har man klaget sin skjerv denne gangen også - ikke verst bare det! :P
Onsdag, 18. januar
Kjenner at man gjerne skulle vært sykemeldt fra hverdagen sin og enkelte dager - å være høygravid, med en pode som må holdes hjemme fra barnehagen pga. diarè - det kan ta luven fra selv den mest topptrente idrettsutøver! *hehe* Trøsten er at det går nok over, i mellomtiden får man tatt seg en pause fra leking og bæring og aktivisering av Joakim når han får sett litt på Handy Manny på TV'en - så lenge han gidder det, liksom. Det er bare pyser som sitter i ro i mer enn 5 minutter av gangen, nemlig...!
Valpene og Milla går det strålende med, de vokser og blir stadig mer utforskende. Jeg tror dette er det kullet som har vært først ut av valpekassa - allerede etter 1,5 uke hadde ene jenta funnet veien ut, og de andre fulgte tett etter. Men nå har de fått seg større valpegård, som selv ikke lille frøken Houdini har klart å bryte ut av ;) Nye bilder av småtassene ligger på siden deres - jeg kjenner jeg gleder meg til neste uke, for da begynner de virkelig å bli vakre! :)
(og så har jeg et ørlite håp om at det kunne kommet snø og passe kaldt vær, så man kunne fått noen bilder av de i noe annet enn gjørme og sølepytter, liksom...!)
Det får holde med oppdateringer inntil videre - poden fant seg et viskelær som han selvsagt måtte forsøke å spise - han er litt kreativ, kan man si...! ;) Vi snakkes, folkens :)
Fredag, 13. januar
Vi får håpe det ikke betyr ulykke at årets første innlegg blir på fredag den 13....! Det har vært heller labert med skriverier i dagboken min siste del av 2011, og det har sine naturlige forklaringer. For det første har baby-ting nr. 2 stjelt all energi fra mammaen sin, og undertegnede har gått fra fortvilelse over å ikke få leve som man pleier (med 1001 jern i ilden), til å resignere og godta at energien kommer nok tilbake når man bare får kroppen for seg selv igjen. Termin er i midten av mars, så det er ikke sååå lenge igjen heller - heldigvis, om man kan si det sånn! ;)
Men uansett har jeg veldig dårlig samvittighet når jeg ser hvor lite jeg har oppdatert her inne...! Så jeg får forsøke å ta en kjapp oppsummering på året som gikk, og kanskje litt om året vi såvidt har begynt på? :)
Facebook har en litt artig funksjon, der man kan se gjennom sine tidligere statuser, og få det samlet i en collage - dette ble resultatet når jeg forsøkte:
Men det kommer hverken datoer eller annet, men uansett - det har da skjedd noe i det Ostretunske hjem det siste året! :)
|