Groenendael


Den Belgiske fårehunds historie begynner i det forrige århundre, da Belgias landsbygder var preget av store saueflokker. Gjeterhunden var uerstattelig som arbeidskraft, den voktet flokken og gjetet sauene. Typen og størrelsen varierte fra landsdel til landsdel. I noen områder var det mye ulv og bjørn som var en fare for saueflokken, der trengte en store og sterke gjeterhunder. Det mest vanlige var en middels stor hund med raggete pels. Mot slutten av det 19. århundre vokste det frem en sterk nasjonalisme i Europa, dette førte også med seg "behovet" for en nasjonal hunderase. Eksempelvis schæferhunden i Tyskland, Pyreneerhund i Spania osv. osv.

Gjeterne i Belgia hadde små hunder, 50-55 cm høye. De var nøysomme, 20 kg tunge, og med en enorm arbeidskapasitet. De sirklet utrettelig rundt flokken, og var alltid beredt til å forsvare alt og alle.
De var hengivne overfor sin eier/familie, men skeptiske og sky overfor fremmede. Denne gjeterhunden hadde et hode som minnet om ulven. Ørene var små, trekantede og høyt ansatt. Øynene var mørke, mandelformede og med et livlig, intelligent og oppmerksomt uttrykk. Kroppen var kvadratisk, og benstrukturen lett. Dens løpesett var dansende og bevegelsene presise og parallelle.

En livlig type; glad, utholdene og nøysom. Professor Reol ved vet. instituttet i Cureghem, Brussel, brukte mye av sin tid på disse gjeterhundene, og han regnes som grunnleggeren av rasen Belgisk Fårehund. Det var endel uenighet mellom de belgiske oppdrettere over hva som skulle være standard, men jeg vil ikke komme inn på dette her.... Da vilkårene for ullproduksjon forandret seg i Belgia, måtte gjeterhundene omskoleres.

De gjenoppsto nå som vakt og gårdshunder, redningshunder, politihunder, sporhunder, førerhunder for blinde, lavinehunder og ikke minst som familiehunder. Under første verdenskrig gikk mye av avlsarbeidet tapt, og etter krigen tok det flere år for å gjenoppbygge rasen.

I 1978 godkjente F.C.I den standarden som i dag gjelder for rasen og som anerkjenner 4 varianter som alle kan tildeles CACIB.

Groenendael -langhåret sort
Tervueren - langhåret med røde og sorte hårspisser og sort maske.
Malinois -korthåret rødgul med sort maske
Laekenois -ruhåret rødlig

Utdrag av rase-standard:

Hjemland: Belgia

Helhetsinntrykk:
Nær kvadratisk, velproporsjonert, intelligent, hardfør og vant til et liv i friluft.
Den er skapt for å motstå de skiftende årstider og det belgiske klimas hyppige værskifte. Med sin harmoniske bygning og
hodets stolte holdning gir den inntrykk av robust eleganse.

Adferd/Temperament: Den forener gjeterhundens arbeidsevne med den beste vakthundens verdifulle egenskaper.
Hvis det kreves, er den uten nøling en hårdnakket og ivrig forsvarer av sin herre. Vaktsom og årvåken,
dens kvikke og undersøkende blikk er tegn på intelligens.

Groenendael

Pels:
Kort på hodet, på ørenes yttersider og nederst på bena, unntatt på baksiden av forbena, s
om fra albuen til håndroten er forsynt med langt hår (faner). På resten av kroppen er pelsen lang og glatt;
noe lengre og fyldig rundt halsen og på brystet, hvor den danner hals- og brystkrage.
Øreåpningene beskyttes av busket hår, pelsen ved ørebasis utstående og rammer inn hodet.
Baksiden av lårene er prydet av meget lang og fyldig pels som danner bukser. På halen er pelsen lang og fyldig og danner en buskete fane.

Feil: Ullen krøllet eller bølget pels ikke lang nok pels.

Farge:
GROENENDAEL: Ensfarget dypsort. Noe hvitt tolereres på bryst og tær. Feil: Rødlig skjær i pelsen, grå bukser.
TERVUEREN: Rødgul med sorte hårspisser (fauve-charbonne) foretrekkes som den mest naturlige. Fargen skal være varm,
verken lys eller utvasket. En hund hvis farge ikke har den ønskede intensitet, kan ikke oppnå høyeste premiering. Noe hvitt tolereres på bryst og tær.
Sort maske (beskrevet under pels). Minimumskrav er at åtte punkter er sorte: Begge ører, begge øvre øyenlokk samt over- og underlepper.

Feil: Grå pels uønsket. Farger som er utvasket eller utilstrekkelig varme, manglende sorte hårspisser eller at disse finnes som spredte flekker på kroppen; utilstrekkelig eller omvendt maske. Overdrevent med sorte hårspisser på kroppen er uønsket. Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til standarden.

FEIL
- Skyhet
- Ufullstendig pigmentering på nese, lepper og øyenlokksrender.
- Lett overbitt.
- Mangel av to P1 eller en annen premolar , uansett hvilken.
- Lyse øyne.
- For steile skuldre
- Spinkle bakben, rette haser
- Åpne poter
- Halen båret for høyt, halekrok, båret skjevt til siden.
- Manglende underull.
- Grå farge.
Utvasket eller ikke tilstrekkelig varme farge, omvendt maske.

Diskvalifiserende feil:
- Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Uttalt overbitt eller underbitt. Mangel av tre premolarer, uansett hvilke, eller to store molarer.
- Hengende ører, ører korrigert ved inngrep.
- Manglende eller avkortet hale (medfødt eller ved inngrep).
- Hvite flekker andre steder enn på bryst og tær.
- Manglende maske hos tervueren og malinois.

OBS Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard