Groenendael anbefales røntget for HD ved 18-24 mnd alder. Mittelspitz er
ikke disponert for HD.
Hva er HD?
Info hentet fra Mo
Dyreklinikk
Hofteleddsdysplasi (HD) er
en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge
hofteledd.
Defekten består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til
hverandre.
Det dannes sekundærforandringer rundt leddet i form av
forkalkninger.
Det kan også oppstå unormal slitasje inne i hofteleddet, som
igjen kan gi unormale
trykkbelastninger på deler av leddet. Deler av
leddbrusken kan slites bort og erstattes
av beinvev i kroppens forsøk på å
reparere de skadene som har oppstått.
Det finnes ulike grader av denne
defekten - og hofteleddene graderes etter følgende skala:
fri (A, B), svak
(C), middels (D) eller sterk (E) grad av HD.
Hvilke hunderaser
rammes?
HD rammer stort sett middels til store hunder uansett rase. Hos
enkelte hunderaser er HD
mer utbredt enn andre. HD kan ramme små hunder og
faktisk katter også.
Hva forårsaker HD?
Utviklingen av HD hos
en hund skyldes en kombinasjon av arv og miljø.
Arvbarheten ligger på ca.
20% slik at også andre faktorer har stor betydning for
utvikling av
defekten. Aktivitet, vekst-rate og ernæring spiller en rolle og fedme
kan
forverre problemet. Man antar imidlertid at en hund ikke utvikler HD med mindre
det foreligger en arvelig disposisjon, men en hund trenger ikke utvikle HD
til tross
for at den kan være arvelig disponert.
Hva er symptomene på sykdommen?
HD utvikles mens
hunden vokser. En hund som har utviklet HD, kan få problemer av
varierende
grad, men slett ikke alltid. Hvorvidt den vil få kliniske symptomer,
er i
første rekke avhengig av graden av HD, men også i vesentlig grad av hele hundens
konstruksjon og funksjon, dvs hvorvidt hunden er sunt bygget og kan bevege
seg riktig og effektivt.
En hund med svak grad av HD vil som regel ikke vise
noen symptomer i det hele tatt,
og vil kunne leve et helt normalt liv.
Dersom hunden har middels grad HD, er det
større risiko for at den kan
utvikle symptomer. Dersom hunden har middels grad HD,
er det større risiko
for at den kan utvikle symptomer. Tidspunktet for når disse
symptomene
inntrer kan variere mye, men hos enkelte viser ikke sykdommen seg
før etter noen måneder eller år.
Hos valper kan man observere en svaiende
gange eller sitte ned ofte når hunden er i
aktivitet på grunn av ubehag. HD
rammer som regel begge hofteleddene samtidig så halthet
vises som regel i
begge bakbeina. Senere i livet vil forkalkningen forårsaket av
HD fører til
smerte, stivhet og halthet.
Noen hunder med middels grad HD kan begynne å
vise en tendens til stivhet i hofteleddene
ved 4-5 års alderen uten at det
ser ut som om tilstanden er spesielt smertefull for hunden.
Andre kan vise
symptomer tidligere, mens atter andre ikke vil vise symptomer i det hele
tatt.
Dersom hunden holdes i god kondisjon samtidig som man tilpasser hundens
prestasjoner til det
den selv ønsker å prestere, vil en hund med middels HD i
de fleste tilfeller oppnå like
høy levealder som en HD-fri hund, og
tilværelsen vil ikke være smertefull.
Overdreven mosjon,som lange turer i
dyp snø, bruk som trekkhund i tungt arbeid osv,
er imidlertid ikke å
anbefale.Jevn mosjon er viktig. Man må imidlertid være klar over
at det
finnes hunder med middels grad HD som har tydelige kliniske symptomer på
defekten.
Dersom hunden har sterk grad av HD, er risikoen større for at den
får problemer med hoftene.
For noen hunder er dette direkte invalidiserende,
og i enkelte tilfeller kan avlivning
være beste utvei. Men man skal være klar
over at mange hunder greier seg utmerket
selv om de har sterk grad HD, og kan
fungere normalt og være svært aktive langt opp i
høy alder uten å vise tegn
på smerte.
Det er altså ikke nødvendigvis sammenheng mellom den diagnosen
som stilles ved hjelp
av et røntgenbilde og hvordan hundens kliniske tilstand
er! Det er viktig at man ikke
begynner å behandle hunden sin som om den
skulle være invalid, kun på grunnlag av røntgenbildene.
Hvordan blir
HD diagnosert?
En klinisk undersøkelse av en veterinær er første steget
til en diagnose.
Enkelte kliniske tester kan være til hjelp for å påpeke om
HD er tilstede,
men som regel er disse testene nødvendig å gjøre under
bedøvelse eller i narkose.
Om HD er mistenkt, er røntgen neste utvei for å
stille en diagnose.
Hva blir gjort for å forhindre at HD
nedarves?
Røntgenundersøkelse av hofter på hunder i Norge har pågått
siden tidlig på 70-tallet.
Fra 1987 ble det krav om kjent HD-status på
foreldre for registrering i NKK av avkom
for noen raser. Nå har over 50 raser
et slikt krav.
Hvordan foregår avlesningen?
Avlesningen skjer
på grunnlag av røntgenbilder. Røntgenbilder, registreringsbevis
samt et
skjema underskrevet av eier og veterinær sendes Norsk Kennel Klub (NKK),
og
resultatet for den enkelte hund blir registrert i NKKs database.
Resultatene
blir distribuert til de respektive raseklubbene, hvor de brukes
i
avlsarbeidet for den enkelte rase. Resultatene er også tilgjengelig på
DogWeb.
Hunden må være ID-merket og bildene må være tatt på foreskreven
måte.
Hundens identitet, inkludert ID-nummer, skal framgå av røntgenbildene
og være påført
før bildene framkalles. Hunden skal være sedert (fått en
beroligende sprøyte) før bildene tas.
Hunden må ha nådd en viss minimumsalder
før den kan røntgenfotograferes for offisiell HD-avlesning.
For de fleste
rasene er denne minimumsalderen 12 mnd, mens den for noen raser er 18 mnd
(bullmastif, bordeaux dogge, grand danois, leonberger, maremma, engelsk
mastiff, napolitansk mastiff,
newfoundlandshund, landseer, pyreneerhund og
sankt bernhardshund).
For å avlest bildene og registrere resultatet, er
det en forutsetning at hunden er norskeid
og at den er registrert i NKK.
Hunder som er importert til Norge fra utlandet vil bli
innregistrert i NKK
samtidig med at resultatet fra HD-avlesningen registreres –
så sant den ikke
er innregistrert tidligere. Den vil beholde det registreringsnummeret
den
fikk da den ble registrert i sitt fødeland, men få et nytt
registreringsbevis.
Dersom hunden har middels eller sterk grad av HD eller
blir operert, kan røntgenbildene
sendes til offisiell avlesning og sentral
registrering selv om hunden ikke har nådd minimumsalder.
Mer om rutiner ved
HD-avlesning kan du lese på hjemmesiden til NKK.
Hva kan en gjøre for
å behandle sykdommen?
Behandling av HD hos yngre hunder er
kontroversiell. Selvfølgelig er det bare hundene som har problemer
som bør
bli behandlet- mange hunder med HD trenger aldri behandling. Å redusere
treningsmengden kombinert
med smertestillende kan være effektivt. Hos
overvektige hunder kan vektreduksjon være nok.
Når en hund med HD blir eldre
vil smerten som oppstår ved HD bli mindre selv om det ofte
oppstår
forkalkning og stivhet i hofteleddene. Det finnes operasjoner som kan
utføres både på yngre og
eldre hunder dersom smerten blir for stor til å
leve med, men ofte blir avlivning valgt.
Hvordan skal jeg trene en
hund med HD?
En hund med HD må trenes fornuftig. Det er viktig at den får
bygget opp muskulatur,
og at sener, ledd og leddbånd ikke overbelastes. Jevn
mosjon er viktig for enhver hund
fra den er valp. Treningsmengden økes
gradvis ettersom hunden vokser og kondisjonen bedres.
Er det først konstatert
HD, er det viktig at hunden ikke holdes for mye i ro.
Den må trenes opp
gjennom daglig og jevn mosjon. Mosjonen skal fortrinnsvis foregå på
et
relativt mykt underlag som f.eks. i skogen - IKKE på asfalt. Lengden på turene
økes gradvis.
Det er ikke bra for hunden at den ligger mer eller mindre
stille hele uken - for så å få
en lang og anstrengende tur hver søndag. Jevn
mosjon - gjerne i noe ulendt terreng - er det beste.
Og hunden må være i
normalt hold - aldri tung og feit da dette vil øke belastningen på skjelettet
betraktelig.
Kan HD behandles?
HD kan til en viss grad
behandles ved smerteterapi eller ved kirurgiske
operasjoner.
Smerteterapi
Gjennom smerteterapi kan en hund med
kliniske symptomer på HD få et bedre liv.
Når smertene er borte, kan den
lettere trenes opp, slik at den kan få bygget opp muskulatur og fungere langt
bedre.
Det finnes ulike medisiner som brukes i smerteterapien. Diskuter dette
med dyrlegen din.
Akupunktur har vist seg å være effektivt for en del hunder
med HD.
Kirurgiske operasjoner
Det er prøvd ulike operasjoner
ved HD. Den mest drastiske går ut på å skifte ut
hofteleddet og sette inn et
kunstig hofteledd. Dette er en komplisert og kostbar
operasjon som utføres
på enkelte større dyreklinikker. Resultatene ser foreløpig ut
til å være
gode. Diskuter gjerne dette med dyrlegen din som eventuelt vil henvise deg
til en dyreklinikk som utfører slike operasjoner. En mindre drastisk
operasjon går ut
på å foreta en muskeloperasjon som gjør at lårhodet blir
riktigere plassert i hofteskåla.
Dette vil kunne redusere smertene i leddet
så mye at hunden blir haltfri, også på lang sikt.
Forutsetningen er
imidlertid at hofteskål og lårhode er nærmest normale mht dybde og fasong
og
at det er ingen eller lite forkalkninger, men lårhodet ligger langt ut i
hofteskålen.
Ved store forandringer i hofteleddet er det lite sannsynlig at
man vil ha nytte a en slik operasjon.
Groenendael er generelt en sunn rase, med 92% fri for HD (pr. dags
dato)
Sammenligner man f.eks med schæfer så er ca 67 % fri her, og ca. 87%
hos collie.