Dagbok 2013 |
Tidligere år: 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008 | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 |
|
|
Fredag, 10. juni - 2016 Onsdag, 18. september - 2013 Lørdag, 18. mai Ein skal gjerne ha oppnådd noko spesielt, eller inneha ei finare stilling for å få æra av å tale på 17. mai. Eg har gjort mykje som eg er stolt av, men den største stoltheten er utan tvil det å være mor til to herlige rampeunger. Men det er ikkje småbarnsmor eg hadde tenkt å titulera meg med her i dag, sjølv om det er ein hedersbetegnelse i seg sjølv. I dag vil eg titulera meg sjølv som 17. mai-veteran på Skogen Sletta! Og veteran-tittel, det er ein tittel ein kan verkeleg være stolt av! Over 30 års erfaring klassifiserer nemlig til at ein kan rykke opp i veteranklassen! Og når eg ser rundt meg, så ser eg at det er mange, mange veteranar med meg her i dag! : Og eg håpar at me alle klarer å holde denne flotte tradsjonen vidare, sånn at våre unge, lovande òg kan få gleden av å bli 17. mai-veteraner på Skogen Sletta. Heilt sidan eg var liten, så har me alltid feira Norges nasjonaldag her på Sletto. Eg personlig hadde ein relativt "frimodig" start på feiringa her, og var nok litt i overkant dristig i 3-4 års alderen. For mitt første minne frå barndommens 17. mai, da var at me stod midt oppe på fotbalbana, omgitt av festkledde Austebygdingar. Og min stakkars bestefar gjorde sitt ytterste for å forsøke å overtala meg til å holde det fine, nye foldeskjørtet mitt NEDE, som seg hør og bør - og ikkje dra det opp over hodet! Men - det er alltid kjekkast å gjere det ein IKKJE har lov til, så han bestefar Randolf lykkast ikkje spesielt godt med å få unge frøken Jannike til å oppføre seg skikkelig på ein slik høgtidsdag. Heldigvis har det dryppa inn litt oppdragelse med årene, så eg skal forsøke å holde skjørtekanten på rette plassen i dag. Eg er ikkje sikker på om eg kan love det samme for mine søte, små barn, men - gje dei nokre år på seg, så skal det nok bli folk av dei også! :) 17. mai i 2013 er ein festdag. Det er kanskje den dagen i året me er stoltast av å være norsk (om ein ser bort fra når Northug gjekk baklengs over målstreken, og det vart gull til Norge i VM-stafetten - og me slo Sverige!) Men 17. mai er virkelig Norges dag! Me pyntar oss i finstasen, og på akkurat denne dagen, så kjenner me ein litt ekstra god, varm følelse i brystet. Me ser rundt oss, på familie, på naboer, på venner og kjente. Og me er så stolte, så stolte over å være her i dette flotte landet saman. Men for 199 år sidan, var det slettes ingen selvfølge å være nordmann i eit sjølvstendig Norge. For landet vårt var i over 400 år i union med Danmark. Så kan ein jo kanskje tenke at det viktigste for Riksforsamlinga på Eidsvoll i 1814 var at Norges land skulle bli sjølvstendig. Men det var faktisk ikkje det som var målet for utforming av Grunnloven, det var tre hovedprinsipp som var viktigere. Det eine var at folket skulle være suverene. Det vil sei at me, Norges befolkning, skulle ha rett til å styre oss sjølve. Me skulle sjølve kunne velga våre representantar, som blant anna skulle vedta dei lovane som skulle gjelda i vårt samfunn. Det andre var å fordele makta i Norge. Det var viktig skille mellom den lovgivande makta, som Stortinget har, den utøvande makta til kongen, og den dømmande makta til domstolane. Dette var viktig for å sikre at maktorganene var uavhengige av kvarandre, og ein kunne hindra at nokon misbrukte makta si. Det tredje og siste prinsippet som måtte inn i Grunnloven, det var borgar-rettighetane. Grunnloven slo fast at Norges borgarar hadde rett til ytringsfrihet, næringsfrihet og rettsikkerhet. Og alt dette satt 112 menn på Eidsvoll i 1,5 måned for å få på plass. 16. mai i 1814 var Grunnloven ferdig, og dagen etter, på 17. mai var det ei stolt forsamling som undertegna Grunnloven 17. mai, for nesten 200 år sidan i dag. Men nasjonen vår var likevel langt i fra det Norge som me kjenner i dag. Religionsfrihet, det vil sei frihet for alle til å velge den religion dei sjølve ønsker - det tok heile 150 år før dette vart ein del av Grunnloven! Det vil sei at først i 1964 fekk me religionsfrihet i Norge. Ein annan ting som heller ikkje var med i Grunnloven, det var kvinners stemmerett. At eg, som kvinne, står her i dag og taler på 17. mai, det ville nok ikkje skjedd i 1814.... I år er det 100 års jubileum for kvinners stemmerett i Norge. Og å gje stemmerett til kvinner, det meinte tidens menn rett og slett "var noko som var i mot kvinners natur, og som ville føra til at familier og heimar ville gå i oppløsning". Det sa også at det var så viktig å "spare våre kvinder for en av livets hardeste konflikter", nemlig det å være politisk engasjert. Eg tipper at desse mennene som uttalte dette, ikkje hadde særlig erfaring med ein 3-åring i trass-alderen, og dei konflikter DET fører med seg....! Det var nok ikkje enkelt å drive kampanjer og nå ut til alle på 1800-tallet. Ikkje hadde ein Facebook, eller TV. Postgangen tutla nok og gjekk, men det å mobilisere og få kvinnenes rettigheter fram, det var ei verkeleg utfordring. Først i 1905, når Norge skulle ha folkeavstemning om unionsoppløysning med Sverige, fekk kvinnene samla saman nesten 300 000 stemmer for å støtte Norges uavhengighet. Og de "høge herrer" som styrte Norge, fekk sjå at nasjonen vår ikkje berre bestod av menn - det var kvinner som også hadde meiningers mot og handlekraft - -og no ville dei ikkje lenger godta å bli satt til sides i spørsmål som omhandla heile Norges befolkning. Men det gjekk altså 99 år etter at Grunnloven vart til, før kvinner i Norge fekk stemmerett på lik linje med menn. Historien fortel oss at det går seint å endre noko. Den dag i dag er vi framleis ikkje 100% likestilte, menn og kvinner i Norge. Men det kjem, litt etter litt. Når me no står her i 2013, så kan me være takknemlige. Takknemlige for at me bur i eit fritt land. I eit fantastisk land! Så får det heller være at veistandarden er så som så. At maten er for dyr, og at helsevesenet består av uendelige køar. Me har eit land der alle er frie til å meine det dei vil - og sei det dei vil! Og det seier meg at me kan klare å få til alt me vil også - om me berre bretter opp armane, og ikkje er redde for hardt arbeid. Riksforsamlinga på Eidsvoll var ikkje redde for å trå til, ei heller alle dei som kjempa for like stemmerettigheter for kvinner. Og dei fekk det til - dei gav aldri opp, og i dag, nesten 200 år etter, kan me feire at me bur i verdens beste land. La oss ta vare på landet vårt. Og med det meiner eg alle dei små som veks opp, og skal arva Norges land, på godt og vondt. La oss aldri gje opp kampen for likeverd og frihet - og la oss aldri gløyma dei som har kjempa denne kampen før oss - og for oss. Gratulera med dagen, kjære Austebygdingar - og takk for meg." Tirsdag, 23. april Det har vært utstilling i Bergen, med strålende resultater! To nye champions, og Cacib som "haglet" over hundene våre - sånt liker vi! Pia (Honky Tonk Woman) dro det lengste strået og ble BIR, tett fulgt av Pepper (Black Caesar's Great Power) som ble BIM - begge to med flunkende, nye champion-titler (noe som minner meg på at jeg faktisk må søke NKK om tittelen....!), og begge to med Cacib. Tett bak fulgte Silver som også fikk Cacib, og Trinity som fikk Cacib. Grunnen til at det ble delt ut 4 stk cacib til mittelspitzene, er av den enkle grunn at Pia og Silver er registrert som hvite hunder, og Pepper og Trinity går inn under "andre" farger, og man kan deler ut cacib til hvite, andre farger, og sorte og brune på mittelspitz. Så da vet dere det. :) Og i groenendael-ringen gikk det også strålende, Felix'n halte i land stor-certet han, og ble BIM! Fineste gutten det, og kjempegøy å få stille han ut når ryggen til May-Trude slo krøll på seg. Ellers må jeg jo nevne at vi fikk Hederspremie i oppdretterklasse (igjen), og jeg er uhyre stolt og glad for at mine kjære venner orker å stille opp og vente på gruppefinale og alt mulig med meg. All ære, og tusen takk til dere alle sammen. :) :) :) Sånn - det var en liten oppdatering, det var alt jeg rakk akkurat nå, men det kommer plutselig mere. Med 2 stk aktive barn, og x-antall valper, så blir det ikke til at PC-tid er det man har mest av....! Men det kommer :) Inntil neste gang - vi snakkes! Fredag, 15. - søndag 17. mars - WARSZAWA!!! På vei til Warszawa hadde vi et lite pitstop i København, og en nødvendig frokost stod høyt på ønskelisten. Noen panini'er ble kjøpt, og allerede da skjønte jeg at det var langt fra noen gourmeter i verdensklasse jeg hadde med på tur - eller kanskje det var nettopp det de var? For mer oi'ing og akking over snodige smaker og krydder og dressing skal du lete lenge etter - dette smakte ikke som hjemme, nei! :P (Ok, det var ikke fullt så ille da...) Mens Ylva og meg var strålende fornøyd med det meste vi fikk servert. ;) Men vi måtte jo videre, det var ikke København vi hadde tenkt å tilbringe helgen, nei! Og fra København til Warszawa var det selvsagt et bitte-bitte-lite fly som gikk. Og hvor havnet jeg og frk. Ylva? Jo, ved siden av en polakk (antar jeg) som snakket høyt og brøytende på engelsk om hvor fantastisk San Fransisco var, hadde to cowboyhatter på seg (ja, samtidig), en schvææææær frakk med jakke og - og - og sikkert en hel weekendpåkledning under der igjen - og han pratet. Og pratet. Og pratet. Juhuuu, da føler man at en times flytur blir laaaaaaang... Heldigvis fant han ut underveis at han skulle bytte sete, for selv om frøken Ylva er stort sett svært sjarmerende, så har hun en vilje - og en stemme som kan brukes HØYT og tydelig om viljen ikke oppfylles.... ;) Vel framme på flyplassen i Warszawa kunne jeg bare konstantere at de har bygd den rimelig bra ut siden den knøttaplassen vi dro til for et par år siden... Og klok av skade gikk vi bare rett forbi de ivrige taxi-mennene som står og venter i ankomsthallen, og tok heller første drosje i køen utenfor - hvor da det var fastpris til sentrum på 60 zloty (ca. 120 kr). Forrige gang betalte vi vel i overkant av 300 kr til en lurifaks-sjåfør, ikke at det var avskrekkende dyrt heller, men det er prinsippet. Vi liker ikke å bli lurt. Så leksjon 1 - ikke snakk med taxisjåfør inne på flyplassen - GÅ UT til bilene og ta en av disse...! Hotellet vi hadde booket denne gangen var hakket nyere og bedre enn forrige gangs Hotel Metrolpol. Riktignok litt lengre unna sentrum, men Ibis Warszawa Centrum kunne by på to dobbeltrom til under tusen kroner - for to netter! Så 250 kr natta/rom var vel anvendte penger. Anbefales! :) Vi hadde time klokken 13 til brudekjoleprøving, men bestemte oss for å ta taxi til butikken for å se om de hadde ledig time tidligere. (klokken var jo bare rundt 10). Vi ankom Outlet Tylko Ona, og de stakkars damene ble aldeles bekymret over tanken på at de skulle snakke engelsk. Men det er utrolig hvor langt man kan komme med kombinasjonen fingerspåk, litt norsk, litt polsk, litt engelsk, og enden på visa ble at brudekjolen til min søster ble funnet - og spenningen bestod nå i - kan den syes om til dagen etter. Dette ble rett og slett for mye for vår ekspedetrise, så telefonhjelp måtte tilkalles. Der fikk jeg snakket med en dame, og forklart at vi ville gjerne kjøpe kjolen, men måtte ha den klar til dagen etter. Som sagt, så gjort - tommelen opp, og mål ble tatt. Fantastisk! Når kjolen var i boks, fant vi ut at det var like greit å gjøre unna dress-innkjøp til brudgommen også. Som sagt så gjort - enda mer bestyrtede polske ekspedetriser, og litt ringing frem og tilbake for å få de rette målene - og vips, der var pinadø dress og vest innkjøpt også! Alt til den nette sum av under 5000 kr....! :O Prøv å få en brudekjole, komplett med underskjørt og slør + komplett dress til samme prisen her i Norge...! ;) Så da senket skuldrene seg på alle sammen - mission complete, og enda var ikke klokka blitt 12 på fredagen! :) Vi feiret med å bruke en liten formue (under hundrelappen...) på alt vi hadde lyst på på McDonalds, og la skumle planer om heftig shopping-virksomhet resten av dagen. Jeg skal ikke kjede dere med detaljene, men vi fikk forsert shoppingsenteret i sentrum; Zlote Tarasy, outletsenteret Ursus Factory Outlet, SMYK-senteret med alt mulig mellom himmel og jord til barn - og jaggu fikk ikke Ann-Kristin og Cathrine med seg Galeria Mototow-senteret også. Litt krøll med tidenes mest ustabile taxi tilbake fra Ursus gjorde sitt til at spenningen steg, men vi kom oss da helskinnet tilbake til hotellet, selv om bilen både smalt og stoppet flere ganger på turen...! Og fangsten ble god - vi endte vel opp med rundt 30 par sko som skulle få være med tilbake til Norge, og er sikkert årets kunder på skobutikken Deichmann...! ;) PUMA og Tommy Hilfiger-butikken på outletsenteret var også noen av favorittene - og av alle ting endte tuppene jeg var på tur med opp på H&M. Men en plass går grensa - man shopper ikke på H&M når man trenger plass til alt det andre kule man kan finne i Warszawa...! Desigual er forøvrig mitt nye favorittmerke, selv om applausen på min überkule sorte og turkise kåpe lot vente på seg fra min litt mer konservative søster... ;) Orsay-butikken i Nowy Swiat-gaten i sentrum var også kjempekjekk, og man skulle gjerne hatt både lengre tid - og flere kredittkort i disse butikkene! ;) Fredagen ble avsluttet med det obligatoriske besøket på Hard Rock Cafè. Her sjarmerte Ylva hele restauranten ved å rocke heftig under middagen, og vi kunne glade og fornøyde returnere til hotellet. Lørdagen var det avgårde på brudebutikken igjen, for å konstantere at kjolen stod som et skudd, og alt var klart til levering. Vi forsøkte oss innom et par andre brudebutikker også for å se etter festkjoler til oss andre, men det var lite utvalg med det, og også en veldig rar mentalitet med at om man ikke finner noe i gjeldende butikk, så er det INGEN i den butikken som vet om NOEN som helst andre butikker med tilsvarende varer. Nada respons, fullstendig kunnskapsløse hele gjengen. Så leksjon 2 - sjekk alltid og noter ned adresser til butikker før avreise. Det er nemlig ingen hjelp å få når du spør. ;) Utpå ettermiddagen hadde jeg booket meg time til et spa litt utenfor sentrum. Og leksjon 3 - når det står at du skal alltid ringe etter taxi, og ikke praie en som står på gaten, så er nok det også sant. De som står på taxiholdeplassene har vært OK, men denne typen her var et lite unikum. Første hint på dette var at han la lua si strategisk over taksameteret når han kjørte... Men veldig smilende og blid kar, for all del! Først slapp vi av tuppene på Galeria Mokotow, og så skulle vi kjøre videre derfra til spa'et (ca 15. minutter unna). Og ikke fant han veien, bare masse styr. Når vi endelig kom fram, så tok han forsiktig bort lua - og skulle ha hele 100 zloty for en tur på ca. 40 minutter. (Wow, 200 kr for noe som hadde kostet 1000 ++ i Norge....). Jeg gav han en 100-lapp, og da fikk han på et eller annet vis ytret at han måtte nesten ha 10 til, for han skulle jo tilbake til sentrum! (igjen - norsk-polsk-skjønner-ikke-engelsk+fingerspåk-kommunikasjon). Javel. På Venus Salon Spa hadde jeg på forhånd kommunisert med Mrs. Hoa Dessoulavy-Sliwinska, og booket time for keratin-glatting av håret, samt permanent eyeliner på nederste øyelokk. I Norge hadde dette kostet fra 3500 kr for håret, og ca. 2000 for eyeliner, og jeg betalte totalt 2000 kr... Og da inkluderte det også ansiktsrens og napping av øyenbryn....! Jeg var veldig fornøyd, og kommer nok til å dra tilbake hit om sjansen byr ser en annen gang. :) Og taxi tilbake til by'n? Jo, den kom på hele 30 zloty den... Trøtte på ekstremshopping og total-makeovers fikk vi omsider kommet oss tilbake på hotellet, og kunne konstantere at det hadde vært veldig lurt å dra med omtrent tomme kofferter - for de var fulle nå, ja... :) Søndagen var det avreise, og denne gangen via Frankfurt på vei hjem. Og selv om jeg hadde laget identiske reisepermer til alle tre tuppene på tur, så ble det nå engang sånn at disse ikke ble studert, for jeg visste jo hva vi skulle og når... Men der hadde hjernen min altså glippet...! For jeg trodde flyet gikk klokken 11:15. Og klokken 10:50 var vi ved gaten - som var tom... Og flyet SKULLE altså gå klokken 11....! Bak skranken stod tidenes strengeste dame, som konsekvent og kategorisk nektet å sjekke om vi fremdeles kunne få komme innpå flyet - "sorry, it is NOT possible! No, I CANNOT call anyone - NO, NO, NO!" - hvorpå undertegnede dro fram det eneste gjenværende kortet - "But, if we don't get on that plane - I am going to start crying!!!!" Og jaggu gjorde det underverker, for plutselig kunne hun ringe noen, som kunne gjøre noe, og så fikk vi en buss som kjørte oss til flyet - og så satt vi på flyet og ventet i 1,5 time, fordi det var så mye snø i Frankfurt at banene måtte brøytes først. Jisses altså! Gjett om det var noen som var svett! :D Så leksjon 4 - ikke surr deg inn i taxfreen og tro at du husker alle klokkeslettene... Innimellom spiller hjernen deg et puss! ;) Men vi kom oss da trygt hjem, rike på erfaringer, opplevelser, mat og drikke - og faktisk ikke med så altfor fattige lommebøker, på tross av heftig shoppingvirksomhet. Blir det flere turer til Warszawa? Det skal du ikke se bort fra! :D Onsdag, 6. mars Men vi ligger da langt fra på latsiden sånn "in real life"! For tiden har vi 2,5 valpekull hjemme - nei, det er ingen skrivefeil, det er faktisk to og et halvt valpekull. ;) Når jeg var bitteliten jente, og schæfer var "rasen i mitt liv" - da proklamerte jeg høyt og tydelig til min far at jeg skulle bygge hus i marka, og så skulle jeg ha 6 schæfere, og så skulle jeg drive oppdrett. Nemlig. Og selv om min far alltid har likt schæfere, så var ikke applausen øredøvende for mitt forslag - merkelig nok. Men - nå har jeg altså blitt en litt sånn semi-schæfer-oppdretter. For Luna har fått 3 stk schæferbebiser som hun steller og tar vare på som sine egne, de hadde en mamma som måtte ta keisersnitt, og ikke taklet helt morsrollen etterpå. Vi håper at alt vil gå bra med disse "adoptivbarna" våre, og det skal bli kjempespennende å følge og sammenligne de med våre egne, sorte troll de neste ukene. Det er iallefall en ting som utpeker seg allerede - belgerbarna er uten tvil raskere til beins ;) Det var de tre adoptivbarna - men Luna har da vitterlig også sine egne, "ektefødte" barn - 3 jenter og 3 gutter. Det ultimate likestillingskull! ;) Jeg er så spent, så spent på hvordan disse valpene vil bli, for jeg elsker virkelig både far og mor. Herligere hunder skal man lete lenge etter, og så synes jeg faktisk de er ganske så pene også! ;) Og da er det egentlig bare å håpe at 1+1 blir 2, og at barna til Luna og Tatu (Geronimo van't Sparrebos i Finland) blir like så vakre - både inni og utenpå. Som om ikke det var nok, så fikk jo Mimi sine valper 2 uker før Luna sine, og der kom det 3 gutter og 2 jenter. Mimi er kjent for å være knepen på jentene hun produserer, så den ene av disse to frøknene skal tilbake til England med sin mamma, og så får vi håpe hun kan produsere flere jenter en gang i framtiden. :) Jente nummer to er vi litt usikker på enda hvordan hun blir. Hun hadde en røff start, og var mindre utviklet enn de andre i kullet. Så hun må vi håndfòre med tillegg for at hun i det hele tatt skal overleve. Tiden vil vise hvordan hun blir - hun har i allefall livslyst, og det er det viktigste! Det er alltid en risiko med å måtte flaske opp en valp, de kan dø av så mye - forstoppelse, diare, og lungebetennelse om melkeerstatningen kommer i lungene i stedet for i magen... Så jeg har ikke hatt veldig store forhåpninger til at hun skulle klare seg.... Men hun har til nå gjort mine tanker til skamme, og jeg håper det fortsetter slik! Bjørnar har vært kjempeflink som "ekstramamma" for den lille frøkna, for han har for tiden pappaperm, og mye faller da på han om dagene når jeg er på jobb. Så uten hans innsats hadde i allefall ikke lillefrøkna klart seg! :) Flinkeste mannen min det :) Ellers har det vært utstilling i Nordhordlandshallen i helga, og selv om jeg bare fikk med meg ene dagen (Joakim "saboterte" med å få feber & spysjuke på søndagen...), så var Ostretunet-gjengen i sving og fikk hanket inn premier og sløyfer all around. :) Felix (Jabba-Dabba-Doo) slo til med Ck og 2. beste hannhund lørdagen, tett fulgt av Trinity (Dial-Nine-One-One) som ble BIR, Pia (Honky Tonk Woman) som ble 2. BTK med certet, og lille-Luna (Itsy-Bitsy) som fikk Excellent og beskjed om å ta på mere pels neste gang. ;) Og fineste Jojo Girl av Ronbalt knuste til med BIR valp på sin første utstilling, mesterlig handlet av Hege når undertegnede måtte melde frafall. Jeg er sikker på det er grusomt mye som er uteglemt her, men jeg har iallefall klart å komme på riktig år, og det må da være bra bare det? :) |
| |