Dagbok 2010 |
||
|
Mandag, 20. desember Melodi:" Jeg er så glad hver julekveld..." Fritt gjendiktet av undertegnede. Jeg er så glad hver løpetid, Den lille frøken Pernille-tott, Og Neo tror hun er himmelrik,
Jeg er så glad hver løpetid, Da låser moder'en alle skott, Så som dere sikkert skjønner - alle tre jentene har fått løpetid...! Xelia ledet an herligheten, og da kunne jo selvsagt ikke Pernille og Luna være noe dårligere. Neo tar heldigvis det hele med någenlunde fatning, han synes det er helt greit å måtte være i bur om natten (han er jo omringet av kjærlighet (les: lidderlige frøkner...!)), og så får han tatt ut litt lyster i luften over Xelia og Pernille (dog under strengt oppsyn!). Men mat trenger han da ikke i det hele tatt, han kunne såvidt få ned en grisehale i kveld, men det var vel bare fordi jeg nødet han til å ta den - man trenger jo bare luft og kjærlighet i sånne tider må vite! Løpetid er herlig... :P Luna begynte å løpe i dag, så enda går det an å ta de to sorte med seg på tur sammen, noe jeg gjorde i de sene kveldstimer etter at Joakim hadde kapitulert og sov søtt i sengen sin. Utover Mjøsgarden er det supert å stå på spark, og Neo og Luna er blitt reneste trekkhundene - hvem skulle trodd det? Det går ikke veldig fort på fram - bortsett fra når Sølvi sin katt forvillet seg foran oss på veien en kveld...! Men det går akkurat passe, og jeg synes det er knakende kjekt å få la hundene jobbe litt også, og ikke "bare" gå tur og løpe løs. Men i kveld var det altså Neo mer opptatt av å gå og susse på Luna enn å trekke - veldig, veldig nusselig og søtt og alt det der, men det funker dårlig når han finner ut at han skal gjøre det mens vi er på full maskin forover, liksom... Jaja, belgergutter er relativt blonde, så han er jo selvsagt unnskyldt. Men tenker det blir ikke så mye sparketurer framover, før løpetiden er over, og det igjen er trygt å ferdes etter veien. Og dere - om dere ser et lite, hvitt, pelskledd vesen som fyker med lynets hastighet innover mot Nordanger - slapp av, det er bare Bing'en som værer at "love is in the air", og mener han skal på frierferd til sin vakreste Xelia...! ;)
Søndag, 12. desember Hva har man gjort på siden sist da, mon tro? Lille Joakim har fyllt hele 8 måneder, og dagene og timene kretser rundt hans eksistens - til hans store fornøyelse, så klart. Her forleden forsøkte jeg å få vasket taket (i et anfall av huslighet), men da skal jeg si poden fikk panikk - mor kunne da ikke gå og se opp i TAKET hele tiden, når han lå og krøp rundt på gulvet vel? *BUUUHUUUUU!!!!* ble det da ettertrykkelig proklamert, og mor måtte gi opp hele tak-vaske-prosjektet - noe som selvsagt var veldig, veldig trist... ;) Vi hadde oss også en maraton-dag uten like på Stend Dyreklinikk, med hele 6 hunder som skulle røntges både her og der, pluss øyenlysing. Det gikk nå det også, men jeg er veldig glad jeg hadde fått mamma med meg som trillepike for Joakim, ellers er jeg litt usikker på hvor tålmodig lille poden hadde vært med å dele min oppmerksomhet med verdens gladeste belgere..! :) Nå venter vi bare spent på resultatene, noen har allerede kommet, og planen er å få laget en skikkelig statistikk over kullene mine etterhvert. Det var bare dette med tiden igjen daaaaaah... :P Det er også blitt litt roligere her i huset etter at Trinity har flyttet ut - ikke det at hun gjorde veldig mye utav seg i hverdagen, men hun bestemte seg plutselig for at Xelia var en diger torn i øyet, og fløy på henne med mord i blikket. Resultatet ble en meget betuttet Xelia, som fikk en diger flenge i nesen, og en særdeles lite fornøyd undertegnede, som vurderte det dithen at Trinity nok ville ha godt av å forsøke seg litt ute i den store verden, borte fra mor Pernille og bestemor Jannike, i et forsøk på å dempe en særdeles høy tankegang om egen person. Xelia er jo som kjent verdens snilleste jente, så jeg var ikke i tvil om hvor skylden lå. Heldigvis ordnet det seg slik at Trinity nå bor sammen med Happy på Sandsli, og siden Happy er en jente som lever opp til navnet sitt, og hverken tar seg selv eller Trinity spesielt høytidelig, så går dette veldig bra. Og det er en stor lettelse for meg, for å skulle levere fra seg "babyen" sin, det var ikke lett i det hele tatt...! Jeg har sagt at Trinity er på prøve for å se hvordan hun oppfører seg, men hun har i allefall sneket seg både inn i hjerte (og sengen!) hos Renate og Eli, så jeg tenker hun blir værende der som storesøster for Happy. :) Ellers går det i 110 med fotografering av nær og fjern - jeg har kjøpt inn studioblitser, og satt opp et lite hjemme-studio på et av soverommene - om du er nyskjerrig kan du klikke deg inn på http://foto.ostretunet.com og ta en titt på noen av bildene jeg har tatt? Det er kjempemoro, men det går vanvittig med tid til redigering og dilling etterpå (jeg er dessverre litt for perfeksjonist til tider...), og det er stort sett på kvelden etter Joakim har sovnet at jeg har tid til å sette meg ned og jobbe med bildene. Derfor blir det også mindre tid til oppdatering av hjemmesiden, men jeg skal forsøke å komme tilbake i "god, gammel oppdaterings-form" igjen. Dere tror vel på julenissen, vel? :D Om jeg ikke detter innom her igjen før jul - ha en flott førjulstid, alle sammen! God klem fra meg og mine :) Tirsdag, 28. september - BSBK-utstilling og spesialen i Bergen! Forrige torsdag skulle vi ha fått besøk av Vivi og Carina fra Sverige. Jeg sier "skulle", fordi damene klarte å kjøre seg litt på villspor rundt Oslo et eller annet sted, og da ble det plutselig ganske mange timers omvei, og en særdeles sen ankomst hos oss som ikke var særlig kjekt med tanke på å kjøre over fjellet m.m. Heldigvis var det ledig på hyttene i Hemsedal, og jeg fikk innlosjert damer og hunder trygt der over natten! :) Fredagen kom, og utpå dagen kom stor-innrykket fra Sverige. Anledningen for besøket var at vi (jeg og Vivi) har hatt mye kontakt frem og tilbake, og vi lekte begge med tanken på at Reza skulle emigrere fra Norge. Men det var viktig for oss begge at dette var "riktig", og heldigvis - full klaff for alle parter! :) Så enden på visa var at Vivi og Carina kom tilbake til oss etter utstillingen lørdagen, og vi fikk gått oss en lang tur i skogen med alle hundene, Bjørnar serverte italiensk gryte og vi pratet og pratet og pratet... Og så var plutselig kvelden omme, og jeg måtte stresse på med å få klar de firbeinte til dagen etter og ny runde på utstilling. Reza ble med Vivi og Carina tilbake til Sverige søndagen, og alle rapporter derfra sier at dette har vært full klaff, og jeg er så glad for å få muligheten til å bli kjent med Vivi (og Carina, så klart), og for at vi skal eie Reza sammen. Så får vi se hva fremtiden bringer, jeg vet i allefall at go'jenta får det veldig godt - og Bjørnar er glad for at vi nå "bare" har to belgere...! *hehe* Men for at dette ikke skal bli for rotete, så får jeg fortsette med lørdagen. Det var dagen for spesialen for belgerene, og jeg og Joakim var alene hjemme siden Bjørnar var så heldig å være på hotell Solstrand med jobben. Det var en særdeles trøtt, liten pjokk som ble puttet resolutt i bilsetet sitt og klokken 0700 startet ferden mot Bønes. (Det er tider at jeg skulle ønske vi bodde nærmere Bergen, ja...!) Med oss på lasset var Cesar (som hadde vært på overnattingsbesøk hos oss for anledningen), Neo og frk. Luna. Vel oppe på Racketsenteret møtte flinkeste mannen min oss, og vi fikk trillet inn barnevogn, bur og hunder. Eller - de gikk heldigvis, hadde jo vært litt kjipt om vi måtte trille de inn også kanskje...? :P Cesar var førstemann inn av mine, stilte i åpen klasse og gjorde en veldig, veldig fin figur der. Igjen - det utstillingskurset vi var på med Marit har virkelig gitt resultater, for han showet og stillte seg opp som en drøm - og fikk på kritikken at han hadde fantastiske bevegelser! :) Dessverre var det litt for lite pels som var fordelt på en stor hund, så det ble en blåsløyfe på gutten, men ingen sure miner for det. Jeg var bare så stolt over å kunne vise fram en slik kjekk gutt, og selvsagt ekstra stolt over å være oppdretter til en slik flink gutt! :) Og matmor Vigdis var veldig stolt også, og skulle nok ønske hun kunne vært med oss på utstillingen. ;) Så var det Neo-dutten sin tur, og da var det jo ekstra morsomt at Anne-Tove trodde jeg stillte ut Xantos...! Det sier vel bare litt om hvor mye Neo har forandret seg de siste månedene, han har virkelig lagt seg ut i både brystet og kroppen generelt, og har gått i fra å være en søt guttegutt til å bli Mann med stor M! (men han er jo likevel fiiiineste gutten min da... ;)) Akkurat hva han ble trekt for, vet jeg ikke, for han ble 3. beste champion, men uten Ck. Jaja, sånn kan det gå. Til slutt så var det Luna sin tur til å entre ringen, men hun var så happy-happy når jeg endelig hadde tid til henne etter å ha stillt de to guttene, at hun ble vel overstrømmende kjærlig med undertegnede. Dette innebærer å stå med verdens største glis hver gang hun ser på meg, hoppe rundt meg som en kjærlighetssyk kenguru, og generelt oppføre seg alt annet enn "utstillings-passende". :D Så jeg spurte pent om Ronny kunne tenke seg å handle henne for meg, siden superhandler nr. 1 (Ada) var opptatt med å stille Yatzie. Og selv om det hadde vært knakende gøy å slå Ada og Yazie, så var det ikke noe sjokk at Luna ble stående som nr. 2, men hun fikk da Ck'et sitt! Tusen takk til Ronny som var sporty og stille opp på kort varsel - du var en flink Luna-Looney handler, du! :D Så da var vi ferdige for dagen, men det ble til at Bjørnar dro hjem med hundene, og jeg og Joakim ble igjen for å se på resten av hundene, og selvsagt finalen. :) Og det var jeg veldig glad for - for Ada og Yatzie ble pinadø BIS de!!!! Flinkeste jentene det!!! (Sa jeg at Dustin fikk certet? For det gjorde hun nemlig, og ble 2. BTK - skjønne frøkna!) Jeg fikk med meg Carina og Vivi og vi kusket hjemover, og spiste litt junk-food på veien hjem. Og så ble det tur med hundene osv., som jeg skrev om ovenfor - før det var en ny runde med klargjøring til utstilling. Og søndagen skulle både de små og store i ringen, så det var dobbelt så mye forberedelser... Samme rutine neste morgen for meg og Joakim'en, men poden var like blid, og strålende fornøyd med å få May-Trude med som reisefølge en grytidlig morgen! Hun og Mikkel var klare som egg til dagens utstilling, og jeg var overlykkelig over å få både henne og Hege som "tanter" til Joakim - det manglet aldri på trillepiker, og jeg slappet virkelig av (så mye som det lar seg gjøre å slappe av på utstilling... *hehe*) På belgerene var det bare Neo og Cesar jeg hadde påmeldt, og Cesar oppgraderte gårsdagens blå til to røde og en flott kritikk - men igjen; for lite pels for dagen... Og så druste Neo-gutten til mor til, slo Aras og Anne-Tove og ble beste champion!!! Jeg juuuublet, for er det noe jeg synes er ekstra artig, så er det når Neo gjør det bra - han er jo bare mor's vakreste, og da blir man glad da! :) Men i beste hannhund var det en vakker veteran fra Nadjarah som stakk av med seieren - før Ada og Yatzie gjentok gårsdagens suksess med cert til Dustin og BIR til Yatzie (og senere BIG 1!!!). Ja, og så må jeg ikke glemme Ada's og hennes foreldres lille rampetroll av en belgerfrøken - lille Grace ble BIS valp på spesialen, og BIR og BIG Valp dagen etter!!! Fyttirakkern for en pangstart den frøkna har hatt på utstillingskarrieren sin!!!! Og med belgeren unnagjort, så var det bare å brette opp ermene og begynne på mittelspitzene. Elisabeth og Silver var på plass, May-Trude og Mikkel, Hege og Pepper og Renathe og Happy, alle stod klare til å entre ringen. Jeg fikk gå med Silver i første runden, og der klarte vi pinadø å danke ut både Pepper og Mikkel, og stod igjen med Ck til skjønne Silver fra Tyskland! Både Pepper og Mikkel fikk Hederspremie og jeg gleder meg til å se de i ringene framover, for de var knallflinke alle fire!!! Så var det Bing'en sin tur, og han var OVERklar etter å ha beskuet at "hans" undertegnede handlet en annen hund - og attpåtil en annen gutt FØR han! Bing'en stillte seg opp som en drøm, og var bare så glad for å endelig få vise seg fram. Så glad at når vi da skulle vise fram de nydelige bevegelsene hans, så gikk de sånn noenlunde sånn: "Hoppeti-hoppeti-hei!" Noen travsteg klarte vi å prestere innimellom, men ikke søren at jeg fikk han til å løpe pent, til det var visst iveren og gleden for stor... *sukk* Men det ble 1-1 og Ck til Bing'en også, og da ble det altså Silver og Bing som skulle konkurrere om certet. Vi ble kommandert rundt runde etter runde, og det var en veldig kjekk dommer å stille for, den godeste Frank Kane. Og til slutt gikk førsteplassen til Elisabeth og Silver, og jeg tror ikke hun helt forstod hva som skjedde før etterpå! *hehe* Så var det Happy og Renathe sin tur, og de gjorde en veldig fin figur i ringen. Happy er ikke spesielt glad i å få sjekket tennene sine, så jeg forsøkte å hjelpe til så godt jeg kunne, det er ikke alltid så enkelt å håndtere små, bestemte og sprellende mittelspitzer på bordet ;) Dessverre har Happy fremdeles et underbitt, så det ble en 2. premie på henne, men vi får krysse fingrene for at hun kanskje kan vokse det av seg med tiden. Nå holdt jeg nesten på å begynne med en "Så var det", men det jeg får vel forsøke å hoste opp en eller annen annen innledning, selv om det er vanskelig! :P Trinity var siste av mittelspitzene, og der Bing hadde vært klar, så var Trinity så giret og KKKKKK-KKKLAAAAAARRRRR! at hun formelig vibrerte hele hunden. "Mamma, jeg trodde du hadde GLEMT MEG!" Hun stillte seg også som en drøm, og bare STRÅLTE "se på MEG, folkens!", og så skulle vi virkelig få vist fram bevegelsene hennes da. Trodde jeg. Men dommeren ville vi skulle ta det saaaakte. Og vi gikk rundt, vi. Dvs., Trinity, hun PASSET hun. Og hun var veldig konsekvent på å passe også, det hjalp ikke hverken med "Tjo hei!", små hopp, nykk - INGENTING fikk den fillebikkja ut av passgangen - bortsett fra fart. Så etter en hel runde med passgang, en dommer som så særdeles lite fornøyd ut, sa jeg desperat til han: "I have to RUN with her, please...?". OK, forespørsel innvilget - og en flott runde i TRAV ble resultatet. Og vi ble belønnet med CERT og beste tispe til verdens mest bortskjemte, knallflinke og superfokuserte frk. Trinity - som vi nå skal trene iherdig for å unngå flere PASS-fadeser i ringen...! :P Og så var det altså la grande finale - Silver vs. Trinity... Hvem av de to ville gå av med seieren og den gjeveste BIR-rosetten? Runde på runde ble vi sendt rundt. Vi stillte opp og jobbet ræ** av oss både jeg og Elisabeth - men til slutt så tror jeg det var Trinity's "attitude" som avgjorde seieren, for hun har bare verdens kuleste væremåte, og forlanger bare å bli SETT av alle og enhver. Så jubelen stod i taket når vi fikk BIR-rosetten, og det var bare et supert punktum for hele utstillingshelgen. Vi avsluttet med å heie Ada og co fram i grupperingen, dvs., jeg hadde mistet totalt stemmen da, og ropte og hylte som bare det - uten at det kom en eneste lyd ut... Og det var fantastisk moro at groenendael stod på førsteplassen både i valp- og voksenringen - SÅNT LIKER VI!!!!! En million grattiser til Ada og hennes kjempekjekke foreldre - dette var moro tenker jeg!!! Men det som var kjekkest av alt, var alle de fantastiske menneskene jeg var omgitt av i helgen - Bjørnar som trådde til selv om han både hater å stå tidlig opp i helgene, og er enda mindre glad i å dra på utstilling, mamma som ble med som hundeholder og babypasser, May-Trude og Hege som stod opp grytidlig for å hjelpe meg - loooove you darlingene mine!!!, og Elisabeth som tok seg tid til å ta fri fra eksamensnerver og styr for å komme med go'gutten Silver - dere er bare helt fantastiske alle sammen! Og så må jeg heller ikke glemme Vigdis som kjørte skytteltraffikk for å hente/levere Cesar til oss om kveldene, og Eli og Renathe som er knallflinke med Happy, og som det var veldig kjekt å treffe igjen på utstillingen. Og til Ada så klart - bare fordi du er du. Har jeg glemt noen da? Uansett - takk til alle sammen for en knakende kjekk helg sammen, og for at dere er så flinke med hundenen deres - sånt varmer en strilajente langt inn i hjertet... :) Hele forrige uke gikk med til a) dyrlegebesøk og Vi får ta det fra begynnelsen, og starter da med pkt. a): Reza har kommet hjem til oss i påvente av sitt nye hjem hun skal til. Hun er en aldeles bedårende frøken, og har altså sin mors stå-på-vilje, og sin fars snille, gode (blåååånde) blikk. Hun drar som en helt i sele, og vi har hatt noen fartsfylte turer på sykkel, frøken Reza og jeg - ganske så moro, men hadde hun fått styre farten helt selv, så tenker jeg vi hadde endt opp langt uti en steinur eller grøftekant, for det skal nemlig gå FORT med frk. Reza. :) Men hva har dyrlegen med dette å gjøre tenker du? Vel, det har seg sånn at Reza's "hundesamboer", en trekkhund-blanding, hun har spist litt på Reza for en tid tilbake, og dette har medført at ene jekselen til Reza var knekt på flere steder. Så jeg og dyrlege Lars-Fredrik stod i 2 timer for å få fjernet alle de splintrede delene, og så ble tannkjøttet sydd sammen igjen. Jeg synes jo det er aldeles storveis å få være med på både operasjoner og annet hos dyrlegen, og når Ann-Kristin og Vilde var med som Joakim-passere, så kunne jeg altså få ta del som "sykepleier" under operasjonen. Vilde var også veldig interessert, og studerte intenst hele prosessen, med blod og det hele. Jeg håper jo selvsagt på en fremtidig dyrlege i slekten, så vi krysser fingrene for at det blir veterinær Vilde en gang i framtiden *hehe*. Og på tross av ørti sting og manglende tann, så la det ingen demper på Reza tydligvis, for allerede om ettermiddagen måtte jeg løpe etter henne i halve huset, mens hun triumferende galopperte avgårde med et nyerhvervet (les: stjålet) tyggebeing som hun ikke skulle ha. :) Så det var runde 1 hos dyrlegen. Så fant jeg en klump i brystet til Xelia. Altså, ikke i pattene, men i brystregionen. En hard klump, og denne klumpen gav meg klump i brystet med tanke på Luna's jurbetennelse i vinter, så telefonen ble på ny tatt opp og en ny runde til dyrlegen var et faktum. Prøver ble tatt, men det har ikke kommet noe svar på de enda, og klumpen har gradvis gått nedover, så vi får se hva svaret blir på denne. Xelia er i allefall i god form, og har ikke vært påvirket av klumpen i det hele tatt - og bra er det! :) Og så kom det som var minst kjekt av alt - runde 3 (og 4) til dyrlegen... For denne gangen var det Pernille. Jeg er ikke sikker på hva som skjedde, for hundene var for langt unna meg på marken, men de var ute og løp om kvelden, og plutselig lå Pernille urørlig i gresset. Jeg tror hun har hatt en skikkelig frontkollisjon med en av belgerene, og fått seg en karamell av en annen verden... Hun var helt slapp når jeg bar henne inn, og når hun ikke satte beina under seg, og virket helt tummelumsk, så ble jeg - (gjett tre ganger) - lettere hysterisk...! Selvsagt var ikke Bjørnar hjemme, han var på tur med jobben, så jeg hev meg på telefonen til mine foreldre at de måtte komme inn og se etter Joakim. Som sagt, så gjort, og mamma ble igjen her med hundene og Joakim, mens pappa kjørte hva han var god for til dyrlegevakten på Frekhaug. Jeg har aldri vært så redd før i hele mitt liv, og selv om jeg var veldig glad for å komme fort fram til dyrlegen med lille Pernille som jeg var sikker på hadde knekt alt i hele kroppen - så måtte jeg si til min kjære far at han måtte ta det littegranne mer rolig, ellers kom jeg til å gjøre på meg før vi kom fram...! :P Vel framme kunne ikke dyrlegen finne noe "særlig galt", annet enn at hun gikk litt ustødig. Jeg spurte og grov sikkert 5-6 ganger om alt jeg trodde det kunne være, men følte jeg ikke fikk særlig gode svar. Men jeg slo meg til ro med at det var ikke livskritisk, og at vi trygt kunne dra hjem igjen. Neste formiddag var hun fremdeles ikke bedre, og jeg fikk på nytt booket meg inn hos mine kjære dyrleger hos Knarvik Smådyrpraksis. Lars-Fredrik tok meg veldig alvorlig, og Pernille ble sjekket fra topp til tå - alt fra kalsiumlager til full sjekk av alle verdier, røntgen av rygg og nakke - og ingenting er unormalt. Men Pernille er fremdeles ikke 100%, hun "slenger" med bakparten innimellom, på samme måte som en bil som sladder, og hun bjeffer helt anderledes også. Jeg har veldig troen på at det er en hjernerystelse eller noe sånt som er grunnen, men inntil videre vet vi ikke mer... Hun går på kortison og antibiotika for å avhjelpe en evt. hevelse som vi ikke ser, og så skal jeg ringe på nytt til dyrlegen i morgen for å høre om de har kommet fram til noe mer, og om vi evt. skal gå videre og ta MR eller noe lignende på henne. Medisinen har heldigvis ikke påvirket melkeproduksjonen hennes, og hun er like glad og fornøyd som alltid - det er vel bare jeg som er litt over-hysterisk når det gjelder hundene mine.... (Og så tenker jeg at stakkars lege den dagen Joakim får et eller annet som trenger behandling...!) Så det var sånn røffly oppsummert pkt. a), så da fortsetter vi med pkt. b). Når man overtar et gammelt gårdsbruk, som vi gjorde for ca. 10 år siden, så er det unektelig mye å holde vedlike.... Og når min avdøde svigerfar i tillegg har sett sin nytte i de fleste ting som burde vært kastet for 30 år siden, så sier det seg selv at det er mye å ta tak i... Men med god hjelp av min nevenyttige pappa, så har vi fått byttet kledning og vinduer på ene låveveggen, og så kjørte vi konvoi med traktor & henger, Tomas stillte med sin bil og henger, og en stk proppfull Hiace, så fikk vi da kjørt bort ganske så mye. At det sikkert er kunne vært kjørt 10 tilsvarende runder på gjenbruksstasjonen er en annen sak - det går ikke an å få gjort alt på èn gang, og jeg er bare så glad for all hjelpen vi har fått de siste ukene og alt som har blitt gjort! Med alt som vi har jobbet og styrt på med, så har tiden til PC blitt minimal. Men i dag måtte jeg ta meg i det og få oppdatert litt her inne. Nye valpebilder skulle jeg også få tatt, men det får bli i morgen (tror jeg...) Nå begynner de nemlig å ta veldig form, de søte små, så de fortjener litt "spalteplass" de også! :) Og nå de neste ukene er det fritt fram for å komme på kosebesøk med de små også, bare gi meg et par timers varsel først, så jeg får gravd hodet fram fra rot og støv på låven! ;) Fredag, 13. august Jeg orker ikke skrive alt på nytt, så vi får ta kortversjonen fra Nesbyen i helgen - en nydelig helg, omgitt av herlig familie og venner og hunder (så klart), hvor da Neo klarte bragden med å slå frk. Yatzie på lørdag og bli BIR - og Luna ville ikke være dårligere, så hun gikk hen og tok BIR-rosetten på søndagen! Og Holio ble BIR begge dager, med Pepper tett bak som 2. beste hannhund - og for ikke å glemme Aztra som hanket inn det siste certet hun trengte, ble NUCH lørdagen og BIM begge dager. :) Og som avslutning på det hele tok Camilla og Holio med seg 2. Best i Gruppen på lørdagen også! En kanonbra helg, uten tvil!M Joakim'en koste seg med å være omgitt av damer som han kunne flørte med, og spesielt stor stas var det når tante Merete og onkel SYM hadde tatt turen for å hilse på! Og de funket også veldig fint som både trillepike og hundeholder når det stod på som verst rundt ringen - tusen, tusen takk for hjelpen begge to! *klem* Og så må jeg ikke glemme Camilla og Jostein's nydelige jenter - Mina, Maja og Maren, verdens flinkeste trille/kose/byttebleie-piker, Joakim er jo like forelsket i alle sammen, og strålte som en sol fra ende til annen. *hehe* Og så vil ryktene ha det til at om noen måneder får Joakim en fremtidig lekekamerat når vi er på utstilling sammen med Camilla og Jostein, noe vi gleder oss VELDIG til! :))) Mye god mat og drikke har det blitt også, og vi har storkost oss med Hege, Ada og Nina med familier - en knall helg fra ende til annen, og så blir det nok en liten pause i utstillingsringen for oss, for nå er det frk. Xelia og frk. Pernille sine valper som vi venter på - og det skal bli veldig spennende å se hva som dukker opp der....! Så, da ble det et kort innlegg fra en frustrert fru Nordanger - men veldig fornøyd med helgen likevel! :) Tirsdag, 27. juli Men det er selvsagt ikke ryddingen min dere er interessert i å lese om regner jeg med? For vi har jo vært på utstilling i helgen - nærmere bestemt i vakre Skudeneshavn på Karmøy. Og arrangøren har tydligvis oppskriften på sommervær, for det var strålende sol fra ende til annen. Solbrent har man også blitt, og det vil si at jeg er rød i en dag eller to - for så å bli hvit igjen, mens gubben lille blir rød og så knallbrun... Urettferdig, jeg kommer aldri til å bli brunere enn en ustekt skillingsbolle, sånn er det bare... :( Men anyways, fredagen kusket vi nedover sammen med Siv og lille-Luna (Enough Is Enough av Ostretunet), og i bilen vår var Trinity, Xelia og Luna'en vår, pluss at vi fikk plukket Gilbert'n opp på veien. Det var så kjekt å se han igjen, nå er det jo over ett år siden forrige gang jeg var å besøkte han, og Gilbert var like god! :) Nydelig fin i pelsen, og så glad for å se oss igjen - det er ikke tvil om at Alexandra og Håkon passer godt på go'gutten sin. Turen til Haugesund gikk kjapt og greit, og høydepunktet var når Siv disket opp med nydelige, hjemmelagde briocheboller (litt usikker på om det er riktig navn, men noe sånt) med vaniljekrem og blåbær - mmmmmmm, de bollene var skumle, for jeg kunne sikkert spist 10 stykker på rappen....! Vi ankom Scandic hotell, og ble gledelig overrasket over både rom og parkeringsmuligheter. Parkering i kjelleren under hotellet, og heis direkte opp på rommet, sånt liker vi! (veeeeldig greit å slippe å slepe ørti bikkjer fram og tilbake forbi resepsjonen hele tiden, liksom... *hehe*) Kvelden tilbragte vi på kinarestaurant, og vi spiste så mye at turen tilbake til hotellet ble tilbakelagt med rolige og sindige skritt. ;) Så var det bare å kuske til sengs, for å være klare til morgendagens utstilling. Bjørnar og Joakim sovnet som to steiner, mens undertegnede lå våken halve natta - og når jeg endelig fikk sove, så mente hundene at det var ytterst nødvendig å bjeffe på en råner som synes det var helt fantastisk å kunne kjøre gjennom Haugesunds gater med stereoen på max og vinduene nede - sånn kl halv fem om natta. Jeg kunne ha knertet både råneren og bikkjene, men var for trøtt til å orke å gå ut av senga. ;) Lørdagen kom, og vi kusket avgårde mot utstillingen. Dommer for dagen var Kitty Sjong, og førstemann av belgerene som skulle i sving, det var godeste lille-Luna. Og hun har røytet all den vakre, fine pelsen sin, noe som har ført til et litt "skrantent" inntrykk. *fnis* Lille-Luna løper utrolig fint, men å stille seg opp kunne hun ikke helt skjønne poenget med, det måtte vel være mye greiere å bare sitte pent vel? Etter litt lirking og luring fikk jeg da omsider overtalt henne til å stå, med et litt sånn oppgitt blikk fra lille-Luna "det var da voldsomt til mas dette da??". *hehe* Men vi får legge oss i hardtrening på stå'en, så tenker jeg det sitter snart! (eller altså, IKKE sitter - eller noe sånt!). Det ble en flat blåsløyfe pga. pelsen, men det var helt greit. Så var det Ada og Dustin, og de fikk alle de fine sløyfene så klart! :) Og tilslutt Yatzie og Luna'en min i championklassen, der Yatzie OGSÅ fikk alle de fine sløyfene, og Luna måtte nøye seg med en rød og en blå... Hun var nemlig litt *tykk* den godeste Lunaen, og det er jo ikke så rart så mye mat som hun har klart å stjele i sommer... Så nå skal hun på heftig slankekur, ingen tvil om det. Og så ble Ada BIR med skjkønneste Dustin, fiiiiine frøkna det! Vi dro tilbake til Haugesund, og etter litt vandring i gågaten endte jeg opp med å finne en rokokko-stol som jeg bare *måtte* ha. (Forøvrig genererer det noen rare blikk når man går gjennom Haugesunds gater bærende på en diger stol... Merkelig nok.) På ettermiddagen dro Siv og lille-Luna hjem, og May-Trude og Hans overtok plasseb. De hadde med seg Mikkel som skulle stilles i valpeklassen dagen etter. Vi fikk samlet hele gjengen, inkl Ada og Even som nettopp hadde vunnet gruppefinalen med Dustin (!) på Egon, og der ble det til at vi ble sittende både lenge og vel - god mat og godt selskap får gjerne sånne konsekvenser! :D Søndagen kom, heldigvis med litt bedre nattesøvn for undertegnede! Og en annen ting som også kom, det var nervene... For Gilbert var eneste hannhund påmeldt, og første voksne mittelspitz i ringen... Og han stod for championatet, så jeg hadde så veldig, veldig lyst på siste certet - og var helt overbevist om at vi IKKE ville få det, sånn pga. Murphys lov og alt det der. Men først var det valpene som var i sving; 3 av Gilbert's barn med Sable Shade's Eriba var påmeldt, og alle var like nydelige. Det ble til at sønnen Keiko ble BIM og datter Raja BIR Valp. Og "våre" barn", Mikkel og Happy (etter Holio og Milla) begge vant sin klasse (6-9 mnd), og ble altså nr. 2 bak Keiko og Raja. Og alle var like flinke i ringen, både Renathe og Happy, samt May-Trude og Mikkel gjorde en suveren jobb på sine første valpeskuer!!! Eneste som var litt trist, er at Happy for øyeblikket har fått et underbitt... :( Jeg krysser fingrer og tær for at det vil rette seg og at snuten bare må vokse litt til, men vi får se hvordan det går. Utrolig fine var de begge to, Mikkel og Happy, og de som var så ulike i fargen som valper er nå faktisk nesten helt identiske. Utrolig hvordan fargen kan forandre seg på mittelspitz! Og så var det altså min og Gilbert sin tur. Og han gjorde alt det han skulle gjøre - stilte seg opp som en drøm, travet så pent som bare det, pelsen var i super kondisjon - og sim salabim, Gilbert fikk full pakke, og kan nå legge til Norsk Utstillingschampion i tittelrekken sin!!! Trinity var neste frøken i sving, og på tross av nesten ingen pels, så vant hun juniorklassen med Ck - HURRA!!! :D Og til slutt hadde vi Marco's datter Sabina (også etter Sable Shade's Eriba), og Gudveig og Sabina fikk storeslem med cert, beste tispe OG BIR!!! :D (Gilbert gikk nemlig som den virile mittelgutten han er når det kom damer i ringen... Med tunga på slep og hoppende for å komme fram til den nydelige dama han hadde sett seg ut... *fnis* Så da ble det BIM på han, men det var helt greit, og vel fortjent seier til Sabina og Gudveig!) Og da var vi altså EGENTLIG ferdig for dagen, men Ada hadde klart å overtale Bjørnar til at vi byttet hund for anledningen. Så vi hadde Dustin, og Ada hadde tatt med seg Luna-Looneyen vår hjem. Det ble noen timers venting, men så var det endelig tid for BIS-finalen. Vi fikk en knall oppladning når skjønne Raja hanket inn 3. BIG Valp, og så skulle jeg og Dustin i sving. Og den frøkna kan vise seg! Hun løper som en drøm, og stiller seg helt på egen hånd - fantastisk moro å stille ut en slik jente!!! Dessverre falt ikke vi i smak hos den godeste BIS-dommeren, og det var bare å pakke sammen for så å sette kursen hjemover igjen. Men om vi ikke fikk med oss en BIS-rosett, så fikk vi med oss en fantastisk helg, omgitt av gode venner og gode hunder, nydelig vær, deilig mat og drikke og alt var bare tipp-topp-knall fra ende til annen. Og sånt lever man lenge på!!! Og søndagen ble avsluttet på en aldeles uventet og fantastisk måte - når vi kom hjem kunne jeg nemlig lese på Facebook at "lille" Foreign Journey av Ostretunet, eller Bear som han heter til vanlig, han startet og avsluttet jakten på UKC championatet i helgen - og skal nå tituleres med UKC Ch Foreign Journey av Ostretunet! :))) Gjett om det var moro å lese - og enda kjekkere var det å kunne lese følgende kommentar fra en av de som hadde vært på utstillingen og sett på Bear i sving: "And Bear is so cute - he just trots over to his bed on the ground and grabs his bully stick, lies down and starts gnawing away - off leash - stays right there, ignores all the other dogs including Strider, then rolls over and takes a snooze. Then in a few minutes, Deb wakes him up for the next round and off he goes. I sure hope and pray she spreads that DNA around. We need more just like him. He's awesome." Og nå skal vi lade opp til helgen - da er det Nesbyen neste...! Onsdag, 30. juni Men dere er vel kanskje interessert i å vite hvordan det har gått de siste 10 dagene? Jeg har fått oppdatert sånn ca. hovedlinjene på facebook, så de av dere som er venn med meg innpå der vet jo hvordan ståa er. Men vi får ta resultatene sånn offisiellt her også, here goes: Verdensvinnerutstilling, groenendael, dommer Gert Christensen: NUCH RH Neo - Excellent i championklassen. Tusen takk til Ada for super handling! Men det var jo selvsagt Ada og Dusty-pusty som trakk det lengste strået denne dagen i "klanen" vår, for Dustin ble nemlig JUNIORVERDENSVINNER 2010!!! En knallbra prestasjon i en meget sterk konkurranse, og vel fortjent til vakreste Dustin-jenta. Og gjett hvem som kakker seg i hodet over å ha takket ja til en hannhund fra D-kullet til Ada, og IKKE fikk være med på Dustyen? joda, det er en viss frk. Nordanger... Tror jeg må heftig reforhandle litt med Ada her... *blunker* Og så har vi de små, som jeg må innrømme jeg hadde store forhåpninger til, men som ikke helt slo til... Verdensvinnerutstilling, mittelspitz, dommer Leif Lehmann Jørgensen: NORDIC CH NORDV-06 NORDJV-06 WW-08 Thomdy Dom's Acederilla - Very Good i championklassen... Så som dere sikkert skjønner, var jeg ikke nevneverdig happy med mine egne resultater, og selv om det var greit med Trinity og Xelia som var uten pels, så synes jeg det var forferdelig surt og urettferdig at Pernille ikke fikk excellent, for hun hadde i mine øyne alt; hun elsker å vise seg fram, men det falt i allefall ikke i smak hos dommere'n, så det var bare å takke pent for de røde sløyfene og heie på de andre! :) Men heldigvis var det en Ostretunet-hund som reddet dagen; godeste Camilla og hennes rampe-Divah slo til og ble Junior Verdens Vinner 2010, og vi var hoppende, dansende glade hele gjengen - det var vel fortjent til skjønneste Divah! Og gratulerer så masse til Camilla og Jostein, tenker de synes det var verdt turen når de fikk sånne resultater med seg hjem :)))) Det er så masse jeg skulle fortalt innpå her, men jeg er redd det kommer til å ta dagesvis å beskrive alt, så jeg får da en kjapp oppsummering av dagene; "vi" har bestått av oss, med Neo, Luna, Pernille, Xelia og Trinity. Heidi og Lio hadde tatt turen fra Oslo, Ada, Even og Elisabeth med Yatzie og Dustin kom med båten fra Bergen, og så var gjengen komplett når Camilla, Jostein, Mina, Maren og Maja med Aztra og Divah kom til slutt. Det skulle bli noe sånt som 12 tobeinte og 10 firbeinte for de som er god til å regne? :) Heldigvis var huset vi bodde i rikelig stort, og med snille hunder fra alle kanter, så var det heller ikke noe problem å bo sammen på denne måten. Neo var jo i himmelen, omgitt av vakre jenter på alle bauger og kanter - samt alle de tobeinte "tantene" som alle forguder han, så den godeste Neo gikk rundt med et skeivt glis hele tiden - han var i himmelen!!! I løpet av dagene her i Danmark har vi spist utrolig mye god mat, god drikke, kjempekoselige stunder med mine herlige venner, deilige turer i skogen med hundene, late dager på stranden og for ikke å glemme det deilige svømmebassenget og jacuzzien i huset.... *sukkkkkkk* Jeg kjenner at jeg kunne lett vært her noen uker til....! Men nå er det snart på tide å sette kursen hjemover igjen, og det blir nok godt å komme tilbake til moderlandet også tenker jeg. Jeg savner også Misja noe voldsomt, og vil tro hun blir glad når vi kommer tilbake til henne, gamlemor. :) Jeg tror jeg har glemt forferdelig mye her, men det får komme påfyll etterhvert - nå er det snart leggetid i dejlige Danmark sier Joakim, så jeg får høre på tasseladden når han kommanderer mammaen sin. :) Natta! Søndag, 20. juni Hele torsdagen og deler av fredag gikk med til å sortere, brette, planlegge og pakke til 14 dager i Danmark. Og selv om jeg hadde store planer om å pakke "lett", så blir det ikke så lett når man skal ha med hundeføner, bur, valpegrinder, hundemat m.m. til de firbeinte, og så selvsagt badekar, stelleting, vippestol, barnevogn m.m. til Joakim - for ikke å snakke om alt som vi bare *måtte* ha med også. Og jeg blir bare mer og mer glad i Hiace'n min, den tar i mot med åpne armer, og enda er det plass til litt til! ;) Fredagen satte vi kurs mot Haukelifjell, hvor vi skulle overnatte til lørdag. Men en liten Joakim så er det ikke det helt store å kjøre i 9-10 timer i strekk, liksom. Og hytten var kjempeflott og terrenget rundt likeså. Fikk gått meg noen herlige turer med hundene i vakkert fjellandskap, og lukten var helt ubeskrivelig deilig. Vi storkoste oss! Litt actionfyllt så det et øyeblikk ut til å bli når en diger boxer hannhund i fri dressur kom rimelig brått og kontant på oss når jeg hadde Luna og Neo i bånd, men "barna" mine oppførte seg meget bra, kun litt antydning til høyehaler på hr. og fru groenendael - så boxer'n skjønte tegninga, og luntet fint videre på tur på egenhånd. Noen eier så jeg aldri, men regner med de var i en av hyttene deromkring. Lørdagen kom, og vi stod opp klokken 0700. Etter en god frokost begynte vi turen videre mot Kristiansand, hvor vi var framme ca. halv ett. I god tid til innsjekk og alt. Det var kø alle veier, men omsider kom vi inn på oppstillingsplassen til Fjordline, klare til å tilbringe 2 timer og 15 minutter på sjøen over til Hirtshals. Men slik gikk det ikke - i allefall ikke med Fjordline...! Etter å ha ventet i 1,5 time etter at båten skulle ha gått, så kom Superspeeden inn med ikke så veldig super speed. Ene motoren var nemlig gåen, det samme var styringen... Ikke det helt store å dra til sjøs med med andre ord. Og hva gjør Fjordline's personale? Jo, de begynner å informere de i bilene som kom sist på plass - altså de som har ventet kortest tid, og etter mye om og med kom de dillende til vår rekke av biler - som var blant de første... Vi fikk beskjed om at "beklager, men turen er innstilt." "Javel, hva skal vi gjøre da, vi har en liten baby og 5 hunder i bilen???" Og beskjeden vi fikk var at vi kunne forsøke å booke oss med Colorline, de skulle gå om 10 minutter, og de hadde plass til flere biler ombord. Jeg satt å ammet Joakim da, så sendte Bjørnar til billettkontoret i håp om at han kunne ordne opp i ting. Men Bjørnar er Bjørnar - og når han så køene, så bare snudde han og kom tilbake. Det var ikke vits i, nemlig. Og jeg ble rimelig forbannet når jeg skjønte at han ikke engang hadde forsøkt, så hev Joakim av puppen, ringte Colorline på mobilen og mens jeg forsøkte å bane meg fram blant møkk sure tyskere og andre sure Fjordline-kunder, så fikk jeg booket tur via telefon, og hoppet galant inn fremst i køen til rasende tilrop fra en diger, tysk fraulein som serverte noen gloser om hvor uhøflige nordmenn var. Og det var jeg jo, så jeg bare smilte mitt søteste smil og latet som jeg ikke forstod et ord tysk. ;) Billetten ble printet (vi fikk ikke komme ombord med kun bookingreferanse nemlig), og jeg løp som en gris tilbake til bilen, hvorpå Colorlinemannen pisket oss inn på båten, og med to biler hakk i hælene på oss ble lukene skalket, og vi var altså på vei til Danmark! Med Colorline i stedet for Fjordline, og til den nette sum av 1750 kr ekstra i billetter...! Men det får vi se på mandag om ikke reiseforsikring eller Fjordline får refundert, det var uansett ikke noe tema å ta inn på et eller annet hotell med alle hundene og lille Joakim for å vente å se om Fjordline fikk båten i gang igjen. Oki, tenker du - hvor kommer den vaskende mannen inn? Joda, det kommer det også! :) Det var ca. 3 timer å kjøre ned til feriehuset i Vester Husby - i allefall i følge GPS'n. Og det stemte det - det var bare det at veibeskrivelsen til selve huset var fullstendig manglende, og det samme var merking av huset... Så vi kjørte rundt i en time på humpete grusveier, for å finne vårt hus. Ved siden av meg hadde jeg verdens mest negative mann, den godeste Bjørnar var helt overbevist om at jeg hadde blitt svindlet, huset eksisterte ikke, dette var bare tull fra ende til annen - ja, kort sagt like positiv som han var til billettkøen i Kristiansand. Jeg mener det - den mannen er rimelig pessimistisk fra tid til annen...! Så hjalp det heller ikke at vakttelefonnummeret til feriehus-utleieren ble lest opp på dansk - hva pokker er "tre og en halv fjers" for noe da...? :P Men vi kom fram til slutt, og huset var akkurat som brosjyren lovde - helt til lyset ble slått på...! Det så nemlig ikke ut! Myglet servise i oppvaskmaskinen, 3 stk baderom som bar preg av bruk og ingen vasking - dyner og puter hulter til bulter, knekte hagemøbler, revne gardiner på det ene soverommet, skittent kjøleskap og komfyr - skitne gulv og tepper, ja, det var bent fram helt for jævlig. Jeg hadde bare lyst til å sette meg ned å grine! Klokken hadde nå blitt ett om natten, og den eneste som var fornøyd med livet, det var Joakim. Han fikk sin faste dose med meierivirksomhet fra undertegnede, og så sovnet han søtt i sin første natt utenfor Norge. Og så tok undertegnede fatt på en rimelig konsekvent mail til utleiefirmaet, akkompagnert av meget talende bilder av hvordan tilstanden på huset var. Og derfor - nå i dag sitter jeg med beina på bordet og ser på at en herremann vasker ned hele huset, og livet smiler atter en gang til familen Nordanger! :) Det er dejlig å være norsk i Danmark! ;) Onsdag, 16. juni Som om ikke dåpsforberedelser var nok, så har vi hatt hormoner som har løpt løpsk her den siste tiden (ikke mine, nei!), og både Xelia og Pernille fikk løpetid med 5-6 dagers mellomrom. Før Joakim kom til verden, så tenkte jeg at det nok ikke ville bli noen flere kull her i år, men siden rutiner og hverdagen generelt fungerer så greit, så fant vi ut at det var bedre og mindre stress med valpekull nå på sommeren (og FØR Joakim blir veldig mobil....!), så da startet vi med å la Xelia få en date med Bing'en. Første parringen skjedde mandagen, og da tror jeg frk. Xelia ble tatt litt på sengen av den godeste Bing, for makan til forundret oppsyn når han hang der, det tror jeg aldri jeg har sett før på en hund! *tihi* Jeg var litt usikker på dagene, så tenkte at de fikk få seg en runde til neste kveld, og kvelden etter, og torsdagen når jeg dro ut til mamma og de, så var jeg sikker på at Bing ville få en kald skulder. Men niks - enda en parring ble unnagjort, og til stor glede for begge småtrollene også (lidderlige sådanne...!) Til og med fredagen ble det enda en runde, og jeg klødde meg i hodet over når frk. Xelia ville si nei til guttene. Lørdagen fikk de ikke sjansen til å forsøke på nytt, og søndagen etter dåpen skulle jeg rett ut til mamma og de for å hente noen ting - og tror du pinadø ikke at Bing'en fikk full uttelling da også? Men da synes jeg at det fikk holde, så de to turtelduene har rett og slett ikke fått flere sjanser. :) Som om ikke det var nok, så ordnet mine kjæreste venner på andre siden av landet det sånn at Holio kom til oss på lørdagen. Are tok han med seg i bilen over fjellet, og han og Pernille ble "sjærester" på lørdagen, søndagen, mandagen og tirsdagen - itt'no å si på innsatsen der heller! Men tirsdags kvelden var det heldigvis nok for Pernille, så da gikk hun inn i hundehuset å satte seg, og gav Holio grei beskjed om å holde seg ute. En bestemt frøken, den godeste Pernille! ;) Så da får vi se om det blir noen småtroll som løper rundt på tunet om ca. 9 uker, jeg våger ikke engang å håpe på particolor denne gangen, så jeg tenker jeg ikke sier noe som helst om fargepreferanser på disse to kombinasjonene. ;) I dag har Holio satt kursen hjemover igjen, snille Camilla og Jostein ordnet det så han fikk haik med en lastebilsjåfør tilbake til østlandet, så takket være Are, Camilla og Jostein fikk altså Pernille og Holio seg noen runder i høyet, og jeg er så glad for at de kunne hjelpe meg med dette, det er ikke så enkelt å være så mobil med lille Joakim som jo skal være med alle veier også. ;) Nå skal jeg begynne å pakke til Danmarksturen, så får vi håpe det blir oftere oppdateringer de neste 14 dagene. ;) Fredag, 4. juni I år hadde jeg bestemt meg for at noen Hemsedaltur i pinsen, med en baby på 6 uker, det ville nok være litt voldsomt, så ingen av våre hunder ble meldt på, hverken de vi har hjemme eller ute på fòr. Bjørnar hadde jo også denne ryggoperasjonen som vi ikke helt visste utfallet av, så da var det liksom to ting som gjorde at det ville være best å bli hjemme og slappe av. Trodde jeg. ;) Men så gikk jo Ada hen og ble påkjørt av en dame, med det kjedelige resultat at hun fikk et knekt håndledd. Ikke det beste å ha når man skal stæsje og stille hund, med andre ord! Og når jeg og Joakim hadde begynt å få dreisen på dette mamma/baby-styret, så kjente jeg at det rykket litt i Hemsedal-nerven... Men den som måtte få siste ordet, var selvsagt min stakkars nyopererte mann, og når han sa ja, så kunne jeg rødmende bekjenne at jeg egentlig hadde reservert en Statoilhytte et par dager i forveien "sånn i tilfelle"... *hehe* Så vi dro oppover på fredagen, med oss på turen var Luna, Pernille, Trinity og Xelia. Misja er et lite uleorkester når hun kjører bil, så hun fikk bli hjemme, og Neo fikk æren av å holde henne med selskap hos mine snille hundepasser-foreldre. :) Vel innlosjert i Hemsedal dro jeg og lille Joakim på oppdretteforum om kvelden, og som seg hør og bør blant oppdrettere fikk jeg mange forespørsler om å få sette seg på venteliste til neste tobeinte kombinasjon. Men når man er så fornøyd med avkommet, så forbeholdt jeg førstevalget til meg selv. *hehe* Lørdagen kom, og i bilen hadde jeg pakket alt fra lette sommerklær (ref. Hemsedalsværet i fjor), og varmekjeledresser, lue og hansker. Og heldigvis for det, for det ble rimelig kjølig innimellom...! Vi kom litt for sent opp på lørdagen til at jeg fikk med meg Balder og Karl i ringen, men Balder hadde sine meninger om at dette med utstilling var nokså oppskrytt, og derfor ville Karl at jeg skulle forsøke dagen etterpå. Som sagt, så gjort. Det kommer vi til når søndagen skal fortelles om, må jo ikke foregripe begivenhetenes gang. :) Jeg hadde også pakket ned alt av kamerautstyr og de beste intensjoner om å ta bilder av alt som var der oppe - men den eneste som ble fotografert, det var Exit til Bengt og Ylva. Men til gjengjeld så ser han bare så smashing stilig ut på bildene at det var i grunnen greit. ;) Han fikk 1. premie begge dager i juniorklassen, men ble litt for liten til at han nådde helt opp denne gangen. Men en kjempefin kritikk begge dager, og som jeg sa til Bengt og Ylva - nå har Ada fått tatt med seg alt av seiere i Hemsedal, så da er det vår tur når verdensvinnerutstillingen kommer! *tihi* Så var det min tur - jeg skulle nemlig stille Xantos siden Ada var någet handikappet med sin knekte arm. Og det gikk knallbra - han ble 2. beste hannhund begge dager, slått av Bono begge dager, og med samme begrunnelsen fra de to dommerene begge dager - et nydelig vakkert hode og kropp, men pga. avrøytet pels, så ble Bono satt foran. Og det er helt greit, det er fine gutter begge to det, så jeg var veldig fornøyd med resultatet. :) Ada stillte Dustin og Yatzie, og når da begge tuppene dro i land Ck, så ble jeg dedikert Yatzie-handler i beste tispeklasse. Lørdagen klarte vi å slå Ada og Dustin, godeste Yatzien ble så klart beste tispe (og etterpå BIR og BIS!!!!), og søndagen ble vi slått av Ada og Dustin, som da ikke ville være dårligere enn mammaen sin - så Dustin dro i land BIR og BIS hun også...! Til slutt fikk jeg æren av å stille de to vakreste groenendael-frøknenen i parklasse, hvor vi da fikk hanket med oss BIS parklasse begge dager også - hurra!!! (At jeg holdt på å gå salig på tryne ut av ringen når jeg handlet trekkhest 1 og 2, det snakker vi ikke så høyt om, jeg hadde jo fått hele 2 minutters trening med Yatzie og Dustin før vi skulle i ringen...! *fnis*) Så det var en særdeles happy gjeng som kunne feire knallgode resultater til middagen - og en like gledelig nyhet var at Aud og Zico ble Norsk Champion på lørdagen også!!! Så kom søndagen, og jeg hadde da fått låne lille Balder for å stille han i valpeklassen. Dommer Firmin var en særdeles bestemt mann, og Balder en særdeles bestemt valp. Balder ville IKKE, men Firmin ville, og det ble til at Balder inngikk våpenhvile, og både tenner og testikler ble sjekket. Balder synes ikke at det var det gøyeste i verden, men så mye som han faktisk ble presset av dommeren, så er jeg veldig fornøyd med at han ikke ble forvandlet til et skjelvende aspeløv som nok mange andre hunder hadde blitt, han bare resignerte og liksom "okei da, jeg får vel heller finne meg i dette tullet her...!" Og dommeren var klar i sin tale - Balder var den vakreste av valpene, men oppførselen hans gjorde at han ble plassert som nr. 2 - med beskjed om at dette var IKKE hunden sin feil, dette måtte trenes på. :) Så da har Karl og Co fått noe å jobbe med, og vi gleder oss til å følge de når Balder er klar for sin debut igjen i ringen. :) Og hvem har sagt at ikke mittelspitzer har noe å gjøre på en spesialutstilling for belgere...? *hehe* Pepper gjorde stor suksess i Barn og Hund-konkurransen på lørdagen, og Pernille fikk seg en runde i ringen på søndagen, noe hun var særdeles fornøyd med, for det vanket rikelig med pølser...! ;) Jeg har jo tydligvis klart å surre sammen resultater og begivenheter fra begge dager, så får runde av dette innlegget med å si tusen takk til alle sammen for en kjempetrivelig helg i Hemsedal! Det var så kjekt å få hilse på Exit og Balder igjen, og også å treffe Denzel Dean av Vikholmen som jeg ikke har sett siden han var 8 uker - en vakker, staselig kar har han blitt! Og til alle som har trillet barnevogn, bysset og koset med Joakim, hjulpet med organisering av papirer og bånd og hunder - tusen, tusen takk! :) Nå gleder jeg meg bare veldig, veldig til verdensvinnerutstillingen i juni, for da skal "the dream team" nedover igjen, men da skal jeg og Ada konkurrere "mot" hverandre igjen, så får vi se hvem som drar det lengste strået da - det blir spennende...! :D Litt rettferdighet må det vel være i denne verden, så jeg håper at Ada kan dele litt med oss andre "vanlig dødelige" også....! *hehe* Men det spørs det, mot Dustin og Yatzie da.... ;) PS - Am CH Custom Made av Ostretunet har også vært i ringen i USA i helgen, og har fått med seg ikke mindre enn 3 stk BIR-rosetter derfra...! Debby trodde at han nå har begynt å sanke inn poenger mot en ny tittel i USA - Grand Champion, men dette måtte hun komme tilbake til når hun fikk greie på mer om dette. Gratulerer så masse til Bruin og Deb! :) Fredag, 7. mai Men som sagt - nå koser vi oss skikkelig, og Joakim har også begynt å smile villig vekk til kreti og pleti, en skikkelig sjarmør :) Turgåing og barnevogn begynner også å fungere veldig greit, og de tre småtuppene (Pernille, Trinity og Xelia) går som verdens mest veloppdragne mittelspitz-tog ved siden av vognen. Neo og Luna skjønner ikke helt hvor de skal plassere seg, og mener det nok er best å gå foran vognen - noe som fører til at jeg skumper borti de hver gang de stopper for å snuse på noe...! Og et oppgitt blikk fra den på-skumpede hunden, så klart! :D Men det går seg nok til det også. Misja er ikke så mye futt og fart i lenger, hun synes det holder lenge å leke litt med en ball eller leke en gang om dagen, ellers ligger hun stort sett strak ut og nyter sola på kroppen. Men jeg savner å kunne gå i marka med hundene, og jeg håper at et bæresjal jeg har bestillt vil være midt i blinken til dette - å gå med barnevogn i lyngheiene er liksom litt vanskelig...! :D Da kan Joakim være med mammaen sin på tur, og vi kan slippe unna asfalttråkkingen hele tiden. Nå er det heldigvis ikke lenge igjen før Bjørnar skal opereres i ryggen, på tirsdag skal han legges inn, og opereres onsdag. Jeg håper og tror at etter dette vil min kjære sakte men sikkert fungere sammen med oss i hverdagen igjen, og jeg skal da begynne å piske han til innsats rundt husene igjen. *hehe* Før jeg avslutter, så skal jeg komme med noen viktige ting å huske på: -C-kullet er nå rundt 18 mnd gamle, og det vil si at det er en grei tid for å tenke på HD og AA-røntgen, samt øyenlysing. For å røntge, så er det greit å bestille rekvisisjonsskjema fra NKK først, for å sikre at bildene blir raskt avlest. Her finner dere mer informasjon om dette: http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=1142600790880 -Sesongen for ekle kryp har startet... Jeg snakket med Elisabeth idag, og hun fortalte meg en skremmende historie om deres Prince (jap. spisshund) som ble bitt av en huggorm i hagen deres i dag, og i løpet av kort tid reagerte veldig på bittet. Snuten hovnet opp, ene øyet kunne ikke sees, og han var på vei inn i sjokk. Så moralen er - kjøp huggormtabletter, ha med på tur - og dra umiddelbart til dyrlegen om hunden blir bitt av orm!!!! Det andre, ekle krypet som er på plass, det er flåtten. Husk flåttbånd (Scalibor eller tilsvarende fra dyrlegen), og sjekk hunden jevnlig for flått. De fører med seg smitte som hunder såvel som mennesker blir veldig syke av, så følg med...! Det var dagens oppfordringer, her kommer en siste - nyt været og kos dere utendørs med hundene! :) Det gjør vi :) Søndag, 25. april Men det er jo gener som jeg selv også er i besittelse av, så jeg bør vel ikke snakke for høyt om tålmodighet. Men formen begynner å bli bedre, og selv om hjernen fungerer like godt som å bruke en sil til å lagre vann i, så er i allefall kroppen på vei tilbake til "normalen". At man har blitt forvandlet til et levende meieri er jo litt uvant, men veldig koselig også, bevares! Og Joakim har gått opp nesten 400 gram siden han ble født, så det var visstnok veldig bra ifølge helsesøster. (jeg har jo mer peiling på vektkurvene til valpene, men skal nok få taket på dette baby-greiene også etterhvert.) For de av dere som ikke har fått med dere fødselen, så kan jeg si at det var særdeles effektivt, og at hadde jeg ventet lenger med å ringe til jordmor på vakt, så hadde Joakim blitt født et eller annet sted mellom Knarvik og Haukeland, i framsetet på en Toyota Hiace. Vi kom nemlig fram til Kvinneklinikken og Storken litt over klokken halv åtte om morgenen - og klokken 08.06 var Joakim født. Så det gikk litt kjappere enn forventet, og det ble hverken tid til smertestillende eller et "varmt, avslappende bad" som jordmor lovet meg når vi kom inn...! Men alt gikk veldig fint, og når jeg ser tilbake på begivenheten, så er jeg glad det ikke tok lengre tid...! Den som nok merker mest "etterdønninger" etter fødselen er vel Bjørnar, for han påstår jeg har knekt opp en gammel skade han hadde i ene hånda, så hardt knep jeg til mens det stod på (men litt må vel han også lide, eller hur? *hehe*) Jeg merker også at det blir nok uten tvil et mye mindre engasjement fra meg i tiden framover når det gjelder utstillinger, treninger og generelt organisering med hunder her og der - jeg har rett og slett ikke tid til så mye når Joakim krever sitt. Det kommer seg nok etterhvert, men i mellomtiden tror jeg også at jeg skal nyte litt denne pausen, og bare kose oss sammen med vår lille sønn - han er bare nydelig, og jeg klarer ikke å se meg mett på han. Håpløst forelsket i det lille nurket, og ja, han kommer etter alle solemerker til å bli forferdelig bortskjemt! Men who cares, sånn blir det bare. :) Tusen, tusen takk til alle som har gratulert oss både via SMS, telefon, mail, facebook og hjemmeside - jeg har ikke fått svart alle individuellt, men vit at vi setter utrolig stor pris på det, og det varmer at så mange følger med i våre store begivenheter - tusen, tusen takk alle sammen! *klem*
Onsdag, 31. mars Så nå har jeg mistet litt tråden på hva jeg skrev, men får forsøke å knote ned någenlunde det samme... Jeg hadde i allefall et innlegg om øyenlysing som jeg har gått å ruget på en stund, har nemlig mailet frem og tilbake med *sjølvaste* Ellen Bjerkås vedrørende retinal dysplasi (RD) på mittelspitz. Heldigvis er mittelspitzen en stort sett sunn og frisk rase, men det har dukket opp tilfeller av enkelte øyensykdommer på de, spesielt i England hvor man har stort fokus på øyenlysing av valpekull og voksne. Til nå har alle våre hunder og valpekull vært frilyste, og glad er man jo for det. Når Xelia og Gizmo kom til Norge, bestilte jeg time for å få de sjekket også. I Tyskland (rasens hjemland av alle ting...) er det ikke vanlig å øyenlyse i det hele tatt på mittelspitz. Xelia ble frilyst, mens Gizmo fikk påvist små folder på begge øynene (altså RD). Det vil ikke påvirke synet hans, og det er den minst alvorlige formen av RD, men det må likevel taes hensyn til i avl. Sannsynligvis vil også tilstanden hans skjules når han blir over ett år, så det skal bli spennende å se når vi øyenlyser han igjen. RD vises nemlig fra valpestadiet og fram til hunden er ca. 1 år gammel. Etter det fortynnes netthinnen, og foldene strekkes ut og blir "usynlige". Når det gjelder arvgang, så kan altså to frilyste foreldre (både som valp og voksen) likevel være bærer av genet. Pr. dags dato jobbes det med en DNA-test i England for nettopp dette, men så langt har de ikke klart å identifisere genet som gir RD. RD i formen som Gizmo har har ikke noen påvirkning for hunden såvidt vi vet, mens hadde han hatt total RD, så ville han sannsyligvis vært blind. Det er denne vi er redde for, og det er derfor man øyelyser valpekull også. Jeg var litt bekymret for det faktum at noen av mittelspitzene våre (Pernille, Spidy, Milla og Holio) ikke har vært lyste som valper, men ble beroliget av Ellen Bjerkås' forklaring om at siden de er sjekket ved 1 års alder, så har de sannsynligvis ikke hatt RD. Mens Xelia som "bare" er øyenlyst nå når jeg hentet henne ved 2 års alder, hun vet jeg ikke med 110% sikkerhet om hun kan ha hatt RD som valp, og at det er skjult nå.... Uansett, å drive avl og oppdrett er et sjansespill, og selv om man putter sammen det man tror er det beste, så vil det ikke alltid bli et bra resultat uansett. Enkelte sjeler der ute tror jo det at om en hund er fri for alt mulig - HD, AA, øyensykdommer, patella luksasjon, andre plager, og i tillegg blir trent til "et eller annet", samt at man kan krydre med en eller annen test av gemytt, ja, så blir jo selvsagt avkommene akkurat like frie for alt, og sannsyligvis championer i både LP, AG og bruks i tillegg... Det er jo ikke fullt så enkelt, for det er ikke alltid at 1+1=2. Men har man valgt å leke mini-gud (altså å være oppdretter), så får man avle med den samvittighet man har, og stå til ansvar for sine valpekjøpere også, på godt og vondt. Det er i allefall min filosofi. Og så kan resten av verden gjøre tingene på sin måte. ;) Ser dere? Der rotet jeg meg ut på dypt vann, og det var i allefall ikke i nærheten av hvordan jeg hadde formulert det forrige innlegget at dette kom ut! *ler* Jaja, sånn kan det gå...! Jeg hadde også noen oppdateringer om G- og F-kullet, så vi får ta det i stikkordsform: Gimme Gimme av Ostretunet - Luci - operasjonen etter hun spiste en stein på 2 x 3 cm har gått veldig fint, og hun er på bedringens vei allerede! Gjett om vi er glade for det, en stor klem til Janne & Co som oppdaget det raskt, og til flinke dyrleger i Tromsø! :) Go Go Girl av Ostretunet - Happy - hun terroriserer kattene på Sandsli i beste mittelspitz-stil, og tar ikke nei for et svar. Sånn skal det være! *hehe* Game Boy av Ostretunet - Mikkel - han vokser som bare det, og jeg storkoser meg med bilder av han på Facebook! Jeg har selvsagt verdens mest rosa hjertebriller på, men guri hvor jeg gleder meg til å se han som voksen - han er så peeeen (men det er jo alle Ostretunet-hundene, *hehe*) French Kiss av Ostretunet, siste jenta ut av huset, hun fyker avgårde med ørene rett opp, sitter på med ATV og traktor og synes at livet som storbonde i Stavanger er kanonkult :) Fire Starter av Ostretunet - Balder - han trenes iherdig på utstilling av pappa Karl, og vi krysser fingrer og tær for at de får teken på dette og blir mye å se i ringen framover :) Femme Fatale av Ostretunet - Reza - Monica's og vår jente i Bergen - veldig gode tilbakemeldinger, og vi gleder oss til å se hva "the dreamteam" oppnår i framtiden! Akkurat nå har frøkna blitt smittet av lus på valpekurset *ekle dyr*, så vær obs dere som bor i Bergen - nå er det kløtid igjen... :((( Frost Fever av Ostretunet - Frost - hun er sin fars og mors datter opp av dage, og jeg ler meg ihjel av video og bilder som Jeanette har tatt av henne. Og gleder meg til å høre om debuten på valpeskue, dette blir spennende! Gutta boys i USA - Frequent Flyer (Flyer) og Foreign Journey (Bear) følger trofast i sine storebrødres fotspor, og alt går veldig bra med begge to "over there". Så når bebisene mine har det bra - da har jeg det bra også! :D I går var vi forresten en uplanlagt visitt på KK fordi jordmor ville ha en ekstra sjekk på mage & babytingen inni der, men alt var strålende bra, og han har visst festet seg godt nedi der. Så får vi se når tiden er inne, om dere ikke får fatt i meg, eller det blir veldig stille på FB, så kanskje, kanskje - eller så har jeg bare gått i dvale, ikke godt å si! ;) Nå får det vel holde med oppdateringer for i dag, jeg skal huske å trykke på "Lagre" knappen, og forhåpentligvis ikke gjøre sånne tabber en gang til...! GOD PÅSKE ALLE SAMMEN!!! Fredag, 26. mars Jeg synes ikke det er noe kjekt å gå på halv åtte, men jeg håper folk forstår at jeg må prioritere å få dagene til å gå rundt her hjemme, og at det andre kan ordne opp i selv uten min hjelp - det blir jeg veldig glad for om jeg kan slippe å fikse/ordne/styre med for øyeblikket... :) I går hadde jeg èn ting på tapetet som jeg måtte få unnagjort, og det var vaksinering av Bing og Xelia, samt en sjekk på Misja og Luna. Luna for å få bekreftet hvor bra det har gått med såret etter jurbetennelsen, og Misja fordi jeg ville få tatt en full seniorkontroll på henne for å se om det er noe som plager henne. Hun har vært litt sur og grinete mot de andre hundene her hjemme, spesielt på kveldstid. Men jeg vil tro det er noen hormoner som sitter igjen etter løpetiden hennes, for hun fikk strålende tilbakemeldinger på alt fra topp til tå, og er en meget sunn og frisk gammel dame. :) Så da får vi håpe hun finner tilbake til det gode humøret sitt også snart. :) Det var alt jeg hadde på hjertet i dag, forferdelig kjedelig innlegg, men sånn blir det når man går som en liten kule på sakte fart framover. Nå er det bare 14 dager igjen til termin, så vi får se hvordan den historien utarter seg... Jeg gleder meg - og gleder meg ikke, og tenker mye "hvis-om-atte-dersom" nå, men sånn er vel bare det også.... Og ja - tusen takk for koselige tilbakemeldinger på TV-innslaget, det var kjekt å høre at ikke alt gikk i "ball" der! :) Mandag, 22. mars Jo, det tredje var at det ringte på døren når jeg satt med frokostbordet... Utenfor stod det en trivelig kar som skulle sjekke alt det elektriske i huset....! Jippi - det var IDAG det ja... Og med ALT det elektriske, så ville det selvsagt si ALLE rom...! Gjett hvem som desperat forsøkte å ligge to skritt foran for å få plukket opp/ryddet/fjernet/fikset diverse rot/hybelkaniner/hundeting/klær osv osv? Huffameg... Men heldigvis var alt i orden med det elektriske, og undertegnede ønsker seg fremdeles en privat sekretær som kan holde orden på alt som faller ut av hodet hennes for tiden...! :P Så var det punkt 2 på listen - ringe til Jorid og høre "dommen" fra dyrlegen! Og de har i allefall sett 4 valper på røntgenbildet, men jeg holder iherdig på tallet 5 inntil videre. ;) Så får vi bare smøre oss med tålmodighet for å se hvilke farger og fordeling som dukker opp om ikke så alt for lenge. :) Punkt 3 - Hund og Henne-innslaget på Førkveld på NRK! Jeg var helt nervevrak før det begynte, og jeg vurderte seriøst å bare la være å se det - men hvem klarer vel det når man skal få vise fram de søte, små på TV? ;) De av valpene som fikk vist seg mest fram, var definitivt Mikkel (Game Boy) og Balder(Fire Starter), og så de to søstrene Gimme Gimme og Go Go Girl. De andre, sorte valpene lå stort sett som små slakt rundtomkring, og sov seg gjennom hele filmingen :) For de av dere som ikke fikk sett innslaget, så ligger det på NRK sine sider - her er linken: http://www.nrk.no/nett-tv/indeks/206304/ Sånn - da ble det ikke så langt, men alle gode ting er i allefall 3, og selv om jeg bare klarte å huske 2, så endte det bra til slutt. ;) Onsdag, 17. mars -Lille Luci (Gimme Gimme) i Tromsø har blitt operert i magen i dag, hun hadde nemlig spist en stein(!) og ble akutt syk. Operasjonen har etter sigende gått bra, og vi venter på nyheter, og krysser fingrene for lille-jenta...! -Gizmo har dratt til sitt nye hjem på Os, hvor han får en japansk spisshund til storebror - vi krysser fingrene for at Prince og Gizmo blir bestevenner, og for at Os blir en av de fremste kommunene på antall mittelspitzer! *hehe* -Luna's sår etter jurbetennelsen er så godt som grodd nå, og jeg skal se om jeg ikke får oppdatert siden der nå etterhvert (men det var denne tiden og disse dagene som flyr da....) -og jeg har fullstendig teflonhjerne for tiden, klarer knapt å telle til 4 - eller var det 5?, så jeg må bare be alle om unnskyldning som jeg har glemt, og trøsten er at det visstnok ikke blir bedre...? -og så avslutter jeg med å si at jeg hadde nok vært en formuende dame hadde jeg fått 10 kroner for hver kommentar jeg får på størrelsen på magen min - JA, jeg har bare 4 uker igjen til termin, og NEI, jeg kan vel ikke styre hvordan magen min vokser eller ei? :P For meg er den kjempestor, og jeg gleder meg virkelig til å kunne klare å bevege meg utenfor huset i normal hastighet igjen, for alt går grusomt sent for tiden...! Det er godt jeg har tålmodige hunder, de er fornøyde så lenge de er med mammaen sin, de. *skjønneste* -dett var dett, tenk at jeg klarte å fatte meg i korthet...! Men så har jeg nok glemt en hel masse også, men det jeg ikke vet, har jeg ikke vondt av. :) God natt! :) Onsdag, 10. mars I helgen har det jo vært utstilling i Radøyhallen, med rekordantall påmeldte. I fjor var vi 570 hunder - i år 623! Så det er helt i grenseland på hva både hall, dommere og parkeringsplasser kan tåle, men selvsagt veldig kjekt at så mange tok turen til oss. :) Jeg sa i fjor at jeg skulle hjelpe til med det formelle, altså papirbiten med påmeldinger, annonse, katalog etc., men det viste seg fort at det dessverre var alt for få mennesker til å gjøre andre ting på stevnet, så jeg forsøkte å trå til som best jeg kunne. Men det var en sliten kropp som skulle fraktes hjem igjen både lørdag og søndag, så det er ikke noe jeg hadde gjort en gang til med 5 uker igjen av "drektigheten" min...! :P Men jeg tror at utstillerene og publikum var veldig fornøyde med arrangementet, og alt ordet seg til slutt med de fleste små "kriser" og spørsmål som oppstod underveis. Og det er takket være erfarne, flinke og snille mennesker som trår til når de ser det trengs! :D Men nok om det. Gubben lille fikk ikke med seg noe av utstillingen, for han lå hjemme på sofaen med den fantastiske prolapsen sin... Kjenner jeg er litt forbannet på hele prolapsen, altså ikke på Bjørnar, men på det faktum at jeg så gjerne skulle hatt han på 100% akkurat nå. Men dagene går jo, så jeg krysser fingrene for at han mirakuløst blir bedre SNART!!! Over til hyggeligere ting - Camilla og Jostein var jo her i helgen! De kom hele veien fra Gol, og med seg hadde de verdens skjønneste valper som skulle leveres litt her og der i helgen, og det var så kjekt å få knipe & kjenne på Bing'ens første avkom. :) Den sorte og den grå jenta var bare helt nydelige, de andre hadde dessverre reist før jeg rakk å få tatt de i øyesyn. Så det skal bli spennende å se hvordan disse erobrer verden i årene som kommer! Lørdagen kom, og det var altså utstilling. "Gjengen min" bestod av mamma og pappa, Ann-Krisitin, Tomas, Vilde, Bestemor, Hege og Gunnar, Camilla og Jostein + Siv som kom innom på slutten, så det var rikelig med mennesker rundt oss med mittelspitz! *hehe* Pluss Camilla's valpekjøpere som var der også, selvsagt. Og vi hadde rikelig med hunder som skulle i ringen...! Først ut var valpene; Hege stillte Pepper og han slo til og ble BIM valp, foran Holio's sønn Oliver. BIR valp ble nydelige Lotte, søster til Oliver. Hege var knallflink, og Pepper likeså, så jeg gleder meg til å se de i ringen i årene som kommer - dette blir bra!!! Så var det min tur... Jeg skulle inn med den godeste Bing'en, og hadde et lite anfall av sceneskrekk med tanke på å stille for Espen Engh, når man vet at han er opptatt av HANDLING og at hundene stiller seg pent. For å si det sånn - jeg har aldri i HELE mitt liv stillt opp en hund så DÅRLIG før...! Bing'en hadde jo selvsagt lagt sin elsk på en liten pelsdott utenfor ringen med løpetid (han er ytterst flink til å finne disse etter at han nå har tredd inn i de "voksnes" rekker), så han stod som en tosk og jamret seg HELE tiden. Jaja, han gikk pent da, men å stille opp? Nei, det var ikke aktuelt. *grrrr* Så det ble flat 1. premie, og jeg tror man skal være glad for det! *hehe* Så var det Trinity og Divah som skulle opp mot en annen, og lillefrøkna mi var i allefall mye bedre på handling-biten! :) Dessverre har hun såvidt begynt å slippe pelsen, og mot frk. XXL-pels (Divah), så ble det til at Divah fikk Ck og Trinity Hp. Men vi er happy med det også, vi :) Jeg stillte Aztra siden Camilla skulle i ringen med henne og Ronja samtidig, men det ble dessverre ingen CK eller Cert, bare flat rød der også pga. for lite pels. Så da stod Camilla og Divah igjen og ble pinadø BIR, og tror du ikke at damene tok 3. Best i Gruppen senere på dagen også???? Knallflinke jenter, og det var kjempeartig å se de i aksjon i ringen!!! :D Gratulerer, Camilla!!!!! Søndagen lurer jeg på om jeg har vært sinnsyk i gjerningsøyeblikket når jeg meldte på til utstilling for mange, mange uker siden... Med spesialdommer Jeff Luscott fra England, som bare er verdens mest trivelige mann med både folk og hunder, så ville jeg jo gjerne stille mest mulig for han. :) Og dermed var altså lille-Luna, Prins, Cesar, Neo, Haimee og Misja påmeldt... *kremt* Valpene var først ut, og både lille-Luna (Enough is Enough) og Prins (Earthquake Hazard) var kjempeflinke i sin debut i ringen, jeg var så stolt av småttisene "mine". :) Lille-Luna (må skrive navnet sånn, så jeg får skillt henne fra vår Luna) ble beste valp 4-6 mnd, og så ble hun 2. beste bak Ada's vakre Dusty, som er nesten 9 mnd. Og Prins ble Best i Motsatt, så det var en meget stolt oppdretter som gikk ut av ringen. Og så begynte sirkuset! *hehe* Siden jeg skulle stille ut Neo, så skulle Vigdis stille sin Cesar selv. Han har alltid vært en meget, meget lykkelig herremann i ringen, men det har vært kontrollerbart når jeg har hatt han med meg - dog trenger han en streng hånd for å huske på å ha alle fire beina i bakken innimellom (er man en sønn av Luna, så er det bare sånn... *hehe*) Det gikk ikke helt slik denne gangen, for han jodlet i vei i ringen, hoppet opp og ned og kysset på den godeste dommeren der han kunne komme til. ;) Og etter sånn ca. 5. runden rundt i ringen, så husket han at det gikk an å trave, og ikke bare hoppe rundt som en kenguru... :((( Han fikk en blå pga. dette, og så kan man bli litt deprimert når dommeren etterpå sier til meg "Han var den beste hannhunden her i dag, og hadde han vist seg, så hadde han slått alle...." Jo takk, sier bare jeg! :D Men Vigdis var kjempeflink, og den godeste Cesar skal nok få beina ned på jorda til slutt - når han bare blir litt mer voksen i hodet, så roer han seg nok ned. Eller forresten, det var jo en Luna-sønn vi snakket om her - stryk den! *hehe* Neo var neste mann inn, og han oppførte seg eksemplarisk som bare mors' sønn kan (hehe, ironi, ironi!, det har ikke alltid vært sånn!!!) og ble 2. beste hannhund bak Linda og Ronny's Bono. :) Haimee skulle også i aksjon, og på tross av en iherdig slankekur etter valpene, så har hun et kg for mye fremdeles. Så det ble en flat rød på henne, og så får vi håpe at kiloene raser av nå når snøen forsvinner og hundene kan få løpe ordentlig igjen. :) Misja var sistemann i ringen for min del, og jeg kjente på kroppen at det hadde egentlig vært greit å stoppet for 4-5 hunder siden... :P Men gamlemor slo til med både Ck og ble altså 3. beste tispe totalt, og BIR veteran :) Flinkeste gamlemor det, hun elsker å være i ringen, men jeg ser hun begynner å bli såpass stivbeint nå at jeg tenker det var siste opptredenen hennes i utstillingssammenheng. Men kjempemoro uansett, og så ble hun 3. BIS Veteran, noe som selvsagt var enda kjekkere! :O) Dermed var selve utstillingsbiten av belgerene over for min del, og jeg fikk pratet masse med alle våre kjære valpekjøpere som stiller opp og bruker helgen sin på hund og utstilling - Siv, Vigdis, May-Liss og Carsten + lørdagens gjeng - jeg er så glad for at dere er så positive, engasjerte og flinke med hundene deres, og kan ikke få takket nok for dette. :)))) Stor klem til dere alle fra meg! Og til min kjære søster og Cathrine, som pakket hunder og utstyr i bilen for meg i et ubevoktet øyeblikk - tusen, tusen takk!!! :) Vilde og Sebastian (Cathrine's sønn som er jevngammel med Vilde) hadde det knakende kjekt på utstillingen, og førte lange samtaler med baby-tingen i magen min. ;) Så alt i alt, en fantastisk kjekk helg, og supert miljø rundt alle ringene, på tross av litt trang plass. Men så var det god plass til hundene INNI ringene, og det regner jeg med alle var fornøyde med :D Det er sikkert mye jeg har glemt her, men det får komme siden. Det ble vel langt nok dette innlegget som det er...? :P Jo - jeg må jo gratulere Ada og Yatzie med BIM, samt BIR og 2BIG Valp på Dustin! Knakende kjekt - og også Linda og Ronny, Rolf og Anne-Karin og Iselin med sine fin-fine resultater, tenker hele gjengen nok var særdeles fornøyde med helgen på Manger? :) Onsdag, 3. mars Jeg må jo innrømme at jeg har en viss formening om at baby-tingen setter meg litt ut om dagen, dvs., ikke at han oppfører seg spesielt ueksemplarisk, men jeg er litt opphengt i tanken på at fødselen kommer til å starte når det passer dårligst. Og jeg har ikke spesielt høye tanker om menns (altså gubbens) evne til å huske alt som huskes skal, og ordne alt som ordnes bør....! Så jeg vasker klær, rydder, legger fram papirer og andre ting som man kan trenge i det som er logiske sorteringsmønster for undertegnede - og så kommer Bjørnar og lurer på hva alt rotet mitt er...? :P Så jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre, tenker jeg må bare sende Ann-Kristin bort her for å hjelpe Bjørnar å finne det som trengs når den tid kommer..! :D NÅ husker jeg hva det var jeg skulle skrive om - løpetid og løpske gutter! :D Misja og Trinity har nemlig synkronisert løpetidene sine denne gangen. Riktignok er det første gang ut for Trinity, og hun har vært en særdeles lettlurt, blond sak...! Og så så forelsket som man blir i Neo da....! *hjertesukk* Og han gjør ikke forskjell på hverken stort eller smått, så Trinity har blitt behørig oppvartet, og han hadde nok noen gode tanker om hvordan han skulle få puttet "noe" inn både her og der... (grisegutten). Misja har holdt det gående någet lengre, og hun blir særere og særere for hvert år som går. Joda, hun skal gjerne være med på flørten til Neo - så lenge hun får være på toppen...! Og Neo står lykkelig å lar seg blir jukket på, for alt er bare kjekt i en verden omgitt av liflige dufter av jentene. Han har vel knapt nok visst hvem denne "Neo" er som jeg har forsøkt å få kontakt med gjentatte ganger. Og å spise - det trenger man IHVERTFALL ikke, for man lever jo på luft og kjærlighet, må vite? Det er ubetalelig det blikket han sender meg, når jeg sitter foran matskålen til Neo, krydret med alskens go'biter og snack, og forsøker å både nøde og true han til å spise. Så ser han på meg med lykke i blikket, og spaserer fint bort til Misja eller Trinity. Jeg kan formelig høre ordene: "Men mamma, jeg TRENGER ikke mat, jeg har jo kjærlighet i livet mitt!". *AAAARHG* Så til de som vurderer hannhund og tispe sammen - ikke spør meg under løpetiden om jeg synes det er kjekt/greit/mye arbeid - for det ER mye arbeid da. Ellers går det greit, men akkurat de ukene dette pågår, da kjenner jeg at jeg skulle ønske Neo-gutten ikke var en viril, kjekk belgergutt med velfungerende hormoner og lyster...! ;) Så det var altså det jeg skulle skrive om - og så må jeg jo fortelle om Xelia-frøkna også! :) Hun er ikke dum, det må jeg bare si...! For hvem har hun lagt sin elsk på i huset? Jo, det er Bjørnar det! Hun sover på soverommet med oss for øyeblikket, og når kvelden kommer, så hopper hun først opp i sengen på min side. Så susser hun litt og logrer til meg som for å si "nå må du legge deg pent å sove", og så jumper hun ned, spaserer rolig rundt på andre siden - hopper opp til Bjørnar (!) og rundsleiker han mens hun piper lykkelig! *hehe* Og han er selvsagt veldig fornøyd med å ha en hund i huset som forguder han over alt i verden, da de andre trollene nok er litt mammadalter... *hehe* Så at Xelia blir her, det er det ikke lenger noen som helst tvil om, hun er en fantastisk jente, og i tillegg til at hun og Bjørnar har funnet hverandre, så har hun glidd rett inn i flokken med resten av hundene. Kjempekjekt! :) Sånn, da ble det visst et innlegg i dag også :) Balder (Fire Starter) har nå dratt til sitt nye hjem i Telemark, han ble hentet på Flesland på tirsdag av sin nye pappa, og så langt sier rapportene at Balder med største selvfølgelighet stjeler "storebror" Ice sine leker, og løper freidig avgårde med de gjennom huset. Tenker de to gutta vil få det mye moro sammen! :D Og lille Reza (Femme Fatale) viser gode takter med både apportering og lydighetsøvelser, så hun og Monica koser seg tydelig sammen de også. *hehe* Eneste var at det tok så lang tid å gå tur med henne.... fordi alle skal bort å kose med den søte valpen. ;) Hva annet skal man si? Jo, det har jo vært diger utstilling i USA, selveste Westminster 2010 gikk av stabelen for en tid tilbake, et show hvor man må være champion for å delta på, samt ha kvalifisert seg på et eller annet vis (jeg er ikke helt stødig på de amerikanske reglene...) Men uansett - der var det faktisk en Ostretunet-hund med! Og hvem andre enn Ch. Custom Made av Ostretunet (Bruin) fikk tildelt heder og ære, og Award of Merit-premien! I korte trekk vil det si at om dommeren mener det er andre hunder som kunne fått BIR/BIM-premien, så kan de gi ut AOM-rosetten. Og det ble Bruin og en tispe som fikk dette, noe jeg er kjempestolt over! :)))))) Og så har vi jo fått noen ekstra tilskudd på mittelspitz-siden av Ostretunet's hunder; Gizmo og Xelia am Jungfernbach har omsider kommet til Norge, og det skal bli spennende å følge disse vakre, hvite hoppetrollene i årene som kommer. :) Gizmo sameies med Camilla på kennel Ronbalt, og skal bli boende i Bergen hos Anita og hennes familie. Vi gleder oss til å se hva det blir ut av disse to! :) What else is new? Jo, Bjørnar har fått ødelagt ryggen, og har fått prolaps igjen på samme sted som for 7 år siden, når han var sengeliggende i nesten ett år, og måtte opereres... Om det blir operasjon denne gangen også får vi vel vite i løpet av de neste ukene, og dermed så er han rimelig indisponert fra stort sett alt mulig... Jeg hadde vel kanskje håpet på en mann som var litt mere på beina når jeg selv nå begynner å bli rimelig rund og tung, men vi får ta tingene som det kommer, og så lenge formen min er OK, så går det i allefall rundt her i heimen. Nå har jeg i allefall fått i hus både sprinkelseng, babysete og barnevogn + diverse annet, så da får man håpe og tro at gubben snart blir bra, og at baby-tingen holder seg pent i ro i allefall de neste 6 ukene til termin...! Når det gjelder graviditet, så tror jeg kanskje jeg er litt abnormal på dette med hva man skal fortelle til hvem...? Jeg mener - de jeg har et nært forhold til, og snakker med hele tiden, de vet hvordan tingenes tilstand er. Men jeg synes liksom ikke at det å brette ut både kropp og sjel til hver eneste nyskjerrig sjel man møter på butikken eller hvor det måtte være har noe med mine "kroppslige detaljer" å gjøre? *hehe* Og ei heller dette med å stryke og ta på magen min - hei, jeg stryker ikke på andres mager, hold dere unna min! :P Men det er tydelig at er man gravid, så er man allemannseie, og at "joda, det går bra" er langt i fra et godt nok svar når nyskjerrige sjeler spør... ;) Men nå er det nok sutring fra meg, det er sikkert masse jeg har glemt å fortelle også, men pytt pytt.... :) Tirsdag, 9. februar Og sånn gikk det slag i slag, det ble ny date tirsdag og onsdag - og plutselig var tiden kommet for at Jorid skulle dra hjem igjen... :( Og vi som hadde så masse vi skulle ha gjort sammen, begge hadde sett for seg timesvis i sofakroken med hver sin hund, børste litt pels, klippe litt poter, snakke litt fotografering og dill, gå turer med de små - ja, bare kose oss sammen - men hvor pokkern ble de timene av da??? Nå skal det sies at i akkurat de dagene Jorid var der, så hadde jeg ørti avtaler hos lege og sykehus for ultralyd og sjekk av alt mulig, så det gikk jo mye bort i kjøring frem og tilbake også... Og Jorid var bare helt fantastisk å ha på besøk - jeg kom hjem igjen til nyvaskede gulv, valpegård som var byttet på OG sammenbrettede, nyvaskede klær...! Sa jeg at hun skulle vært lenger - MYE lenger? *hehe* Men vi fikk da gjort noe, og endel bilder ble det også knipset av "seansen" mellom Tika og Bing (nei, ikke SELVE akten, man driver da ikke med sånt pornografisk innhold på en seriøs hjemmeside vel? ;)), og det ble masse fine, men så er de jo så gode sammen også, Bing og Tika....! Nå blir det spennende å se hvem som setter i gang fødselen først - meg eller Tika! :D Ellers går jeg å lurer på om man kan få kjøpt seg et eller annet som virker på støvsuging, gulvvasking, rydding og generelt huslige sysler? Gubben lille har jo ikke vært bra siden han ble operert i bihulene, og når de endelig begynte å roe seg ned, så slo selvsagt ryggen seg vrang... Så alt som skal gjøres her hjemme, det må fikses av undertegnede. Og undertegnede går på mentalt full fart forover - og fysisk ikke fullt så kjapt på fram. Så ting tar tid, men sånn er det vel bare...? Det skal bli veldig greit når resten av småttisene forlater husets rede, Frost Fever og Femme Fatale har allerede dratt, og det samme har Game Boy og Go Go Girl også. Så blir det de to siste jentene som drar i uka, og da er det bare gutta boys til USA og Oslo igjen, så da roer det seg forhåpentligvis i huset. Gode tilbakemeldinger på trollene våre har vi i allefall fått, og det er jo veldig bra at ikke de river ned huset den første uken liksom... *fnis* Men nå skal jeg rett og slett finne sofaen littegranne. Da pleier det å ringe i alt av telefoner og dørklokker, men man gir da ikke opp av den grunn - en eller annen gang må jeg vel få til en middagshvil? ;) Og i tilfelle jeg ikke har sagt det - tusen, tusen takk for alle gratulasjoner til både meg og Bjørnar, og alle gode ord med tanke på Luna (som ser stadig bedre ut), skryt av valpene, koselig besøk osv. osv. - og om jeg glemmer noe, så er det fordi jeg har en forferdelig teflonhjerne for tiden...! MINN MEG PÅ TING - ellers glemmer jeg alt for, alt for fort....! :P Fredag, 29. januar - blir man voksen nå, mon tro? Så var dagen tydligvis kommet - et nytt tiår er startet, og de 20 første er unnagjort... Når man fyller 30 år, så skal vel det bety at man kanskje begynner å bli tørr bak øra etterhvert, men jeg har ikke merket den store tørken der enda! *hehe* Dagen i dag skulle benyttes til to ting - og det var alt annet enn bursdagsfeiring, for det skulle jeg nemlig ikke ha det. ;) Men så kan man jo som kjent forandre mening. :D Først var jeg sjåfør for min syke mann, stakkars Bjørnar opererte bort polypper i bihulene på tirsdag, og skulle til Haukeland for å fjerne bandasjen i dag. Det skulle vært en rask affære, men siden han går på blodfortynnende medisiner etter hjerteinfarktet, så ville det ikke stoppe å blø.... Det tok mange, lange timer, men omsider fikk jeg stakkars mannen min med meg hjem igjen, med streng beskjed om at han skulle bare slappe av og ligge på sofaen. Ikke han i mot, med andre ord! *hehe* Men vi får håpe at operasjonen har vært vellykket, og at bihuletingene begynner å oppføre seg normalt etter alle disse årene...! :S Så var det bare å putte 9 stk valper, Luna og Milla i bilen, snu, og kjøre tilbake til Knarvik. Det var nemlig tid for vaksine, valpesjekk og chipmerking, noe alle sammen bestod med glans. :) Gutta har de edlere deler der de skal være, og med unntak av et tangbitt på ene mittelspitzjenta, så hadde alle fine bitt og alt var OK. Jeg blir alltid litt bekymret når dyrlegen "gir gass" og kniper til for å kjenne etter testiklene - jeg mener sånt krever litt mer fintfølende hender! - så var alt bra, og man kan da puste lettet ut for det. Luna fikk også en sjekk, og de er veldig fornøyde med måten såret hennes gror på, så jeg skal bare fortsette å behandle henne videre som jeg har gjort, og så får vi se hvor lang tid det bruker på å lukke seg. Smertestillende trenger hun heldigvis ikke, men vi fortsetter med antibiotika en stund til "just in case". Milla var litt bekymret når hennes bebiser fikk chippen installert, men etter å ha snust foran og bak og funnet ut at alt var intakt, så var hun fornøyd med dyrlegebesøket hun også. :) Når denne seansen var unnagjort, så fant jeg ut at jeg hadde jo noen timer igjen av dagen, så jeg sendte ut en sms til mine foreldre, mine søsken og til bestemor med følgende beskjed: "Enkel bursdagskvelds på Nordanger kl 19, velkommen til skittent hus og blødende ektemann! :)" Men det skremte tydligvis ingen, så alle kom, og vi spiste rundstykker og hot-dogs, og jaggu kom ikke Ann-Kristin og Vilde med både bursdagskake, ballonger og bursdagskrone... ;) Snilleste :) Jeg har fått utrolig masse fint til bursdagen også, og synes at alle har vært alt for, alt for snille med meg...! En nydelig Omega klokke fra min kjære mann, ny linse til kameraet fra mine foreldre + batteri og diffusor til blitzen (jeg fikk bestille det jeg ønsket meg, og er veldig glad for det *hehe*), en kamerabok som jeg hadde så lyst på + bakebok og bilder fra Renathe, Cato og Aron + penger, penger fra Ann-Kristin og Tomas, enda mere penger fra mamsen og svigermor, nydelige orkideer fra bestemor Våge, tanter og onkler, buketter, roser, tulipaner, og rosa passholder og reisesett fra Vilde, og for ikke å glemme et knall rosa pikniksett fra Vilde, som hun og jeg kan gå på tur med i sommer. Jeg har også fått egendesignede, stilige pulsvarmere fra Siv'en og deilige såper også, penger fra bestemor Kirsten, ja - jeg har fått alt for, alt for mye, og dere er verdens snilleste hele gjengen!!!! Jeg har allerede pønsket på hva jeg skal spandere på meg selv for pengene jeg har fått - gjett tre ganger - det blir sannsynligvis noe kamera-dingser som jeg "bare MÅ ha". *hehe* Nå kjenner jeg imidlertidig at batteriet MITT er ganske så oppbrukt, og jeg tenker resten av 30 års dagen skal rett og slett tilbringes i senga. Med meg på sengekanten skal jeg ha min nye fotobok signert Scott Kelby, og så skal jeg kose meg med den før lyset slukkes. Tusen takk til alle sammen for en fantastisk dag - og ja, jeg lover at det skal bli en litt mere "festlig" feiring når jeg bare ikke har en sånn derre kuleting på magen - så i sommer får vi prøve å få til noe boblende i glasset og noen skåler her og der også. :) Stor klem til alle dere fra meg!!!!! Søndag, 24. januar - en rask oppdatering De siste 5 dagene har ikke vært noe artige i det hele tatt... Jeg har vært sykemeldt pga. en mage//baby/graviditet som ikke oppfører seg helt eksemplarisk, og sliter *litt* med å få gjort alt jeg skulle/burde/tenkte/ville ha gjort - noe som ikke er enkelt å innfinne seg med når man er en "jada - jeg fikser det, jeg!"-person til vanlig...! Men i tillegg til dette, så har Luna virkelig vært dårlig... Det begynte med akutt dårlig almenntilstand mandags morgen når jeg stod opp, og det var såvidt hun orket å holde øynene åpne når hun så på meg, og når jeg tok temperaturen var den nesten oppe i 41 grader. Jeg ringte til dyrlegen umiddelbart, og hastet inn til Knarvik med Luna. Jeg var forferdelig bekymret, og gikk igjennom alle mulige dommedags-scenarioer i hodet mitt... Luna er aldri syk, og hun hadde vært frisk og pigg kvelden før, så her var det ikke tvil om at det var noe alvorlig. Når hun ikke engang ville spise en skinkebit jeg bydde henne, DA ble jeg om mulig enda mere redd. Luna sier aldri-aldri-aldri nei til mat, alt går ned på høykant der...! Før klokken var 8 stod vi utenfor hos dyrlegen, og Luna ble sjekket fra topp til tå. Røntgen ble tatt for å se etter fremmedlegemer og for å sjekke etter livmorbetennelse, men de var fine. Ingenting galt innvendig. Men den venstre, fremre patten/brystet/melkekjertelen var muligens en antydning mer hoven enn de andre. Luna har alltid hatt veldig god melkeproduksjon, og det har hun hatt med dette kullet også, så teorien var at hun hadde en begynnende jurbetennelse i den patten. Valpene hadde begynt å få valpefòr noen dager før, og har da sannsynligvis ikke vært så giret på å die alle pattene, noe som har medført at melkegangene har blitt forstoppet i akkurat den kjertelen. Luna fikk smertestillende intravenøst, samt antibiotika, og hun ble satt på Synulox, som ville gjøre at valpene kunne fortsette å die henne. Jeg dro hjem igjen, og sørget for å tømme melkekjertelen så godt jeg kunne flere ganger daglig. Jeg brukte ikke varme omslag på henne, noe jeg har fått høre i ettertid at kunne ha vært en fordel for å lettere få melken til å slippe ned, så det er herved et tips om andre skulle være så uheldig å oppleve dette på sin tispe. Men så langt alt vel. Luna viste raskt bedring, og jeg fulgte henne tett opp. Temperaturen gikk nedover mot normalt nivå, og på tirsdagen virket hun veldig pigg. Jeg fortsatte å melke henne, og den aktuelle patten holdt normal temperatur sammenlignet med de andre. Litt blodblandet melk kom ut, og det var tydelig at diagnosen jurbetennelse var korrekt. Onsdags morgen kommer. Jeg er tidlig oppe, og kommer inn på valperommet til Luna. Hun står i valpekassen, og valpene henger under henne mens de dier ivrig i vei. Jeg stryker hendene nedover mot Luna's patter, og den følelsen når jeg kommer ned til der jeg forventer det skal være et bryst - men i stedet stikker fingrene inn i et åpent sår - den var bare helt ubeskrivelig jævlig...! Borte vekk var tanker om at man ikke skal anstrenge seg, bære tungt, løfte skeivt osv. når man er gravid, for Luna ble regelrett lempet opp i sengen på valperommet, lagt på rygg - og der var det et forferdelig syn som møtte meg. Heldigvis har jeg ikke problemer med blod og gørr, men det er jo ikke akkurat et hull på størrelse med en 5-kroning, med patten hengende løst under som man forventer å se! Jeg hev meg på telefonen til dyrlegen, og så var det bare å få lagt på en kompress og noe bandasjer før turen til Knarvik ble nok en gang unnagjort på kort tid. Jeg trodde de ville legge henne på operasjonsbordet umiddelbart for å sy på igjen patten, men sånn ble det ikke. Hele melkekjertelen hadde nemlig bristet (jeg trodde kanskje Luna kunne ha bitt/gnagd på den selv om hun hadde hatt vondt om natten), og var nå på vei til å bli frastøtt. Jeg har opplevd tilsvarende med sauer på sommerbeite, men aldri på hund... Men i samråd med veterinæren byttet vi antibiotika til sterkere saker - Baytril. Denne typen penicillin går over i melken, og kan forårsake veksthemming på hunder under 18 måneder. Med andre ord - valpene kunne ikke die på de friske pattene. Luna ble liggende til observasjon hos dyrlegen hele dagen, og fikk intravenøst for å sikre at væskebalansen i kroppen ble opprettholdt. Jeg fikk hente henne hjem om kvelden, og siden da har hun ikke forlatt min side. Hun sover med meg i sengen, og finner seg i alt av bandasjering, vasking, håndtering og sjekking av såret uten å mukke. Hadde jeg fått en 10'er for hver gang en av dyrlegene eller dyrepleierene på Knarvik Smådyrpraksis sa "herregud, for en tålmodig og snill hund hun er!!", så hadde jeg vært rik...! Etter det jeg hører på mennesker, så er jurbetennesl/brystbetennelse ekstremt smertefullt. Luna har latt seg skjære i, plukke på, knipe på, bli melket, løftet, snudd og vendt på uten en eneste gang å vise at hun har vondt. Hun godtar alt, og går logrende inn på dyrlegekontoret hver dag - det er sånn at jeg blir rørt av å se på henne. Men jeg merker også at hun ikke er seg selv, for hun vil være tett inntil meg hele tiden. Hun er også veldig, veldig lei seg for at jeg må begrense henne med valpene. På onsdag kunne hun kun være med valpene når jeg satt på gulvet med henne, og hvor jeg brukte hendene til å skjerme pattene hennes fra ivrige småtasser som på forunderlig vis klarer å krype gjennom til og med operasjonsbodyen som hun gikk med for å beskytte såret. I dag fikk jeg heldigvis tak i en heldekkende dress, så nå kan hun være med valpene uten at jeg trenger å være redd for at de skal komme til pattene, eller være borti såret. For nå har nesten hele kjertelen blitt frastøtt, og det er et åpent sår igjen som er ca. 10 cm i diameter... Dyrlegen skar bort de siste slintrene som holdt igjen, og den lyden og følelsen når vevet klasket i operasjonbordet var... ubeskrivelig... Jeg unner ingen å oppleve dette med sin hund, og jeg skriver så nøye jeg kan her for å kunne hjelpe andre som kanskje en gang er i samme situasjon. Jeg har også spurt gang etter gang om det er noe jeg kunne ha gjort for å forhindre dette - skulle jeg ha begrenset mattilgangen for Luna når valpene begynte å få litt valpefòr? Jeg hadde det ikke varmt på valperommet, kun normal temperatur, hun hadde ingen sår på pattene som jeg kunne finne, og alt man leser på nettet om jurbetennelse dreier seg mest om et par dager etter fødselen når valpene drikker for lite. En veterinær skrev at hun tok temperaturen på tispen sin hver dag den første uken etter fødsel for å kunne fange opp en infeksjon tidlig - men når det er 4-5 uker etter fødsel, burde jeg ha tatt tempen på henne hver dag fram til valpene er leveringsklare da? Jeg har lest og lest og lest på nettet for å finne informasjon om dette, og det nærmeste jeg kommer et noe tilsvarende forløp er på en side i USA: http://www.angelfire.com/biz4/MastiffBreeder/mastitis.html Det er veldig selvforklarende bilder der inne, så de av dere som er fintfølende bør ikke bla helt ned i bunnen... Eneste forskjellen er at Luna's bryst ikke ble blått, men hadde antydning til å være litt grålig sammenlignet med den friske huden rundt. Men det har gått like raskt, brystet sprakk på onsdag i et område rundt selve patten, torsdag begynte det å løsne i ytterkant av hele kjertelen, og i dag fjernet dyrlegen det lille som holdt igjen vevet. Så dette går raskt...! Hun har litt igjen i ytterkanten som vi tror også skal avstøtes, og prosessen må bare gå sin gang. Hun fortsetter på Baytril og Metacam for smertene, i tillegg har jeg bedt om å få Galastop for å stoppe melkeproduksjonen. Jeg går gradvis ned på å melke de andre pattene, for å hjelpe henne til en gradvis reduksjon av melkeproduksjonen, og for å ikke få betennelse i de andre jurene. Jeg spyler såret med grønnsåpevann, og bruker råhonning på kompress for å bedre sårhelingen. Jeg skal oppdatere hvordan såret vil gro etterhvert, og krysser fingrer og tær for at det vil gå raskt, og at Luna'en min blir frisk og fin igjen så snart som mulig. Valpene har heldigvis ikke blitt påvirket av dette, annet enn at de er selvsagt dødelig fornærmet over å ikke få sutte på sin mamma...! :) Men når de fikk gå med henne i dag i dressen, og skjønte at det var ikke noe å sutte på, så roet de seg ned. De spiser godt, får både valpefòr og melkeerstatning som jeg gradvis vil trappe ned på, og når noe sånt først skulle skje, så er jeg overlykkelig over at det ikke er et nyfødt valpekull jeg har mellom hendene...! Og Luna vasker, steller og oppdrar valpene som hun har gjort hele tiden - enda en ting som er helt fantastisk med henne - man kan ikke se på måten hun er på med sine små at hun har hverken smerter, er sliten eller syk. Hun er bare en utrolig, utrolig hund.....! Så da er ståa som den er der, og jeg krysser fingrene for at dette ender godt. Oppi alt dette, så gleder jeg meg jo veldig over å se småtassene vokse opp, og det er noen artige skruer, både Luna og Milla's bebiser. :) Personligheten begynner å tre fram, og man kan ikke annet enn å le av krumspringene og ideene de har - og ikke minst troen på egne ferdigheter og koordinasjon - som ikke alltid stemmer med de faktiske ferdighetene...! :) En annen ting som jeg også er litt (veldig)spent på, er at det på mandag sannsynligvis kommer et filmteam på besøk fra NRK...! Det er via Monica og Fjellanger at de har funnet fram til oss, og det skal visst bli et innslag om veien til å skaffe seg en valp, fra besøk hos oppdrettere til valpekurs, sosialisering osv. Jeg vet ikke helt alt hva de vil se, men søte valper skal vi nok klare å stille opp med! :) Og så kanskje Luna kommer på TV i den fine, nye dressen sin? Men jeg vil ikke ha skylden for om groenendael da får stempel som "den nye designerhunden"...! *hehe* Så da har jeg forhåpentligvis oppdatert dere på det som skjer her - jeg og Luna passer på hverandre, og vi skal nok komme tilbake til de tøffe tøttene vi vanligvis er i hverdagen! ;) Søndag, 10. januar 2010 - valpene 4 uker Januar:
April: Mai: Juni: Juli: August: September: Oktober: November: Desember: Det var sånn fort og kort oppsummert, mye er nok glemt og sånn vil det alltid være. En stor takk til alle
Fredag, 1. januar 2010 |
| |