Dagbok 2009

Tidligere år: 2004 | 2005 | 2006 | 2007 | 2008

Onsdag, 11. november
I mangel på noe bedre å ta meg til, og generelt kjedsommelighet får vi vel forsøke å få til et aldri så lite innlegg her i dagboken. Helgen var opptakten til en kropp ute av lage, og jeg har stort sett lagt i 90-graders vinkel på sofaen siden søndag ettermiddag... Jeg er nemlig så heldig at jeg har blitt smittet av et eller annet djevelskap, og jeg skylder på noen kollegaer som bare *måtte* komme hostende og harkende på jobb før helga. Takk til martyrene som "ofrer" seg med å komme syke på jobb og smitte hele gjengen. :P

For de som lurer på hvorfor jeg spesifiserte vinkelen jeg har lagt i, og ikke bare tydd til den litt mer vanlige horisontale stillingen, så er det rett og slett fordi jeg ikke kan ligge meg ned. Da tetter hele pappen seg bokstavelig talt til, og panikken over luftmangel er rett rundt hjørnet. Så jeg har gått tilbake til gamle tradisjoner med å sove sittende, en stilling som ikke kan anbefales med mindre man liker å våkne 10 ganger om natten. *sutre-sutre*

Men helt seriøst, det er rett og slett tragisk å være syk i disse dager, for det er 1000 ting jeg skulle ha fått gjort på jobb, og det er 1001 ting jeg skulle ha gjort her hjemme. Pluss at når det er nyyydelig vær ute, så skulle man iallefall fått kost seg ute med hundene, tatt masse bilder og vært på trening. Men det har bare ikke vært noe å vurdere en gang, så inntil videre får jeg vel bare innfinne meg med å slappe av og bli frisk.

Tenker jeg skal la være å sutre mer om kropp, og heller gå over til en positiv effekt sykdommen har hatt på det sjelelige området. ;) Dere skjønner, når man ser sånn passe lite attraktiv ut med snørr og tårer og håret til alle kanter, bleik som ei kirkerotte osv., da ringer det alltid på døren. Og utenfor stod det to karer som lurte på om jeg var interessert i å snu livet mitt i riktig retning, og bli kjent med Han. Og vanligvis er jeg et alt for godt oppdratt menneske til å klare å si nei de første 10 minuttene, men denne gangen var jeg bare ikke i form til å bli frelset fra noe annet enn bihulebetennelsen min...! Så jeg satte opp mine mest tårevåte øyne, og harket fram: "Jeg skulle gjerne hørt på dere, men jeg er litt redd for å smitte noen flere med svineinfluensa..." Og gjett hva - da var det visst ikke så viktig at akkurat jeg ble frelset allikevel. *fnis*


Så får vi håpe det er noe i ordtaket - "Snille piker kommer til himmelen, slemme piker kommer så langt de vil". Og selv om jeg stort sett er snill, så må man innimellom være litt slem også. ;) Og bare så det er sagt - jeg har ikke svineinfluensa, det bare virket som en veldig kjekk diagnose der og da. *hehe* Over og ut fra meg, håper dere andre holder dere friske og raske!


Søndag, 8. november
Enda en maratonhelg unnagjort, og nå tenkte jeg det var best å skrive mens begivenhetene var friskt i minnet. ;) Gårsdagen begynte gudsjammerlig tidlig, og klokken ti over fem om morgenen hadde jeg fått pakket meg selv, Neo, Luna og Cesar i bilen, med kurs mot Vikholmen's Residens, hvor Ada ventet tålmodig. ;) Derfra fikk Malin, Yatzie og Dustin hive seg med i Hiace'n, og vi kusket avgårde mot Halhjem og ferga over til Stord. Akkurat hvor fort vi kusket er jeg litt usikker på, for speedometeret har begynt å ta seg litt ferie innimellom, så da går det på litt sånn "så der, ungefær"-feelingen. ;)

Men vi kom fram i god tid til ferja, og der traff vi Jon og datteren som hadde med enda en collie. Så vi var rikelig med firbeinte i følget, som vanlig. Vel framme på Stord gikk logistikken (les: hunder ut - hunder inn) veldig bra, vi hadde godt med bur med, og fikk en strålende plassering rundt ringen (les- ikke I ringen, nei, men det kommer vi tilbake til), og alt gikk veldig greit.

Først var colliene ute, og der gjorde Malin en virkelig bra figur, og ble plassert som 3. beste tispe totalt. En kanonbra plassering, spesielt med tanke på alle de som gikk ut med alle regnbuens farger... En streng dommer, som virkelig brukte hele skalaen med andre ord...! Det lovet vel ikke akkurat bra for belgerene sin del, men vi måtte jo forsøke. Cesar var eneste hannhund som kunne få certet, og det er aldri bra (jeg vinner aldri cert da, må tydligvis ha konkurranse for at jeg skal få de derre forbaskade certene...). Og selv om dommer-damen mente at Cesar var et ytterst trivelig eksemplar av arten, så lurte hun veldig på hvor jeg hadde gjort av pelsen hans... Jeg forsøkte meg på en vittighet av sorten - "jammen, om du ser på den flotte halen hans, og så med litt god fantasi setter den pelsen på resten av kroppen...?" Men fantasien var tydligvis ikke nok, så da ble det blått og rett ut for oss. Greit nok det, Cesar var like fornøyd, og han er en fryd å stille, så jeg var happy med det.

Nestemann inn var Neo, han gjorde også en god figur, selv om det var litt vel mye gjensynsglede over å komme i mors armer etter at hun hadde vært så syndig å stille en annen hannhund...! Det er sånn at jeg tror seriøst han vurderer å markere på meg neste gang vi er på utstilling, så Cesar holder seg laaangt borte fra Neo's mamma. *fnis*. Han òg var visst et trivelig eksemplar av groenendael-sorten, og det er sånn at man kan lure på hvilken hunder den godeste damen har truffet på tidligere...? Vi fikk en rødsløyfe i det minste, og ble stående bak Caro i championklassen - men intet Ck. Neivel, sånn er det vel med den saken.

Luna var sistemann inn av mine, og gjorde det best av de jeg hadde med; riktignok ble vi plassert bak Ada og Yatzie (what else is new, liksom *hehe*), men vi ble alle slått av Alyn's frøken Mira. Helt greit det også. Ck fikk vi i allefall, og totalt ble Luna 4. beste tispe. Beste tispe og BIR ble en skjønn frøken oppdrettet av Rolf og Anne Karin; Rainbows End's Corrita. Hun eies av Ronny og Linda, og jeg tenker de var glade for gode premieringer. BIG ble hun visst også, men da hadde vi reist hjem for dagen.

Og for ikke å glemme deja vu'en, altså Dustin til Ada - hun slo til med å bli BIR valp, og så gikk hun hen og ble 2. Best i Gruppen. Jeg skal holde meg for god til å si "hva var det jeg sa" om at denne frøkna blir sin mor's arvtager på Årets Belger-listen, og heller bare gratulere Ada og si flinke jenter!!! *hehe*

Gilbert og Håkon var i ringen alene i dag, jeg orket ikke dra grytidlig til Stord 2 dager på rad. Med samme dommer som vi hadde var jeg rimelig sikker på at det ikke ble all verdens med resultater, og det ble det heller ikke. En flat, blå slufse til Gilbert'n, og dett var dett. Jaja, det er kjekt å kunne støtte hundeklubbene med litt penger, om premieringene uteblir (ironisk? Jepp! :))

Som om ikke det var nok, så fikk vi med oss en ekstra hund på hjemveien! En liten mittelfrøken ved navn Sess Miros Ronja, et skjønt vesen som nok var litt månebedotten av å komme fra et hus hvor kun hun og matfar residerte, og til vårt galehus med ørti hoppende hunder. ;) Men hun tok det med fatning, og Camilla og Jostein fallt øyeblikkelig for henne når de kom om kvelden.

Ja, for familien Brennhovd hadde nemlig tatt toget fra Gol til Bergen med en annen mittelfrøken på slep; godeste Lykke hadde fått løpetid, og Bing'en var hennes utkårede. Jeg og Camilla trodde vel ikke helt det ville bli parring enda, og hadde avtale om at Lykke skulle bli værende hos oss utover uken, men Bing'en visste bedre...! I løpet av 2 minutter med litt flørting under stuebordet, så fikk jeg akkurat sagt til mamma som satt i sofaen "Ikke skrik over deg nå...!), og da kom det noen ynk fra Lykke under bordet. Bing'en hadde fått til sitt første heng, bokstavelig talt... :D Vilde var også på besøk når dette skjedde, og jeg er litt spent på historien som vil bli fortalt i barnehagen på mandag liksom...!

Og i dag gjentok vi seansen, dog utendørs for anledningen, og etter noen flørterunder rundt buskene var det full klaff igjen. Så på nyåret en gang får vi håpe det dukker opp noen nydelige, små vesen hos Camilla og Jostein på kennel Ronbalt (http://www.ronbalt.com ), og vi venter spent på å se hvilke farger som dukker opp denne gangen. :)

Jeg holdt jo helt på å glemme - mens vi var på Stord, så tikket det inn en melding på mobilen: "NUCH Tika! :)" fra en tydligvis lykkelig Jorid, og jeg ble ikke mindre glad jeg over å høre at vår første mittelspitz-champion var et faktum...! :) Og det på tross av at halve pelsen til Tika for øyeblikket ligger bak fryseboksen til Jorid...! (intern spøk). Så da var det nok feiring i Trøndelag vil jeg tro, og et ytterst fortjent resultat til både Jorid og Tika. Og som om ikke det var nok, Tika har fått seg en "arvtaker" i utstillingsringen allerede, for halvsøster Cita (Dana-Banana av Ostretunet) hadde sin første debut i valperingen, og kan skilte med BIR valp allerede! :) Siden det ikke er lenge til D-kullet fyller 9 mnd, så tenker jeg det blir noen utstillinger framover for den frøkna også, og vi gleder oss til å høre om det! :)

Andre jenter i ringen (jepp, travel helg dette!) var Lio og Aurora i Letohallen. De store resultatene uteble, Lio fikk førstepremie i går, og blått i dag, av samme grunn som Cesar - total mangel på pels... Og Aurora stilte i dag til førstepremie, men det ble for lite pels for den dommer'n også. Så til Norsk Vinner må jeg bare finne et eller annet sted hvor man kan få kjøpt sorte og kremfargede hairextensions...! *hehe* Vi får håpe det går bedre da, selv om jeg kanskje ikke har helt troen på de store resultatene. Og da tenker jeg at min utstillingskarriere blir någet begrenset framover, er litt usikker på hvor mye jeg gidder å løpe rundt med det som over nyåret vil bli en relativt stor mage... ;) Vi får se, noen utstillinger må vi vel få med oss også, kjenner jeg meg selv rett. :)

Inntil videre; tusen takk til Jorid, Anita, Siv, Håkon & Alexandra og Heidi for at dere er så flinke å stille hundene, og til Ada for kjempetrivelig selskap på Stord. Og til Camilla og Jostein for koselig besøk, håper det ikke blir fullt så hektisk neste gang. Og ja - glemte også å si at Marco har flyttet til sitt nye hjem og tilbakemeldingene derfra er veldig gode. Han har fått seg en japansk spisshund som kompis, og det tror jeg blir veldig kjekt for go'gutten til meg og Connie. Han vil nok bli dypt savnet på Hella, men alt i alt tror jeg de er glade for å fått en så kjekk familie til han. Da var det over og ut fra meg for denne gang. :)

Fredag, 6. november

Det går visst litt fort unna i svingene, jeg hadde tenkt ut et helt innlegg om turen til Helsinki og Oslo, men så langt har jeg altså ikke kommet. Vi får ta kortversjonen her mens det fremdeles er friskt i minnet! :)

Forrige søndag var dagen kommet, da skulle endelig Black Caesars Great Power bli nordmann, og jeg hadde booket fly til Helsinki for å hente han. På veien skulle vi mellomlande i Oslo, og med "vi" mener jeg da meg selv og lille Exit, eller Emergency Exit som han skal hete så pent på stamtavlen. Han synes forøvrig det var ganske så frekt gjort av meg å putte han nedi en flyveske, men heldigvis stilnet protestene når flyet begynte å takse avgårde. ;) Vi landet til riktig tid på Gardermoen, og der stod det to spente svensker for å ta i mot sin nye belgergutt med åpne armer. Og jeg tror Exit gjorde et godt inntrykk, for han likte både Bengt og Ylva, og verdiget ikke meg med så mye som et blikk når jeg måtte sette kursen tilbake til sikkerhetskontrollen...! Jeg ønsker de all mulig lykke til med sin nye "baby", og jeg gleder meg til å følge utviklingen hans i framtiden!

Så var det bare å ta en ny runde i sikkerhetskontrollen, og t/r Helsinki ble påbegynt. Vel framme i Helsinki ble jeg møtt av en diger velkomstkomitè, og før jeg klarte å konsentrere meg om de tobeinte, så ble Roni (Pernille's sønn og Trinity's bror) behørig beskuet, kost meg og klemt halvt ihjel. Og han husket meg, og ble sååå happy (at han var like glad for alle han traff er noe vi ser bort fra, den gjensynsgleden arkiveres i hjertet som spesielt myntet på meg. *hehe* Og så var det på tide å treffe det lille nurket, godeste Pepper som han skal hete til dagen. Og han er bare sååååå søt!

Lille Pepper ble så med meg tilbake til Oslo, og så var det å vente noen timer der før flyet gikk videre hjem til Bergen. Da hadde jeg vært på reise siden klokken 7 om morgenen, og det ble vel midnatt før jeg var hjemme igjen... *gjesp* På Flesland stod Silja og Hege klar til å ta i mot sitt nye familiemedlem, og Pepper inntok hjemmet på sedvanlig mittelspitz-vis, med å henge i halen til både Xantos og katten i pur glede. ;)

Dette ble en kortversjon av historien, og jeg skal snart få putlet meg til å lage en egen side til Pepper også. :) Andre ting som har skjedd, er at Marco flytter til sitt nye hjem i helgen, og han skal da få en lekekompis, en japansk spisshund-gutt på 1 år, og det tror jeg vil bli veldig kjekt for han.

Andre ting vi har syslet med, er å følge utviklingen med Elias og foten hans. Bruddet var som sagt komplisert, men selve bruddet mener de skal gå bra med. Imidlertidig har det oppstått komplikasjoner, og kneet hans er låst. Om det er muskelskade, nerveskade eller hva som gjør det er vanskelig å si, men Monica står på og forsøker medisinsk laserbehandling og refleksolog, og jeg har også vært i kontakt med hundekiropraktor som kanskje kan hjelpe. Vi gir ikke opp, og Elias er verdens skjønneste gutt som finner seg i alt av behandlinger og håndteringer. I dag var vi på besøk hjemme hos han, og Trinity og Pernille fikk være med som selskapsdamer. Det var så kjekt å se hvor glad det lille nurket ble (eller, han er ikke akkurat liten lenger, han vokser jo styggfort...!), og han lekte og koste seg med Trinity. Det er nok godt for han å få omgang med andre hunder, og det var tydelig at foten begrenset han ikke. Så får vi håpe at han snart har full bevegelighet igjen der, og at bruddet heles som det skal.

I morgen er det masse utstillinger rundt om i det ganske land, og jeg skal dra sammen med Ada til Stord. I Trøndelag skal Jorid i sving, og Heidi i øst, så det blir en livlig helg. ;) I tillegg kommer Camilla og gjengen fra Gol i kveld, og i morgen kveld får vi se om ikke det blir en date med Lykke og Bing, eller om det er for tidlig.

Men siden jeg skal grytidlig opp i morgen, så skal jeg rett og slett gå og legge meg nå. Jeg har en begynnende sår hals som jeg ikke er helt happy med, og er litt irritert over det faktum at syke kollegaer ikke kan holde seg hjemme i sengen, men MÅ på jobb for å spre alskens baselusker... :( Jaja, satser på at det går over til i morgen!

Ja - og så må jeg vel nevne at vi har vært på ultralyd i dag? *hehe* De lærde sier at det er en gutt som vokser og jodler på inni magen min, og jeg har spådd at dette kommer til å bli en ramp...! ;) Termin ble satt til 11. april, så får vi se hvor gode de er til å spå da? :) Formen på den kanten er fin, for de som lurer, men jeg sliter med å få lukket igjen buksene mine, og har nå fått lånt hjem noen av Ann-Kristin sine gravi-bukser... Så får jeg vel bare innse at min slanke midje er for tiden godt skjult under det som for øyeblikket ser ut som en mindre kledelig bilring, og at det er bare å begynne å kle seg fornuftig. ;)

Men nå er det nattinatt for mitt vedkommende, og så får vi se om ikke det kommer en oppdatering etter morgendagen/helgens begivenheter! :)

Torsdag, 29. oktober

Dagen begynte veldig bra, jeg var avgårde til legen og fikk både tatt blodprøver og vaksine mot svineinfluensa, og så var det å kjøre hjem igjen og møte Siv på tunet. :) Hun kom for å hente sin jente, Enough Is Enough, som til dagen vil bli hetende Luna. Så nå har vi store-Luna og lille-Luna, eller også Luna-Looney og Luna. ;) Når lille-Luna var plassert trygt i bilen til Siv, så var det bare å hive seg rundt og kjøre ut til pappa og Bing på Mjøs.

Vi hadde time til øyenlysing på Stend kl 14.45, det har vært det eneste "hinderet" før Camilla kan komme på besøk med sin mittelspitzfrøken Lykke. :) Når vi kom til Stend, så skulle dyrlegen til å dra, fordi hun hadde fått beskjed at vi skulle være der 13.45.... Jeg vet jeg spurte flere ganger om klokkeslettet, og noterte det i kalenderen samtidig, så jeg var rimelig sikker på at det ikke var hos meg feilen lå. (påståelig som man jo er). Men det ordnet seg til det beste, Bing'en ble øyenlyst, flørtet villt med alle damene på Stend, og er nå klar for sin første date med Lykke i den nærmeste framtid. :)

Vel hjemme igjen var det ny valpelevering på gang, Vigdis og barna kom bort for å få med seg det begynnende jordskjelvet (Earthquake Hazard), og det pågår en heftig navnediskusjon for øyeblikket. *hehe* Jeg legger meg ikke oppi de tingene i det hele tatt, for jeg har slitt nok med stamtavlenavnene ;) Så plutselig ble det veldig tomt på valperommet, med bare Exit-gutten igjen av alle knøttene. Men det synes han var bare driiiit-kult, for da fikk han all oppmerksomheten og all kosen heeelt alene, så det var ikkeno' å bekymre seg for. :) I tillegg har han jo "tante" Pernille og Trinity som selskap, de får være med han på dagtid og sørger nok for både litt lek og aktivisering (Trinity), samt litt oppdragelse også (Pernille).

Så alt i alt var det en god dag så langt, fine tilbakemeldinger på valpene i sine nye hjem - og så tikket det inn en tekstmelding fra Monica og Camilla.... "Kan du ringe om du er våken?" Jeg fikk en klump i magen... Monica fikk jo med seg sin Ego Trip (Elias til dagen) i forrige uke, og i dag hadde de vært maks uheldig... Elias hadde lekt med en annen valp, en litt større tass, og de hadde storkost seg sammen. Og så hyyylte Elias - og han sluttet ikke å hyle... Han ble kjørt til Stend i full fart, og et røntgenbilde konstanterte et alvorlig brudd over kneleddet på høyre bakfot... Så nå må han opereres, men dyrlegene mener at utsiktene er gode etter operasjon. Så må han holdes rolig i 6 uker etterpå, og det er her utfordringene virkelig vil komme, tenker jeg... Men alt i alt, jeg er veldig glad for at de fant så raskt ut av det, og jeg er sikker på at Elias er i de beste hender. Jeg oppdaterer med når operasjonen er ferdig, og vi har mer informasjon.

I den forbindelse, så må jeg komme med en oppfordring til alle valpekjøperene: Elias var heldigvis forsikret, og takk og lov for det, for slike ting koster sannsynligvis MYE.... Så om noen av dere IKKE har forsikret valpene, GJØR DET I DAG!!! Og selv om det jo er positivt at valpene får leke med andre hunder, så forsøk å holde kontrollen så ikke leken blir for voldsom... Det er så fort gjort at en liten skrott skader seg, og en valp har ingen kontroll over sine egne begrensinger. I mellomtiden krysser vi fingrer og tær for Elias, og våre tanker er hos han, Monica og Camilla...

Mandag, 26. oktober

Tenk, så spennende nyheter jeg fikk i dag fra Marianne og Ares (Luna's sønn i Bergen). De har begynt å trene til å bli redningshund...! Så nå har de tatt teorikurset som går over èn helt, og bestått eksamen derfra, og i tillegg har hun og Ares vært på utmars med oppakning (kart og kompass og full pakke!). Det var ca. 6-timers gange hver dag, og de bodde i telt. De har nå altså bestått grunnkurset, og skal nå videre på lydighetskurs. Iflg. Marianne kan det bli en større utfordring, men jeg tenker de klarer det fint som bare det! :) Nå gleder jeg meg til å se bilder, hele C-kullet begynner virkelig å vokse til, og de er snart ett år gamle nå...!

En annen god nyhet er at Double-O-Seven av Ostretuent (Roni til dagen) i Finland var på sitt første offisielle valpeskue i helgen, og der ble han BIM! :) I følge dommerene hadde han en helt aldeles fantastisk pels, og det kan jo tyde på at det er sin fars sønn, ja...! Tilbakemeldingene fra de andre valpene som har reist, Ego Trop (som nå heter Elias) har begynt på sin utdanning på Fjellanger sammen med Monica. Han har fått masse skryt derfra, og "a' bessmor" er selvsagt stolt som bare det. Det skal bli spennende å se hva denne ekvipasjen får til i framtiden...!

Gracie (Echo In The Night) har tatt Sveits med storm, og holder Lizzie og Frannie i ånde hele tiden. Alt skal snuses på, sjekkes, inspiseres - og susses på. :) Så det høres ut som det går veldig fint der nede også. :)

På onsdag reiser rød gutt til sitt nye hjem, han skal til Stavanger til Arild og familien, og Vigdis kommer snart å henter sin lille gutt også. Da er det bare Exit og nøff-nøff'en (Enough Is Enough) igjen hjemme, og på søndag skal Exit være med meg til Oslo, hvor han da skal overlates i de trygge hendene til Bengt og Ylva. Og nøff-nøff'en? Vel, tiden vil vise hvem hun skal til, men jeg har troen på at det dukker opp det perfekte hjem til henne ganske så snart. Jeg vet jeg er kresen, men sånn blir det vel med årene.. ;)

Fredag, 23. oktober

Når til og med Liv'en hinter om dårlig med oppdateringer inni her, så blir jeg nesten litt bekymret! *hehe* Jeg tror nok at Facebook har overtatt litt av "let's expose ourselves"-tingene, for selv om det ikke blir de helt lange innleggene der, så skjer det iallefall noe der hver dag. Så for de av dere som ikke har meg på FB - legg meg til som venn, så holder dere dere oppdatert ;)

Jeg hadde jo helt glemt i forrige innlegg å skrive noe som helst om Milla og Holio. Hvordan i alle dager man kan glemme noe sånt er ikke godt å vite, og det er vel sannsynligvis for tidlig å skylde på ammetåka? *hehe* Men for å plukke opp tråden fra når jeg hentet Holio i Oslo, så gikk det altså slag i slag med dater med Milla. Vi kom så sent hjem på tirsdagen at det var ikke vits i å stå å parre midt på natta, så onsdags ettermiddag etter jobb satte vi kursen mot Milla. Holio var forresten en drøm av en hannhund å ha på besøk, han sov som en stein hele natta, og sa ikke et knyst til hverken den ene eller den andre, bare positiv og god hele veien! Til og med Neo synes at Holio var en veldig kul kar, og det sier mye når Neo liker andre hannhunder som a' mor drar i hus (det skal liksom bare være Neo som er gutten til mor, må vite...). Den eneste som ikke likte Holio, det var Trinity - det lille krapylet mente tydligvis at Holio var sistemann inn i husholdet, ergo var hun over han på rangstigen. Og hun ble en rimelig stivbeint og surmulende herskerinne, det skal hun ha - lillefrøkna! :)

Men Holio tok alt med knusende ro, og lot seg ikke vippe av pinnen av en sur mittelspitz-frøken. Og så håper jeg at han sitter igjen med en god følelse av turen til vestlandet - tre parringer tre dager på rad er vel ikke å forakte for noen hannhund? :) Så får vi håpe at det bærer frukter om ca. 9 uker. Trenger jeg å si at jeg er spent på fargene? Niks, trenger nok ikke det nei...! :)

Andre ting som skjer, er at Marco trenger et nytt hjem. Av ulike årsaker har de ikke tid til han lenger, og vi søker da etter noen som bor ikke alt for langt unna oss, som har tid og masse kjærlighet til en snill og ukomplisert mittelspitz-gutt. Og han er jo absolutt utstillingspotensiale for de som kunne tenke seg det. *hehe* Jeg har fått henvendelser på han fra andre land allerede, men det er ikke aktuelt å sende han ut av Norge. Han skal bli værende her, og få forhåpentligvis noen kjekke dater med søte mittelfrøkner i framtiden også. Så gi meg et hint om noen kjenner noen som har lyst på en stilig, svart gutt! :)

Det var det - nå maser gubben om at jeg må komme, så da er det bare å hive seg rundt. Sjekk de nye bildene som ligger på nyhetssiden også :)

Mandag, 19. oktober
Så var det atter en ny uke, og helgen har vært begivenhetsrik på alle mulige måter. På lørdag kom Lizzie fra Sveits for å hente sin rosa jente hjem til seg, og heretter heter hun Gracie til dagen, og på stamtavlen vil hun bli hetende "Echo In The Night av Ostretunet". :) Gracie vil bli boende sammen med en eldre tervueren-frøken ved navn Frannie, og jeg håper at Frannie ikke vil bli alt for "plaget" av den lille tornadoen de har fått i hus. :) Best of luck to you all, Lizzie and Frannie - with Gracie! :)

Og når valpene begynner å forlate huset - ja, da er det kanskje på tide å få navnene på plass skulle man tro? I hurten og sturten ble da følgende bestemt:

Echo In The Night - rosa jente
Enough Is Enough - lilla jente
Ego Trip - blå gutt
Emergency Exit - orange gutt
Earthquake Hazard - gul gutt
Evacuate Now - rød gutt

Og tankegangen er vel den at jo verre navnet, desto snillere hund! :) (Det er derfor Trinity er så snill, nemlig... *hehe*) Så med det på plass, da var det bare å begynne å lage til valpepermer, pakke valpepakker med teppe, tyggebein, rasebok, hundemat, snop og leker - litt på reisen må jo en liten tass få med seg. Nå begynner ikke resten av gjengen å forlate reiret før uti uken, men dagene går utrolig fort, og det er best å ha alt klart. I tillegg venter vi fremdeles på det rette hjemmet til en av guttene, samt en deleier til jenta... Det er alltid kjipt når det blir endringer i siste liten når man tror alt er i boks, men sånn er det dessverre en gang i dette "gamet", og jeg er vel kanskje litt pirkete med hvem som får en av mine "bebiser" også... ;)

Men det var ikke det jeg skulle fortelle om, jeg skulle nemlig si at det rant inn noen fantastiske nyheter fra "over dammen" på søndag også - godeste Custom Made av Ostretunet, som eies av Debby Catell og hennes familie, han har klart den bragden å bli Amerikansk Champion i en alder av kun 11 mnd!!!

Det var en utrolig kjekk nyhet å få, og det er ekstra spesielt når det av eget oppdrett, en kombinasjon hvor man har lekt littegranne allmektig, og som faktisk blir så vellykket også. Jeg er så stolt av Bruin og Deb, og vi jublet i kor fra hver får side av Atlanteren. ;)

Jeg var også på tur i marka på søndagen, og fant en god del kantarell langt inne i skogen. Dessverre så fungerer ikke kroppen helt som jeg er vant til, og det har vel sannsynligvis noe med det å være gravid å gjøre (vil jeg tro). For tro vane bare legger jeg ut på tur, uten å tenke på hverken drikke eller energipåfyll underveis. Og jeg gikk meg rett og slett tom på veien tilbake - beina var tunge som bly, og jeg brukte en evighet opp siste bakken. Men da er det jo godt at man har en ridder i skinnende rustning som står klar til å redde en stakkars jomfru i nød (*høhø*) - eller ikke...
- for gubben, han lå nemlig søtt og sov på sofaen hjemme, og ignorerte telefonsamtalen fra undertegnede, som håpet på litt drahjelp - og bærehjelp med all soppen....! Takk for hjelpen, liksom. :)

Det som var litt artig, var at når jeg gikk der i sirupsfart, så var tydligvis Pernille en smule bekymret, og gikk klistret inntil beina på meg hele veien hjemover. Det er IKKE vanlig prosedyre for henne, hun pleier alltid å løpe fremst for å utforske, men nå var det tydligvis viktigere å passe på matmora si... ;) Søteste jenta det... :)

Nå skal jeg rett og slett slenge meg nedpå sofaen litt, og kose meg med å studere valpene som har noen diskusjoner seg i mellom om hvem som er hvem sitt tyggebein - man har jo bare sånn ca. 10 stk å velge mellom, så det er klart det er litt lite når det er hele fem valper...! *fnis*

Tirsdag, 13. oktober

Fysjameg - tida flyr! Og min "body, mind & soul" er ikke helt på nett med mitt sedvanlige aktivitetsnivå, så stort sett når klokka blir ni-halv ti om kvelden, ja da er en liten frk Jannike allerede langt inne i drømmeland... Men det ordner seg vel etterhvert, det er vel noen timer med søvn som skal taes igjen..? :)

Akkurat nå sitter jeg på Caffè Ritazza på Gardermoen, og ved siden av meg sitter verdens fineste Holio. Og bare for å avklare de som evt. ikke vet hvem Holio er, og ser for seg en latinameriansk elsker av et eller annet slag - så, ja, dere har NESTEN rett, men Holio er altså en mittelspitz, og han er tenkt ut som loverboy for godeste Milla.

Hun bestemte seg nemlig for at det var på tide å få løpetid, og hørte selvsagt ikke på mine innstendige bønner om å vente til helgen - nei, er man klar, så er man klar...! Og å kjøre til Gjøvik på en kveld, det lar seg rett og slett ikke gjennomføre i fantastiske veg-Norge heller. Men hva gjør vel det, når man har verdens snilleste Rannveig (Holio's mamma) og Camilla som fikser og ordner alt? :)

Resultatet ble altså at jeg heiv meg på et fly, fikk levert Holio i armene, og drar straks tilbake til Bergen. Og Holio tar alt med knusende ro, er man på tur, så er man på tur liksom. :) Fiiineste gutten det, jeg er helt forelsket i han. ;) Så nå er det bare å krysse fingrer og tær for at Milla synes det samme som meg, og at vi får full klaff i løpet av de neste dagene! :D

De andre valpene begynner å nærme seg leveringsklare, og det skal bli snodig å levere de i fra seg. Vi har èn gutt som ikke er reservert enda, og så skar det seg jo selvsagt helt med fòrvertplanene for jenta vår - sånn i siste liten... :( Men vi får håpe det dukker opp en kjekk familie som går gjennom "nåløyet" til både gutten og jenta. :) Nå er det bare navnene som gjenstår - og jeg står så bom fast denne gangen! Blir liksom ikke fornøyd med noe (høres det kjent ut?), men plutselig så detter det vel et eller annet sykt tema ned i hodet på meg, og så er vi i gang... *fnis*

Men nå må vi snart vurdere å rusle bortover mot flyet vårt, og i mellomtiden - kryss fingrer og tær for både kommende valper og de som snart skal reise. :)))

Mandag, 28. september
Dette kommer til å bli et langt innlegg sannsynligvis - det er mye som skal på papiret etter helgens begivenheter! Vi får begynne med torsdagen, selve "opptakten" til helgen i og med at Heidi og Lio skulle komme fra Oslo. De skulle ta tog sammen for første gang, og det var vel hva man kan kalle en langdryg affære... 12 timer fra Oslo til Bergen er ikke akkurat å anbefale, spesielt når man da har en konduktør som ikke ser behovet for at en hund får lufte seg når toget får stans midt oppe på Finse... :-S

Forsinkelsen varte og rakk, og den som var hjemme her klokken halv seks neste morgen, det var undertegnede, Heidi og Lio... Da var det bare å hoppe rett til køys og få sovet noen timer.

Vestlandsværet viste seg fra sin "beste" side, og to stk turer i skog og mark (nevnte noen at det er hjortejakt nå, liksom? Regner med at vi maste så mye at både hjort og jegere holdt seg unna *hehe*) innbragte en fin gevinst med opplæring i sopp-plukking, og både kantarell, traktkantarell og piggsopp (som jeg av en eller annen grunn insisterte på var steinsopp...) ble tatt med hjem for steking og knasking. Mmmmmm!

Hva mere gjorde vi da? Jo - vi skravlet - og skravlet - og skravlet - og Bjørnar lagde god middag til oss også, flinke mannen min. :) Valpene ble selvsagt behørig beskuet fra topp til tå, og de var særdeles fornøyd med å få enda et par nye føtter å bite på. :)

Lørdagen skulle vi på spesialutstillingen på Bønes. Og det var litt av en logistikk som skulle gå i hop om morgenen...! Jeg stod pliktoppfyllende opp klokken 0600 for å lage frokost til de to syv-soverene (les; Heidi og Bjørnar) - men tror du de klarte å komme seg tidsnok opp fra sengen til å nyte nylaget eggerøre og nytrekt kaffe? Niks... Og mens de fikk streng beskjed om å være klare i lpet av 15 minutter, så freste jeg avgårde til Austrheim for å hente Cesargutten hos Vigdis. Hun kunne ikke være med pga jobben, så da skulle jeg få låne go'gutten. :)

Og etter å ha omsider fått to- og firbeinte i bilen, så føyk Hiace'n i fin fart innover mot byd'n. Vi var faktisk tidlig nok ute til å få gode parkeringsplasser og god plass ved ringen, og det er slettes ikke verst på Bønes som er beryktet for sine trange forhold...!

Så var det bare å få fikset litt på hundene, og avgårde bar det i ringen. Cesar var eneste juniorhannhund, og dommer'n likte visst ikke hodet hans, så han fikk bare 2 røde sløyfer... Pluss at han måtte få en smalere brystkasse - DEN har jeg aldri fått servert tidligere på belgere! *fnis* Men han gjorde en fin figur, og er så positiv og happy i ringen at jeg tenker han har mange, gode resultater foran seg den gutten. Etter min mening er han jo selvsagt bare *åh, vakreste!*, men dommerdamen var ikke helt enig med meg denne dagen. Jaja, pytt sann. :)

Heidi og Lio gjorde fin-fin figur i ringen, og er en ekvipasje som kommer til å gjøre det knallbra i årene som kommer, det er jeg helt overbevist om! :) De fikk både Ck og en flott kritikk, men måtte se seg slått av Rolf og Celine som gjorde en meget fin figur sammen. :)

Ada og Xantos  var i ilden også, og på tross av at pelsprakten ikke er på sitt beste, så halte gutten i land 4. beste hannhund, og det må vi være fornøyde med tenker jeg. :) Jeg hadde egentlig tenkt å trekke Luna, for jeg fant ut at om dommer'n ikke likte Cesar sitt hode, så kom hun heller ikke til å like den feminine versjonen av det samme hodet, liksom... Men Linda satte meg på bedre tanker, og så fikk jeg leid inn Ada som superhandler, og vips - beste championtispe, og 3. beste tispe totalt! (selv om Luna fremdeles er litt i rundeste laget... *hehe*) Jeg var sååå glad, og Luna likeså når hun stupte ut av ringen og inn i armene mine. Go'jenta mi, det :)))

Så var vi ferdige for dagen, og satte kursen hjemover igjen. Dvs - Heidi klarte å surre seg sånn ca. opp mot Lavik-Oppedal i noen timer, men de kom seg omsider inn igjen på riktig vei og fant hjem igjen til Radøy. Og så klagde hun på veibeskrivelsen min, kan ikke skjønne at den var for dårlig! *hehe*

Om kvelden skulle vi egentlig være hjemme og slappe av, men så overtalte Ada oss til å ta en liten tur på besøk der, og det ble et litt lengre besøk en planlagt, og en kjempekoselig kveld sammen med Anne og Rolf, Nina, Hege og Gunnar + Ada og Even så klart. Vi diskuterte mye rart da, og det ble ikke få latterkramper...! :D

Søndagen opprant, og det var like tidlig start. Men jeg skippet frokostlagingen, plasserte en kopp kaffe foran Heidi, og fikk stablet hunder, bur og bagasje i bilen. Cesar + collien Lucky ble hentet igjen på Austrheim, og avgårde bar det. Bjørnar kom etter med mamma og Bing'en i egen bil, så vi kunne fordele oss hjem igjen i tilfelle det skulle bli en gruppefinale på noen av hundene. *blunker*

Resultatmessig ble det relativt likt gårsdagen på de sorte, Cesar fikk Ck for denne dommeren, og han var vel den hunden av belgerene hun håndterte og tok mest på. Ikke fordi hun ville det selv, men fordi hun rett og slett fikk et meget lyggelig belgerdyr i fanget når hun satte seg ned, med verdens mest fornøyde blikk fra Cesar - "nå MÅ du kose med meg, damen!" *hehe* Han er bare skjønn, altså! :D

Totalt endte han som 5. beste gutt, og hadde han hatt alle fire beina litt mere nede på bakken, og ikke i kenguru-høyde, så hadde vi kanskje klart å hale i land certet. Kanskje... Men Luno og Eli Andrea stakk av med det denne gangen, og all ære til de for det. :)
Xantos ble 2. beste hannhund, noe vi var kjempehappy for, og Lio fikk samme premiering som gårsdagen, også slått av Rolf og Celine denne dagen også. Neste gang jeg møter Rolf før en utstilling, så skal jeg "låne" Celine til utstillingen er erdig! *fnis* Luna var ikke påmeldt til denne dagen, jeg var litt bekymret for antall hunder og tidene, siden jeg skulle stille de frådende, farlige mittelspitzene mine også...

Med Stavanger og den gyselige personen der nede friskt i minne, så var jeg pisse nervøs før jeg entret ringen.... Trinity var første av mine, og dommer Dan Ericsson så ut til å være en alvorlig, alvorlig mann..
Trinity stod på bordet, og han klappet henne rolig, rolig på hodet, og så granskende på henne. Så kikker han på meg, og sier: "Dette här, unge dame....." *kunstpause lang som et vondt år i mitt hode* "dette här, er en mycket, lovande valp!" (hjerteklapp, trompetfanfare og blomstrende tusenfryd i kroppen min av glede!!!) Så da ble det en BIR valp med en aldeles fantastisk kritikk!!! *JIPPI-JIPPI-JIPPI*

Bing'en gjorde også en veldig god figur, Ck, cert og BIR ble resultatet der, og når jeg kom inn med Topsy (Bling-Bling'en), så sier dommeren "og dette er nok søsteren til hannen?" :) Topsy gjorde også en strålende innsats i ringen, men hun fikk hederspremie pga. avrøytet pels, og det var helt OK også - spesielt når hun ble sammenlignet med pels-dyret Bing. *blunker*

For å gjøre en lang historie kort - Trinity fullførte en super dag med å bli 3. Best i Gruppen, og man var så stolt, så stolt av lillefrøkna si... :) Og så sliten, så sliten etter en langt, lang helg med alt for lite søvn, men så fornøyd med å ha fått hatt skjønneste Lio-jenta på besøk sammen med Heidi, og masse trivelig prat og omgang med koselige hundemennesker! :) Tusen, tusen takk til alle sammen for en kjempekoselig helg!!! :)


Søndag, 20. september
I dag har det vært den store besøksdagen, og intet mindre enn 9 stk tobeinte og 4 stk firbeinte har vært innom dørene her. :) Kjempekoselig, og supert for vapene å få besøk! :) De har tatt oppstandelsen med stor ro, og benyttet anledningen til å sjekke ut hva pappa Xantos hadde mellom beina, for det var tydligvis noe heeelt annet enn hva mamma Haimèe har å by på. *hehe* Og Xantos var så utrolig skjønn når han så valpene, alle ble behørig snust på fra topp til tå, og Xantos var så fornøyd, så fornøyd med bebisene virket det som. :) (Ikke som Neo, som synes at valper er bare bæsj og innpåslitne små vesener, urk - hilsen Neo!)

Og lille Anna til Jannette synes at valpene var helt super størrelse på, og hun koste - og koste - og koste, og hadde ikke Jannette pakket henne i bilen til slutt, så regner jeg med hun hadde sovnet i valpekassen med sine nye "leketøy". *fnis* Skjønneste jenta det, og tydligvis et strålende hundemenneske in-making, men så må det jo ligge noen gode hundegener i den familien der! ;)

Heldigvis var det såpass vær at jeg fikk knipset noen nye bilder av Xantos også, dvs, det ble ikke så mange, for da stod nemlig ulekorpset i luftegården og følge seg forferdelig utelatt, så for å opprettholde nabofreden ble det ikke en veldig lang fotoshoot. :)

Tusen takk til alle sammen for kjempekoselig besøk - kom snart tilbake, hilsen både meg og bebisene! :)

PS - og tusen takk for alle gratulasjoner og den enorme responsen på det kommende tobeinte "kullet", dere tok meg litt på sengen med all oppmerksomheten der! Kjempekjekt, dere er alt for snille! :) *hehe*  


Tirsdag, 15. september
Det var visst en voldsom interesse for nyhetene som skulle komme i dag, so here goes! :)

Så var tiden kommet... Den tiden når en oppdretter velger å kaste alt på båten som man har holdt så hardt på gjennom flere kull. Helsesjekk? Ikke så nøye, det ligger jo hjerteproblemer, trøbbel med hofter, knær, rygg osv, og diverse andre helsemessige aspekter bakover på begge linjene.

Men øynene er bra, såvidt jeg har klart å finne ut da! :)

Temperamentet er vel heller ikke av de beste, eller det er vel kanskje mer korrekt å si at temperament er det rikelig av, men kanskje minus og minus kan bli pluss i denne kombinasjonen?

Farge og vinkler er det ikke godt å spå om, selv om jeg tror at det kan bli noen lange, fine legger ut av dette. Og muligens krøller, men det er heller ikke godt å si, da dette ikke har slått ut i tidligere kull på farssiden....

Planlagt?

Nei, dette går vel også inn under kategorien "tjuvparring", som alle seriøse oppdrettere selvsagt ikke innlater seg på...

Men vi har funnet ut at det er på tide å kaste ut både avlsanbefalinger, etiske retningslinjer fra NKK og den generelle oppfatning av hvilke kombinasjoner som er "korrekt" og ikke. :)

Så i april 2010 blir sannsynligvis vårt første kull av denne sorten, jeg tror ikke det dukker opp så mange, men forventer en kullstørrelse på ca 1 stk. Så får vi se hvordan dette går da, jeg har en følelse av at det kan bli litt mere arbeid å beholde dette avkommet enn f.eks Trinity! *hehe*

En livslang forpliktelse er i gang, og tiden vil vise hvor gode "oppdrettere" vi er på dette punktet.....! :D

-"Tog du 'an?" :)

Mandag, 14. september
Hmm - ser nesten ut til å ha blitt en ukesbok i stedet for en dagbok dette, men sånn er det når dagene er travle. I helgen har jeg reist på tur med jentene; dvs Nina og Ada, og vi har hatt det kjempekoselig sammen, selv om resultatene (for min del, altså) ikke akkurat vært noe å hoppe i taket for. Eller - rettelse, det HAR vel faktisk vært noe å hoppe i taket for! *hehe* Jeg hadde nemlig meldt på Gilbert'n og hans vakre Bling-Bling-datter, og gledet meg villt til å stille begge. Gilbert'n har jo litt av en vinnerrekke på utstilling, og jeg regnet i grunnen med at dette ville bli "piece of cake". Men dengang ei. Og siden det nå er strengt forbudt å ytre noen meninger om dommere i offentlige fora, så kan jo ikke jeg heller utbrodere akkurat hva jeg mener om hverken det ene eller det andre.... *sitte på hendene sine!!!*

Resultatet ble altså 0 på både Gilbert og Topsy. Hvorfor? Jo, fordi at de kom til å bite. Ikke prøvde, ikke gjennomførte, men via tankelesning og en visjon av framtiden kom til å bite. Og det hjalp ikke å hverken true eller be pent om hverken det ène eller det andre, og 2 stk null var et faktum. Hurra, liksom. Tror dere en hvis undertegnede var happy da, eller?

At hele utstillingen i Stavanger har holdt på å le seg ihjel når jeg blir spurt om resultatet, og har plukket både opp og ned og i mente på både Gilbert'n og Topsy, det er jo aldeles likegyldig når de allvitende har talt... Det eneste positive er at Topsy ble øyenlyst fri ca. 5 minutter etter den fantastiske opplevelsen i ringen (neida, en øyenlysing er MYE mindre skremmende og farlig for en hund enn en rask tannsjekk, men jeg har sikkert klart å utrette mirakler på de meterene det var å gå fra ringen og inn til dyrlegen. Jeg advarte til og med dyrlegen med rimelig syrlig tone i stemmen før han begynte å sjekke Topsy  "Du må være klar over at det er en farlig hund du står med i hendene nå!". *urk*

Så jeg har levert inn min (forhåpentligvis) første og siste klage på en utstillingsdommer til NKK i dag. Jeg rekner ikke med at det kommer til å skje noe som helst med dette, men om vedkommende aldri mer blir invitert til en NKK-utstilling, så er det en stor seier i mitt hode...! Jeg tviler på at noen mittelspitzer i Norge kommer til å stille for vedkommene igjen, liksom... :(

Ja, jeg vet at jeg sier veldig lite her, og jeg kan ikke si mer heller siden regelverket da kan knerte meg (fint at dommerene er usårlige i det samme regelverket...!), og det vil man jo ikke. Så får dere heller få historen servert i et såkalt ikke-åpent forum en annen gang. *blunker*. Uansett, hverken Gilbert eller Topsy fortjente dette, og det tenker jeg vi skal bevise til gangs... Så inntil da skal jeg gi en god klem til *møkkabikkjene* mine, og hviske de noen pauli ord om at om de treffer en viss en en mørk kveld, ja, da har du stående tillatelse til å hoppe opp og bite'n i kneet! :D

I morgen kommer det kanskje noen ande nyheter også her i dagboken, følg med - følg med... ;) Og gratulerer så masse til Ada som stod som nr. 2 til certet med Malin, og til Nina (som jeg aldri mer skal reise på tur med fordi hun da bare vinner!!!) som fikk både BIM, BIR og 4. BIG på skjønne Izzy'en sin. :) Gratulerer, Nina - du er en flink oppdretter du! *blunker*

Mandag, 7. september
Nå må jeg skynde meg å skrive her, for snart - snart begynner nemlig min desidert store lidenskap her i livet (på TV vel å merke), nemlig Grey's Anatomy *hjertesukk* Og sånt kan man ikke gå glipp av! :)

Men så må jeg jo fortelle om helgens eskapader også, så da skriver man for harde livet her! :) På lørdag hadde nemlig Ada lurt meg med på blodsporprøve. Jeg skal si som sant var; jeg var relativt (les: ekstremt) negativ til hele prosjektet, siden jeg ikke har trent med hundene siden jeg og Neo gikk sporkurs i fjor sommer. En liten runde på marka her ute med et enkelt spor og pølse som "hjortefot" var ikke spesiellt vellykket, så ja - man tenkte at her kommer dommer'n til å få seg en god latter, gitt... :(

Men man er da solidarisk med sine venninner, så når Ada kommanderte meg med, ja da er man jo lydig å stiller opp. :) Langt ute på Osterøy var prøven, og vi kjørte utover med friskt mot. Dvs., Ada var litt nervøs, jeg var aldeles ikke nervøs, for dette kom til å gå rett vest uansett. (En realistisk optimist kalles det.)

Vi ble enige om at Pernille skulle gå først (hun har ikke engang gått sporkurs, bare vært med litt sånn på "Kjøtt og flesk" innimellom), så skulle Yatzie gå, og til slutt Neo. Som sagt, så gjort. Vi fikk først utlevert en ny sporline av dommeren, for den linen jeg hadde var beregnet på någet større hunder enn Pernille liksom. :) Pernille har aldri klagd, men det var desidert enklere å gå med en tynnere line på henne.

Starten på sporet hennes var vanskelig, og jeg var klart til å gi opp sånn der og da, men det var ikke Pernille. Starten gikk nemlig bare ca. 5 meter, og så rett over rikelig med "sprakje-busker", noe som ikke er så enkelt for en liten mittelfrøken å forsere. Men etter å ha forsøkt å komme rundt et par ganger, så jumpet hun til, og oppover i marka bar det.

Og det var utrolig artig å se forskjellen på henne når hun slo over på ferskspor kontra blodspor. Med ferskspor fra hjort, så gikk hun mye raskere, og med hodet mye høyere. Med blodsporet var hun mer nøyaktig, og sjekket seg selv ved å sikksakke frem og tilbake over sporet.

Vi gikk og gikk, og jeg trodde ærlig talt at den hjortefoten kom vi aldri til å finne... Men pinadø, frøkna gikk til the bitter end, og fant foten sin  (og den var BARE hennes, må vite, ingen av de andre hundene trengte å se på den, da var frøkna bestemt du!) -  Gjett om jeg var stolt!!! Og når dommeren sier at: "Dere får en 2. premie i dag, dvs. hunden gikk egentlig til en 1. premie, men føreren dro det litt ned." *hehe* Jeg jublet, for jeg hadde aldri i livet trodd at vi ville få noen som helst premiering, og her sier han pinadø at Pernille var god nok til en 1. premie!!! :D Og på kritikken stod det: "En god ekvipasje, som med LITT trening kan bli en Kjempegod ekvipasje! Tren mer!!!" Kanonartig altså!

Så var det Ada og Yatzie sin tur, og de gikk pinadø hen og tok sin første 1. premie. Velfortjent og utrolig artig, gjett om det var glade jenter på Osterøy liksom! :D Til slutt var det Neo sin tur, og selv om han er den som har fått mest trening, så er 1 års opphold litt lang tid å ikke trene på. Han gikk spor, ja, og han fant foten, ja, men han var like opptatt av å gå bort til dommeren (under søket) for å smiske litt med han: "hei du mannen, kan du klø meg littegranne bak øret kanskje?" :) Er man blond, så er man blondt...! Men når han fant foten, da var det akkurat som han husket poenget med hele greiene, så jeg har da absolutt håp for Neo-gutten også. Og som dommeren sa - om vi trente litt mer enn èn gang i året, så ville dette gå veldig bra! :D *fnis* Skjønner ikke den, liksom...!

Så summasumarum - jeg kunne ikke vært mere fornøyd med vår debut i blodsporkonkurranse, dette gav mersmak! :)

I går var jeg en liten tur i Straumemarka med Trinity, Spidy, Pernille og Bing - noen bilder fra turen finner dere her. Og jeg har fått nye bilder av Cita, sjekk siden hennes også for å se en liten mini-Pernille! :D


Onsdag, 2. august
Så var vel høsten sånn offisielt her... Må innrømme at jeg ser med gru for meg enda en "rekordperiode" med 100 dager med regn, jeg håper at det ikke blir i år, for da tenker jeg det blir artig med 6 stk ivrige belgervalper i hus...! :) Foreløbig oppfører de seg svært så eksemplarisk, og de har åpnet øynene alle som en. I morgen skal vi ta nye 2 ukers bilder, og en ny runde med veiing og beskuing. :)

I går var vi på trening på Austrheim, og der må jeg si at det er noen som har funnet "på"-knappen etter ferien! Milla og Kristian imponerte stort, det var en fryd å se de fyke gjennom banen! :) Trinity fikk forsøke seg gjennom tunnellen for første gang, og det var jo bare moro - etterpå tok hun likegodt noen runder over vippa også, og enten så har hun ikke vett til å vere redd for noe, eller så er hun et naturtalent innen agility (eller muligens begge deler...? *hehe*)

Jeg hadde skrytt på meg nybakte boller til treningen, men tiden strekker ikke alltid helt til når det er treg trafikk fra jobb hele veien hjem, og så skal bollene heves, trilles, heves igjen OG stekes - DA blir man nemlig litt forsinket... :) Men det ble heldigvis tilgitt av gjengen, og bollene fikk føtter å gå på også, så da endte det godt til slutt.

Min bror Cato, Tamlin og Renathe hadde tatt turen på trening også, og det var en fryd å se at Tamlin fremdeles husket sine gamle kunster. Jeg tenker at litt trening utover høsten, så skal du ikke se bort fra at lillebror og Tamlin er klar for konkurranser også... (og så må muligens Tamlin slankes bitte-litte-granne... *kremt*)

Når det gjelder Spidy, så er jeg litt usikker på hvor hun er i løpet. Jeg ser ikke blod, men så er hun veldig flink til å vaske seg også. Jeg aner en øknink i kurtisering fra Neo sin side, men så er han veldig striks med å oppvarte jentene før de faktisk er klar - unødvendig å kaste bort energien når man ikke kan få snøret i bånn likevel! :D

I kveld var vi ute hos mine foreldre, og Bing'en var i allefall ikke klar over at Spidy var mammaen hans. Han flørtet iherdig, men fikk bare grei beskjed om hvor skapet skulle stå. Men jeg tror det kommer til å skje noe de neste dagene, så vi får bare dra på besøk til Marco-gutten og se om han faller  smak hos frøkna til slutt. :)

Ellers er det ikke så mye nytt her, jeg håper på en helg uten regn så det blir litt trivelig å ta en tur i marka med hundene etter gammalt. Snart begynner hjortejakta, og da er det ikke akkurat trygt å ferdes i de traktene, så man får benytte seg av anledningen nå mens den er der. :)

Mandag, 31. august
Nå er det slutt på unnskyldningene for denne gang, og jeg skal forsøke å holde meg i skinnet, dvs. jevnlig oppdatere dere på de hverdagslige syslene i det ostretundske hjem. ;)

Dagen i dag har vært en skikkelig maraton-dag, uten mye søvn i natt (tror hjernen gikk i lås i høygir) og eksamen i dag. Resultatet? Vel, det får de lærde uttale seg om, men forhåpningene er litt sånn "såder, ungefär". Time will show, det er i allefall gjort for denne gang og man kan igjen returnere til "verden". :)

Etter eksamen var det bare å sette kursen sørover mot Haugesund, for Spidy-frøkna har nemlig fått løpetid nå, og i løpet av de neste dagene blir det kanskje noen dater med Marco om det passer Spidy så. :) Jeg spekulerer på om ikke det er flere jenter her i huset som begynner å kjenne på hormonene sine også, for både Pernille og Trinity har begynt å oppføre seg lettere lidderlig. Veldig lite sjarmerende kan man trygt si... *hehe*

Andre ting som har skjedd, er at det ble født 4 vakre mittelspitzer på Gol etter Aztra og Holio; 2 particolor jenter, èn sort gutt og èn sobel gutt, og de ser utrolig fine ut! Jeg gleder meg til å se disse vokse opp, og Camilla likeså. For øyeblikket er hun *firmly attatched* til valpekassen, en kjent syke som oppstår når man får valper. :) Og tasseladdene her i huset de vokser og grynter fornøyd i kassen, og snart kommer de vel til å åpne øynene også. Jeg vet det er utrolig mange "der ute" som holder på å dø på seg etter å komme på besøk, og snart - snart begynner de å bli knipeklare! :D Så de neste ukene går nok med til rikelig valpebesøk tipper jeg.

Jeg hadde planlagt et laaangt innlegg, krydret med diverse morsomheter om ting og tang krapylene finner på her i huset, men jeg kjenner at senga roper høyt og tydelig på meg etter maratondagen min, så det får komme i morgen. Da blir det nok enda mer å fortelle om, vi begynner igjen på trening på Austrheim, og selv om været ikke ser lovende ut, så tror jeg det kommer en fin gjeng likevel. Og jeg har lovet å ta med noe å bite i også, så da er det bare å hive seg over bakebollen etter jobb i morgen. Inntill da - natta! :)


PS: Og utstillingsresultatene til Ostretunet-barna ligger på nyhetssiden, det sier seg vel selv at "bestemor" er utrolig stolt av Tika, Lio og Bruin's resultater i det siste???? :D Flinke hunder og flinke eier - man blir så kry atte :D


Onsdag, 26. august
Jeg må vel rett og slett oppdatere innpå her, selv om jeg har lovet meg selv på tro å ære å unngå internett denne uken, i et heftig (og ubegeistret) forsøk på å lese til eksamen... Det er ikke lenge igjen nå, mandag er D-dagen, så det blir hverken agilitystevne eller andre sosiale aktiviteter på meg i helgen. Nå skal alle kluter til pers, og så får vi se om det holder til en respektabel karakter! :)

Forrige torsdag så vårt E-kull dagens lys - eller det var jo i nattens mulm og mørke, så kanskje lys blir litt feilplassert her.. Jeg hadde tatt temperaturen jevnlig på Eimee for å se når tingene startet, men intet spennende på den fronten. Vi lå oss på soverommet, og planen var å flytte inn på valperommet dagen etter. Men klokken 0400 mente frøkna at "HALLOOOOO, du må VÅKNE!!!!" og det tok ikke mange sekundene før jeg skjønte at dette var alvor. Så da tuslet vi oss inn på valperommet, der håndklær og alt var linet opp, og klokken 04.30 kom første valpen. :) En stor og fin jente, og alle hjerter gledet seg (i allefall mitt). Og så gikk det som hånd i hanske, og jeg fikk ikke engang tid til å sende ut sms'er om at fødselen var i gang. I løpet av kort tid lå det 6 sorte nøster i kassen, og Eimee var kjempeflink! Totalt kom det 2 jenter og 4 gutter, og det beviser bare teorien min om at vi er steike gode på å lage groenendael-gutter, og mittelspitz-jenter. *hehe*

Pernille nekter plent å nærme seg valperommet, hun har full forståelse for at mammaer vil ha litt privatliv første tiden, mens det frekke trollet Trinity spaserer inn med den største selvfølgelighet - og blir selvsagt kjeppjagd ut igjen når hun blir for nærgående.... :) Men lærer hun? Nope - det er nemlg litt spennende det som ligger oppi kassen og lager lyd, og som hun ikke kan se... :)

På lørdagen kom de stolte "besteforeldrene" May-Liss og Carsten på besøk, og jeg fant stor glede i det faktum at May-Liss ble like forgapt i de små nøstene som jeg blir... :) Og vi hadde en kjempekoselig stund rundt valpekassen, avsluttet med vafler og kaffe etterpå. En super lørdag på alle måter! :)

Og søndagen var ikke verre, da kom nemlig Vidar og Elisabeth + guttene og Dina (Be-Bop-A-Lula av Ostretunet) på besøk, og om jeg får den forbaskade jobb-PC'en til å virke igjen (jepp, nå har den tatt kveld...) så skal dere snart få se bilder av Dina også. Hun ser ut som en tro kopi av sin mamma, med en "dæsj" av Gilbert i miksen. En nydelig jente, full av fart og pågangsmot! :)

Ellers har pappa begynt å snekre på hundehus til Trinity og Pernille, og det er pinadø snart ferdig også. :) De storkoser seg nemlig på terrassen, men jeg ville så gjerne ha et hus de kunne gå inni når det regner som verst. (inn vil man jo IKKE, må vite - da kan man jo gå glipp av hva naboen gjør på og sånt som spitzer må passe på...) Og jeg tenker det er noen groenendael-valper om kommer til å residere litt der også om noen uker, jeg bare håper vi får en fin høst framover, så valpene kan få kose seg masse ute.

Og så må jeg ikke glemme  gratulere hele B-kullet med dagen i går, tenk at det er 1 år siden Hege trodde hun hørte: "Mamma, mamma, du må komme, Spidy dør!!!!" (men det skulle være "føder" altså). Og B-gjengen har vokst over både far og mor, og i løpet av året tenker jeg vi får sett mer av disse  utstillingsringen også.


Men NÅ skal jeg fortsette å regne på matematikk - og jeg lover at fra neste uke blir jeg mere tilgjengelig i hverdagen igjen. Jeg savner mine lange telefonsamtaler med både den ene og andre, men vi får ta det igjen når eksamen min er ferdig! :D

PSSSST  - jeg må ikke glemme, en ny gutt har kommet inn i Ostretunet-klanen: Denzel Dean av Vikholmen! Tusen takk til Ada for denne vakre gutten, og til Annelie som skal oppdra vidunderet. :) Egen side for han kommer snart, jeg må bare re-designe litt på "våre hunder", jeg er ikke helt fornøyd med oppsettet der, men det får komme etter eksamen (det også...).


Fredag, 14. august
Her er bildene fra snarvisitten på Gol med Divah og gjengen! :)

Onsdag, 12. august
Det er vel strengt tatt torsdag nå, men jeg var ikke helt ferdig med onsdagen oppe i hodet mitt enda, så da skriver vi onsdag. Så sparer vi en dag til i morgen, liksom ;) Det har vært sparsomt med oppdateringer her på siden min i disse månedene, litt beroende på en selvvalgt PC-ferie i begynnelsen, og så ble det på en måte andre ting som tok fokuset bort, og nå den siste tiden har det altså vært PC-problemer i og med at laptopen min tok kveld. Det har ikke skortet på gode råd ang. "what to do", men jeg kan altså ikke begynne å demontere en PC som det er garanti på, og som man ikke kan "tukle med", fordi da forsvinner garantien også. Ergo setter jeg min lit til PC'guruene som nå har mitt dyrebare leketøy i besittelse, og i mellomtiden forsøker jeg å få dette træsjeverket av en PC her hjemme til å fungere.

Og han er ikke enkel (ja, det er uten tvil en han). Treg til å starte, får hikke om han får for mange oppgaver på èn gang, og gir rett og slett opp om jeg øyner et håp om å redigere noen-å-hundre bilder på èn gang! *sukk* Mannfolk altså, multitasking burde vært fast programvare på både mannfolk og PC'er...! ;)

Men skal vi se, dere vil vel kanskje oppdateres på hva som har skjedd siste uken? Gubben lille (det er fremdeles Bjørnar, ikke en hund som noen i villfarelsen har trodd innpå her... *fnis*) ble værende på Trysil, og skulle etter planen residere der fram til fredag. Men værgudene ville det anderledes, og det er begrenset hvor "koselig" det er å sitte muttens alene på en hytte i Trysil når det regner og tordner om en annen. Riktignok fikk jeg lest ut en bok, og hilst på de mange og sosiale myggene i traktene der, men jeg forsøker i grunn å begrense min vennskapskreds akkurat på det området. Ikke var det noen artige ting å ta bilder av heller, ergo - kjedelig....

Så da kusket vi hjemover igjen, og i de siste dagene av ferien skal jeg konsentrere meg heftig (og u-begeistret) om å lese til matteeksamen som inntreffer om - ganske nøyaktig - 2 uker... *grøss og gru* Så da blir det vel så som så med oppdateringer her, eller rettelse; da blir det nok masse oppdateringer her og andre steder, fordi jeg gjør som kjent mitt ytterste for å UNNGÅ å lese til eksamen. En studie-metode som kan anbefales på det aller svakeste, by the way...! ;)

På vei hjemover stoppet vi en liten time hos Camilla og Co, og om træsjeverket av en PC ikke får hikke i morgen også, så skal dere få se bilder av de to D-jentene som herjer vilt på plenen - ingen tvil om at Divah og Trinity husket hverandre, og Trinity var ganske så bestemt på at "Det der er MIN mamma, og du kan bare ryyyyke å reise" når Divah forsøkte å kose med meg. Men Divah er ikke den som lar seg pille på nesen, hun er tross alt Pernille's datter hun også, og dermed startet en kamp mellom to sterke sjeler. ;)

Siden vi kom hjem igjen, har det gått i å pakke ut og vaske klær, og så fikk jeg det for meg at det var uhyre viktig å rydde i ALLE kjøkkeskapene i dag. Så da var det gjort, liksom. Ja, og så må man ikke glemme "prosjekt Siri" da... Siri skal nemlig gifte seg på lørdag, og jeg er utpekt som data-fikse-dame.... (minn meg på å styre unna sånt i framtiden, noen? *ler*)

Man skulle tro at det var ikke så vanskelig å pusle sammen et sanghefte til bryllupet? Vel tro om igjen, for jeg satt søren meg hele dagen i dag (bare spør Bjørnar, han var lite happy med at jeg satt nedgravd i PC'en i timesvis, liksom.... *blunker*) Men tilslutt ble man da fornøyd, og det ferdige resultatet blir forhåpentligvis printet i dag. Og på lørdag blir det bryllup, gleder meg allerede!!! :)

Men nå er det loppekassa for undertegnede, og så skal jeg forsøke å oppdatere litt oftere innpå her også... ;)

Fredag, 7. august
Laptop'en min bestemte seg plutselig for at "nok er nok, nå gidder jeg IKKE mer", og tok fullstendig kveld. Noe som har ført til lettere krise både her og der, "her" er hos meg, fordi alle bildene fra Bjørneparken osv med Vilde, Ann-Kristin og Tomas er borte, alle filene og dokumentene mine er borte, men heldigvis er det ikke så lenge siden jeg tok backup av de andre bildene... Kanskje data-supporten kan klare å redde det som er innpå, men det får jeg ikke vite før PC'en er tilbake fra reparasjon.... *hulk*

Som noen av dere vet, så er vi på ferie i Trysil, og Ann-Kristin og Tomas + Vilde har vært med oss i nesten èn uke. Vi har hatt det utrolig koselig, og spilt kort hver kveld til langt uti de sene nattetimer. Vi har vært på tur, i et forsøk på å finne Skihytta her i Trysil, men oppdaget etter en en stund at vi gikk feil vei - skiltet vi fulgte var nemlig tukla med, så det ble intet besøk med vafler og rømmegrøt, men en koselig tur likeså. :)

Vi har besøkt Bjørneparken, vært en "liten" svipptur til Sverige på 3,5 timer hver vei, besøkt den fantastiske basseng-parken til Trysil Resort, bowlet (eller woblet som Vilde kalte det) og spist masse god mat :) Været har vært knallbra bortsett fra litt regn èn dag, så alt i alt en super ferie så langt! :) Vilde og gjengen dro hjem i dag, mens vi fremdeles har noen dager igjen i vakre Trysil. Nå gjenstår det bare å se om jeg får Bjørnar med meg på en av toppene her, han har blitt litt lat på sine gamle dager, gubben lille ;)

Macro-linsa mi kom til min store glede fram til Trysil postkontor i dag også, jeg måtte sende den første i retur pga. feil, og fikk den nye i dag. (Jippi!!!) Jeg har gjort noen iherdige forsøk på å ta bilder av de ørti maurene som er her i Trysil, men de er forbaska kjappe, og det er et rimelig stort antall av de, og jeg tør ikke legge meg ned på knær for å ta bilder, for da kravler de over alt på meg... *uuuuæææææ*

Det er også noen knallstilige øyenstikkere her, men de er så kjappe at jeg har ikke klart å få tatt bilder av noen sånne enda... Men vi jobber da med saken, må vite! ;) Håper alle andre har en riktig god ferie, og så kommer jeg til å bli mere "web-aktiv" når vi kommer hjem igjen! :) PS: Noen bilder fra ferien så langt ligger her: Trysil 2009.

Ja, og så må jeg jo ikke glemme opptakten på ferien vår - en liiiiten svipptur innom Nesbyen på veien for å stille godeste Xantos-gutten vår til BIR, det synes jeg egentlig var en veldig grei start! ;) Noen bilder av Marco's datter Zabina fikk jeg også knipset, men dette hjelper jo ikke i det hele tatt når den PC'en jeg lastet de ned på har gått i streik.... *snufs* Og en rask hils på Camilla og jentene hennes ble det også, før vi hastet videre mot Trysil :)

Onsdag, 29. juli
Det er ikke helt enkelt å begynne igjen å skrive i dagboken, jeg har slitt med å finne noe å skrive om, selv om dagene har vært fulle av begivenheter og opplevelser. Den siste tiden har jeg fortapt meg mye i å ta bilder, og i går førte dette meg litt på ville veier - jeg ble så sliten at jeg måtte ringe hjem til Bjørnar å be han komme å "redde" meg og hundene! *hehe* Her er historien fra i går kveld/natt:

Litt før klokken 22 i går kveld øynet jeg en fantastisk solnedgang. Jeg ville så gjerne komme meg litt ut mot en åpnere horisont, da det er veldig mye granskog som lager en litt rotete horisont når det er solnedgang. Ergo var planen å gå utover i Straumemarka, og ut til en hule hvor det påstås at Gjest Bårdsen har brukt som skjulested under en av sine mange fluktforsøk fra fengselet. En lett gåtur, og jeg skulle ha gooood tid til å sette opp stativ, teste kamerainnstillingene og å finne den perfekte lokasjonen. Vel, det er generelt enklere å gjøre ting oppe i mitt hode enn det er i virkeligheten...!

Jeg tok med meg Pernille, Trinity og Emma (Liv'ens stabyhound-jente som vi passer mens de er på ferie), pakket ryggsekken og satte i vei. Jeg kjørte så langt inn som jeg kunne på en grusvei, og var så positiv når jeg så fargene som begynte å dannes "uti der". Det var bare ètt problem... Når man kjører med båt utover Nordangsvågen, så ser det ut som om det er en enkel sak å gå utover mot odden. Det man IKKE ser fra båt, er at det er et mye bredere og større område enn jeg trodde, fyllt av dype kløfter og bratte berg-vegger. Hiv så inn litt tett granskog på veien, kombinert med piggtrådgjerder, strømgjerder og myrområder, så har du det. Ergo, den tiden jeg hadde planlagt å bruke på å gå ut til solnedgangen var HEFTIG undervurdert...!

Etter å ha svettet noen-å-ørti liter, bannet meg gjennom granskogen med en diger ryggsekk og stativ som hengte seg opp i alt, klatret opp - sklidd ned, gått tilbake for å hente Trinity som mente at "hallooo, mammaaaaaa - jeg er alt for liten til å klare dette selv - hjeeeeeelp!" så var jeg omsider framme. Og hva skjer? Jo, solnedgangen er selvsagt bortevekk for lenge siden. Jeg ventet en stund for å se om det vlle komme flere farger fram, men nei. Eller jo, svart er vel også en farge? *hehe* Det var nemlig begynt å bli mørkt... Mørkt nok til at undertegnede fikk litt "second thoughts" med å sulle seg bort i skogen, skli ned en skrent eller sitte seg fast i en myr på vei tilbake. Så jeg måtte kapitulere....

Bilen stod godt der den stod, og gubben ble ikke nevneverdig imponert over telefonen: "kan du hente meg og hundene på Straumekaien???" For å komme dit måtte jeg gjennom en liten skog, og det endte med at Pernille fikk oss alle trygt fram. Hun sporet som bare det, og fulgte den stien som jeg knapt nok så i mørket - mens Emma virret rundt som den blonde hunden hun jo er - og Trinity gikk trygt bak føttene mine...! Takk og pris for Pernille'n min, sier bare jeg! :D

Beskjeden var klar fra Bjørnar når vi omsider kom oss til kaien og bilen hans - alle søkk blaute, lite velduftende og anpustne. "Nå er det vel på tide at du gir deg med dette tullet?" (Oversatt; tullet = pakke kamera og stativ på jakt etter solnedgangen og vase avgårde ut i marka!) Jeg var jo selvsagt ikke enig, men når mannen må "redde" en, så år man vær programforpliktet enig om at "neste gang skal jeg ikke gå så langt i mørket". *hehe*

Psssst - jeg pønsket forresten ut hva som vil være lurt for å jakte på solnedgangen - jeg må rett og slett få meg et telt og dra på telttur uti marka! *fnis* Men det får være et eventyr som kommer senere....! Når vi kom hjem igjen var det forresten bare å hoppe i dusjen for oss alle sammen - Pernille og Trinity var nemlig dekket av ekle flåtter som kravlet rundt i pelsen deres - så mye for at hvitt ikke er tiltrekkende på flått, liksom (eller var det omvendt?) Emma går med flåttbånd, så hun hadde ikke en eneste en på seg, men det går ikke småttisene med. Gjett hvem som fikk seg en runde med Frontline umiddelbart...!

Så det var historien om en mislykket tur i Straumemarka, eller dvs - jeg fikk jo noen tøffe biler, de skal redigeres nå etterpå. :) Og så skal jeg forsøke å ta meg heftig sammen for å oppdatere hjemmesider både her og der. Alt har bare hatt full stopp der den siste tiden, så det er mye som skal ordnes. Stay tuned for updates! :)


Mandag, 20. juli
Det er i dag 11 dager siden Julie døde. På fredag ble begravelsen avholdt, og det var en nydelig avskjed med vår vesle engel. Vilde gikk rundt å tørket tårene til alle med et lite papirlommetørkle, og var som alltid vår solstråle når sorgen tynger. Jeg skrev et dikt til Julie, som ble lest opp i kirken. Det er til minne om den lille jenta som vi aldri fikk bli kjent med, men som for alltid vil leve i hjertene våre.....

Vesle engelen vår – vesle Julie Vesle engel – kor er du no? Du var så stille når du dro... * Vesle engel – er det varmt og trygt der du er? Sitt du og viftar med lubne tær? * Vesle engel – me saknar deg Saknar deg så djupt og inderleg... * Vesle engel - du har fått fred og ro Men i hjarta vårt er det så vondt akkurat no... * Vesle engel – eg kjenner smilet ditt Og små hender som stryk kinnet mitt... * Vesle engel – eg gledar meg En gong kjem me alle opp til deg! * Vesle engel – lek deg no Og kvar kveld må du gå fint til ro * Vesle engel – du blir aldri gløymt I hjarta vårt du har deg gjøymt... * Vesle Julie - engelen vår....

Dagene går ubønnhørlig videre, livet tar ingen pustepause eller stopper opp for å la oss komme tilbake til hverdagen.... Tusen takk til alle som har vist sin medfølelse, som har vore der for Ann-Kristin og Tomas i den verst tenkelige tida dei som foreldre no har gått gjennom. Og takk fra meg for alle fine ord og gode klemmer... Fremdeles er det vanskelig å finne ord, men det kjem vel om ei stund.....


Fredag, 11. juli
I går mistet vi vår vakre Julie. Hun var datter til Ann-Kristin og Tomas, og Vilde's lillesøster. Mitt tantebarn. Hun døde før hun ble født, navlestrengen lå tre ganger rundt halsen, og det var ingenting noen kunne ha gjort. Hun var perfekt, så velskapt, så vakker.... Det er så meningsløst, så ufattelig, så grusomt...

Julie ville vært èn dag i dag. Hun skulle ha lagt på magen til sin mamma, og vært omsvermet av en stolt pappa og en enda stoltere storesøster. Men slik ble det ikke....

Vilde tar alt med et barns naturlighet, og forteller alle at "min lillesøster er død, hun har reist til himmelen for å leke. Oldefar passer på henne."

Ord blir for fattige, og selv om jeg har så utrolig mange ord, så klarer jeg ikke å få de ut. Det er Ann-Kristin og Tomas som skal få ordene når de kommer. I mellomtiden forsøker vi å ta vare på hverandre, og Vilde er vår alles solstråle som klarer å skyve bort den uendelige sorgen i små perioder. Uten henne vet jeg ikke hvordan noe hadde vært- det er for grusomt å tenke på...

Tusen takk til alle som tenker på oss, akkurat no veit eg ikkje ka meir eg kan sei.....

Sov godt, lille engel - sov godt, Julie......




















































Mandag, 6. juli
Huff, helgen har gått alt for fort...! Jeg hadde ørti planer - som vanlig, men bare tid til å få utført en brøkdel av disse. Men jeg fikk da utført noe; jeg støpte fast tørkestativ i hagen, høyttrykksspylte hele terrassen (100 kvadratmeter... *sukk*), fikk beiset de to største delene, samt malt halvparten av rekkverket. Nå venter jeg bare på litt pent vær igjen, så alt blir ferdig.
Jeg ser også at det må heftig trening til på vår lille ramp, Trinity. Hun er en forferdelig sjarmerende liten sak, men så full av f*** at det til tider bobler over. Og så blir hun veldig søt igjen, så det er tydelig at hun er sin mors datter! :D Det er noen som har spekulert over fargen hennes, at hun står som particolor på siden, og det stemmer, men det viser dårlig på bildene enda. . Hun har tre stk rundinger med brun/beige/krem-farge fordelt på ryggen, samt en litt mørkere flekk i bakodet. Det vises veldig godt når hun er våt, men det er liksom ikke det helt store å legge ut bilder av en søkkvåt hund heller da. ;) Men det kommer, jeg er veldig spent på fargen hun vil få som voksen. :)
Men nå skal jeg krype til køys, i morgen har jeg et stort, stort håp om at macrolinsen min dukker opp i posten. Kanskje, kanskje ikke.... I dag fikk jeg noen filter jeg hadde bestillt, deriblant et såkalt "Close-up filter" som jeg hadde bestillt for moro skyld. Det var ikke enkelt å fotografere med, men jeg fikk fram noen artige effekter. Jeg har ikke bildesidene mine helt oppe å gå for tiden (les: jeg orker ikke å laste opp der nå i kveld), så i mellomtiden får de av dere som har meg som venn på facebook gå inn der å ta en titt. :)
Ellers må jeg si tusen takk for alle de fantastisk positive tilbakemeldingene jeg har fått fra dere, mine kjære venner, det var ingen fisketur etter komplimenter jeg var ute på, men jeg ble veldig glad for alt dere har skrevet. Snilleste jentene mine det :)

PS - jeg har visst fått meg en ny stilling etter sommeren også, prosjektleder å greier ;) Det skal bli en spennende høst, jeg gleder meg allerede...! :)


Fredag, 3. juli
Jeg vet faktisk ikke helt hvordan jeg skal få skrevet dette innlegget. Det er endel formuleringer og tanker som nok ikke egner seg på trykk, men som jeg virkelig føler bør komme ut. Jeg kan fremdeles ikke fatte og begripe hvordan enkelte personer kan klare å snu noe positivt, kjekt og inkluderende til noe negativt. Jeg snakker da om agilitybanen på Austrheim.

De av dere som er medlem i NBFK leste kanskje innlegget mitt i Belgerbladet for en tid tilbake, hvor jeg skrev om eventyret som gikk i oppfyllelse? Og det føltes virkelig sånn. Endelig var banen på plass, et sted der vi skulle ha kurs, treninger, sosiale og positive timer sammen med likesinnede i avdelingen. En innfallsport til å verve nye medlemmer, bli kjent med andre engasjerende hundeinteresserte, fronte vår fantastiske rase og rett og slett ha det moro sammen. Sånn har vi fremdeles tenkt å ha det, men det blir ikke under NBFK avd. Hordaland sin paraply....

Det sittende styret (eller det er nok mer korrrekt å si enkeltpersoner derfra) har nemlig forsøkt å gå bak ryggen på oss som har bygd opp banen med utallige timer dugnadsjobbing, for ikke å snakke om Austrheim kommune som har sponset utstyret med over 75% av kostnadene. Banen skulle til Myrbø den - for det er jo der medlemsmassen holder til! Så det faktum at vår faste treningsgjeng inkluderte meg selv, Bjørnar, Kristian, Wigdis, Siri, Lisa Maria, Unn, Aud og Vigdis som trente der = 9 stk medlemmer i NBFK, det teller ikke. "Det var ikke medlemmer i klubben som trente der", var en av "sannhetene" som ble servert. I tillegg var beskjeden klar - vi hadde også lurt kommunen når vi har fått tilskudd til en agilitybane, for agility er visstnok ikke en aktivitet som er rettet mot barn og ungdom. Så da får vi bare si nei til alle de kjekke ungdommene som har etterspurt kurs og vist stort engasjement for å lære seg agility - de får vente til de blir 30+, SÅ kan de få trene agility.

Følelsene har strukket seg fra sjokkert ("det kan da ikke være mulig at man vil forsøke å ta banen fra Austrheim?") til så å bli forbannet, for så tilslutt å bli helt oppgitt. Nå har jeg betalt ut NBFK avd. Hordaland med nøyaktig det samme beløpet som klubben har lagt ut av egne midler, kr. 5776,99 kr. I første omgang ville de faktisk ha det som avdelingen hadde  budsjettert å bruke (9000 kr!), men det var ikke aktuelt for oss å betale mer enn det som faktisk var lagt ut i rene penger.

Det som er positivt oppi alt dette, er at Austrheim kommune har vært en fantastisk støttespiller hele tiden, og forståelig nok var sjokkert over at noen i det hele tatt kunne tenke tanken å fjerne en bane som var sponset for at det skulle være et tilbud i nettopp Austrheim kommune. Jeg er veldig glad for at kommunen kontaktet meg og fortalte hva som foregikk i kulissene....

Men noe godt har det da kommet ut av alt dette, vi har startet et eget lag, Austrheim Agilitylag, som i dag har fått midler fra Austrheim kommune til - gjett tre ganger - agilityutstyr! :D

Så vi fortsetter som før - ønsket om å få et aktivt, positivt og inkluderende treningsmiljø for oss her ute i distriktet står ved lag, og nå kan i allefall ingen ta banen fra oss. Jeg synes det er forferdelig synd at det gikk slik, men beslutningen lå utenfor mine hender. Jeg synes likevel at det fortjente noen ord på trykk i min lille dagbok, så når i allefall historien ut til noen. Jeg vet at ikke alle i styret i NBFK avd. Hordaland har vært delaktige i denne tankegangen. Jeg beklager dersom noen føler seg urettferdig omtalt, det er ikke hele styret dette gjelder, kun enkelte derfra.

Og snipp snapp snute - eventyret fortsetter på Austrheim :)

Torsdag, 2. juli
Jeg fikk en telefon i dag, som etterlyste referat fra helgens begivenheter. :) Jeg har hatt et innlegg "på gang" lenge, men rett og slett ikke rukket å få det ned på papiret - eh, det virtuelle papiret kanskje. :) Men nå skal vi se om ikke verden kan atter en gang få bli opplyst om det ostretundske hjem's hverdagsbragder! *fnis*

Det er ganske nøyaktig èn uke siden jeg hentet Ravi på Lindås, og pakket han, Neo, Pernille og Trinity i bilen sammen med ørti campingstoler, telt, kamera, PC, kofferter og ørti andre nødvendigheter. (Bjørnar fikk være med han også, han går også inn under kategorien "nødvendigheter" *hehe*) Vi satte kursen mot Beitostølen, og tilbragte kvelden og natten i splitter nye leiligheter til StatoilHydro. Wigdis og Co. slo følge med oss, og det ble litt pizza & vin utover kvelden, men dog en rolig og avslappende kveld siden vi skulle videre mot Trondheim dagen etter. Nå holdt jeg jo også på å glemme - Haimèe var selvsagt også med oss på turen! Det er viktig å huske på alle, må vite. :)

Fredagen kom - nydelig vær - og fra Gol kom det en smørblid gjeng, klar for innsats i Trondheim! Etter en rask opptelling bestod nå reisefølget av følgende firfotinger: Neo, Ravi, Haimee, Trinity, Pernille, Holio, Tinto, Vesla, Aztra og Lykke = 10 stk. (Vi fant ut at det ville være bedre å regne antall kubikk i stedet for antall hunder!)

Etter noen timer kunne vi svinge inn foran hotellet vårt (vi måtte stoppe for rømmegrøt på veien - ikke spør, Jostein hadde et behov som bare rømmegrøt kunne dekke...) I Trondheim var det akkurat like varmt som i resten av Norge's langstrakte land, og vi kunne raskt konstantere at rommene våre stod i stil med navnet på hotellet - Clarion Hotell Bakeriet (!!!). Det ble en lang natt, for å si det slik - og det var så inni hampen varmt at undertegnede galant svidde av noen lapper på en splitter ny aircondition-maskin dagen etter. Og den maskinen var verdt hver en krone - og vel så det! Og har man en Hiace, så har man faktisk plass til å gjøre impulskjøp av den typen også. *fnis*

Fredagskvelden hev meg og Camilla oss rundt for å få unnagjort litt desperat shopping den siste timen før butikkene stengte. Det ble noen vellykkede og noen mindre vellykkede habitter som ble prøvd, og fangsten ble god. Så kom utfordringen - hvordan finne igjen Jostein og Bjørnar? De hadde nemlig funnet en super restaurant nede ved sjøen, "der ved broen, vettu" var veiforklaringen... "Høyre ut av hotellet, så høyre, høyre, venstre". Det er uvisst om det er min eller Jostein's stedssans som var litt på bærtur, men enden på visa var at vi måtte se etter et helikopter som var rett over Jostein og Bjørnar. Og det var et godt stykke unna der jeg og Camilla hadde orientert oss fram til dah.... Men vi tråkket trofast avgårde, og fant tilslutt gutta boyz. (De påstod at servicen ble påtagelig dårligere når de fikk selskap av oss tuppene, hehe...)

Et deilig måltid og en ikke fullt så god flaske vin ble konsumert, før Camilla og jeg måtte i ilden med å stæsje hunder. For mitt vedkommende var det å se med sorg i blikket på all pelsen som Ravi mente var unødvendig å ha på seg i varmen (jeg er jo forsåvidt enig med han der), samt å beskue blondien Neo, som så ut som om han gikk med en golfball i kinnet... *sukk* Han og Ravi hadde seg nemlig en liten "klinsj" sammen, i kampen om Haimèe's gunst (lite visste de at hun allerede hadde gitt dyden til Xantos, liksom!) Dette gjorde at Neo-dutten så litt snodig ut på utstilling dagen derpå, men dommerdamen synes jo litt synd i han, og Neo gjorde sitt beste for å lene seg inntill henne å si "Jeg hadde veldig vondt altså, og jeg trenger litt tender love and care, damen......" ;) Han kan smiske med damene, gutten vår! :D

Men nå foregriper jeg jo begivenhetenes gang - igjen. Vi kom til utstillingen (heretter kjent som Bakerovn 2), og strevet avgårde for å få opp utstillingsteltet. Men det trengte vi jo ikke å stresse med, for Kristian og Jorunn hadde jo ordnet med sånne trivialiteter for leeenge siden! *fnis* Et aldeles genialt telt har de, og vi okkuperte det... *skjemmes* Men snill som Kristian og Jorunn er, så protesterte jo ikke de... :) Og god karma er ikke vondt å ha, de fikk igjen for dette etterpå - men det kommer vi til! :D

Det var jo selvsagt dommerbytte på både groenendael og mittelspitz. Jeg skal ikke si så veldig mye om hva jeg mente om de nye dommerene og sløyfene som ble delt ut, annet enn at det var litt "så der, ungefær" eller  noe sånt... Mittelspitzene var først i ringen, jeg stilte Holio, som for anledningen var pelsløs og i dyp forelskelse (Aztra). Så han gikk rundt med tidenes tåpeligste blikk - "alle mittelspitzer er jenter, og jeg kan parre alle sammen". Så han dro som et damplokomotiv bak den andre hannhunden som gikk foran han, tydelig bestemt på at dette var en frøken som måtte sjekkes opp. Så han fikk så greit på kritikken - "Går pent når han vil". Dessverre trakk vi da det korteste strået, og endte opp som nr. 2 med Holio.

Oki, så var det bare å sette sin lit til jentene. Camilla og Lykke fikk Hp, og i konkurransen mellom de to søstrene Aztra og Tika, så ble Tika nr. 1 og Aztra nr. 2. Men intet CK delt ut.... *mumler noe* Heldigvis kom Milla og reddet dagen for oss - hun tok med seg Ck, 1BTK og endte opp som BIR med cacib! :) *puh* Flinkeste Milla og Kristian det! :))) Og det var det jeg mente med karma - her er de snille å låner ut teltplass = BIR, mens vi som presser oss på = ikkeno'. ;)

Så var det de sorte som skulle i ringen. Ravi var ikke spesielt kledelig uten pels, han løp fint og stilte seg bra, men falt ikke helt i smak hos dommerdamen... 3. Beste i åpen klasse, uten Ck. *artig* Neo-gutten next, og han så jo fremdeles ut som en pingpong-ball i hodet, men klarte å sjarmere seg til å vinne championklassen, og ble plassert som 3. beste hannhund. :)

Tilslutt var det Haimee, og der klarte jo den godeste Merete G. å ødelegge planene våre om en NUCH-tittel på frøkna - hun og Lilli rappet storcertet (som Lilli forøvrig har MER enn nok av, og godt kunne delt litt av), og Haimee ble stående som nr. 2 til certet, og 3. beste tispe totalt. *HULK!* Så nå blir det ikke flere sjanser for oss på noe storcert på frøkna på en stund enda, siden hun forhåpentligvis nå går rundt og er drektig med skjønneste Xantos'n. Jaja, den som venter på noe godt og alt det der! :D

Resten av dagen foregikk i sedvanlig udramatisk, kjedelig Jannike-på-tur-stil, dvs. at alt som kan gå galt, det går galt, men alt order seg jo tilslutt for snille piker, også denne gang. :)
Vi måtte til dyrlegen med lille Tinto til Camilla, for han haltet veldig på framfoten. Dvs., han stod ikke på foten i det hele tatt. Noen tusenlapper og noen røntgenbilder etter - konstantert en knekt fot! Stakkars gutten.... Men det dramatiske var at han nok hadde fått litt mye beroligende, og med den voldsomme varmen som var i tillegg, så holdt han på å krepere.... Camilla kom løpende på rommet vårt, og jeg stod naken, klar til å hoppe i dusjen. Men det var bare å slenge på seg en shorts og en BH - spurte gjennom hotellet, man tar ikke formaliteter så tungt når en Camilla sier "Nå dør han, du må komme!!!!"

Men igjen - det ordner seg for snille piker, så etter litt massasje, nedkjøling og beroligende snakk til Camilla (jeg var redd vi hadde mistet henne en stund også *hehe*) så ordnet det seg, og Tinto-gutten kviknet til. :) Litt action skal det være, vettu!

Vi spiste middag igjen på samme uterestauranten, og før kvelden var omme, så hadde Holio og Aztra sørget for kveldsunderholdning for Trondhjem's feststemte beboere. Holio liker tydligvis publikum, og gjorde sitt ytteste for å parre Aztra mens vi gikk kveldsturen vår... Jeg tror aldri jeg har rødmet så dypt og inderlig før i hele mitt liv - men tydligvis et artig innslag for forbipasserende da! *fnis*

Søndagen kjørte vi hjemover (ikke fullt så tidlig som Bjørnar fantaserte om, men når han ikke hadde vekkerklokka på, så er ikke jeg den som står tidlog opp unødig!). Og Vesla klarte bragden som ikke vi ostretuningene fikk til - hun slo til å ble NUCH i stor konkurranse - flinkeste Camilla og Vesla det!

Så selv om resultatene ikke ble helt som vi håpet på, så hadde vi en kjempetrivelig helg med Jostein og Camilla, og ikke minst Jorid, Kristian og Jorunn på utstillingen. Bare så synd at tida gikk så alt for fort....! En stor klem til dere alle sammen - tusen takk for trivelig selskap!!!

Torsdag, 18. juni
Tiden formelig flyr avgårde her i Nordsjøen, og jeg har søren ikke tid til noe føler jeg. Til og med kvelden forsvinner for meg, og jeg får såvidt ringt hjem til gubben lille og hørt at alt står bra til med to- og firbeinte. Men i dag måtte jeg bare få oppdatert litt her, for nyheten nådde meg nemlig nå i sted at det har kommet nye småttiser til verden!

Neo og Trixie er nå stolte foreldre til 7 valper (hva sa jeg, Mona? *fnis*), 5 jenter og 2 gutter. Jeg begynner å lure på om ikke Ada og Mona har fått alle tispene som jeg skulle ha...? ;) Så da må jeg bare forsøke å finne en god unnskyldning til å ta en tur østover om ca. 5-8 uker, når småtrollene er på sitt aller søteste :)

Gratulerer så mye til Trixie og Mona - jeg gleder meg til masse bilder i ukene som kommer! :)

Lørdag, 13. juni
Gratulerer med dagen i dag, pappa! :) Jeg fant et ordtak som kan være passende:
"Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst." *hehe*
Klem fra eldsta døtre! :D


Fredag, 12. juni
Det er ikke bare-bare å få tid til alt, Siri! *hehe* Jeg har vært foran PC'en i 12 timer ++ på jobb, så om kveldene har jeg bare stupt til sengs med en bok og koblet heeelt ut. :)

Men jeg har fått tatt meg litt i sammen med oppdateringer. Alle mittelspitz-valpene solgt, og det er nye oppdateringer på valpeplaner! Haimèe har nemlig fått løpetid (jeg SA hun kom til å få når jeg dro i Nordsjøen...!), og da skal vi endelig få gjort den parringen vi har drømt om i en liten evighet - hun skal få sin utkårede Xantos. :)

Jeg har stor tro på at Haimee og Xantos kommer til å utfylle hverandre veldig godt, og at dette kommer til å bli verdens snilleste og mest kosete valper på lenge - det skal bli artig å sammenligne med Luna-rampene! *hehe* Og jeg er ikke i tvil om at de blir vakre heller - jeg sitter med hjerter i blikket allerede! Men først skal de da vitterlig parres, og tiden vil vise om jeg rekker hjem til å få med meg den seansen. Hvis ikke, så har jeg trofaste "parringsassistenter i May-Liss, Carsten, Ada, Hege og Gunnar - så jeg vil tro de fikser dette! ;)

I tillegg har jeg selvsagt gått rundt her ute med et tåpelig smil om munnen etter at Milla ble champion i helgen i Drammen, og i morgen kommer jeg til å vente spent på nyheter fra Danmark. En viss frk. Tika er nemlig på vei nedover for å vise seg fram litt i utlandet, og det skal bli spennende å høre hvordan utfallet blir der. Jeg kan jo bare si det med èn gang - BIR = meget bra dommer, ikke-BIR = møkkadommer... *fnis* Man er da ikke en navlebeskuende, subjektiv oppdretter for ingenting! :D

Rapportene hjemmefra er også bra, Bjørnar og Trinity har virkelig funnet tonen, og mamma og pappa er også med i kabalen med lufting og leking i løpet av dagen. Jeg lurer veldig på hvor mye hun har vokst til jeg kommer hjem igjen - og om hun blir glad for å se meg, den lille rampejenta!

Og det har kommet flere rapporter fra de andre valpene; Cita, Divah og Roni har det alle fint, og oppfører seg "rasetypisk mittelspitz", dvs. rampete, utrolig søte og med en god porsjon fandenivoldskhet! *hehe* Sånn skal det være! Og til slutt en liten påminnelse til D-valpene - 12 ukers vaksine ca. uke 25/26!


Torsdag, 4. juni
I morgen drar jeg ut i havet på Oseberg C for å følge opp revisjonstansen de neste 14 dagene. Bjørnar skal være husfar med ansvar for lille Trinity (eller Lille Troll/Nurket/AUU - Ikke bit! som hun også kalles) og resten av de firbeinte. :) Så han får vel litt å bryne seg på, men det går nok bra. :)
Jeg har ikke mobiltelefon med meg i nordsjøen, så om noen vil ha fatt i meg må dere enten sende meg en mail, eller ringe Bjørnar så han får gitt meg beskjed videre. Kos dere på land - jeg tenker sommer'n kommer for fullt nå når jeg ikke er hjemme!!!! :D


Mandag, 1. juni - retur fra Hemsedal :)
Da var hytten vasket, bilen pakket og to- og firbeinte på vei hjemover fra Hemsedal etter en utrolig trivelig helg sammen med kjente og kjære på utstilling. Vi var en diger gjeng som samlet oss i Hemsedal, og når vi skulle samles til middag om lørdagen, så okkuperte vi pinadø to langbord...! :)
Av firbeinte kompanjonger i år hadde vi følgende hunder med oss: Neo og Haimee, Cesar og Lio, Xantos og Neo's datter Ayla. Og de holdt fortet for oss alle sammen! *hehe*

Men vi skal ta alt fra begynnelsen så dere henger med i svingene... :)
Det begynte litt kaotisk for oss på fredagen, for Heidi og Lio kom før oss til Hemsedal. Hun hadde litt trøbbel
med å finne fram til Statoilhytten som vi hadde bestillt i år som i fjor, og jeg forklarte og guidet henne fram til
hyttetunet med øvet hånd.... *kremt* Det var bare det at det var ikke på samme sted som i fjor...! For der vi bodde i fjor var det nemlig 3 hytter. Hytte 1 og 2 var der - men hytte 3 var altså ikke samme "hytte 3" som vi hadde fått tildelt, den lå nemlig på andre siden av elven, rett over sentrum av Hemseldal *fnis*
Men etter mye om og men, og når vi omsider fikk fatt i de som hadde ansvaret for hyttene, så fikk jeg geleidet frk. Storm til riktig hytte - eller hus, for å være helt korrekt. 2 bad, badstu, diiiiger stue og 5 soverom sørget for at vi hadde rikelig med boltreplass. Jeg hadde egentlig hatt et håp om å få to hytter, så Ada & Co. kunne bodd sammen med oss der, men dessverre fikk vi bare èn.

Jeg og Bjørnar kom til hytten kvart på åtte om kvelden, og da var det bare å lempe ut av bilen de mest nødvendige tingene, og så ble gubben overlatt i Heidi's varetekt mens jeg stakk av for å delta på oppdretterforum. Kryssparring var det temaet som jeg var mest spent på, og etter mye diskusjon frem og tilbake om fordeler og ulemper m.m., så ble det enstemmig vedtatt at vi ønsker at klubben skal gå videre med å utarbeide regler og retningslinjer for dette. Ingen enkel jobb, for som jeg ser det, så ønsker man jo selvsagt at det skal være utrolig gode individer som brukes i kryssparring - og samtidig, så kan det jo ikke bli sånn at vi plutselig får en "A og B-liste" der kryssparringskull blir ansett som bedre enn "vanlige" kull med groenendael/groenendael heller. Det var mange problemstillinger, og jeg håper at avlsrådet vil benytte tiden fram til Lillestrøm til å samle inn meninger og synspunkt på f.eks maillisten for oppdrettere.

Jeg fikk dessverre ikke med meg slutten av møtet, for da var både Bjørnar og Heidi begynt å bli veldig sultne (jeg også!) så da måtte jeg bare bøye meg for overmakten og komme til middag. ;) Litt utpå kvelden kom Vigdis og Kurt også (Cesar's mamma og pappa), og de fikk sett store deler av Hemsedal før de kom vel fram til oss, fordi mobiltelefonen min bestemte seg for å bare ligge pent på bordet å se uskyldig ut - og Vigdis kom bare til mobilsvar når hun ringte meg.... Omsider begynte jeg å bli bekymret over hvor lang tid det tok, og da var Kurt'n nesten på vei til å kjøre tilbake til strilalandet...! Men da var Ostretunet-gjengen komplett, og vi spiste masse god mat og Heidi hadde med seg en knallgod vin som ble behørig testet. Heidi påstod at man ikke fikk hodepine av nettopp den vinen - men det hadde ikke mitt hode hørt, så det ble et par Ibux dagen derpå ;)

Og nå begynner det å skje ting, vettu - vi satte kursen mot utstillingsplassen, og kunne raskt konstantere at både stillongs og varmekjeledress hadde ikke behøvd å være med på turen. Det var så varmt!!!! Jeg har aldri opplevd slike temperaturer i Hemsedal i de årene jeg har vært der...! Og jeg hadde jo ikke akkurat pakket sommerklærne med, så det ble litt sånn improvisorisk påkledning, men pytt sann. :)

Cesar var første hund i ringen, og han stod upåklagelig pent, løp relativt pent, og hadde et godt grep om båndet og var veldig happy med det i ringen. *fnis* Rampegutten det! Han ble belønnet med beste gutt, og så var det Lio sin tur. Jeg og Heidi hadde diskutert lenge og vel hvem som skulle stille henne, (dvs. Heidi blånektet, og jeg forsøkte å overtale henne...! *blunker*) Så da ble det til at jeg skulle i ilden med henne også, og det kan jeg ikke si jeg var veldig lei meg for - beste jente, og i konkurransen med broder'n så dro Lio det lengste strået - BIR til Lio og BIM til Cesar - flinkeste Ostretunet-barna det!!! Og som om ikke det var nok, så tok Lio likegodt med seg Best In Show Valp også hun - med en knallkritikk fra dommer Bente Harlem!
Vi jublet alle sammen, og jeg tenkte at "Jaja, dett var dett, nå kan vi vel bare pakke sammen og dra hjem - flaksen er brukt opp nå!

Men det var langt fra sant - and the story continues:
Xantos var nestemann ut, og superhandler nr. 1; Ada stod klar med guttegutten vår. Han hadde mye konkurranse i Åpen klasse, og jeg skal være så ærlig å si at jeg hadde vel egentlig bestemt meg for at det var Carola og Yoda som kom til å stikke av med seieren.... Men Xantos han var ikke enig med dette, og han poserte som den reneste modellen - Strike a pose, baby!!
Og mens noen av de andre guttene i ringen brumlet og tøffet seg med hverandre, så stod Xantos å logret som bare det - dette var nemlig moro, og Hege og Gunnar stod jo utenfor ringen og skrøt av han - dette var jo bare kult - hilsen Xantos! :D

Og radarparet Ada og Xantos gjorde tydligvis suksess hos Bente Harlem også - vinner av Åpen klasse med Ck!!! *puh* Ett skritt nærmere certet...! Men først skulle championklassen i sving, og jeg gikk inn for å hente blåsløyfa til Neo. Jeg hadde nemlig bestillt denne på forhånd, siden både pels og kg hadde blitt gjenglemt hjemme for anledningen. Med Luna og Misja sine overlappende løpetider, så har jo Neo de siste ukene bare sett på meg med et tåpelig blikk når jeg har bydd han på mat - man trenger ikke mat når man lever på luft og kjærlighet, må vite! LOL

Men vi måtte jo gjøre en innsats i allefall - og det var jaggu godt jeg ikke trakk Neo-gutten, for det vanket både rødsløyfe, Ck og 2. beste Champion, slått av Bono'en som ser ut som en hårball i forhold til Neo. ;) Og så var det på'an igjen - hvem skulle stikke av med seieren om Certet....? Tiden gikk så sakte, så sakte, og Bente tok seg god tid til å vurdere hver av kandidatene nøye.... Jeg hadde gåsehud på hele meg, og omsider ble det avløst med et gledeshyl fra både meg selv, og resten av heiagjengen vår - Xantos fikk Certet og 2. beste hannhund, og Neo ble 3. beste hannhund!! *HURRA-HURRA-HURRA*

Men det var ikke tid til å hvile på laurbærne, for Ada skulle rett inn igjen i ringen med vakreste Neo-datteren Bijou Belize (eller Ayla som hun heter til dagen), og jeg ble utpekt som dedikert filmer av matmor Connie. Og Connie - jeg beklager om jeg har både ropt og snakket inn på filmen din, og hoppet litt her og der med filmingen, det var forferdelig vanskelig å skulle forholde seg helt passiv og rolig når det er ulidelig spennende ting som foregår i ringen...! *hehe*

Og Ayla hadde bestemt seg for at hun skulle pinadø ikke være noe dårligere enn alle de andre - Best In Show Junior, og 2. beste tispe totalt!!!! *JIPPIIIIII* Som kanon-avslutning på en aldeles fantastisk dag, så gikk Haimee hen og ble 3. beste tispe med Ck (og så jeg som mente hun var for tjukk....), og en kanonkritikk hun også! Vi jodlet og jublet og feiret alle sammen, og det var bare Heidi som var litt misfornøyd, for det var jo en sånn dere rosa sløyfe som Lio hadde vunnet, og Heidi er ikke veldig glad i rosa dah....
Men jeg forbarmet meg over henne, og påtok meg å omplassere Best In Show-rosetten hjemme på premieveggen vår på Nordanger. ;)

Det var en sliten gjeng som dro tilbake til hytten, dvs. jeg har aldri før vært så opplagt etter en hel dag på utstilling, så om det var adrenalin eller seiersrus vites ei, men resten av gjengen tok seg en velfortjent middagshvil mens jeg dro på butikken og handlet litt snacks av ymse slag. :) Klokken halv syv kom taxien vi hadde bestillt, og det var også en opplevelse...
Fra hytten og til Oxen på skisenteret er det ca. 1,5-2 minutter å kjøre - og prisen? 307 kr, faktisk!
Vi trodde vi hørte feil, men neida - det var minstetakst, det! Det som er litt paradoksalt, er at hjem igjen (samme taxi, samme vei), så kostet det 287 kr. Så minstetaksten var tydligvis litt sånn varierende, den... (mumler noe om svindel og bedrag)

En deilig middag med et kjempekoselig selsap - Aud og Co, Connie og Co, Ada og Co, Hege & Gunnar, Heidi, Vigdis og Kurt samt undertegnede og Bjørnar okkuperte et par langbord, og vi hadde det utrolig artig sammen ;) Carola og hennes kjære slo også følge med oss, det samme gjorde Roar og Heidi - kjempekoselig! :)

Jeg er litt usikker på hvor mange flasker med vin som ble fortært, men jeg stolte fullt og helt på min nøkkelperson (bokstavelig talt!) Heidi, som skulle ha kontroll med både oss, taxi og nøkkel til hytten. Litt bekymret ble jeg når en viss Lisbeth dro fram tyrkisk pepper, men heldigvis tok Heidi ansvar og fikk oss tilbake til hytten før "fylla har skylla" tok alt for mye overhånd... *blunker* Men vi hadde jo et aldri så lite nachspiel på hytten, men kom oss likevel opp på plassen neste dag som en av de første. Og formen var det heller ingenting å si på, så jeg synes vi var flinke!

Nå holdt jeg på å glemme - det var loddtrekning under middagen også, og undertegnede og Heidi satt i dyp konsentrasjon og så på loddene. Jeg pekte på Blå 52, og sa til Heidi at "dette vinner jeg på". Hun mente at rødt var et bedre lodd, men jeg (sta som jeg jo aldri er....) stod på mitt - og hva tror dere skjedde? Jo, jeg vant altså opphold for 4 personer i Hemsedal på nettopp "Blå 52"! Nå er det mulig at det blir litt trangt når vi drar oppover, for jeg tror jeg inviterte med meg omtrent samtlige som var på middagen, men det er jo koselig at det blir litt intimt og nært da - så velkommen skal dere være!!! :D

Neste dag var vi altså freshe og opplagt hele gjengen, Kurt'n var litt solbrent, men sånn er det med striler som ihuga protesterer mot solkrem. Da fikk han heller lide for skjønnheten ;) Vigdis og Cesar fikk prøvd seg for første gang i ringen, og de var kjempeflinke! Cesar fikk samme plassering som dagen før - BIM valp, og han slo dermed sin søster Lio, som kom på 2. plass bak Leif Eriksen sin svenske jente. Og jeg er sikker på at det er Heidi sin feil, fordi hun sa til Lio at hun ikke likte den derre rosa BIS-rosetten som hun kom drassende med dagen før - men jeg liker rosa, Heidi!!!!! *fnis*

Så var ruletten i gang igjen, og bekymringen var stor i leiren vår... Xantos hadde skjært seg på et av de tusen glasskårne som ligger strødd rundt hyttene i Hemsedal, og en stor bit av tredeputen hans var borte... :-S Vi vurderte å trekke han, men etter litt diskusjon frem og tilbake fant vi ut at det var kjekkere å få en kritikk av han, og så fikk vi se hvordan det gikk. En avgjørelse vi ikke angret på, for etter å ha gått litt på foten så haltet han omtrent ikke, og i ringen løp han så pent som bare Xantos kan løpe - og det fikk han belønning for også - siste certet ble overrakt, og jubelen stod i taket over vår nye, norske champion! 3 cert, alle for spesialdommer - alle i Hemsedal - og knapt nok fyllt 2 år! Det er vel kanskje historisk? :)

Neo og Haimee var jeg ikke fullt så heldige med søndagen, dvs. begge fikk fine rødsløyfer, men dommer Benoit Thevenon var like konsekvent som han hadde vært på tervueren dagen før - kun Ck til de første 2 i hver klasse (unntatt unghund, der tror jeg ikke han delte ut Ck). Og både Haimee og Neo stod på 3. plass i sin klasse, så det var bare å slappe av da. :)

Dvs - litt action ble det jo før vi kom så langt, jeg hadde nemlig glemt å legge tilbake attesten på Haimee sin trekte tann, og den befant seg altså i lommen på buksa - i hytten....! Bjørnar ble pisket avgårde, og han kom tilbake i siste liten med attesten, så vi ble ikke kastet ut av ringen pga. tannmangel... *puh* Og så kjeftet jeg på Bjørnar og Ada fordi jeg mente de ikke jodlet nok på Haimee når jeg var i ringen, men da kjeftet de bare tilbake på meg, og Carola fikk seg en god latter over de to mega-stae tuppene som diskuterte hvor mange "Haimee'er" som skulle uttales! *fnis* Er vi ikke søte, vel? :D

Etter utstillingen ble jeg og Bjørnar værende igjen på hytten og tok en velfortjent feriedag sammen med Haimee, Neo, Pernille, Trinity og Divah. Vi spiste deilig kinamat, slappet av og bare koblet helt ut. Og det tikket inn gode nyheter som vi ikke hadde fått med oss - Xantos' søster, Xanthia - hun ble BIS!!! Gratulerer så mye til Emte og Aina, det var kjempeartig!!!

I dag har vi sovet lenge, levert lille rampetrollet Divah til Gry, og i kveld regner jeg med det kommer telefon fra Camilla: "hva slags troll av en valp er det jeg har fått denne gangen da???" ;) For lille Divah er en rampejente, og jeg tror det kommer til å komme mange, artige historier fra Gol med hva den frøkna finner på...! Det var jo såvidt jeg fikk meg meg min lille Trinity hjem igjen, for Tanja forsøkte å kidnappe henne flere ganger - men jeg har lovet å lage en sånn Milla-rød til henne i framtiden, så får vi se om ikke Jorid etterhvert får litt *ekte* konkurranse oppe i trøndelag etterhvert! *blunker*

Nå har vi kommet til Stalheimskleiva, og køen har begynt å danne seg foran oss, så jeg er spent på når vi kommer hjem. Jeg håper det ikke blir så alt for seint, men vi har sikret oss med snop og digg i bilen, og jeg forsøker å lære Bjørnar å kjøre i kø - han blir så hissig han da, og det funker ikke nemlig ;) Så når jeg kommer hjem skal jeg få oppdatert resten på hjemmesiden, og som avslutning nå:

Tusen takk til alle som har kommet bort og gratulert oss med resultatene i helgen, og gratulerer til alle de som jeg kanskje har glemt å gratulere - jeg gleder meg til å se resultatlistene fra helgen, for det er nok mye jeg ikke har klart å få med meg! Tusen takk til Heidi, Vigdis og Kurt for en kjempetrivelig helg sammen, dette må vi gjenta!!! Og ikke minst en diger klem til Hege og Gunnar og Xantos - nå må vi krangle om hvordan vi skal fordele utstillingene mellom Neo og Xantos i framtiden! *hehe* Og til superhandler Ada - jeg har masse bilder av deg, vennen...! ;)


Lørdag, 23. mai
Omsider kommer det litt skikkelig med oppdateringer her i dagboken også etter de siste dagers begivenheter. Vi får ta det i kronologisk rekkefølge (heter det det når man begynner med eldste datoen...?)
Det blir uansett torsdag, og så skal jeg jobbe meg oppover mot idag. :)

Tidlig om morgenen fikk jeg karret meg opp av sengen, og pakket Neo, Pernille og småtrollene i bilen. Neo fikk være med for å slippe unna voldtekstforsøkene til Misja og Luna, og småttisene til Pernille skulle nå altså sammenlignes heftig med Hege's småtroll i Haugesund. Turen gikk fint, med ètt unntak - jeg hadde bommet kraftig på ferjerutene, det var nemlig søndagsruter på torsdag, og jeg kom ganske nøyaktig 3 minutter for sent til ferja... Men det er jo så *artig* å vente i 45 minutter på en ferjekai, så det tok vi med godt humør (les: hadde noen gloser som ikke egner seg på trykk...!)

Nå har jo jeg fått noen spørsmål om Haugesund er "rett nedi høgget" fra oss, og det kan jeg avkrefte umiddlebart. Det tar ca. 3,5-4 timer å kjøre fra oss og til Haugesund, men hva gjør man vel ikke for å beskue små nøster? *fnis* Gubben lille orket ikke å være med på den *lille* turen, han ble hjemme for å lese til eksamen. Men vi kom oss omsider ned til Hege og Co, og ble møtt av en sjarmerende gjeng mittelspitz-valper der også. Det var kjempeartig å sammenligne "barna", og det er tydelig at Gilbert har sine trekk som skinner gjennom i begge kullene, og at Kara og Pernille har satt sitt preg også. En gjeng med skjønninger, og jeg fallt helt for den største jenta - aldeles nyyydelig! *yummy*

Dessverre var tiden alt for knapp, for jeg skulle rekke hjem igjen til besøk av Siri og Co., så de fikk knipe på valpene våre før de skulle leveres. Så det ble en hastig foto-session med valpene (selvfølgelig begynte det å regne...), og så ble de studert nøye i alle bauger og kanter. Det skal bli spennende å se disse vokse opp....! :D

Så snudde vi nesa hjemover igjen, og nå klarte jeg å time ferjetidene riktig, så vi kjørte omtrent rett innpå. Dessverre fikk Siri og gjengen besøk på eget hold, så da hadde jeg kunnet vært lenger med Hege og valpene, men det fant jeg ikke ut før jeg hadde 30 min igjen til jeg var hjemme... :(

Så sånn gikk torsdagen, og den ble avsluttet med en litt sen kveld med noen glass vin og gode venner (Liv og Jo) på besøk. Så kom fredagen...

Tidlig (nok) oppe denne dagen også, og nå var det Flesland som var målet for turen. Der satt det nemlig en spent trønderdame å ventet (Anita), og så kom det to finner også som skulle ha sin gutt med hjem igjen. ( Ella og Mikko). Alle ble med hjem igjen, og stakkars Mikko var litt skremt over de smale, svingete veiene utover til oss... *fnis* Men så er jeg vel heller ikke kjent for å være lett på gasspedalen iflg. min mann...!

Det ble en travel dag for alle, først skulle Bing'en beskues, så var vi hjemme og alle fikk sin dose med valpekosing, før vi kjørte til Marco for enda en beskuing - begge guttene ble stemplet som absolutt godkjente mittelgutter. *blunker* Marco ble overlykkelig når jeg kom, for jeg har jo hatt med kjæreste hjem til han et par ganger nå, og når det i tillegg luktet Misja og løpetid av meg - ja, da var jo han rett og slett i himmelen...! *hehe* Han så på meg med henførte blikk, og limte nesen fast på buksa mi - mmmmmm, for noen liflige dufter! Det var bare hjerter og sukkerspinn som surret rundt hodet på stakkars Marco... *ler*

Bjørnar disket opp med en gryterett til lunsj, og plutselig var tiden kommet til at Anita skulle da sin jente med seg hjem igjen til Trøndelag. Lilla jente er den som ble trønder, og jeg tror hun blir hetende Lita til dagen. :) Jeg håper at de får det kjempekjekt sammen, og at det dukker opp masse bilder derfra i framtiden...! :D
Og som alltid - det er så vemodig å se de dra, smånurkene, så når gatedøren var lukket, ja, da snufset jeg mine modige tårer... Tror aldri jeg kommer til å vokse fra det der altså! *sukk* Men rapporten fra Trondheim kom etter noen timer - en virvelvind hadde invadert huset, og alt stod bra til med Lita. :))))

Ella og Mikko skulle bli til lørdag, og vi hadde en kjempekoselig kveld med masse god mat og drikke, Mikko stakkars fikk fikse PC'en min i flere timer (sånn derre artig virusgreier som blokkerte alt - overalt... *sukk*)
Thank you Mikko - I hope you will come from Finland the next time my computer crashes too!!!! :D

Jeg og Ella fikk pratet og sammenlignet masse mittelspitzer, og det var utrolig kjekt å få pratet med en som har sett så mye forskjellige typer. :) Vi har også ganske lik smak på hund, så vi likte de samme guttene og jentene. ;) Jeg tenker vi kommer til å ha mye kontakt i årene som kommer, og jeg håper at 007 vil bli alt Ella og Kirsi håper på - hvis ikke så har jeg sagt at jeg tar han rett i retur, go'gutten min! :)

Lørdagen kom, og det var tid for avreise. Jeg kjørte Ella og Mikko til Flesland, og 007 mente det var aldeles unødvendig frekt at han ble puttet ned i en bæreveske. Og siden han jo er sin fars sønn, så sa han klart og tydelig fra om hva han mente om den saken...! *ler* Men luften gikk heldigvis fort ut av ballongen, og det gikk an å få ørens lyd resten av turen.

På flyplassen kom Camilla og Jostein innom ("svipptur" fra Gol, liksom), og fikk beskuet 007 før han dro fra Norge. Camilla hadde også sneket seg til å se Lita i går, så hun er nå fullt oppdatert på hele kullet...! *ler* Hun var vel bekymret om jeg hadde valgt feil jente til henne...? *blunker*

Samme prosedyre gjentok seg på flyplassen - en god klem til alle, et laaaaangt blikk på go'gutten min 007, og tårevåte øyne mens jeg fortet meg ut igjen til bilen. Sånn er det visst bare med meg...! :)

Men dagen var langt fra over, nå kom nemlig Camilla og Jostein og et vennepar fra Gol utover for å se på de to siste jentene. Rosa jente er Camilla's frøken, og hun skal hete Divah til dagen- et særdeles passende navn på den lille rampen...! :D Vi spiste kake og snop, og sola var til og med ganske så velvillig framme, og vi fikk nytt noen timer på terrassen. Kjempekoselig at dere tok turen, Camilla - nå er det ikke lenge igjen!!! :)

Så mye aktivitet tar på snille jenter, så jeg tok meg en dupp på sofaen, og våknet til en meget kort, men desto mer gledelig tekstmelding på mobilen min - "Tika 2.BIG!" Nå gleder jeg meg til Jorid kommer hjem igjen, så jeg får full rapport fra utstillingen - hun gikk nemlig tom for strøm på mobilen, så jeg fikk ikke bli helt oppdatert...! Men det tar vi igjen i morgen vil jeg tro...!

Nå skal jeg slenge meg nedpå sofaen igjen - har også plantet i hage og krukker i dag, men tenker jeg ikke skal komme med noen inngående beskrivelse av det her. Jeg har så himla mange ord som tydligvis måtte ut, og jeg som bare hadde tenkt å ta en kjapp oppsummering... *hehe* Jaja, jeg regner med at det er "ordfontene" mine som gjør at dere stikker innom her også, så dere bærer vel over med meg! (Hmmm, skulle hatt noen flere Märtha/Ari-ord som jeg kan stokke litt om på... ;))

Vi snakkes, folkens!

Onsdag, 20. mai
Planene var ambisiøse når jeg satt i bilen hjem fra jobb i dag - jeg skulle vaske huset, gå lang tur med hundene, oppdatere masse på hjemmesiden - OG lese litt i en spennende bok jeg holder på med. Har jeg fått gjort NOE av dette? Så klart ikke...! *hehe* Jeg måtte jobbe utover kvelden her hjemme også, og da flyr tiden fort.

Etterpå kjørte vi bort til mine foreldre og Bing'en, og valpene var selvsagt med på tur de også. Bing er en kjempefin "onkel" (selv om han jo er halvbroder'n), og synes valpene er kjempekule. Han tar seg virkelig sammen også for å ikke herje for voldsomt med de. Og når valpene hadde fått tisset og bæsjet på hele stuegulvet til moder'n, så kjørte vi hjem igjen med god samvittighet... *fnis*

I morgen er det tidlig opp for å sette kursen mot Haugesund, da skal nemlig de andre halvsøskene beskues og sammenlignes. Regner med at det vil gå i valp-valp-valp når skravla går mellom meg og Hege, jeg gleder meg allerede!!! Og så er planen at Siri og barna kommer på besøk om ettermiddagen, så da går vel dagen fort der også. :)

På fredag kommer Ella og mannen fra Finland, samt Anita fra Trøndelag - og kanskje en viss tuppe fra Gol også, om ikke de kommer på søndag. Så det blir med andre ord en travel helg i vente, men jeg skal forsøke å få oppdatert mer her inne etterhvert. Kos dere i morgen på fridagen, alle sammen! :)


Mandag, 18. mai
Omsider er valget tatt - og det ble gul jente som nå er vår Trinity. Bjørnar har vært med på valget, og det er han som har bestemt navnet. Han syntes nemlig at Pernille er et forferdelig teit navn på en hund, mens Neo er et stilig navn. Og hva passer vel bedre da enn Neo's vakre elskede i Matrix? :) Trinity blir hun hetende, og det skal bli spennende å se hvordan frøkna vil vokse og utvikle seg....!

Alle valpene ble også øyenlyst fri i dag, og da er hele gjengen "stempla og klarert" til helgen når storutfarten begynner. Det vil bli veldig rart å ikke ha de rasende rundt i stua her, og jeg er glad vi skal beholde Trinity så ikke savnet blir for stort.... :)


Fredag, 15. mai
Dårlig webmaster, dårlig venninne, dårlig oppdretter, dårlig tid - men steike fint vær ute i allefall! *hehe* Dårlig webmaster er man fordi jeg har ikke oppdatert at Tika har fått HD:A (jeg fikk skrevet det på facebook, men har ikke somlet meg til å få det inn her enda...). Dårlig venninne er man fordi jeg helt glemte avtalen min med Siri i dag, hun og barna skulle komme i ettermiddag for å se på valpene - og det bringer meg videre til dårlig oppdretter og dårlig tid - jeg har utsatt og utsatt å ringe til Stend for å bestille time til øyenlysning av valpene, med det resultat at man plutselig fikk veldig dåååårlig tid på seg - valpene er jo leveringsklare neste helg....! :O

Men alt ordner seg heldigvis for snille piker, nå skal hjemmesiden oppdateres, Siri og Co. kommer en av de neste dagene, og jeg fikk skviset meg inn hos dyrlegen i Knarvik i dag for valpeattest, vaksinering og chipmerking (alle var frisk og fin og gutten hadde utstyret på plass), og på mandag har jeg fått time til øyenlysing på Stend. *puh*

Det har vært en hektisk uke, med sene kvelder på jobb, og i går dro jeg til Porsgrunn på møte ang. RS. I dag var det retur, og så måtte Ann-Kristin og Vilde møte meg på veien med valpene så jeg skulle rekke inn igjen til Knarvik for timen hos dyrlegen. Det er godt man har en snill søster (og niese!) som stiller opp når man er fanget litt i tidsklemma! Og Vilde er slettes ikke dum å ha med seg til dyrlegen, for hun passet på at riktig valp fikk riktig farge på halsbåndet på seg igjen - og godt er det, ellers hadde det blitt kaos hos meg...! Rosa og lilla er forferdelig like, og det ville vært krise om jeg ikke visste hvem som er hvem der...! *hehe*

Jeg vet det er mange som lurer voldsomt på hvilken jente som skal hvor, men stakkars Camilla og Anita må bare smøre seg med tålmodighet - jeg skal bestemme meg på mandag, jeg lover. Men det kommer ikke til å bli enkelt...! Alle jentene tiltaler meg på forskjellige måter, og jeg har ikke klart å finne èn som skiller seg ekstra ut. Men det er jo positivt, for da er det gode kvaliteter i alle sammen. :)

Ellers går det i løpetid og atter løpetid her hjemme, Luna er vel ikke akkurat det man kan kalle "uvillig", og hun og Misja bytter på å leke hannhund på hverandre - særdeles lite sjarmerende.... Neo synes jo selvsagt at hele rollespillet deres er forferdelig unødvendig, for han kan gjerne trå til med en hjelpende hånd (eller andre kroppsdeler passende til formålet), men han må dessverre være ufrivillig publikum. Stakkars Neo, han både røyter og har mistet appetitten når hormonene bobler, så jeg regner med at Hemsedal går føyken for hans del - i allefall resultatmessig. Jeg stemmer for at alle spesialutstillingene skal ligges mellom desember og mars - da er guttegutten vår på topp, liksom! *hihi*

En annen super nyhet er at Mona og Trixie har vært på ultralyd, og der så dyrlegen 5++ valper! Jeg har en feeling på 7 stk, kanskje 8, så får vi se om jeg får rett. Mona mente 6 var et greit tall, så dette skal bli spennende....! På torsdag skal jeg nedover å beskue Kara og Gilbert-valpene, og jeg gleder meg veldig til å se de! :) Tenker Pernille og bebisene skal få bli med også, så vi får litt "live-sammenligning" av de små, og kanskje pappa Gilbert og Co. har anledning også? Da må det bli nesten rekord på antall mittelspitzer samlet på ètt sted i Norge. ;)

Jaja, nå skal jeg kose meg med et glass italiensk rødvin og bare nyte resten av kvelden. I morgen har jeg visse planer som jeg håper skal utføres, og det innebærer at det må være fint vær, så jeg skal ikke skrive noe om det her - da begynner det vel å regne....! ;)


Tirsdag, 12. mai
Jeg vet - jeg vet, jeg er en dååårlig webmaster i disse dager. :) Det har vært endel sene kvelder på jobb, og når jeg kommer hjem så er det valpene som er prioritert, så da blir det ikke mye tid til PC igjen. Men nå har jeg fått somlet meg til å legge ut noen bilder av valpene som koste seg i hagen i går. Det er jo et nydelig vær vi har her på vestlandet for tiden, og det er aldeles grusomt å sitte innendørs på jobb når sola skinner, men sånn er det bare. Bildene finner dere under dkull.ostretunet.com

Og min snilleste mann har sagt at vi skal beholde en av jentene her hjemme....! :D Men jeg har ikke klart å bestemme meg for hvem det blir enda, så Camilla og Anita må smøre seg med tålmodighet. Gutten skal til Finland, så det skal bli spennende å se hva han kan bidra med på de kanter. Han har forresten funnet ut at det er ikkeno' problem å klatre over valpekassen i dag, og hans søstre står tilbake og hyler i forbannelsen over at han klarer å komme seg ut, og ikke de. Kanskje han har arvet litt av sin mors til tider for smarte hjerne? Pappa Gilbert er jo bare blånd og søt, så jeg regner med at rampestrekene kommer fra Pernille...!

Men nå er det Frustrerte Fruer, så jeg får heller forsøke å komme tilbake med mer nytt her i morgen - eller en annen dag, ikke hold pusten mens dere venter... ;)


Søndag, 3. mai
Omsider er jeg tilbake her igjen - og nei, jeg har ikke funnet ut at det er noe virus på hjemmesiden min, men skrik ut om noen oppdager noe "fishy business" igjen. :)

Jeg begynner å bli lei av å skrive at det har vært travelt, så jeg skal ikke skrive det denne gangen, bare antyde det i det kommende innlegget... *hehe*

Forrige tirsdag var det duket for en aldri så liten visitt til en ny platform (for meg) i nordsjøen, nemlig Oseberg Sør. Den er ganske så ny (anno 2001 mener jeg), og vesentlig mindre enn Feltsenteret som jeg er "født og oppvokst på" i offshore-sammenheng. Men det var et kjempetrivelig sted å være, rent og nytt og kjempedeilig mat, så klart. :) Det ble sene kvelder med mye jobbing, og lite tid til annet, men da går til gjengjeld tiden veldig fort også.

Rapportene hjemmefra var at hundene nok savnet meg litt, og Neo startet en 1-dags sultestreik i protest mot at mor var borte - men neste dag så var visst sulten større enn savnet, så da spiste han pent opp maten sin. :) På torsdagen skulle jeg egentlig komme meg på land til ca. kl 15, men tåke gjorde sitt til at det ble utsatt. Og utsatt. Og utsatt. Og når jeg endelig kom meg på land, så måtte jo hele verden være på utflukt "ut på landet på hytten" eller noe sånt - og for å virkelig gjøre tingene litt kaotisk, så talte jeg 4 trafikkuhell på veien fra Flesland og hjem. Det gikk 2 timer med til den utflukten, men omsider kunne jeg spurte inn inngangsdøra på Nordanger. Det ble ingen lang seanse der, for 10 minutter etter, og med sovepose, Neo og diverse utstillings-nødvendigheter i bilen, så snudde jeg og kjørte tilbake til der jeg kom fra.

Ada hadde nemlig overtalt meg til å være med til Stavanger på spesialutstilling der, noe jeg (blånd som jeg er....) takket ja til. Nå er det så lenge siden jeg og Ada har hatt anledning til å dra sammen på utstilling, og jeg hadde jo helt glemt hvordan drillen der pleier å være - BIR og BIS-plassering til Yatzie, og blått til Neo. *kremt* Mycket happy med den der, ja, men vi koste oss masse på tur og jeg vant et utstillingsbånd på mitt blåe lodd også, så jeg fant ut at blått ikke var så ille after all. *fnis*

Vi (altså jeg) vurderte heftig å bli værende til lørdagens utstilling også, men tidskjemaet strakk ikke til. Man hadde nemlig en stående invitasjon til Jonas sin konfirmasjon klokken 1400 neste dag, og da er det ikke like enkelt å komme seg raskt nok opp igjen fra Stavanger liksom. Jeg vurderte t.o.m. fly, men slo det fra meg. Så vi kusket hjemover i kveldinga, Ada meget fornøyd med resultatet, og jeg fniste og lo litt for meg selv av Neo's slufse. :) Jeg hadde jo også sagt at flaksen min var oppbrukt etter Førde, så det gikk vel troll i ord vil jeg tro! :)

Lørdagen opprant, og kort fortalt så var det konfirmasjon med masse god mat, og fotoshoot av konfirmanten + familie i alle vinkler og retninger - undertegnede iført sommerkjole & høye hæler, men sånt stopper ikke en ihuga fotograf på let etter de rette bakgrunnene nei! Vi klatret over gjerder, forserte jorder og klatret i steinmur, Jonas og jeg. :) Men resultatet ble bra da, dere kan beskue albumene på nyhetssiden.

Og i dag var det siste dag av agilitystevnet (Vårsprett'n), og jeg hadde lovet å stille opp som banemannskap og fotograf (der også). Det fristet ikke helt å stå opp når klokken kimet, men jeg og min trofaste Hiace var i Knarvik klokken 0900. Neo ble med på turen, for å få litt ro og fred fra de skamløse skjøgene som vi har hjemme for tiden. Jepp - løpetid is in the air, og stakkars Neo får diverse kroppsdeler dyttet opp i ansiktet flere ganger daglig. Heldigvis tar han det med ro da, men jeg synes litt synd i de hormonene og tingene de setter i gang hos han, for han blir så veldig, veldig lykkelig, lille lykkeliten. *fnis*

Men nok om det - dagen ble tilbragt med å beskue flinke ekvipasjer i agility, og det er alltid like artig. En god del bilder ble det også, og fra vel 700 bilder har jeg nå redigert ned til 62 som får bli offentliggjort. Plutselig var minnekortet fullt, og jeg orket ikke begynne å sortere ut de gode fra de dårlige der og da, så da får det holde med disse. Uansett, albumet ligger her: agility.ostretunet.com

Så avsluttet vi dagen med bursdagsbesøk hos Tomas, han har bursdag i morgen, og vi fikk enda en god porsjon med kaker i skrotten der også. Og nå kjenner jeg at jeg er faktisk littegranne lei av å redigere bilder, så vi får se om det blir en pause i morgen. Om ikke været er fortsatt like bra, da kjenner jeg det kan dukke opp noen flere av de søte småttisene. De henger i gardinene, og vokser for hver dag som går. Nå er det bare 3 uker igjen til de er leveringsklare, og jeg kjenner at den tiden kommer til å gå styggfort... :-S

Men nå er det takk for meg for denne gang - og takk til alle for en supertrivelig helg! :)


Mandag, 27. april
Som jeg lovet i går - nå kommer fortsettelsen på fortellingen om turen til Førde m.m.!

Klokken ringte klokken 0500 om morgenen, men det ble til at knappen "Snoooze" ble brukt et par ganger. Cesar, som hadde overnattet hos oss pga. den tidlige starten, mente at det var aldeles unødvendig å stå opp så tidlig, og han bare lukket øynene igjen når jeg skulle ha han med meg ut dørene. *hehe* En meget avslappet liten herremann, den godeste Cesar! Men jeg fikk pakket både han og Neo i bilen, og så var det bare å kuske ut til Mjøs for å hente mamma og Bing'en. Og Bing var klar, han! :) Litt mindre klar når han forstod at han fikk sitte bak i buret, og ikke inne i førersetet med meg og mamma - det var litt under hans verdighet, mente godeste Bing.

Vi hadde beregnet god tid til fergen, og før første ferge ankom Oppedal, så stod det en hel bråte med hundefolk der allerede. Vi forsøkte oss på en frokost på fergen, men rundstykkene var både seige og lite velsmakende, så det ble med et par tygg. Litt cola og kaffi fikk vi dog i kroppen, og spenningen begynte å stige.

Mamma er jo ikke så veldig "bevandret" i utstillingsverdenen enda, men vi hadde slagplanen klar med hvilke hunder som skulle inn først, og hva som måtte settes opp. Belgerene var først i ilden, og vi hadde ganske nøyaktig 15 minutter på å få opp buret, campingstolene og stæsje Cesar og Neo før vi måtte hoppe i det. Cesar var førstemann ut, og han stod så pent som bare det. Ikke helt enig riktignok med tannvisningen, men hun fikk da sett at det er et vakkert tannsett på vei ut, dommerdamen. ;) Løp pent gjorde han også, men bare når han fikk holde enden på båndet i munnen. (hva er det med disse Luna-barna og det å holde ting i munnen? Hvem kan de ha det fra, mon tro? (hint: Luuuuna) *hehe* Og dermed fikk man en pen BIR-sløyfe å pryde veggene, samt kjeft fra dommerdamen for å gi go'biter i ringen. Hun ville visst ikke ha sånt, så da våget jeg selvsagt ikke ha det med inn når jeg skulle stille Neo.

Dette medførte igjen at Neo så på meg med tidenes tristeste øyne, og ører som bare seeeeeig ut til sidene, for skulle ikke han få kjøttboller av mamsen sin, kanskje? Jeg måtte love både kjøttboller og leverbiter når vi kom ut igjen av ringen, og det virket tydligvis, for gutten strammet seg opp igjen, og så så vakker ut som bare belgergutten til mor kan - Ck og BIR var et faktum - og vi skulle ha begge gutta boyz i gruppefinalen! :)

Men ingen feiring var tilrådelig enda - nå var det bare en halvtime til Bing skulle inn, og han måtte hentes og stæsjes han også - litt kaotisk, men ellers bra. Og der Cesar og Neo oppførte seg eksemplarisk som bare det, så mente Bing at "nehei, her hadde hans høyvelbårenhet blitt tvunget til å sitte bak i bilen med bermen, og attpåtil blitt forlatt helt alene i den store verden mens de to sorte jyplingene fikk være med mamma1 og mamma2!" Så han bare ignorerte meg fullstendig, han! Joda, han løp så pent som bare det, men på bordet var han mer opptatt av han han skulle vært nede og flørtet litt mer med en snerten puddelfrøken som han forelsket seg i før han skulle inn i ringen, og når jeg skulle stille han opp på gulvet, så tok han demonstrativt på seg et "jeg hører ikke noe - jeg liker ikke kjøttboller - jeg liker heller ikke lever - jeg hører ikke noe pipedyr som Jannike kniper på - jeg ANER ikke hvem Jannike er heller, forresten!"

Heldigvis var han ikke så snurt på dommeren, så godeste Kenneth Edh klarte å få ørene (og interessen) opp hos godeste mr. Bing. *puh* Og med en kritikk lang som et godt år (hehe), så ble vi sendt ut enda en gang med en fiiiin BIR-rosett å pynte veggen med! *JIPPI!!!*

Nå er jo som sagt ikke mamma veldig bevandret i utstillingsverdenen, så hun tror jo selvsagt at det er sånn det alltid er på utstilling - man entrer ringen, og vinner. Punktum finale. *blunker* Og jeg tar gjerne den versjonen jeg også, men det er vel dessverre sjelden så enkelt! :D

Etter en hektisk tid i ringene, så fikk vi nå plutselig veldig god tid - vi skulle selvsagt være igjen til gruppefinalene, og noe måtte vi finne på i mellomtiden. Heldigvis er jo Førde en meget kjekk plass å slå ihjel litt tid i, og vi fikk spist god middag på et av hotellene, OG vi fikk oss en runde på Plantasjen i Førde. Hva shoppet man så der? Joda, vi kjøpte med oss hjem 6 sekker med jord, vi. Ingenting er som jorden på Plantasjen i Førde, må vite! (det var ironi, altså. *hehe*)

Klokken 2 satte vi kursen tilbake til Naustdalshallen, og etter en stund var det i gang igjen med finalene. Og det var nå det virkelig begynte å bli spennende! Cesar var førstemann ut igjen, og han stilte seg vakkert opp, og så faktisk relativt intelligent ut der han stod, med spissede ører og et våkent uttrykk. Flinkeste gutten det! Og så begynte spenningen - 5 beste valp ble ropt opp, 4. beste, 3. beste - og plutselig var det bare jeg og èn til som stod igjen! :O Hjertet banket, og jeg gliste allerede fra øre til øre - "Andre Best i Gruppen er GROENENDAEL!" Juhuuuuuuu!

Men igjen, ingen tid til å hvile på laurbærne, for her gikk det unna i en fei - Bing var klar, og vi entret ringen igjen. Og nå var Bing litt mere med på notene, han kunne faktisk både se på meg OG se intelligent ut på èn gang, en STOR forbedring fra første runden i ringen! Og vi fikk belønning så det holdt - "Og Best i Gruppen er...... MITTELSPITZ!" Og jeg var om mulig enda stoltere enn bare minutter tidligere, og kjente klumpen i halsen - Bing vant gruppen - HAN VANT GRUPPEN!!!!! Det har jeg aldri klart før med noen av mine mittelspitzer, og det var utrolig stort for meg.

Igjen, mamma tror jo at dette er hverdagslige sysler når man har en Bing i huset, men jeg tror jeg klarte å gjøre meg nok forstått til at mobilen hennes ble flittig tatt i bruk for å formidle resultatene til den resterende familien hjemme....! *hehe*

Tror dere vi kunne slappe av nå? Nope. Neo ble kjapt fjonget litt på, og så skulle mamma ha han klar til jeg kom ut igjen fra BIS-finalen for valpene. Men det gikk ikke helt som vi hadde tenkt, for mens jeg stod der med Bing i BIS'n, så ble gruppe 1 ropt inn til forhåndsgransking.....! :-S Mamma stod som et spørsmålstegn, men løp inn med Neo - og sa gjentatte ganger til dommer Wenche Eikeseth at det var ikke hennes hund, hun skulle IKKE stille, men fikk greit beskjed om å bare stille opp og være klar til å entre ringen! *fnis* Jeg vet ikke hvem som var mest stresset, meg eller mamma....!

"Heldigvis" ble vi ikke plassert i BIS-finalen, da hadde luften gått ut av Bing, og han mente han kunne likegodt ta en timeout i horisontalen (inni ringen faktisk!). Stakkars liten, det var mye på èn dag for en liten skrott. Og så hadde vi tidenes mest elegante hundebytte, jeg løp ut med Bing, byttet hund til Neo (i fart!) akkurat når gruppe 1 entret ringen, og mamma fikk tre tilbake med gullgutten sin. :D

Og Neo synes dette var bare drit-gøy, endelig litt action i ringen, og han løp som en araberhest (eller noe sånt), og showet som bare det - nok til at vi tok en da capo på Cesar's plassering, og 2. Best i gruppen var et faktum for Neo'en også. Og jeg smilte, og smilte og smilte - og var bare verdens lykkeligste menneste! :)

Igjen - mamma tror dette er helt normalt, hun... *hehe* Men hun bringer kanskje lykke, så jeg tenker jeg skal stjele henne med på noen flere utstillinger i framtiden også, om jeg får henne til å stå opp så tidlig flere ganger da! *hehe*

Tusen takk, mamma, for at du var med og hjalp til - uten deg hadde dette ikke gått, hvem skulle da vært ekstra-handler på Neo, og profesjonell hundebørster/hundeholder/klappemaskin for bortskjemte gutter? *ler*

I tillegg kom det telefoner og meldinger fra alle andre kanter av landet også, og her er Tika's kritikk fra hennes Cert & Bir-seanse i går også:
"Utmerket type & størrelse. Vakker helhet. Velformet feminint hode. "Ljuvligt" uttrykk. Bra overlinje. Utmerket front. Velutviklet kropp. Passende benstamme. Utmerkede vinkler. Meget bra bevegelser. Utmerket pels. Velvist."
Man kan vel ikke klage på en sånn kritikk heller? *hehe*

Nå er jeg vel sånn ca. ferdigskrevet om søndagen, og jeg lover at jeg skal snart komme ned på jorden igjen. Ada synes jeg blir så irriterende fornøyd med tingenes tilstand nemlig. *fnis* Men jeg regner med at flaksen er oppbrukt i år for mitt vedkommende, og det er sannsynligvis snart Neo sin pels også - han øyner vel at jeg vurderer å trykke "Meld på" til flere utstillinger, og nå begynner han å tenke på at bikinisesongen nærmer seg...! :P

I morgen drar jeg en liten tur ut på Oseberg Sør for å se på arbeidsomfanget der til revisjonstansen, så jeg blir ikke å nå på telefon på noen dager. Men jeg har mail, og er tilbake på torsdags ettermiddag. :)

Igjen - tusen, tusen takk for alle gratulasjoner folkens, dere er alt for snille!!! PS: gå også inn på NBFK sin hjemmeside og sjekk "Gratulasjoner" der, for snilleste Mona har sendt inn grattis til oss! :D 


Søndag, 26. april
Cesar ble BIR Valp og endte opp med BIG 2 med følgende kritikk: "Meget lovende. Velkonstruert. Meget godt hode. Velansatte ører. Velvinklet. Beveger seg meget godt. Utmerket pels og farge."

Neo kunne ikke være dårligere, og gjentok suksessen (BIR og 2 BIG): "Meget god type. Velproporsjonert. Meget edelt hode. Vakker overlinje. Velvinklet. Meget velgående. Utmerket pels og farge."

Og så fant Bing'en ut at han skulle no "toppa heile driten", og tok likegodt BIR Valp og Best i Gruppen! Han fikk en meget lang og god kritikk fra dommer Kenneth Edh:

"Utmerkt typ. Bra proporsjoner. Maskulint hode. Fine øyne. Velplasserte ører. Bra pigment, pelsfarge krem. Fin hals, rygg og svansansetting. Kropp med bra volum og benstamme. Gode vinkler og ben. Utmerket pelskvalitet. Rør sig med meget bra steg og stabil front." 

Det kommer mer, jeg må bare innhente litt utfyllende opplysninger fra de andre Ostretunet-suksessene i dag; Lio ble BIR Valp i Stangehallen for dommer Leif Herman Wilberg, og Tika fikk Cert og BIR i Sunndalsøra i dag også - det blir ganske nøyaktig 5 stk BIR, 2 X BIG 2 og 1 X BIG 1 i dag - ikke verst for Ostretunet-gjengen! :D

Stay tuned - det kommer mer!!! :D

...og her er litt fortsettelsen, Lio's kritikk fra i dag:
"Meget tiltalende helhet. Godt hode med bra parallelitet og lengde . Nette små velplasserte ører. Fine øyne litt smal underkj. Bra reisning. Fine proporsjoner . Tilstrekkelig vinklet foran. God kropp. Bra bakparti. Lette bevegelser med god fasthet. Fin pels." BIR Valp - flinkeste Heidi det!!!!

Ellers må jeg ærlig bekjenne at jeg og Cesar kubbet sammen i sengen i sted, og det blir ikke mere oppdateringer i kveld... Jeg må komme meg til køys igjen så jeg er klar til dyst i morgen (må jo jobbe også innimellom!) *hehe* Tusen, tusen takk for alle gratulasjoner, og gratulerer så mye til alle mine fantastiske, kjære venner som har gjort det utrolig bra på utstilling i dag med sine flinke hunder! :D

- i morgen kommer hele historien om meg og mamma på tur til Førde, med 3 skjønne guttegutter på slep! :D


Søndag, 19. april
Jeg skulle EGENTLIG vært i loppekassen for ca. en time siden, men jeg må få oppdatert LITT inni her også før jeg kryper til køys. I morgen blir en lang dag på jobb, så det spørs hvor oppplagt jeg er til å sitte med PC'en når jeg kommer hjem igjen da. :)

Helgen har (som de siste dagene generelt, virker det som), vært en begivenhetsrik tid. På lørdagen skulle vi på karaktertest (etter å ha bommet på dagen i fjor når vi var meldt på...), og det var Neo og Haimee som skulle i ilden.

Neo-gutten gikk det veldig bra med, også han er fullstendig skuddfast, og han trallet seg gjennom testen, glad og fornøyd - og passet på å markere vel på alle buskene på veien. *ler* Er man gutt, så er man gutt, liksom! ;) Og med bestått karaktertest, fri for HD og AA, samt CK fra storcert-utstillingen i Hemsedal, så fikk han også en ny tittel med på kjøpet, og kan nå kalle seg for "Rekommendert Hund", eller RH forkortet. Jippi! :D Jeg måtte sende SMS til Mona sporenstreks, og jeg tror hun ble like glad som meg. ;) Tusen takk for gratulasjoner, Mona!!! :D Nå får Kybele/Neo-barna sørge for at Neo om noen år blir Rekommendert Avlshund også. *blunker*

Haimee gikk det ikke helt som jeg hadde håpet på. Dessverre klarte jeg å ødelegge for Haimee ved at det var jeg som gikk med henne, og ikke Carsten eller May-Liss. De var opptatt denne helgen, og jeg mente det ikke gjorde noe at jeg tok henne med. Hun bestod skuddet med glans, og hadde ingen reaksjon der whatsoever, men hun mente den bevegelige figuranten var et snodig skue. Hun var framme og snuste på han på egenhånd, men så tok hun noen skritt tilbake, og betraktet han derfra. Hun stakk ikke, og virket nyskjerrig på hva dette var, men det måtte altså beskues fra litt avstand. Og siden hun ikke har den tilknytningen til meg som hun har til "mor og far", så bare stirret hun uforstående på meg når jeg skulle rope henne bort til meg (hun gikk løs etter dommer's anvisning) Så dommerene var veldig i tvil, men valgte å gi henne en god karakter på selve figuranten, men at hun ikke fikk avreagert. Jeg er vel ikke helt enig, men sånn er det jo engang i denne verden. Så vi får ta en ny test neste gang det kommer på våre kanter. :)

Haimee er jo en tispe med et veldig stabilt og godt gemytt, og når hun er den eneste hunden (bortsett fra Pernille da), som svigermor faller for her hjemme hos oss, så synes jeg at hun har bestått den viktigste karaktertesten av de alle...! *fnis* If you know what I mean...! :D

Testen ble avsluttet med en fotosession av både en vakker colliegutt, som har den mest energiske måten å løpe på i hele verden - Lucky'en til Ada og Jon (som også fikk bestått k-test, grattis!!). Gå inn på kennel Vikholmen sin side for bilder! :)

Og i tillegg fikk vi knipset noe bilder av to crazy malle-jenter til Torill Tunge - jeg ønsker meg flere treff med disse frøknene, for de kan gjøre de underligste ting i jakten på en ball eller to! Kanonartig, jeg lo så jeg grein av flere av bildene mens jeg satt og redigerte. :)

Dagen i dag må heller ikke glemmes - den har også stått i hundenes tegn, men denne gangen var det mittelspitzene sin tur. Hele familien Fosen kom på tur til oss - MED kake, faktisk (*yeeeeei, sånt liker vi!*), og Pernille's barn ble beskuet og koset med etter alle kunstens regler. Og jeg har funnet ut at i framtiden skal jeg putte minst èn hund på hver av barna i familien, for Malin, Niklas, Filip og Thomas er bare helt fabelaktige til å trene hund. Jeg hadde en ørliten demonstrasjon på å trene inn "stå" på mittelspitz, og vips - så hadde de fikset biffen med Topsy (Bling-Bling'en)! Jeg er bare helt imponert, og ser for meg 4 stk fantastiske handlere på utstilling i framtiden! *hehe*

Og det tror jeg trengs også, for herregud som Topsy ser ut.....! *sperrer opp øynene* Og med det så mener jeg VAKKER!!!!! En nydelig, gyllen farge, DEN pelsen, og det hodet - nyyyydelig! Jada, jeg vet at man ikke skal skryte av sine egne hunder og alt det der i janteloven's navn, men nå var det strengt tatt ikke jeg som "puslet sammen" det kullet heller, for det gjorde Gilbert og Spidy helt på egen hånd - så derfor, fyttirakker'n så pen hun er....! Hun og Bing er utrolig like på hverandre også, helt tydelig at det er de samme tingene som renner gjennom blodet der i gården. :)

En uoffisiell måling måtte også til, for Pernille ble seende litt liten ut ved siden av Topsy, og hun ble målt til ca. 36 cm. Og med Bing'ens 37,5 så er dette store hunder. Ikke forstår jeg hvor de har fått sizen sin fra, for Spidy er mindre enn Pernille. :) Men gud hvor jeg gleder meg til det dukker opp en utstilling hvor jeg har anledning til å dra med Topsy og Bing...! Haugesund ryker for min del, fordi da er det spesialutstilling for belgerene i Hemsedal, og lenger fram har jeg faktisk ikke fått planlagt... Men vi får ta det når det kommer, og jeg bare sier det - skaff dere noen Cert før Topsy entrer ringen! *blunker*

Men nå har jeg surret lenge nok her, skulle jo egentlig bare skrive noen få linjer. Sånn er det, det å kunne fatte seg i korthet er ikke en av mine sterke sider -ref. norsklæreren fra ungdomsskolen også! :D

Tusen takk for kjempekoselig besøk, Marit og Bjørn m/familie! Gleder meg til neste gang vi sees :D


Fredag, 17. april - PS: Oppskrifter til boller & kaker er her nå ! :)
Jeg har rett og slett ikke funnet tiden de siste dagene til å få oppdatert den siste tids begivenheter i "den ostretundske hverdag", men nå skal jeg forsøke å få tatt et skippertak så dere henger med i svingene. :)
Onsdagen stod i kjærlighetens navn, og det var virkelig luuuuv som lå i lufta! ;) Woodshine's Kybele, også kjent som Trixie, tok en nattlig tur over til Vestlandet i håp om at det skulle være en frier her til henne. Litt hjelp på veien fikk hun også, for Mona og Finn + deres skjønne datter Thea var jo selvsagt også med på turen. En nattlig ferd mot vest, og noen utålmodige timer mens jeg måtte være på jobb ble unnagjort, og plutselig så var vi der alle sammen.

Neo skjønte fort at her var det virkelig go'saker som kom på tunet, og han sendte meg flere blikk av typen "du er bare verdens BESTE mamma, som tar med hjem damer av dette kaliber til meg!!!" *hehe*

Og Neo og Trixie var så skjønne sammen, de hoppet og danset litt, og så var det tydelig at Trixie er en erfaren dame, som hadde lagt strategien fra første stund. "Kom her med meg du, Neo-gutten - så skal vi gjemme oss litt bakom, borti her litt - sånn stille og romantisk for oss vettu". Og Neo lot seg ikke be to ganger, han fulgte ivrig etter sin nye kjæreste og gjorde som hun befalte (som alle mannfolk jo bør! ;))

Etter 5-10 minutter med flørt, så var det altså full klaff, og sånn ble de hengende - og hengende - OG hengende... ;) Så da var det tilsammen tre fornøyde frøkner (Trixie, Mona og meg), samt en MEGET fornøyd belgergutt som kunne konstantere at dette gikk veldig fint. :)

Litt kake og kaffe fikk jeg nødet i selskapet, og jeg hadde store planer om middag til de langtveisfarende på kvelden, men sånn gikk det ikke. Mannfolk (ikke Neo denne gangen) har jo en tendens til å være litt utålmodige, og Finn ville veldig gjerne få begynt på turen hjemover igjen... :O Jeg ville jo helst hatt de her i minst en dag til, men det ble bestemt at det holdt nok dette. Så ruslet vi ut for å ta noen bilder av turtelduene før de skulle dra hjemover igjen - og da slo Neo til! *hehehe*

Han hadde tydligvis skjønt hva vi snakket om, for nå mente han at Trixie kunne bare bli med han en liiiten tur ned på myra, der han pleier å leke - og vips, så var det en ny parring ;) Så da var det bare å vente en halvtime til før Trixie ble pakket i bilen, og Neo stod fornøyd tilbake med verdens lykkeligste blikk - to ganger på èn dag, DET var tydligvis godt for en duttebass det! *blunker*

Riktignok kom ikke Mona og Finn seg avgårde sånn helt uten starthjelp, for batteriet hadde tatt litt ferie i bilen. Men med pappa's startkabler og flinkeste Hiace'n til undertegnede, så våknet bilen snart til liv igjen, og de kunne sette kursen hjemover igjen. Det må kunne sies å være en særdeles effektiv parring(er) i allefall! *ler*

Så nå krysser vi fingrer og tær for nydelige belgervalper om 9 uker - og jeg må bare pønske ut en unnskyldning til å reise på besøk til småttisene ;) Trixie er jo bare en utrolig vakker tispe, og så så snill - og jeg ser virkelig at hun og Luna er i slekt, for de var lik altså! (rent bortsett fra at jeg ble forferdelig misunnelig på pelsen til Trixie da - Luna er någet naken enda, kan man vel si...)

Men det var altså den dagen, og jeg rakk ikke å få ut bilder om kvelden, så det skal jeg ta nå etterpå. I går rakk jeg det heller ikke, fordi da var det tid for agility-trening igjen. Jeg kom meg himla seint fra jobb pga. møter, så det ble bare rett hjem, hive i seg middag og ut med bikkjene.

Hele 10 ekvipasjer var på trening, og vi har det så moro sammen! Det kjekkeste var når Siri skulle demonstrere hva jeg gjorde feil når Neo gikk mellom to hinder, og ikke hoppet over: "Se her Jannike, du gjør SLIK" (og så gikk Neo mellom og hoppet ikke over...!) Da fikk vi oss en god latter alle sammen, og Neo synes visst det var veldig artig å være litt kreativ med hinderpasseringene sine. ;)
 
Jeg fikk tatt endel bilder på treningen også, men skyggene kom fort på kvelden, så det var ikke alle som ble like bra. Men jeg skal få lagt det ut nå etterpå også. :) Jeg har også fått noen bilder av vakre Bruin i USA som skal ut på siden hans, så sjekk innom senere for oppdateringer!


Tirsdag, 14. april
I dag har vært en hektisk, men svært givende dag. :) Mye å gjøre på jobb, et mislykket IKEA-tokt og en rask middag ble gjennomført før man skulle avgårde på trening. Klokken 1800 skulle jeg være på Austrheim. (Legg merke til "skulle"). Og klokken 1730 skulle jeg bare såvidt ligge meg litt nedpå sengen ved siden av valpekassen for å beskue de søte små - og klokken 1801 våknet jeg med hjertebank og konstanterte allerede før jeg fikk sett ordentlig på klokken at jeg hadde forsovet meg (om et sånt ord kan benyttes om ettermiddagen, liksom?)
Anyways, Luna og Neo ble pælmet inn i bilen, klærne satt sånn tålelig beint på skrotten, og Hiace'n fløy avgårde på de austrheimske veier ;) Det var rikelig med folk på utstillingstrening, og Wigdis hadde tatt kontrollen heldigvis. :) Så jeg fikk løpt noen runder med Luna og Neo, og Neo fikk delt ut noen gooooode klemmer til en av sine favoritt-personer i hele verden, altså Wigdis. *hehe*
Klokken 19 begynte agilitytreningen, og det var et ganske så nyskjerrig publikum som stillte opp der. :) Nå har ikke akkurat jeg verdens mest rutinerte agility-hunder, men både Neo og Luna latet som om dette var noe de gjorde hver dag, og tok både mønet, stigen og vippen på strak arm ;)

Og så er det noen andre belgere som bare gjorde komplett til skamme det någet ufortjente ryktet som belgere innimellom har - at de er skeptiske og pinglete til nye ting. Hverken Zico elle Cesar har hørt om sånt tull, og de forserte både mønet, stigen OG vippen uten å blunke - Cesar stod til og med og logret mens vippen landet, og synes dette var kjempemoro! *hehe* Men gutten er jo litt ung til å bedrive "ordentlig" agility enda, men han fikk seg også noen gjennomkjøringer mht. fart på hopphindere, samme trening som vi lærte av Dorte på grunnkurset med Pernille. Og jeg må si at jeg har stor tro på Vigdis (som er Cesar's "mamma", ikke Wigdis som er Mocca's "mamma" - bare for å forvirre ytterligere - og jeg har jo stor tro på Wigdis også! *hehe*) Jeg tror Cesar-gutten blir en særdeles artig skrott å følge i tiden framover i allefall! :)

Og så må jeg ikke glemme lille knøttet - bokstavelig talt - nemlig Dina, Gilbert & Spidydatteren. Hun og Elisabeth fant ut at de skulle ikke være dårligere enn belgerene, og Dina forserte felthinder og tunnell uten å blunke. :) Hvorpå jeg proklamerte med dårlig skjult stolthet på trening - "det må være en steike god oppdretter dere har fått hundene fra - ååååå, stemmer, det er jo Ostretunet-hunder!" *fnis* Men det er nok ikke jeg som skal ta æren for dette, der er rett og slett kjempeflinke eiere som går i bresjen - keep up the good work alle sammen! :D

Men nå er skrotten MIN litt sånn i sjokk, etter flere dagers heftig aktivitet både på agilitybanen og hjemme i huset (har nemlig hatt vår-opprydding både her og der...!), så nå tenker jeg vi skal finne sengen. En artig forkjølelse har også klort seg fast i meg, og jeg går med en meget kledelig rødmusset nese, og snufser konstant. *artig*

Men i morgen blir det action her på tunet - håper vi - da kommer det nemlig damebesøk til Neo'en ;) Jeg tenker han kommer til å bli elektrisk fra topp til tå når de liflige duftene når gutte-gutten...! *blunker* Men mer om det kommer i morgen - nå er det god natt fra meg!

PS: bolleoppskrift til frk. Storm og Lio kommer snaaaaart! :D

Mandag, 13. april
Jeg har endelig fått redigert bildene etter at jeg og Siri tok noen spontane agilitytreninger i påsken :) Det var kjempeartig, og jeg får gang på gang fastslått at HUNDENE mine er ikke dum i det hele tatt, men at matmor selv kunne trengt en ekstra hjerne innimellom å tenke med, det er ganske så sant. Derav uttrykket teflonhjerne, någet jeg ser ut til å være sterkt rammet av for tiden...! Hvem skulle tro at å si "HOPP", så vente 1 sekund, for så å si "GJENNOM" skulle være så vanskelig? *hehe* Men det var det altså, og stakkars Neo ble litt forvirret av mors ganske så ukonsekvente kommanderinger av typen "HOPP-GJENNOM-HOPP...eh - GJENNOM, GJENNOM, GJENNOM!" Er det mulig sier bare jeg...!
Men det ble en god del artige bilder den ene kvelden jeg klarte å huske kameraet, og på tross av lange skygger og en synkende sol, så klarte kameraet å fange både det ene og andre Kodak-moment på strak arm. :) Ta en titt i albumet her
.

Søndag, 12. april
Hipp-hurra, jeg er så glad i dag! -for å sitere en kjent tekst fra Reveenka. Og grunnen til det, er nemlig at terrassen vår snart er ferdig, fordi min Bjørnar har omsider begynt å virke sånn som andre Bjørnar'er gjør! *juhuu* Så gubben lille har snekret, saget, målt og spikret - og snart er altså rekkverket ferdig. I tillegg så har papsen vært inne i dag for å hjelpe til med å få trappen på plass, og sannelig stod ikke den ferdig for få strakser siden. Som lønn for strevet fikk karene servert hjemmelagde boller med vaniljekrem i, og jeg har også vært flink husmor og laget kjøttkaker til gubben til middag.
Ellers skal jeg ikke skryte på meg at jeg har fått gjort så veldig mye, jeg holder nemlig på å innrede ene gjesterommet til kontor. Og det er et sånn rom formet som en L, med skråtak på halve rommet - ikke verdens enkleste rom å bekle, med andre ord... Men det kommer seg sakte men sikkert, og så får vi se om ikke en liten tur på IKEA en av dagene kan ordne det resterende. :)


Lørdag, 11. april
Eller, det er vel strengt tatt søndag når klokken nærmer seg 3 på natten...? Men jeg klarte ikke å gi meg før designen på hjemmesiden var ferdig - nå er det bare å rydde opp i enkeltsider som gjenstår, og jeg har fremdeles ikke fått laget oversikt over kull som våre gutter har hatt hittil. :) Men det kommer - når jeg bare får meg litt søvn! ;) Natta, folkens! :) PS: Nye 2-ukers bilder av D-kullet også!


Torsdag, 9. april
Gratulerer til Kara og Hege, og for ikke å glemme den stolte pappa Gilbert - 3 jenter og 1 gutt ble født i natt i Haugesund! :)
Det så litt dramatisk ut en liten stund, for gutten som kom først var diiiger (260 gram), og han kom baklengs og opp ned...! Det er mulig han har fåt alle de blonde genene til både mor og far, eller at han rett og slett følte for å gjøre en skikkelig èntre? :) Alt står i allefall bra til med mor og barn, og jeg håper at "bestemor" Hege får tatt seg inn igjen etterhvert hun også.....!
Nå skal jeg bare se på kalenderen min, og satse på at jeg "tilfeldigvis" må en tur til Haugesund i nærmeste framtid for å beskue vidunderene. Jan-Erik spådde at jeg kom til å troppe opp på dørene hos de allerede i påsken, men det spørs om jeg må dra det litt lenger ut enn det ;) Uansett - gratulerer Hege og Kara!!!! :D


Mandag, 6. april
En advarsel til alle hundeelsere - IKKE se filmen Marley* Me på kino! Jeg har sett den i dag på internett (link om andre vil se), og synes det var helt fantastisk - men IKKE se den på kino, jeg har tørket snørr og tårer i en evighet nå. Filmen anbefales på det sterkeste, jeg synes den var knallbra, men om du ikke vil sitte i offentligheten å hulke over "bare en hund", så se den hjemme innenfor husets fire vegger. Jeg hadde forklaringsproblemer nok med Bjørnar, som jo synes jeg er helt tullete....! :) Nå skal jeg sulke meg til køys, og trøste meg med de skjønneste valpene i hele, vide verden. Hvem trenger vel en fantastisk fritid, jobb, familie, venner, et liv i det store og hele - når man har de nydligste vesen i hele vide verden i sin umiddelbare nærhet? :) Tenk hvor fantastisk verden kunne vært om alle kunne hatt en valp 24/7 til å begrave nesen i! Nei, nå tar det visst litt av her, sånn blir det når man ser amerikanse filmer - jeg bare savner den "happy endingen" som skulle vært der...

Lørdag, 4. april
Hehe, det er jo noen av dere som har spekulert veldig på "navnene" under valpebildene (rosa prikk og rosa hale). Det hele har en ytterst enkel forklaring - jeg orker ikke å holde på med bånd på så små valper, og når de pinadø er så like som det denne gjengen er - ja, så bruker man en prikk med rosa neglelakk (det er jo jenter, må vite), for så skille frøknene av. Derav "Rosa hale" og "Rosa prikk". *hehe*
Og plutselig var navnesperren over også på D-kullet, nå har de fått tilsvarende hoppdi-juddli-duddli-dei navn de også, og jeg er meget fornøyd med resultatet om jeg må si det selv. ;) Ada synes sikkert det har rablet for meg, men det er jo ikke noe nytt når jeg holder på med valpenavn - vi blir sjelden enige vi to der, for å si det slik! *hehehe*
Og jeg holder en knapp på at det blir "Dial-Nine-One-One" som blir det vi beholder selv, det navnet synes jeg passer ytterst bra på en Pernille-datter! *ler* Om dere er nyskjerrig på resten av navnene, så ligger de ute under Litters. Skal få laget egne sider etterhvert til valpene når de vokser seg til. Vekt kommer i løpet av kvelden, nå skal jeg nemlig rydde litt utenfor huset - våren har forhåpentligvis kommet for å bli! :D

Tirsdag, 31.mars
Valpene eser ut hver dag - bokstavelig talt! :) Nå har de pinadø økt til 250-280 gram hele gjengen, så det er tydelig at mamma Pernille serverer god kvalitet til barna sine. Min niese Vilde var på besøk i går, og Pernille var så stolt over å vise fram sine småtasser, og Vilde la hodet på skakke og så på valpene med et stort smil, samtidig som hun serverte stjernekommentaren: "Er de ikke skjøøøønne, tante?" *ler* Hun kan få sagt det, Vilde-frøkna vår!
I morgen skal jeg forsøke å få tatt noen nye bilder av de små, jeg må jo ærlig talt si at det er ikke spesielt mye spennende å se enda... *hehe* Men det kommer nok! :) Jeg synes de er veldig jevne, det kan jo være det er fargen som lurer meg, men det ser ut til å være veldig mye likt ute å gå her. Og det er jo det jeg liker så godt med Gilbert og hans linjer - det ser ut som de gir videre veldig mye av sin type uansett liksom. Det skal bli utrolig spennende å se når disse vokser til, jeg gleder meg allerede...! :)

Og så har Hege's hjemmeside til hennes første mittelspitz-kull såvidt begynt å ta form; www.swajteec.com
Der kommer det nok masse informasjon og bilder etterhvert som Kara finner ut at tiden er inne. Vi krysser fingrene for dere, Hege! :)


Lørdag, 28. mars
Pernille liker jo å gjøre ting på sin egen måte, og det gjennomførte hun med stil også denne gangen. Jeg har vært så fokusert på at hun skulle ha termin neste fredag (9 uker sider første parring), og ble da litt i stuss når hun plutselig gikk fra å være pigg som bare det i går, til å surre rundt i huset og gjemme seg på de rareste steder. Hun ble veldig lykkelig når jeg tok fram valpekassen, og parkerte seg selv oppi den. "Nå er vi klar", liksom. Men jeg trodde det var bare litt snodigheter fra den vordende mamma, og tenkte som så at "denne gangen skal jeg i allefall være tidlig ute med å ta temperaturen" (der har jeg aldri rukket tidligere). Som sagt, så gjort - og 37,2 grader fikk øyenbrynene til å heve seg....! Og så begynte jeg å telle dager, samt sjekke hennes første kull - som ble født på den 60. dagen. Og så slo deg meg (med dramatisk strykekvartett i bakgrunnen!) - Pernille kommer til å få valper NUH!
Vel, ikke sånn helt med èn gang, men hun holdt meg våken i hele natt, for det var tydligvis viktig at jeg IKKE sov. Og hvordan oppnår man det? Jo, det er bare å sette seg oppå brystet til matmor, og stirre intenst ned på henne til hun våkner. Koselig? ;)

Så natten gikk med til litt soving og litt våking, men temperaturen holdt seg stabil. I formiddag begynte hun å være veldig urolig, og skulle ut på do hele tiden. Og så gikk det slag i slag, valpene ble født på dag 58, med god vekt alle sammen:
10.50 - pressriene starter
11:15 - krem jente, 197 gram
11:30 - krem gutt, 205 gram
11:40 - krem jente, 170 gram
11:55 - krem jente, 165 gram

Og selv om både Ada og Jorid har spådd 5 valper (Ann-Kristin hadde drømt vi fikk 7....!), så ser mammaen veldig fornøyd ut for øyeblikket, og jeg er ikke sikker på om det kommer til å dukke opp noe mer. I såfall er det nok bare èn valp til, men det kan også være livmoren jeg kjenner inni magen. Vi får se :) Valpene spiser i allefall godt, og virker friske og fine alle sammen. :)


Onsdag, 25. mars
I går var vi på vår faste trening på Austrheim, og siden vi jo hadde litt å skryte av etter NKK-utstillingen (Aztra og Marco-gutten), så ble det da til at jeg slengte sammen en krydderkake & litt kaffe attåt til gjengen. Man må jo feire det man kan! :) (Blåsløyfene ble selvsagt også feiret med en god latter og en felles konklusjon om at vi uansett hadde dagens vakreste hunder! *hehe*)
Vigdis og Cesar var der også, og han er en artig liten skrue. :) Utrolig positiv til både folk og hunder, og veldig ivrig på å være med på alt som skjer! Det spørs om ikke viljen og arbeidslysten i kullet har blitt litt skeivfordelt, for en viss frk. Storm i Oslo klager over at hennes go'jente sovner på valpekurs og sånt....! *ler så jeg griner* Men det ordner seg nok, det pleier vel sjelden å være klager på at en belger er FOR rolig liksom...? ;)

Og så har jeg endelig fått beviset for at det er da vitterlig litt "brukshund" i mittelspitzen også! *fnis* Mamma ringte meg nemlig i går kveld, lett bestyrtet over hva hans store Bortskjemthet (les: Bing) hadde funnet på. Jo, han hadde nemlig vært på musejakt - og tror dere ikke han klarte å fange en mus også? Den ble behørig knertet, og forsøkt fortært også...! :-S Den hunden der spiser alt sier bare jeg....! Men jeg synes jo at det var unektelig ganske bra gjort, og jeg tar det også som et bevis på min teori om at det må pinadø være litt katt i disse mittelspitzene også. *blunker*

Ellers har Pernille lagt på seg et helt kilo (tror jeg), så hun mener selv at det er nesten uoverkommelig å hoppe opp i sofaen for egen motor. Akkompagnert av hjelp-meg-da-mor-stønn, og tetralske hopp og hjelpeløse blikk så står hun der, til jeg kommer og løfter henne opp. Skjønneste frøkna mi det :) I løpet av helgen skal vi flytte inn på valperommet, så vi  begge får tid til å slå oss til ro der før hun setter i gang. Det er ikke før til neste helg hun har termin, men det er greit å være ute i god tid.

En annen, god nyhet er at det ser ut til å bli valper hos Hege og gjengen i Haugesund også, Kara er parret med Gilbert, og har termin 10 dager etter Pernille. Og ultralyden i dag anslo 3 valper eller mer, så det skal bli kjempespennende å se hva som dukker opp! :) Vi krysser fingrene for begge frøknene våre, og at det snart kommer skjønne småtroll i huset igjen. :)


Søndag, 22. mars
Da dere, da er jeg klar! Og med det mener jeg at jeg har fått meg en times middagshvil (på kvelden, for det er jo veeeldig lurt å sove da vel?), og jeg har klart å komme meg såvidt opp fra horisontalen, og inn i stabilt-sideleie med PC'en foran meg. :) Jeg er komplett mørbanket og støl i hele kroppen, og jeg aner ikke hvordan det har gått til - sånt rent bortsett fra at jeg har rullet tepper (masse, masse tepper), spasert rundt, ryddet litt her og litt der, stilt ut noen hunder her og der (*hehe*) - og sånt får man tydligvis brukt masse muskler på! I allefall mener min nye kontorrotte-kropp det da.... Men det har vært så utrolig kjekt!!!!! :D
Nordhordland Hundeklubb har jo vært teknisk arrangør for NKK-utstillingen for første gang, og jeg synes pinadø vi er flinke jeg! :D Og hallen var jo bare en drøm i forhold til racket-senteret i fjor på NKK, det var ingen tvil om det.

Når det gjelder resultater på NKK, så kan jeg jo bare si at våre tre wannabe-champions alle fikk blått, så hverken Ravi, Haimèe eller Milla fikk noe cert denne helgen. Ravi var litt for kraftig for dommer'n, Haimèe-frøkna hadde tatt på bikinien for tidlig - og Milla var visst ikke helt klar for bikinisesongen sånn vektmessig iflg. dommerdamen i dag - men så likte jo hun tydligvis de mer petite mittelspitzene da! *høhø* (Forklaring på det kommer snart...) Men Neo-gutten til mor reddet i allefall lørdagen, han fikk resCacib og ble 2. Beste hannhund, noe jeg var meget stolt av, siden det var bare han og Griffin som fikk CK av hannene.

Det var også veldig kjekt å se at groenendael ble plassert i gruppen i år på NKK Bergen også - Cichla's Furza hadde overtatt følgjetongen fra mammaen sin i fjor, og ble 4. BIG! :) Pluss at Linda og Ronny fikk seg en ny champion, nemlig Griffin fra deres eget oppdrett, også veldig kjekt. :)

Jeg aner egentlig ikke helt hvordan det gikk med alt mulig av andre belgere, og jeg var hanket inn som collie-handler (med ikke særlig stor suksess dessverre...) for Ada's nydelige Zeus, men det gikk skitt... Blått der også. I dag fikk jeg høre at det kanskje ikke var så ille, for det ble visst delt ut gult med rund hånd i collieringen etterpå, så da får jeg være fornøyd med blåsløyfen. Selv om Zeus tydligvis ikke har lest mine tidligere innlegg om at collien er en trillekoffert-hund som praktisk talt stiller seg selv! *fnis* Zeus er i allefall IKKE en trillekoffert-hund, han har både meninger, og meningers mot til å ytre seg - til tider høylytt - over frustrasjon over for liten tilførsel av svenske kjøttbullar....! Men han er en kul kar, og vakker som få, så jeg tenker Ada må holde seg hjemme og stille selv neste gang. ;)

Ada har jo forresten vært i Sverige på Svensk Vinner, og sjokket var ikke stort når jeg fortalte de rundt belger-ringen på NKK at Yatzie ble BIR og SV-09 i Malmø. What else is new, liksom! :D Men jeg må si, det var en kanon-innsats fra Vikholmen-jentene; Ada, Elisabeth og Yatzie - dere fortjente virkelig å vinne, og jeg skulle ønske jeg kunne vært der....!!!

Camilla og Jostein hadde jo også tatt turen fra Gol for å holde oss med selskap, og forhåpentligvis få med seg en ny champion hjem, men de ble tydligvis smittet av den "blått til de som kan bli NUCH"-syken, for Vesla fikk ikkeno' hun heller. Kjempesynd, men sånn er det vel bare i paradis i blant? *ler rått* Men nå må jeg ikke spore helt av her, for jeg må jo fortelle fra begynnelsen av - når Camilla og Jostein kom! :D

De svingte inn foran hallen på lørdags ettermiddag, og jeg stod (virkelig) å trippet utenfor bilen, klar til å se en herreman som jeg var så, så spent på....! Vakre Bonzer's Calmiakki-Culo var nemlig med på turen, og han hadde jeg ikke sett siden han var liten tasseladd på Gjøvik. :O Og når jeg så han gjennom buret, så uttrykte jeg noen snodige stønn av glede - for det så vakkert ut, det jeg fikk noen små glimt av inni der! Og når Camilla tok ut guttebassen, så ble jeg bare fylt av rosa hjerter inni hele meg - for han har nå altså blitt den vakre, vakre gutten som jeg hele tiden har sett for meg han ville bli - NYYYYYDELIG!!!

DEN fargen, DEN pelsen, DET uttrykket - og som det også viste seg - DET gemyttet! *hjertesukk* Det var flere enn meg som ble forelsket i denne herremannen, for vi ble stoppet annenhver meter inni hallen med spørsmål om hvilken hund dette var. :) Og Holio entret hallen som om han aldri hadde gjort annet, og lå seg ned utenfor finaleringen, hvor alle deltagerene ble studert inngående. Helt tydelig at han la planer for strategien til NKK-seiere i framtiden, ikke sant Camilla? ;)

Og så må jeg jo ikke glemme barnebarnet Aztra som kom sprettende og boblende av pur glede til undertegnede - jeg ble helt rørt over hvor glad hun er for å se meg, og vil altså ikke høre et ord om at hun er sånn med alle sammen - det er KUN meg hun er så glad for å se igjen, dermed basta. ;) Lille Lykke til Jostein og Camilla var jo selvsagt også med, og hun var bare så, så skjønn - en ordentlig jente har hun blitt siden sist, og en kosejente uten like. :)

Vi fikk dratt gjengen fra Gol med oss hjem til Nordanger, og selv om huset hverken var vasket til helga eller spesielt presentabelt, så fikk vi nå innlosjert alle sammen, og jammen fikk vi ikke putta litt god mat og vin i skrotten på de også. Men det viktigste først; samlebånd-vasking og stæsjing av mittespitz foregår særdeles effektivt på følgende måte:

1. Jannike står på hodet i dusjen og shamponerer med øvet hånd første (u)frivilllige kandidat
2. Camilla overtar for føning og børsting med dertil egnede instrumenter
3. Etter føn, tilbake til Jannike (som nå har dusjet alle), for profesjonell (?) poteklipp og finnish
4. Felles pynting og stæsj m/personlig vurdering av hver mittelspitz foretatt av de meget så enige frøknene Brennhovd og Nordanger! *ler* Tror dere vi hadde det moro, eller?

Og igjen, jeg må jo skryte av alle mittelbarna som Camilla hadde med seg, de lå som eksemplariske små sovedyr i fanget mitt, og synes at dusj, føn, børsting og klipping var helt OK og ikkeno' å kave med. Flinkeste hundene det! :D

Milla synes ikke det var så kult, hun forsøker hver gang å leke gjemsel med meg når hun øyner at jeg har tenkt å ta henne i dusjen. ;) Men når hun først kommer der, så innfinner hun seg med skjebnen, og lar det skje. Shamponering, altså - om noen ikke skjønte den! :P

Så nå var 4 stk mittelspitzer klar til dyst på Nordanger, og Connie med Marco på Hella var også klar (og litt nervøse, tror jeg? *fnis* Det er jo ALDRI jeg før en utstilling..... *blunker*) Det var tid for å se på tidskjema for morgendagen. Og leonberger var selvsagt ganske så synkronisert med mittelspitz, ergo må man leie inn flere handlere...! Jostein og Bjørnar (!) ble satt inn i utstillingringens mysterier, og sa såklart ja til å stille opp med èn gang... (dere hørte at den var falsk, ikke sant? Men etter litt vennlig truing, fysisk tvang og utpressingsmetoder stillte de opp da! :D)

Så planen var som følger:
Jeg skulle stille Holio først, Connie skulle stille Marco. Så skulle jeg stille Lykke i junior, og hvis hun fikk CK skulle Jostein overta henne. Jeg skulle stille Milla, og Jostein/Bjørnar Aztra, og vi hadde planen klar. Men det ble selvsagt forandringer - hallo, hva tror dere om meg? At jeg GJENNOMFØRER det jeg pønsker ut? Nope, man kan ikke både love og holde vettu!

Holio ble gjennomført etter planen, og han stilte seg eksemplarisk opp. Dessverre mente dommerdamen at en grei måte å sjekke ørestillingen til små hunder på, er ved å leeeeeene seg over de på bordet, og så forvente at ørene de bare skulle stå "SPJOING!" rett til værs. Funker ikke sånn vettu, damen! *fnis* Så alle mittelspitzene, og japanerene også fikk jeg høre etterpå - hadde altså bredt ansatte ører! Jaja, liksom. Men tilbake til Holio, jeg hadde store forhåpninger til gutten, men denne dommerdamen mente visst at juniorer ikke kan få annet enn røde sløyfer. Så det ble to førstepremier, og han var ute av konkurransen for denne gang. Men vi kommer sterkere tilbake med denne karen, så jeg er veldig fornøyd med debuten til vår finske (framtidige) hingst! :)
Og tante Rannveig m/familie i Gjøvik; dere har gjort en SUPER jobb med Holio - keep up the good work!

Så med to røde og rett ut, fant jeg ut at taktikken burde endres. Jostein ble kastet hodestups inn i ringen med Lykke, i håp om at han kunne sjarmere dommerdamen litt. Det gikk ikke noe særlig bedre, på tross av fint driv i ringen, og en meget god søknad til å fortsette som mittelspitzhander, så ble det to røde og rett ut der også for Jostein og Lykke....

Og så hoppet jeg over mellomspillet - Connie og Marco gjorde nemlig rent bord når de var i ringen, og fikk med seg både Cacib på Marco'en, en fantastisk innsats av frøken Helland - som jeg tror nesten (nesten!) var mer nervøs enn meg. Hehehehe... :) Men de var et vakkert syn sammen, og Marco stillte seg kjempefint som alltid!

Og spenningen steg hos mittelspitz-gjengen, nå skulle Milla og Aztra konkurrere mot hverandre. David mot Goliat sånn size-wize, og jeg var meget, meget spent...! Kristian fikk tid til å stille Milla - en pen ekvispasje og en super innsats - ble dessverre belønnet med en blåslufse og rett ut av ringen. *HULK!* Jeg følte meg forferdelig ensom i ringen med Aztra, og tenkte at det var da for pokker bare å gi meg også en blå sløyfe, så jeg kunne bli ferdig med denne dritten...! Men neida - frøkna stod løpet ut hun, og tok med seg enda et storcert (forrige i Bø!), og Cacib'et også. Bjørnar sa jeg så ut som et spørsmålstegn hele meg. *hehe*

Og når vi da var i BIR/BIM-finalen, da koste jeg meg virkelig! Her stod altså far og datter, side om side, og var så skjønne, så skjønne. Enden på visa ble at jeg tok med meg Aztra og en viss rosett under armen, løp inn til leonberger-ringen og sa med oppgitt stemme til Camilla; "Gidder du å ta denne BIR-hunden din nå, eller?" *hyler av latter* Tror dere frk. Brennhovd var glad da, eller??????

Jeg overtalte stakkers Brennhovdene til å bli igjen til gruppefinalene, i håp om at Aztra ville ta med seg mere slufser hjem, men det gikk dessverre ikke.... Men jeg fikk jo lurt Jostein og Camilla til å hjelpe med å rydde opp tepper & ringer da, så jeg var MEGET fornøyd med dagens utfall uansett (slem som jeg er :))

En bildeseanse av Holio fikk vi også til, mellom regnbygene, og jeg skal få lastet opp bildene nå etterpå, når jeg klarer å kravle meg opp i stående posisjon fra sofaen. Tror det kan bli vanskelig, men man tar da en utfordring vel? ;)

Det var utrolig kjekt å ha Camilla og Jostein m/stort og smått på besøk, og jeg kjenner veldig at vi må treffes et eller annet sted med alle mittelbarna i nær og fjern, det hadde vært utrolig koselig! :)

Og tusen, tusen takk til Harry, May-Liss og Carsten som forsyner meg med hunder å stille på utstillingen, og for moralsk støtte og hjelp med å holde/hente/finne/fikse/børste hund for meg - dere var uvurderlige!!!! (spesielt når min mann boikottet oppgaven sin som ring-hjelp, for noen timer ekstra i sengen. Man hadde jo vært på avslutningsfest kvelden før, og undertegnede var ikke spesielt imponert over mangel på lyst og vilje til å stå opp...! Men store jenter klarer seg selv de, i allefall når de er omgitt av May-Liss'er, Carsten'er og Harry'er - i en-tall, det virket bare litt kulere å skrive det slik.)

Og sånn avslutningsmessig håper jeg aldri at norsklæreren min finner denne dagboken - da kommer han til å rive seg i både hår og skjegg over gramatikk og setningsoppbygning! *fnis* Men nuh - nuh skal jeg lete fram kamera & se på bilder av vakre Holio....! :) 


Tirsdag, 17. mars
Jippi - jeg har fått beskjed i dag at jeg har bestått matte-eksamen! *glise stort og lenge* Og i tillegg begynner jeg å bli bedre av denne "artige" bihulebetennelsen, så i morgen satser jeg på å være tilbake på jobb. Det er særdeles kjedelig å tilbringe dagene i horisontalen på sofaen, pakket med Kleenex og ørti forskjellige tabletter som nærmeste nabo, så det skal bli godt å komme tilbake i normalt gjenge igjen. :)

Jeg har også fått masse, flotte bilder av Ares og Lio, det ser ut som om det er ørene og beina som vokser for øyeblikket! *hehe* Får håpe at resten av kroppen følger etter om ikke så alt for lenge ;) Masse bilder ligger på puppies.ostretunet.com

Og så må jeg jo komme med en oppfordring til alle C-barna; i helgen er det NKK-utstilling i Nordhordlandshallen i Knarvik, og belgerene skal være i ring 6 fra klokken 10 på lørdagen. Jeg er der med mine beist, så bare ta turen om dere vil kikke på hva som foregår på en utstilling! :) Bare husk å ta med vaksinasjonsattesten. :)
Ellers ligger det også mer info på NKK sin hjemmeside også. :)


Lørdag, 14. mars
Jeg er sur. Og syk. Og derfor sur. Min første, ordentlige "frihelg" på lenge, etter eksamen, utstillinger, overtid, møter osv osv., så var tiden endelig kommet - jeg skulle kose meg med lange turer med hundene, designe hjemmesider, knipse bilder, ordne ting og tang i huset - og har jeg fått gjort noe som helst? Nope. Av den enkle grunn at jeg er full i feber, og har noen bihuler som tydligvis mener de har fått alt for lite oppmerksomhet på en stund. Så nå har jeg tenkt å sutre, bare så det er sagt! :)

I natt har jeg satt i sengen og snakket om noe uhyre viktig med Bjørnar - jeg ANER ikke hva jeg har snakket om, Bjørnar har knapt fått det med seg, samt at jeg har surret rundt på toalettet og vimset litt med hundene i gangen før jeg fant sengen igjen. Tror det må ha vært noe feberfantasier at et eller annet slag, snodige greier. ;) Og dagen i dag har blitt tilbragt under teppet på sofaen, delvis svettende, og delvis med hakkede tenner. Artig.

Og så har jeg i desperasjon over disse "kjekke" bihulene tydd til nye hjelpemidler, nemlig et såkalla "nesehorn". Og for meg, som generelt mener jeg drukner når jeg får en dråpe vann i nesen - så var dette REN tortur! Vann som frivillig tømmes inn i nesen, og kommer ut det andre neseboret - IKKE å anbefale. Jeg er helt overbevist om at det er en eller annen sadisitisk dust som har funnet på noe sånt. Så i mellomtiden går det i Kleenex (med balm, så klart), Mycomyst og Rinexin. Nesespray er nesten like ille som vann i nesen, så det nekter jeg plent å ta - inntill jeg aldeles ikke får puste, da hender det at jeg må tvinge meg til noen runder med det også. Sutresutre-sutre... ;)

Eneste trøsten er at jeg da forhåpentligvis blir ferdig med alt sånt sykdom-greier til neste helg, for man kan ikke være syk når Brennhovd-gjengen kommer på besøk! *hehe* Jeg har sikkert sagt det før, men jeg gleder-gleder-gleder meg villt til Camilla & Jostein kommer over fjellet med Aztra, Lykke og Holio - og Holio kommer nok til å bli utsatt for iherdig studering og fotografering - med mindre vi får det samme, "flotte" været som forrige gang Camilla & Co. var her - sørpe & sludd og regn gjorde sitt til å forkludre alle forsøk på fotografering. ;) Men ifølge yr.no, så er det meldt sol fra onsdag til mandag, så vi krysser fingrene for at meterologene klarer å få denne perioden korrekt! :)

Nå skal jeg igjen innta horisontalen på sofaen, og fortsette å synes synd på meg selv - until then - ha en god helg, folkens! :)


Torsdag, 12. mars
Eksamen er ferdig! (og jeg skulle ønske jeg kunne si bestått også, men det pleier å ta en stund før slikt er ferdig rettet...) Så lenge det ikke gikk strykende, så er jeg verdens lykkeligste jente! :D
Og til alle dere som har forsøkt å maile/telefonere/kommunisere normalt med meg den siste uken - jeg beklager at jeg har vært någet utenfor megselv, men når man forsøker å gjennomføre et sånt "artig" stunt med å lære seg et helt pensum på en uke, så blir tingene litt kaotisk. Jeg skylder på min dårlige moral, det er jo 3000 ting som er artigere enn å studere matematikk, til og med å rense sluken på badet, vaske innsiden (!) av kjøkkenskapene og stryke alle sengeklærene har vært mer fristende - og det sier MYE når man er så lite glad i huslige sysler som det jeg er... *hehe*
I tillegg har jeg jo de firbeinte her i huset som mener at det må da være bedre ting å ta seg til enn å sitte med nesa dypt i skolebøker hele tiden, her ser dere Pernille's forsøk på å distrahere meg, samt Pillepusn' sitt tapre forsøk på å sabotere studeringen. :) Er de ikke søte?

Ellers, så følte jeg at det var forferdelig mye jeg hadde på hjertet som skulle vært ute i dagboken, men borte vekk var det... Det kommer nok igjen - det jeg SKAL huske på er følgende: Tusen takk for alle lykkeønskninger og kryssede fingre i dag - jeg håper så inderlig at det hjelper! :D Dere er verdens snilleste venner, folkens :)))))


Fredag, 6. mars
Jepp, jeg har selvpålagt PC-karantene, men jeg måtte bare vise bildene av Bing'en sin seiersrunde i hagen med fineste BIR-rosetten sin... *hehe* Seansen kan beskues her - enjoy! :D

Ellers har jeg vært på den 4-årlige retreningen for å kunne reise offshore- og jeg har vært snudd opp-ned i et basseng, stroppet fast inni et helikopter hele 6 ganger...! Nei, det var aldeles ikke moro for en som meg (som ikke akkurat er som "fisken i vannet"), men jeg OVERLEVDE! *hurra!* Har nesten ikke sovet i natt før denne dagen, men nå er det over...! Så i morgen er det tilbake til skolebøkene, og nå skal jeg gå inn i PC-karantene igjen, ellers tar jeg helt av innpå her med alt som skulle vært oppdatert og fikset...! Dere får bare være tålmodige med meg! ;D

Mandag, 2. mars
Tiden fram mot 12. mars skal kun benyttes til heftig repetering av ingeniør-matematikk, i håp om at jeg kan klare å hale i land en stå-karakter. Jeg er ikke spesielt optimistisk til å klare det på 10 dager, men man gir seg jo som kjent ikke på tap, så det er bare å forsøke. Jeg må bare før jeg begynner (og det er derfor jeg er i den knipa jeg er mht eksamen - "skal bare" er en litt for sterk drivkraft hos undertegnede...!)

Men jeg kan ikke la være å fortelle om hvor godt det gikk i går i utstillingsringen for de sorte, her er kritikkene:
Ravi Rerikon av Vikholmen:
1AK 1AKK CK Cert 1BHK BIR 4. BIG!!!
"Utmerket type, meget velbygd maskulin hanne. Vakker reisning. Velformet hode. Små, fina øron, mørke øgon, bra bett. Passende benstamme, noe klattet f.tassar (tror det er at potene var litt buskete, jeg rakk ikke trimme pelsen der :)) Bra kropp, velboren svans, rør seg med meget bra stek. Aning trang bak. Utmerket pels".

Og Ravi-gutten slo altså Neo, selv om jeg forsøkte iherdig å stjele førsteplassen foran Ada og Ravi... *hehe* Någet pinlig den episoden der, men det kommer vi tilbake til. *blunker*

Neo sin kritikk ble som følger:
"Utmerket type, velbygd hane med bra hode. Fine øyne og ører, vakker overlinje. Bra benstamme, fina tassar (han var trimmet...), velvinklat. Noe kort kryss. Rør seg rasetypisk intensivt (stor glede over å gå med mor etter å ha sett henne handle en ekkel-ekkel hannhund (les: Ravi)!)  Bra pels. Trevlig temperament." 2. Beste hannhund med CK! :D

Og så var jo Haimèe i ringen også, og hun stjal med seg Certifikatet hjem, og ble 2. beste tispe bak Yatzie. Hennes kritikk er det Ada som har, så det får komme siden. :D Hun er en drøm å stille, lile Haimèen vår, verdens skjønneste jente. :)

Misja var tradisjonen tro klar til utstilling på Manger, og hun gjorde sitt beste for å drive Siri og Ada til vanvidd med sin sedvanlige, fornærmede bjeffing når mor er i ringen med andre enn henne... Kritikken hennes ligger sannsynligvis godt innpakket i bur og stoler et sted, for jeg finner den ikke her i vesken min... Litt kaos, for Bjørnar måtte pakke sammen sakene mens jeg var opptatt med å få i gang BIS-ringene. :)

Så det har vært en super-artig og slitsom helg, men mye moro og ablegøyer - og jeg har virkelig stort-kost meg! Jeg må også få si beklager, beklager til alle de som jeg IKKE har fått pratet ordentlig med på utstillingen, det var 1001 ting som skulle ordnes og fikses, så dere må unnskylde at jeg løp som en forvirret vegglus rundt innimellom.*hehe*

Skjønneste Cesar (Collision Course) kom også for å titte på de store belgerene, og han sjarmerte hele verden med en logrende hale og rikelig med susser som ble delt ut. Han er så fin, så fin den gutten, og jeg gleder meg til å se han vokse til! :D

Men NÅ skal jeg lese - lese - lese.... *wish me luck* (det trengs...!)

Lørdag, 28. februar
Klokken er 23.38, og vi har nettopp kommet inn dørene. Jeg er EGENTLIG på vei i seng, men måtte bare skrive inn to fantastiske kritikker fra mittelspitz-ringen i kveld:

Bada-Bing-Bada-Boom av Ostretunet:
BIR Valp og BIG 4"!!!
"Tiltalande helet. Vakkert hovud. Bra øgon och bett. Stora øron. Utmerket benstmmma och tassar. Normalt vinklat. Bra kropp. Velboren svans. Rør seg vel for alderen"


JWW-08 Sable Shades Emilia
BIR m/Cert :)
"Utmerket type. Vakkert tik hovud med fina proportioner. Bra ögon och bitt. Utmerkade benstamme och tasar. Bra brystkorg og forbryst. Velboret svans. Umerket reisning. Rastypiska rørelser. Umerket pels."
Nå SKAL jeg legge meg - det er masse som kommer i dagboken de nærmeste dagene, men nå skal jeg bare krype under dyna og stå grytidlig opp i morgen (også...) Vi snakkes, folkens!

Søndag, 22. februar
I går snakket jeg med en litt stresset Camilla, som holdt på å gjøre i stand bikkjer og folk til den lange turen til Bø i Telemark. Aztra og Lykke skulle i ringen, og det var ikke fritt for at vi var spente både jeg og Camilla. Frøkna fikk grei beskjed om å strutte inn i ringen med verdens største selvfølgelighet (det gjaldt både Aztra og Camilla *hehe*), og at de hadde å ringe til meg så snart de var ferdige i ringen. Jeg lå i dag og sov min søteste søvn, og våknet av at det pep i mobilen. En melding hadde tikket inn..... Jeg snudde ryggen til hele mobilen, og tenkte som så at "nei, når Camilla ikke ringer, da har det nok IKKE gått bra...." Men nyskjerrigheten tok overhånd, så jeg måtte sjekke hva som stod i meldingen da... ;) Og det var ikke meget; "Gratulerer, bestemor!" Men et bilde sier mer enn 1000 ord, for der stod altså Aztra oppstillt med fineste BIR-rosetten, Cert og Cacib! *HURRA, HURRA, HURRA!*

Jeg hev meg på telefonen til Camilla, og ble møtt av et jubelrop i andre enden - og Camilla fikk sporenstreks et juberop i retur! :)
Så nå sitter jeg her da, og venter spent på hvordan det går med Ronbalt-gjengen i leonberger-ringen også. Vakre Vesla står nemlig for championatet også, så jeg holder fingene krysset det jeg makter for de der også. :) Oppdateringer følger!

EDIT - og nå skrev jeg i en gammel versjon av dagboken, så utfordringen til Stine ble skrevet over.... Jaja, dere fikk i allefall beskue bilde nr. 6 i noen dager, jeg orker ikke lete det fram igjen - så vakkert var det ikke! ;)

Lørdag, 21. februar
Og så var dagen kommet.... Audiens var innvilget, og man hadde gjort klart gaver som skulle høytidlig overrekkes det lille vidunderet - Siv og Jørn sin lille Viljar Mathias. Nå skulle "tante" Jannike få beskue arveprinsen i levende live for første gang :) Og han skuffet ikke med sine 0,5 meter++ (han var nemlig en virkelig stooor gutt, den lille) (huff, bare selvmotsigende setninger i dag, tydligvis).

Og jeg har nå gått god innføring i (les: birth-control de luxe) i hvordan tingene fungerer rundt dette med fødsler og sånt for tobeinte, og sånt er alltid godt å ta med seg videre. *hehe* Det var i allefall godt å se at mamma Siv var tilbake til sitt gode, gamle jeg (samt noen særdeles stilige skjell! *intern spøk*), og at lille Viljar aldeles ikke er liten, men en stooor gutt som allerede hadde et klokkeklart blikk og en god stemmeprakt - men så har jo Siv og Jørn allerede lagt gullegget, for med de genene + navnet Viljar, så tenker jeg at gutten vil få nok av - nettopp - viljen! *hehe* Tusen takk for at jeg fikk komme på besøk til Vestavind-gjengen! :) 

Tirsdag, 17. februar
Det er aldri kjedelig her i huset...! I går kveld satt jeg og gubben lille (som er min mann Bjørnar, for de som har fundert på hvilken av hundene jeg snakker om... *hehe*) å slappet av i loftsstuen. Vi ble begge oppmerksom på noen snodige krafselyder under sofaen, og lommelykt ble raskt funnet fram for å komme til bunns i mysteriet. Og jaggu var det ikke musevisa all over again... (for de av dere som husker muse-historien i bilen for en tid tilbake?) En skjønn, liten markmus hadde da tydligvis (igjen) funnet veien inn via de deilige hundeteppene i et av hundeburene som har stått i uthuset, og var sannsynligvis glad og fornøyd med å bli tatt inn i varmen...! ;) Hun hadde også samlet sammen en sort sokk og en pen, liten haug med hundemat, så planen for vinteren var tydligvis klar! :O

Forskjellige angrepsmetoder ble vurdert, men den lille skrotten var så søt at både kattene og feller ble avlyst. Så vi armerte oss med hansker og noen pappbokser, i håp om å klare å fange musa uten å skade den. Som sagt - så gjort. Men musemor var tydligvis ikke enig med dette, og da hun pilte gjennom beina på meg, så skjedde det ting i kroppen på meg som jeg ikke helt hadde kontroll på - jeg hyyylte, og hoppet opp i sofaen! *hehe* Så mye for tøffe tøtter fra landet, liksom...!

Men til slutt klarte vi i samarbeid å få fatt i den bittelille saken, og hun ble plassert langt, langt ute på marka. Så får vi håpe hun ikke finner veien inn igjen i huset, da blir det nok Pudding'en og Pillepus'n som får seg et lite måltid vil jeg tro...

Ellers klarte Heidi å skremme meg skikkelig i dag, uten at jeg skal gå nærmere i detaljer på det - hun er en frekk, liten sak, den godeste Storm-dama. *blunker* Rapportene er at lille Lio (Come And Get Me) har slått seg veldig fint til ro i øst, og stjeler sko med den største selvfølgelighet. Filippa synes den lille frøkna er til tider vel frekk, som bare forsyner seg villig vekk av matskålen hennes, men enn så lenge så er det fritt leide for Lio. Snilleste Floppen, som får hele verden snudd opp ned av en ny belger-jente i familien. :) Og det er godt å høre at det ikke bare er jeg som lider av shoppe-mani når det gjelder hundeutstyr, den godeste Stormen har gått litt amok med innkjøp av hundeutstyr, så Lio skal nok ikke mangle hverken det ene eller det andre, nei. "Sitt" og "Dekk" har hun allerede lært, og jeg har funnet ut at heretter så bare sender jeg alt av valper på en sånn trenings-camp hos Heidi, for hun har både planer og strategi for å oppnå sine mål - i motsetning til meg, som tar tingene litt på lykke og fromme. *hehe*

Ellers har jeg OMSIDER somlet meg til å legge ut noen kanon-kule bilder av Aurora i snøen, jeg fikk de for en stund siden av Siv, men treg som jeg har vært i det siste med hjemmesiden, så har det havnet i "to-do" boksen min. Og nå er det altså "to-do'et" (eller done, for de som er pirkete på det grammatiske... ) Tusen takk for nydelige bilder, Siv! :)


Søndag, 15. februar
Vel hjemme etter en laaaang dag, som begynte klokken 0400 i kennel Vikholmens residens på Nesttun. Vi hadde nemlig funnet ut at det ville være greit å få en time ekstra søvn for oss Ostretuninger som jo holder til ute på tjukkeste landsbygda.. ;) Det ble litt god vin i går (men i moderate mengder, man hadde jo årets første utstilling foran seg dagen derpå), og vi var friske og opplagte (som det er fysisk mulig å være kl. 0400 om morgenen, vel å merke...) da vi satte kursen mot ferjen på Halhjem. Vanligvis har jeg hatt oppgaven med å være "reiseleder" de gangene jeg og Ada drar på tur, men jeg har hatt det så himla travelt i det siste med den kommende utstillingen +++, så jeg hadde knapt fått skrevet ut nummerlappene til utstillingen. Derfor hadde altså Ada sjekket ferjetidene, og kommet fram til at ferjen gikk kl. 05.30 og kl 07.45. Og med noen timers kjøring fant vi ut at vi måtte altså ta halv fem-ferjen. Lite ante vi at printeren til Ada lagde annenhver linje i rutetidene sorte, så vi så ikke 0700-avgangen... Jaja, god tid hadde vi i hvertfall, og det var nok like greit med tanke på det elendige føret vi hadde nedover - regn og slaps er ikke akkurat drømmeunderlaget å kjøre på... Men hjem igjen hadde alt regnet bort, heldigvis. :)

Vi fikk supre plasser ved ringen, og rigget oss til med våre skjønne stoff-bur. Neo sitt bur er i rosa kamuflasjefarget stoff (til Stormen's gremmelse, vil jeg tro? *hehe*) men dette er altså siste mote for det sterke kjønn - rosa er veldig in sier de som kan det. ;) Og da tok vi likegodt med oss rosa, fine Ck-sløyfer på alle belgerene også i dag. *glise*

Neo var førstemann av våre i ringen, og stod igjen sammen med Cichla's Caro som de eneste to av hannene med Ck. Neo stilte seg så fint opp, og jeg var veldig stolt av gutten min, men vi fikk ikke helt dreisen på løpingen i de knøttsmå ringene i Ølen, så det ble til at Caro stakk av med seieren som beste hannhund i dag. Men vi kommer sterkere tilbake, Caro-gutten skal nok få konkurranse i champion-klassen flere ganger! ;)

Så var det Haimèe sin tur, og lillefrøkna sjarmerte til seg både Ck og røde sløyfer i alle bauger og kanter i åpen klasse, og endte til slutt opp som 4. beste tispe, slått av Yatzie (of course), Urza i championklassen og cert-vinneren for dagen; Cichlas Furza. Og så gikk jo selvsagt Ada hen å ble Best i Rasen, men det kommer vel knapt som et sjokk på noen som helst? *hehe*

Dommeren var i allefall en fryd å stille hund for, hun var utrolig positiv, smilende og blid hele tiden, og hundene elsket henne. En sann glede å kunne stille for slike dommere også innimellom! ;) Ellers kjenner jeg at det tar på for en kropp som begynner å nærme seg halveis til seksti å stå opp klokken 4 om morgenen, så nå når dere har fått siste oppdatering, så skal jeg ta en tidlig kveld så jeg er klar til ny arbeidsuke i morgen. Men først må jeg si at Alexandra og Håkon var på vinnertokt i Ølen i går, og Gilbert-gutten vår tok sitt ørtende Cert og BIR, men hva annet kan man vel forvente av en Verdensvinner? *hehe* Jeg har i tillegg fått henvendelse fra andre siden av jordkloden på mittelspitz-valp etter våre to WW, men jeg må se nærmere på den saken - jeg synes det var forferdelig langt å skulle sende en liten skrott, jeg slet nok med samvittigheten over å sende de to til USA... Så vi får se, først må det jo komme småknøtter her i huset - og jeg håper, håper at Pernille og Gilbert's raske dater gir frukter - vi venter i spenning...!

Men nå er det altså god natt for mitt vedkommende - tusen takk til mitt eminente reisefølge Ada, det er ikke verst å dra på tur med 6 hunder, og alle oppfører seg så eksemplarisk og fint mot hverandre. Jeg ønsker nydelige Zeus lykke til i sitt nye hjem, og så vil jeg gjerne ha en collie som Mina eller Joy om jeg noen gang skal gå bort fra belgere og småtroll... ;) Verdens vakreste pelsdyr, bare så det er sagt...!

Men igjen - jeg surrer meg bare bort - god natt for nå, mailer og sånt får besvares i morgen! ;)


Søndag, 8. februar
Gratulerer med dagen til min skjønne niese - Vilde! Hun fyller nemlig 3 år i dag, som nevnt i går. :)

Og i går fikk jeg enda et tantebarn, om ikke i blodslinjene, så er jeg uten tvil blitt tante! *hehe* Siv og Jørn ble nemlig stolte foreldre til en kraftig plugg på hele 5080 gram, og 55 cm lang - og pluggen skal hete Viljar Mathias. :) Gratulerer så masse, masse til de stolte/slitne foreldrene, jeg gleder meg til å beskue prinsen (og ikke minst til å dra på baby-shopping, har ventet med å kjøpe noe i tilfelle "tut'n" på ultralyd skulle være feil... *hehe*) Jeg har forferdelig lyst å hive meg i bilen med kurs mot KK allerede, men regner med at det blir nok av ville horder med familiemedlemmer som skal på stas-visitt til prinsen, så jeg skal smøre meg med tålmodighet til mamma Siv har kommet hjem igjen og fått trukket pusten litt (- med mindre jeg blir beordret opp, da er jeg jo selvsagt ikke vond å be. ;))


Lørdag, 7. februar
Det var da voldsomt til mas fra Stormene & Siv'en, jeg gjør mitt beste her! *hehe*

OK, da har det altså nesten gått en uke siden forrige innlegg, og jeg skal ikke engang sutre over at tiden går fort - det har jeg vel gjort nok tidligere? ;) Det får heller bli litt sånn "headlines" siden sist, den største begivenheten var vel på torsdag når valpene dro til sine nye hjem. Collision Course blir hetende Cesar til dagen, og frøken Come And Get Me er nå blitt til selveste Lady (of the house?). Cesar skal bo på Austrheim hos Vigdis og Kurt, og Lady skal bo på Sæbø hos Ida og Roy. Vi gleder oss til tiden som kommer, begge skal være med på trening hver tirsdag på Austrheim, så da får jeg virkelig fulgt de tett opp, småtassene. :)

På fredagen fylte min kjære Bjørnar år (jeg har lovet å ikke skrive hvor mange *hehe*), og dette ble behørig feiret sammen med Even, Ada og Elisabeth, først med Max Manus på kino, og deretter et bedre måltid på Salsa. Og Ada hadde virkelig slått på stor-trommen med gavene, det som vakte mest forbauselse og latter var altså ridepisken som gubben-lille fikk overrekket. Jeg har en mistanke om at det er hevn fordi jeg kan muligens ha nevnt i bursdagstalen hennes at hun ikke er muligens-kanskje-hvis-om-atte-ikke-verdens beste husmor... (og det er ikke jeg heller, så jeg har lov å si det *hehe*) Men Ada fikk i allefall smake sin egen pisk før kvelden var omme, et velrettet "test-snert" ble behørig plassert på frk. Ekelands snertne bakdel. :D
Så vi hadde det veldig morsomt, på vår særdeles voksne og avbalanserte måte, Vikholmen & Ostretunet-gjengen. ;)

I dag var det så nydelig vær at jeg gikk først en lang, lang tur i marka med hundene, for så å spise middag hos mamma & Bing'en. Og så ble vi likegodt med henne på en tur også, med Bing og Pernille på slep (eller var det omvendt...?). De to småtassene koser seg godt sammen, selv om Bing til tider er så opptatt av å beskue alt Pernille gjør, at han glemmer å se seg for der han går... ;)

Ja, jeg har jo gjort èn ting til - på fredags ettermiddag fikk jeg klippet meg! Jeg vet ikke om jeg sutret endel her i dagboken før jul, når jeg på impuls gikk til en aldeles ubrukelig frisørdame som herpet hele håret mitt, men nå - NÅ var det altså full klaff! :) Så jeg er veldig fornøyd med sveisen, og skal forsøke å huske at det er frisør Ann-Kristin jeg skal gå til neste gang også.


Ellers aner jeg rett og slett ikke hva jeg har gjort på denne uken...? Jooooda - nå kommer det tilbake sånn smått om sen:
Mandag - utstillingsmøte ang. NKK-utstillingen - masse som skal gjøres før årsmøtet & midt verv er avsluttet....! Men artig da ;)
Tirsdag - trening med Austrheim-gjengen, og der kom det mange nye, håpefulle knøtter, så det skal bli artig å følge de framover når sesongen starter for fullt!
Onsdag - hva søren gjorde jeg da...? Sent hjemme fra jobb var jeg i allefall - og tidlig til køys, det var sånn det var ja. :)
Torsdag - valpe-levering, med de vemodige følelser det innebærer for en emosjonell "valpe-bestemor".... 
Fredag - bursdagsfering om kvelden som tidligere nevnt. *hehe*
Lørdag - tur, tur og atter tur... Og Jo'en har bursdag i dag også! :D Gratulerer med dagen, Jo! *klem fra "tanta"!

Og i morgen skal jeg gjøre mitt ytterste for å åpne permen med matematikk som jeg liksom skal lære meg på en måned - å være ute i god tid med lesingen er ikke akkurat mitt varemerke, så her blir det panikk-jobbing til det siste. Veldig lurt, så klart, men sånn er det når man prioriterer andre ting (les: hund, hund og atter hund...) enn skole... Da får man svi for det også...

Og enda en ting - i morgen er min lille niese Vilde hele 3 år gammel! Jeg kan ikke skjønne hvor fort tiden går...! Så da skal vi i kake-besøk om ettermiddagen, og jeg kommer tilbake med rapport etter den festen også. I mellomtiden har jeg lagt ut en helg haug med assorterte bilder i dag, klikk dere inn på albumet her.
 

Søndag, 1. februar
Vel, den som en eller annen gang fant på at helgene skulle brukes til avslapping og restituering - vennligst ta en tur til oss på Nordanger så vi kan få lære triksene! *hehe* Det har pinadø gått i ètt siden fredag...! Men vi har jo hatt det kjempehyggelig, bevares, det er bare litt fælt å tenke på at alle sjansene til å sove lenge (en av mine favoritt-hobbyer) nå er oppbrukt denne uken. ;)

Fredagen var det jo første date'n for Pernille og Gilbert, og lørdag var den store dagen kommet - Ada's 40-års lag! (stakkars Ada har begynt å få problemer med synet, så hun leste hele tiden opp "20" i stedet for "40" av en eller annen merkelig grunn...) Jeg og Bjørnar ankom litt før de andre gjestene for å hjelpe til med å få inn de enorme mengdene med mat - ingen skulle dra sulten derfra, det var ganske klart for de fleste. :) Og som seg hør og bør, det ble en fest med masse taler, sanger, enorme mengder mat og ....... mengder drikkevarer (jeg lar den stå åpen, så kan man fylle inn det man tror passer? ;)) Jeg og Bjørnar var hjemme rundt halv tre om natta, og jeg er veldig glad for at Bjørnar hadde tilbydt seg å være sjåfør - og at han skulle kjøre til Haugesund dagen derpå.

Riktignok går det litt seinere å ta turen til Haugesund med gubben lille bak rattet, men så kjenner nok ikke han at høyrefoten synes det blir litt kjedelig å ligge rolig på gasspedalen fra tid til annen heller...! ;) Og når vi ankom Haugesund, så stod Gilbert'n klar som et egg allerede, og etter en særdeles vellykket akt (føler meg som rene hallliken her jeg sitter!), så mente Gilbert at Pernille godt kunne bli boende sammen med han for resten av livet.... *hjerter og stjerner i blikket* -men jeg tenker at Pernille snart er tilbake til sitt sedvanlige, bestemt-sette-på-plass-gutta jeg igjen, så da sparte vi likegodt Gilbert for den skuffelsen.

Neo-stakkar, (som han nå kalles) har gått rundt siden fredag med et tåpelig glis og noen merkelige rykninger i hele kroppen hver gang Pernille er i nærheten, så jeg håper inderlig at Kybele snart er klar til litt action så gutten vår får utløp for sine frustrasjoner. Det er helt tydelig at han forsøker å hypnotiserere Pernille med et mentalt mantra: "kom her du lille, så skal vi nok få puttet noe på plass her...!"

Ellers så har "pluggen" reist til Austrheim til Kurt og Vigdis, så det blir spennende å kunne følge han tett opp. :) Valpene skal være hjemme hos oss til torsdagen, sånn at de nye "mamma og pappaene" skal få litt tid til å ha barselspermisjon i noen dager med de søte, små trollene. (legg merke til søte OG troll - de er rampete, disse belgerbarna! *hehe*) Det blir forferdelig rart å ikke ha noen logrende, hoppende lykketroll i valperommet, men jeg håper og tror at Pernille snart supplerer med nye ramper om noen uker. :)

Fredag, 30. januar
Gratulerer med dagen i dag, Ada!!! Klikk dere inn på vikholmen.com for å sende gratulasjoner. :)
Og jeg har hatt en travel dag også, jeg og Pernille + valpene har nemlig hatt oss en "svipptur" til Haugesund på date med Gilbert. Det var nemlig veldig tydelig i går at Pernille sitret over av begeistring for Neo, og han begynte å bli små-interessert han også. Og i dag tidlig når jeg stod opp og gikk ned fra soverommet med Neo-gutten (han sover nemlig der, i trygg forvaring fra lidderlige mittelspitz-jenter som gjerne vil voldta han...), så kriblet hele hunden. Virkelig, han sitret og kriblet i hele kroppen på vei ned mot Pernille - og hun hyyyylte som en stukken gris da hun resolutt ble puttet inn i et bur, godt sikret fra kreative belger-gutten som hadde et blikk som sa "kom her du, så skal vi nok få til noe du og jeg...!" Pernille hadde tydligvis helt andre meninger enn meg om saken, Neo hadde vært en fin kavaler han! :P

Så vi kjørte nedover, og lille-jenten og pluggen var glad og fornøyd med på tur. De synes det er så artig å være med, og fikk seg noen runder på fergen og på en bensinstasjon på veien - alt mottatt med logrende haler og nyskjerrige blikk. De er utrolig skjønne begge to. :)

Omsider kom vi fram til Gilbert, Alexandra og Håkons residens i Haugesund (selv om GPS'n min gjorde sitt beste for å sende meg ut på ville veier...), og Gilbert skjønte med èn gang at her skulle ikke tiden kastes bort! Så etter de obligatoriske 5 minuttene med flørting, så var saken biff (eller noe sånt), og de to turtelduene hang fint i sammen i ca. 20 minutter. :) Etterpå gikk Pernille helt bananas, med de merkligste lyder og gnikking og rulling i gresset - noe som bare overbeviste meg enda mer om at det må pinadø ligge noe katte-gener bak disse mittelspitzene et sted... (katter oppfører seg nemlig heeelt merkelig etter en parring. *hehe*)

Så etter en vellykket parring var det bare å vende snuten hjemover igjen. Jeg hadde råflaks (kombinert med litt råkjøring muligens), og traff på minuttet fergen både opp og ned. :) Nå har jeg lagt ut en nytt bilde av Gilbert, som virkelig viser for en stor og vakker gutt han holder på å vokse seg til! Jeg er helt forelsket, og det er nok Pernille veldig enig med meg i. :) Så da krysser vi fingrene for skjønne, rampete valper om ca. 9 uker.


Torsdag, 29. januar
Den "berømte" dagen gikk veldig bra, kakene ble godt mottatt på alle kanter. :) Men det som jeg faktisk synes var det artigste med akkurat dagen i dag, det var at vi endelig fikk avslørt "planene" som Even og jeg har ruget på i noen uker. Frøken Ekeland runder nemlig de store 40 i år, noe som selvsagt må feires! :) Og damen sukket og bar seg over at hun orket ikke leie stort hus, for det ble så mye stress og kav med å gjøre i stand og rydde opp etterpå. Så hun skulle ha festen hjemme - en liten og intim feiring... Vel, Even og jeg var enige i at det ville nok bli intimt - kanskje litt i overkant intimt. *hehe* Så vi kuppet planene til Ada, og booket inn festen på et eget lokale med egnede fasiliteter for alle gjestene. :)
Og dessverre måtte vi jo avsløre dette før hele huset hjemme var pyntet til fest - selv om vi var fristet til å ta det i siste liten... ;)
Så når Ada trodde hun skulle ut med Even for å handle inn rekvisita til festen, så kjørte han i stedet til festlokalet hvor jeg stod uskyldig som bare det å vinket i grøftekanten, med en stor bukett ballonger i hånden. Og jeg kan med hånden på hjertet si - jeg har aldri, aldri sett et så himmelfallent ansikt!! *hehehe*

Det var jo litt slemt gjort av oss å kuppe Ada's planer på denne måten, men det var jo gjort veldig i beste, beste mening til vår felles snilleste Ada - og jeg krysser fingrer og tær for at det blir like vellykket som en hjemmefest ville blitt. ;) Det vil vi få vite på lørdag, da braker det løs - og rapport følger muligens senere, avhengig av formen dagen derpå. :)

Tusen takk til alle som har gratulert meg med dagen, og for fine presanger fra mine kjære. Bjørnar kom med en stor bukett røde roser til meg også, så han er virkelig tatt inn i varmen her hjemme for tiden, først 50D kamera, og så roser! Flinkeste mannen min det... Han har til og med vært ute med valpene og (frivillig og på eget initiativ!) tatt bilder av valpene som koser seg! *WOW* Om jeg ikke visste bedre, så skulle man nesten tro at han likte det...? *blunker*


Onsdag, 28. januar
Nå er jeg nettopp ferdig med å stå dekket i pisket krem fra topp til tå, og har rettet meg opp igjen fra en framoverbøyd, anstrengende posisjon - og for de av dere som nå får skitne tanker: Skam dere - jeg har pyntet to bløtekaker! *hehe*

I morgen er nemlig første gang jeg fyller 29 år (jeg har tenkt å holde meg der i ganske mange år framover, bare så dere er informert), og da må man jo ha kaker! :) Lille pluggen (grønn gutt) og bitte-lille (lilla jente) har hjulpet godt til med å prøvesmake på kremen, og synes det smakte aldeles fortreffelig. De er allerede godt opplært i å sitte pent på kjøkkenet (neida, de tigger aldeles IKKE, de er bare såååå glad i å se på at jeg lager mat... *blunker*)  

Lillegutt (Crash Boom Bang) dro til sin nye familie på mandag, og det har bare vært positive tilbakemeldinger så langt. :) De to familiene i "unaiten" lurte på hva vi gjorde med valpene, for de har ennå ikke hatt noen uhell innendørs. Jeg heller vel mot den oppfatning at det er mer flaks enn akkurat målbevisst opplæring fra vår side, men det er jo utrolig koselig at de er så fornøyde. *hehe* Jeg får daglige oppdateringer om hvordan det går, utrolig kjekt å kunne følge de så tett - selv om de er milevis borte. :)

Men nå skal jeg ta meg en liten strekk på sofaen, tett flankert av verdens skjønneste belgerbebiser; klumpen og bitte-lille (hun er jo ikke akkurat liten da, men noe må jeg jo kalle henne til hun får et eget navn. *blunker*) Så er det bare å hive seg rundt etterpå og gjøre klart til et lite familiebesøk i morgen kveld. Det går i ett her, men that's the way we like it - innimellom, vel å merke.

Og ja - Pernille har blitt forvandlet til en über-lidderlig liten sak, og hun og Misja bytter på å være særdeles slibrige med hverandre.... (grisejentene). Neo er glad og fornøyd, og sjekker villig vekk frøkna, men han har ikke fått "Blikket" enda (med stor B), så jeg håper det ikke kommer før fredagen - da hiver vi oss i bilen til Haugesund for en date mellom to verdensvinnere. ;)

Og sånn helt på tampen - i morgen kommer Siv og Jørn til å bli foreldre - for det har jeg og knøtten avtalt! ;)


Søndag, 25. januar
Da var vi omsider tilbake i noenlunde normalt gjenge etter Oslo-ferden vår i helgen. Kroppen begynner også å oppføre seg noenlunde normalt, undertegnede var nemlig så heldig å få omgangssyke på onsdag, og den hang i en stund... :-S Heldigvis gjorde en overdose med Imodium (eller hva de nå heter) susen, så det var mulig å kjøre over fjellet uten hyppige toalett-besøk. *hehe*

Nå er det rimelig tomt på valperommet, bare tre stykker igjen.... Cruiser og Custom Made er vel framme i USA, og jeg har fått ørti mailer med hvor skjønne de er, hvor rampete de er, og hvor vakre de er... Og at den dagen de fyller 6 mnd, så skal de i utstillingsringen! *hehe* Så gjelder det bare å krysse fingrene for at de blir det som Bonnie og Debby håper på, og at de ikke er alt for rampete den neste tiden. *blunker*

Vi har jo også vært aktive på østlandet, snilleste Siv og Are tok i mot oss og ørti valper + Luna og Pernille med åpne armer, selv om Aurora (Pernille-datter) nok kunne vært foruten de firbeinte som plutselig stjal all oppmerksomheten... *fnis* Sin mors datter sier bare jeg! :D

I tillegg fikk Heidi hilse på Luna og lille-frøkna vår på fredagen, og hun falt pladask for begge to. Luna var hun klar til å overta på flekken, og Pernille også... Jeg lurer på hva det er med disse beistene våre som gjør at folk blir så sjarmert? ;) Det er sannsynligvis den naturlige frekkheten, som alle ekte vestlands-hunder får i blodet! *høhø* Nå må vi bare vente å se hva det blir til med jobben hennes - Heidi har nemlig utpekt seg som en super deleier på lille Come And Get Me, men pga. en uventet fusjon på jobben så vet vi ikke om det lar seg gjøre for henne å få valp nå.... I så fall må vi vurdere hva vi gjør med lille-frøkna, men det kommer vi tilbake til. :) Vi krysser i allefall fingrene for at det lar seg ordne med de praktiske detaljene for Heidi! :)

Og tilbakemeldingene fra lille Leelah og Ares her i Bergen er udelt positive de også, noe jeg er veldig, veldig glad for. Jeg gleder meg til nye bilder, og om en stund skal vi se om ikke det blir et valpetreff her på Ostretunet. :)

I dag har det faktisk også vært nydelig vær her hjemme, og hva er vel da bedre enn å knipse bilder av skjønne belgervalper? Ikke den letteste oppgaven i verden, for aller helst vil de tre rampetrollene klatre opp-innimellom-bakom osv. på beina mine, men noen bilder ble det da til slutt. Det ligger linker på framsiden til hver enkelt valp sine sider med oppdaterte bilder. Enjoy! :)


Fredag, 23. januar - en vemodig dag
Nå har vi levert lille Cruise Control og Custom Made på Roadfeeders (cargo) på Gardermoen. Guttene der sjarmerte alle karene som jobber der, og sprang fornøyd rundt i lokalene i vill jakt på hverandre! :) Jeg er veldig imponert over hvor fint alle valpene har tatt de siste dagers begivenheter, med lang tur over fjellet, nye omgivelser og reisen generelt. Det har vært logrende haler og rikelig med våte valpe-nusser som har blitt delt ut til alle på vår vei. Karene på Roadfeeders mente at om ikke disse valpene dro til USA i det hele tatt, så gjorde ikke det noe liksom. ;)

Jeg fikk ikke lov å legge ved hverken leker eller griseører inni buret, så jeg håper guttene ikke vil kjede seg veldig.... De sov jo godt i den 9-10 timers turen over fjellet i går, så det burde gå greit. Men de protesterte høylytt når bur-døren ble lukket igjen, og da klarte jo ikke jeg å holde masken lenger.... Så jeg er veldig glad for at Bjørnar var med som dedikert sjåfør, ellers hadde vel jeg blitt stående på en busslomme og hyl-grine.... :( Jeg går sikkert for mye opp i valpene vil jeg tro, for det føles som om hjertet blir vridd som en gammel klut hver gang en av valpene drar....

Heldigvis har jeg fått fantastisk god kontakt med Bonnie og Debby i USA, og jeg føler meg beroliget ved tanken på at de vil få et fantastisk liv sammen med hundene deres. Nå er det bare å vente til i kveld for å høre hvordan valpene er når de setter foten på amerikansk jord - jeg kommer ikke til å få roen før jeg vet at alt har gått bra.

Og det er ikke bare disse to guttene som har forlatt redet, Chain Reaction (heretter Ares) og Catch Me If You Can (omdøpt til Leelah) har også dratt til hhv. Stein og Marianne m/familie, og Jens og Siren m/familie. Rapportene er logrende haler, stor eventyrlyst - og noen hyl uten like når de ikke får være med 24/7. *hehe* Just the way we like'em!

Jeg ønsker alle sammen lykke til, og så får vi se når vi kommer hjem igjen hva det blir til med Crash og Collision - det er noen interessenter ute å går, men ingenting som er bestemt enda. Vi avventer med noen avgjørelser til vi er hjemme igjen fra Oslo på lørdag.

Nå skal jeg lete etter USB-kabelen min (jeg vet ikke om jeg har klart å huske å pakke den med...) så jeg får sendt bilder av valpene til USA med hvordan de ser ut i dag. Lille Custom Made har fått rosa (!) neglelakk på seg for at de skal ha noe å skille de fra hverandre med. :) De er ganske så like, gutta boyz i dette kullet. Det var rimelig mange frustrerte mailer fra over havet over hvor like og jevne valpene var - og de synes det var umulig å skulle velge. :) Luksusproblem må vel det kalles? :)


20. januar - konkurransemennesker....
På søndag så ble jeg altså utfordret... Jeg satt til langt på natt med Heidi (Stormen) på MSN, og vi diskuterte bilder og kamera opp og ned og i mente. Vi fant rimelig kjapt ut av vi hadde et par ting til felles; konkurranseinstinkt og pirking (eller perfeksjonisme for å bruke et bedre ord på tingene.) Hvem tar de beste bildene, hvordan tar man de beste bildene etc. etc. Avtalen ble i allefall at vi på søndagen skulle konkurrere om å ta det beste bildet av belgere i fart! Jeg var ganske fornøyd med dette, for været så bra ut, og jeg tenkte at dette ville i grunnen ikke bli noe problem....?

Men jeg hadde altså ikke regnet med Heidi da. *ler* Først så måtte vi utsette konkurransen til mandag pga været (som plutselig slo seg vrang), og så erklærte pinadø den frekke frøkna i Oslo at hun - HUN - var dagens vinner! Og det uten at jeg engang hadde kommet meg hjem fra jobb! *himler med øynene* Så hva gjør man da? Jo, da hev jeg meg rundt på telefonen til Bjørnar (som jo er hjemme før meg), med streng beskjed om å gå ut og ta bilder av hundene i fart! *fnis* (slapp av, folkens - han mener allerede jeg er spik hakke gal, så det er ikke noe å bekymre seg over...!)

Og resultatet ble slettes ikke verst, selv om han gikk glipp av det beste lyset. Flinke mannen sin det, tenker jeg! :D Om dere klikker inn på albumet jeg la ut her forleden, så ser dere altså fartsbildene. Hovedsaklig av Neo, ene og alene fordi han er den eneste av bikkjene som gjør seg i fart for tiden....! Luna ser ut som om hun burde gått med BH i str. E-cup for tiden, og med en særdeles ukledelig pes (eller det som er igjen av den!), og Misja gidder ikke løpe. Hvorfor skal hun det, når hun med ètt bjeff kan få hvem som helst av "jyplingene" til å legge ned pinnen foran henne? Trenger ikke å bruke energi på å løpe da, vettu! Og Pernille - vel, Pernille er et kapittel for seg... Hun fant nemlig ut at det var ganske greit å få løpetid, på tross av gjentatte bønner fra meg om å utsette det noen uker til enda. Men frøkna pleier jo forsåvidt å gjøre som hun selv vil, så da ble det selvsagt slik denne gangen også...

Og når er hun da parringsklar? Jo, selvsagt akkurat den helgen når Ada skal feire 40-års dagen sin... Så da bare parkerte jeg hele Tjekkia-planen, og går for en av mine favoritt-gutter i stedet; Gilbert'n! :) Så får vi heller se på neste parring om vi finner noe nytt blod å koble Pernille-frøkna med da. :) Så da er det egentlig bare å bruke Neo som god indikator på når det finske trollet er klar for en date, da hiver vi oss i bilen og kjører ned til Gilbert'n. Tenker han blir glad da, gutten! *hehe*

En annen, morsom historie som jeg bare MÅ fortelle om - det er Bing'ens møte med de sorte rampetroll-valpene! Jeg ler bare ved tanken...! Pappa gikk på tur med han en kveld, og kom inn for å beskue de unge, lovende. Bing syntes de var veldig interessante, og spekulerte ivrig på hvem som var jenter og hvem som var gutter. Pernille's løpetid påvirket han nok litt, for når han fant Lilla jente, så forsøkte han å stappe henne mellom beina med stor glede. Hun kom seg unna - någet forfjamset, og i virvaret av sorte valper, så tok altså Bing'en feil valp... Han tok resolutt tak i Grønn gutt, og jobbet ivrig for å buksere han på plass. Og da skal jeg si at Grønn våknet! *hehe* Han ble rasende på Bing, og ble forvandlet fra en søt, liten, skjønn belgervalp - til en miniatyrhannhund med såret stolthet! Så Bing ble kjeppjaget under stolen til pappa, og Grønn gutt stod lenge å så på han med et strengt, strengt blikk av typen "jeg er ikke sint, jeg er bare veldig, veldig skuffet..."

Det ble til at Pernille løste spenningen med å stille seg mellom de to guttene (med verdens største selvfølgelighet og selvtillit), og et blikk fra henne er nok til å avslutte en hvilken som helst diskusjon guttene hadde seg i mellom. Det er det artigste jeg har sett på lenge, og det er godt å se at det er vilje og mening i de små knøttene! :)

Nå er det ikke lenge igjen før vi skal kjøre over fjellet med valpene som skal til USA, og jeg kan ikke si jeg gleder meg... Vær- og vegmeldingene er sjekket flere ganger daglig, og så langt ser det ut til at det kan bli noenlunde brukbart vær på torsdagen. Så får vi håpe at det slår til, og at vi kommer oss velberget over (og hjem igjen...!) Så kryss fingrene for oss...! Vi skal overnatte hos Siv og Are (snilleste gærningene det, som lar oss troppe opp med en bøtteballett med hunder!), og jeg gleder meg sånn til å se Aurora igjen! Jeg håper at hun kanskje begynner å få pelsen ut igjen, sånn at det kan bli noen nye bilder av henne også... Men det kommer vi tilbake til, dere skal nok holdes oppdatert. :)

17. januar
Besøksdag på Ostretunet - eller noe sånt! *hehe* Først kom Stein og Marianne m/familie (og Fenris-ulven deres) på besøk for å foreta det vanskelige valget; hvem skulle bli deres gutt? Gul, Grønn og Sort ble vurdert opp og ned og i mente, og alle hadde sin favoritt. Til slutt ble det Stein som fant den forløsende faktoren; Gul satte seg ned og smilte verdens største smil til han! *hehe* Han så akkurat ut som Luna når hun gliser, og hvem blir vel ikke sjarmert av sånt? :) Så da ble Gul offisielt døpt om til Chain Reaction, og han skal da bli lillebror til tervgutten Fenris.
Fenris fikk også leke og løpe litt med bøtteballetten vår utenfor, og Pernille likte særdeles godt den snille og gode Fenris. Han skjønte nok ikke helt at det er Pernille som snart skal ha løpetid, for på tross av iherdig flørting fra den lille spirrevippen, så var det Luna og Misja som ble gjenstand for interesse. En liten skivebom hadde han også, da han forsøkte å flørte med Neo også... *fnis* Neo er IKKE spesielt glad i fremmede hannhunder som kommer og legger en fot flørtende på ryggen hans, så det ble det gitt kontant beskjed om også. :D Men Fenris tok hintet kjapt, og slo seg til ro med at det var to belger-frøkner å flørte med. Det ligger masse bilder ute fra "play-daten" på hundebilder.ostretunet.com

Så var det ut med ett besøk, og inn med neste! :D Vidar og Elisabeth med pjokkene & Dina (Be-Bop-A-Lula) kom på valpebesøk, og det samme gjorde Siv og Jørn. Så da fikk valpene enda flere å klatre på, kose med - og bite på! Dina synes det var ganske kult å leke med valpene, og det var jo litt artig å se at valpene var nesten like store som Dina. *hehe* Dina har vokst seg stor og fin, og har det samme som jeg ser hos Bing: utseendet er mye fra pappa Gilbert, og oppførselen er 110% mamma Spidy. :) Det er artig å se hvor mye hun har preget barna sine, Spidy-moren vår.

Og som avslutning på kvelden, så kom Renathe og Cato på besøk. Så valpene fikk så mye håndtering og sosialisering som de bare kunne - og fremdeles var de egentlig klar for mer! *hehe* Tilbakemeldingene fra alle var stort sett: "Åååååå, så skjønne - og så store de har blitt!", samt: "AU - de biter jaggu hardt"!

Tusen takk for kjempekoselig besøk alle sammen! :)

 
16. januar
I dag har vi vært hos dyrlegen med valpene, og det gikk over all forventning! :) Ann-Kristin ble med som dedikert valpe-holder, og i tillegg hadde vi 2 dyrleger + flinke Kjersti (assistenten som har kontroll på dyrlegene *hehe*) til å vaksinere, sjekke og chippe valpene. Alt gikk veldig bra, eneste anmerkningen var at lillegutt har en skeiv tann. Så vi får følge den godt opp og se hva som skjer når melketennene faller ut.
I tillegg har valget falt i USA - to av guttene skal nemlig bli vaskeekte cowboyer i det forjettede land i vest. Jeg har styrt og ordnet med flyreise, reisebur, papirer og attester, og neste fredag setter vi de på flyet. Jeg gruer meg for å sende de så langt, men samtidig så har jeg fått utrolig god kontakt med Bonnie og Debby, så jeg tviler ikke et sekund på at de vil få et fantastisk liv der borte. Og hei - nå er altså unnskyldningen klar for en USA-tur - man skal jo følge opp valpekjøperene sine! LOL

Siri og Sara var også på besøk i dag, og Sara er bare verdens skjønneste lille jente... Dvs, hun er ikke så veldig liten lenger, for på tross av at jentebarnet bare er 2 år, så er hun altså høyere enn Vilde som snart er 3 år. :) Og hun koste og koste med valpene, og Luna fikk både èn og tre susser av Sara. :) Jeg tok noen bilder av de små, og skal se nå etterpå om de er brukandes til offentliggjøring. Man er jo litt pertentlig på at bildene skal være bra som publiseres. ;) Og nå kan jeg ikke skylde på kameraet, så da blir det jo fotografen som avsløres om ikke bildene er bra... ;)

Vi har dessverre også fått en sen avbestilling på en valp. Det vil si at to av guttene er ledig. I morgen blir det valgt ut hvem "Chain Reaction" skal være, så da får jeg oppdatere dere da på hvilken av guttene som er tilgjengelig.


15. januar - I'm in luuuuuv!
Bursdagspresangen min har kommet, (jada, det er alt for tidlig), og jeg er forelsket...! Min nye kjærlighet heter Canon EOS 50D, og er bare heeelt fantastisk! *hjertesukk* Før jeg egentlig skjønte helt hva jeg hadde gjort, så hadde kameraet sust avgårde og knipset en haug med bilder i sport-modus - helt sinnsyk fart og antall bilder! :D Minnekortet mitt (som jeg liksom har hatt i evigheter på 350'en) ble fullt på null komma niks, så jeg tenker jeg skal investere i et nyere og større kort nå. Pluss at jeg må kjøpe meg et ekstra batteri, for det var selvsagt et annet batteri enn det var på 350-kameraet. Det er alltid greit å ha et batteri i backup! :) Det finnes alltid en unnskyldning for ekstra foto-utstyr! *hehe*

I morgen skal vi avgårde til dyrlegen med valpene, så får vi håpe at den seansen går greit - jeg gruer meg litt til å erobre venterommet med 7 viltre valper, men det går nok bra. :) Akkurat nå sitter jeg i stuen og ser på at tre av valpene har drakamp med et kjøkkenhåndkle de har ærlig og rederlig stjålet. De er så søte og rampete at jeg blir helt matt. :) 

Jeg regner også med at det skal bli tatt noen endelige beslutninger på valg av hannhund i kveld, så det skal bli spennende å se fordelingen...! Vi har fremdeles èn valp ledig for reservasjon, og jeg håper det dukker opp en snill familie som vil ha seg en trivelig guttegutt. :) Så bare spre ordet - og ta en titt på framsiden for å se bildene jeg tok i dag av Neo-gutten & Misja, samt alle valpene så klart. :)
 
14. januar

Det går fort i svingene nå om dagen! Som tidligere beskrevet, så skulle altså Gilbert'n få seg en date med en liten frøken Dita fra østlandet, men pga. været så fikk vi ikke hentet han på søndagen. Og på mandag var Anja (Dita's eier) hos dyrlegen med frøkna, og fikk konstantert at hun var klar NU til å parres. Men heldigvis så har vi jo litt gutter å velge mellom (luksusproblem?), så da ble det bestemt at Marco skulle få trå til (Gilbert stjal jo Marco sin planlagte date med Spidy, så sånn sett er vel balansen opprettet mellom gutta boys nå? *blunker*)

Anja og Dita kom med fly sent mandagskveld, og i nattens mulm og mørke (ok, sen kveld da), så ble daten gjennomført. Dita er en liten og smekker tispe, så det virket som om Marco slet litt med å peile seg inn på riktig sted, men "godsakene" ble deponert på riktig sted til slutt! *hehe* Om tirsdagen måtte jeg avgårde på kurs, så da fikk ble Marco levert på døren for en ny date med frk. Dita om formiddagen. Det er så jeg til tider føler at det er både hallik- og eksortevirksomhet som bedrives! ;)

Vi krysser i allefall fingrer og tær for at det blir en vellykket tur til det mørke vestland for både Anja og Dita. :)

Innimellom alt dette, så skal også småknøttene hjemme ha kos og oppmerksomhet (noe de krever til FULLE, det er meget bestemte groenendael-valper dette - de VIL opp og ut og være inni/oppå/rundt oss hele tiden. :) Det er kjempekoselig, og jeg begynner nå å grue meg til å levere de fra meg... (Eneste fordelen er at da slipper vi å bruke en boss-sekk med aviser hver dag...!)

Snart er det tid for en runde til veterinæren med hele gjengen, jeg regner med at vi kommer til å være litt "svette" etter den seansen - det er litt forskjell på 3 mittelspitzvalper som passer fint oppi en liten bærevæske, og 7 rampetroll som aldeles ikke ser nødvendigheten av å være der "bestemor" forsøker å plassere de...! Herved er advarselen formidlet; venterommet hos dyrlegen kommer til å bli erklært erobret av de søte små! :D

Jeg følte at det var så utrolig mye jeg skulle fortelle om, men har liksom glemt bort hva det var...? Det dukker vel opp etterhvert! En nyhet er at om ikke lenge kommer det visstnok en fiiiiin bursdagspresang til meg i posten fra Bjørnar - han påstår at han har bestillt et Canon 50D kamera til meg, og jeg gleder meg som en liten unge! *hihi* Så da blir det nok noen runder med testbilder både her og der vil jeg tro...! Ellers intet nytt på ostretunet-fronten (tror jeg)!


10. januar
I dag har "tante" Ada vært på besøk, og hjulpet meg meg heftig studering og fotografering av valpene. Alle vinkler og retninger er nå beskrevet etter beste evne, og vi har storkost oss :) Valpene synes også det var veldig poppis med besøk, og spesielt verdens snilleste collie - Lille Lace - ble særdeles godt mottatt! Hun finner seg i alt av valpesprell, og valpene synes hun var bare utrolig kul! *hehe* Tenker Lace'n skal få komme på playdate et par ganger til før valpene skal leveres :)
Ellers har det gått i ett de siste dagene, og i går var vi på nyttårsfest med jobben min. Undertegnede hadde æren av å holde takk-for-maten talen, og om jeg skal si det selv - det gikk bra! :D Så da kunne jeg slappe av og kose meg etter at det var unnagjort, jeg var nok en smule nervøs før jeg begynte... ;)

I uken som kommer blir det spennende tider med mittelspitzene, vi får Dita fra kennel Mont de Valer på besøk, og hun skal forhåpentligvis ha en vellykket date med Gilbert. Det er jo et himla vær her nå, og vi skal hente Gilbert'n i morgen, så jeg gruer meg ganske mye til Halhjem-fergen... :-S Men blir det for ille, så utsetter vi hentingen av guttegutten, for Dita kommer ikke hit før på tirsdagen. Så følg med for oppdateringer da. :)

På fredag ble også Marco stolt pappa for 2. gang - og at den gutten kan lage jenter, det er det ingen tvil om! *hehe* 3 flotte, store jenter ble født i Odda, og mamma Foxy passer på barna sine, og er så stolt som bare det. Riktignok røyk teorien min føyke om at Milla og Foxy var dominant orange, for alle tre jentene ser ut til å bli orange soble. Og etter mine beregninger skulle de bare blitt orange. ;) Men, men, man lærer så lenge man lever :D

Nå skal jeg få unnagjort litt papirarbeid, det er mange baller i luften med klubbarbeid for tiden, og jeg kjenner at selv om det blir trist å slutte etter årsmøtet, så skal det jaggu bli litt godt også... Nå framover må jeg konsentrere meg om eksamener og sånt, så da blir det ikke tid til å være i styret i to klubber i tillegg. Men jeg kommer vel sikkert tilbake en gang, det er vel stor fare for det. ;)


6. januar - valget er tatt!
Can you believe it? Vi har faktisk bestemt oss for hvem av jentene som blir framtidig Ostretunet/Vikholmen-jente, og hvem som blir Siren og Jens sin jente. :) Så nå er det bare fordelingen av gutta boys som skal gjøres etterhvert... Vi har fremdeles en gutt ledig, så om noen vil ha seg en skjønn belger-gutt, så er det bare å ta kontakt! Gjengen er klar til å sjarmere hvem som helst ;)


5. januar 2009 - valgets kvaler!
Det er søren ikke enkelt å skulle velge... Jeg ser og ser og ser på de to groenis-jentene, og de er like skjønne og sjarmerende og vakre, hver på sin måte. Hadde det vært opp til meg, så skulle begge to blitt boende her hjemme i armkroken til mor, men da måtte det vel blitt "Cause for Divorce I og II" liksom. *hehe* Men i helgen skal Ada komme på besøk for litt seriøs studering av jentene, så får vi se om vi ikke klarer å bestemme oss etterhvert.... kanskje.... eller kanskje ikke, vi kommer vel til å sitte der med hver vår, kjenner jeg frk. Ekeland og meg selv rett! *fnis* Artig skal det bli i allefall! :)

Nå i helgen hadde vi besøk av Carsten og May-Liss, samt deres venner Siren og Jens. Og Siren og Jens ble solgthelt forelsket, så en av de to jentene blir bergenser om noen uker. :) Det blir så koselig å få plassert noen av valpene i nærheten også, da får jeg sett de litt oftere og fulgt med på utviklingen. Det er jo ikke til å stikke under en stol at jeg er så, så stolt av småknøttene, og Luna er en fantastisk mamma på alle måter. Hun er så lykkelig for å få vise de fram til alle som kommer på besøk, og er tydelig stolt av bebisene sine. :) En annen ting er at valpene har i allefall sansen for kvalitet, for favoritt-leken var altså Carsten sin Bergans-jakke... *kremt* Jeg hadde vel forsåvidt ikke tenkt å kjøpe "valpeleker" i den prisklassen, så jakken ble reddet ut av de ivrige kroko-belgerenes gap relativt kjapt...! :)

Nå skal jeg se om jeg klarer å bestikke Bjørnar'en min til å være med på litt fotografering av valpene, jeg var ikke helt fornøyd med 5-ukers bildene utendørs, må forsøke å få tatt noen inne også.... Men med den voldsomme hjelpsomhet når det gjelder å fotografere, så må det nok en heftig bestikkelse til...! Stay tuned for å se om jeg lykkes ;)


3. januar 2009
Det er ikke enkelt å få tatt bilder av groenendael-valper! *puh* Så snart det er glimt av sol utendørs, så kjenner jeg panikkfølelsen stramme litt rundt hjertet. (OK, det er ikke så ille da...) For det er jaggu mye som skal på plass for å få noen søte bilder av hjerteknuserene. Sånn omtrent foregår det:
1. Solstrålene er et faktum, nå må tingene skje raskt!
2. Løpe febrilsk rundt i huset, for hvor hadde man kameraet sist, har man klart å putte i det nyoppladede batteriet (er det ladet nå??), sjekke at linsen ikke er full i hundesikkel, fingermerker eller andre foto-killere...
3. Legge kameraet i nærheten av den døren valpene skal ut.
4. Forsøke å putte inn flest mulig valper i valpeburene for å kunne bære de ut i hagen mest mulig effektivt (man får nemlig ikke hjelp til sånn fotoshoot'er, det mener gubben lille er særdeles mye å be om *blunker*). Og de som tror belgervalper er enige med å være INNE i buret, må tro om igjen. Det er litt sånn "2 stk inn og 1 ut igjen".
5. Omsider er både "bestemor", kamera og valper utendørs i hagen. Og så er det bare å løpe! :D Og da mener jeg bokstavelig talt - for når bestemor er i bevegelse, ja, da følger ivrige valpeføtter med. Så da er det bare om å gjøre å løpe fortest mulig, snu seg rundt - og FORHÅPENTLIGVIS få et bilde av en valp som stopper opp i et kvart sekund for å tenke på hvor de skal løpe.
6. Og så er det bare å vente på at en av tingene inntreffer, som setter en effektiv stopper for fotoseansen:
   a) solen forsvinner
   b) batteriet mener det er for kaldt ute og streiker
   c) valpene mener det er for kaldt ute og streiker ;)

Hadde det vært enklere å ta bilder om noen hadde hjulpet meg? Eh, ja. Har min kjære ektemann skjønt dette? Eh, nei. :) Så da er det bare å følge oppskriften, for man er da litt ærekjær på sine bilder - noen utendørsbilder må man jo ha av skjønne valper! :)
Lillegutt (sort gutt) måtte jeg faktisk ha runde nr. 2 med i dag, for han var så full i valpemat at han ikke så ut på bildene fra første runde. *hehe* Han er ivrig i matfatet, lillegutt - først oppi og sistemann til å forlate skålen er tydligvis mottoet hans!

Ellers har jeg gått en lang tur i marka med hundene i dag, samt at hjemmesiden nå skal være oppe å gå på det meste. Håper dere liker layouten? Nå må jeg bare rydde opp litt rundt på sidene til hundene, der er det myyyye som ikke er oppdatert når jeg ser etter... :-S Pluss at det er masse bilder som jeg håper jeg får redigert og lagt ut før kvelden er omme. Vi får se hvor langt jeg kommer! :)


2. januar 2009
Tid for valpebesøk! :) Marianne og Stein med deres familie kom for å bli sjarmert av valpene, og valpene gjorde alle de sjarmerende tingene som vi jo har trent på i ukesvis. *hehe* Lillegutt rullet over på ryggen og tygde på føttene sine på søteste vis, mens orange gutt og rød jente gjorde sitt ytterste for å gnage hull i buksen til Stein. :)

Når alle knøttene var beskuet i alle vinkler og retninger, og puttet tilbake på valperommet for opplading (någet uvillig, selvsagt), så ble gjengen overfalt av våre uoppdragne rampehunder i beste ostretunet-stil. :) Enden på visa var at både Pernille og Neo ble forsøkt bestillt sporenstreks, de var visstnok ganske så sjarmerende selv om undertegnede mener de var ganske så uoppdragne og tigget VEL mye ved bordet....! ;)


1. januar 2009
Godt Nyttår alle sammen! Hjemmesiden skal få seg en heftig oppgradering slik at vi henger med i svingene. ;)