Dagbok 2006

29. desember 2006
Det begynner å nærme seg slutten på år 2006, og hva er vel mer på sin plass da en noen tanker til etteretning,
oppsummering av året som gikk og tanker om det nye? (Man er i litt filosofisk natt-modus her, må vite...!)
Så, her er oppramsingen av året som gikk, sett fra Jannikes verden:

8. februar ser tantebarnet Vilde dagens lys, og hele familien er stolte som bare det! Vi får 4 mittelspitzer til landet, Pernille og Micki fra Finland, Spidy fra Sverige og Marco fra England. På groenendael-siden kommer Ram tilbake til oss fra Siv og Are, Neo fra Nederland blir en del av familien, Haimèe er også et etterlengted tilskudd av "kommende stjerner", hun blir boende i Tjekkia til rabiesvaksinen er OK. Vi blir også deleier av vakre Dina , som blir med hjem til Radøy til Bodil og familien. Misja blir 2. BIS på Manger, hun får med seg Ck og BIM fra spesialen i Hemsedal og ender opp som årets 2. beste groenendael-veteran i Norge etter en utstillingssessong som føltes som den ene seieren etter den andre. Stolte? Jepp! *blunker* Sari får sitt første Cert og blir BIM i Nesbyen; hurra! Hun kvalifiserer seg også til Crufts neste år, med juniorvinner på Norsk Vinner 2006 i Oslo. Hele R-kullet  blir røntget og funnet fri for AA- og HD. Ram og Raja er også øyenlyst uten anmerkninger Pernille blir Nordisk Vinner og Nordisk Juniorvinner 2006! Vi flytter inn i huset etter mange, laaaaaange måneder med oppussing... Endelig hjemme!! Carsten og May-Liss bestemmer seg for å planlegge sitt første kull  med Raja, og vi får være med på lasset - a dream come true!!! Jeg blir kjent med masse folk i belger-verdenen, blir sekretær i hovedklubben og leder av avd. Hordaland , noe jeg er meget stolt av og trives godt med. Vi er omgitt av gode venner, familie og mennesker vi trives med -ingen nevnt, ingen glemt, men takk til alle sammen for året som gikk, og vi gleder oss til et nytt år sammen med alle dere! :-)

24. desember 2006
Først av alt: Gratulerer med 26-års dagen din, Siv!!!
*stoooor klem fra meg i havet!!!*

Ellers, så hadde jeg egentlig tenkt å bruke Blogtown som dagbok, men etter at Helene
har fikset hjemmesiden, så er det så utrolig enkelt å fortsette å skrive inn slik på gamle-måten,
så da holder jeg meg til det. Er kjempefornøyd med den nye siden, og har knottet villt
her de siste dagene. Jeg er så fornøyd med den jobben som Helene har gjort,
kan ikke få takket henne nok. Og jeg begynner så smått å skjønne (litt av) dette 
med CSS, frames osv. osv. Endel prøving og feiling blir det, men det er jo sånt man lærer av også.

Ellers har jeg hatt på meg kjole her ute i havgapet i dag, og man kan jo ikke akkurat benekte
at det er godt for selvtilliten å jobbe i et mannsdominert yrke! *ler* Guttene "mine"
her ute er verdens snilleste, og det har vanket både juleklemmer og komplimenter så det holder
helt til neste år! *blunker* Pinnekjøttet var nydelig godt, men så klart er det alltid mor's
pinnekjøtt som er det beste.... Julebrus fikk vi også, en overraskelse som jeg satte stor pris på!

Til ni-kaffen i kveld blir det vel noe ekstra snop og sånt i kontrollrommet, da sitter vi ved langbord
og koser oss sammen. Når man ikke kan være hjemme, så er Nordsjøen en soleklar nr. 2
for julefeiring. Alle i forpleining jobber kjempehardt for å gjøre julen så koselig som mulig,
og det lykkes de med også. Så en stor takk til alle der, det fortjener de!!!

Vil takke alle sammen for fine julehilsener, jeg skal nå ringe hjem og høre hvordan det
har gått med første julefeiringen til lille Vilde, mitt tantebarn... God Jul til alle sammen!
*klem fra Jannike*


 11. desember 2006
Herregud, så fort tiden går! På lørdag kom vi hjem etter en deilig ute i Torrevieja, Spania,
og det var litt av en overgang å komme tilbake til mørke, kalde, våte, forblåste Norge!
Men som alltid, så er borte bra, men hjemme best, og det var veldig godt å komme tilbake
til "barna", som "mor" hadde forferdelig dårlig samvittighet for å reise fra....

Men ingen av de fire, søte små hadde lidd noen som helst overlast, og spesielt ikke
Pernille og Neo! De har hatt en super uke sammen med Raja, Carsten, May-Liss og resten
av gjengen, og jeg er så glad for at de ville passe mine små beist. Pernille hadde
tydligvis smisket seg iherdig innpå Carsten, og May-Liss var også blitt noe
forelsket i kose-dyret Neo... Kan man klandre dem? *hehe* Jeg bare håper at ikke
tanken på å ha èn hund til har blitt satt tilbake av èn uke med tre, ivrige(!)
små firfotinger i huset...? *blunker* Tusen, tusen takk til May-Liss og Carsten
for at dere stiller opp, det er ikke mange andre i denne verden som jeg hadde
overlatt mine to, dyrebare skatter til... *smiler stooort*

Christer har også vært veldig flink å passe Misja og Tamlin, og han påstod
hardnakket at Misja har aldri før vært så lykkelig, og det berodde nok på
at hun trodde at hun ENDELIG var kvitt Neo og Pernille... Sant? Kanskje..? :-)
Hun var i allefall lykkelig for å få oss hjem igjen også, så kanskje hun bare
syntes det var deilig med en ferie for a' gamlemor også? ;-)

Misja har forresten kastet ALL pelsen nå i løpet av èn dag, og det er ikke tull engang!
Jeg badet og børstet - og børstet - og børstet henne i en evighet i går, og nå er det bare
bikini'en igjen. Jeg lurer på om hun skal skynde seg for å få løpetid samtidig som Pernille,
for hun har nettopp fått sin første løpetid nå. Det medfører at hun er MEGET bevisst på hvor man
kan snuse på henne, ja, faktisk også hvor de andre hundene kan få SE på henne,
og er det på feil plass, så vanker det bank! *ler* Meeeget bestemt liten frøken, kan man trygt si!

Når vi kom hjem igjen fra ferie, så lå det forresten et meget hyggelig brev å ventet.
Lille Pernille har nemlig fått begge de titlene som hun så ærlig og rederlig har vunnet,
og kan nå tituleres: NORDV-06 NORDJV-06 Thomdy Dom's Acederilla!
Og det må vi jo si oss fornøyde med, når vi bare (bare?!?) regnet med å få NORDV-06,
siden NKK var så påståelige med at man bare (igjen - BARE?? *hehe) kunne få èn tittel
Ellers skal vi ha eksamen i morgen, og eksamen neste uke, så det blir slike pyton-syssler
som vil bli bedrevet den neste uken. Jeg reiser i Nordsjøen 20. desember (hurra, jul & nyttår ute,
er man heldig eller? *sukk*), og kommer tilbake akkurat tidsnok til salget (hvor man aldri
finner noe fornuftig allikevel, så hvorfor gidde egentlig? :-)) over nyttår.
Den eneste julepynten som har kommet opp, er julestjerna i vinduet, og det ser nesten ut til
at det blir alt også. Om ikke jeg får ånden over meg etter eksamen i morgen, og ekspress-pynter
til jul da...? Uansett, nå har jeg ikke tid til å sitte her lenger, nå er det siste eksamens-
hysteriet som gjelder! *grøss* Tusen takk til Gittten, Bjørn, Ada, Even, Elisabeth, Nina, Asle
og Camilla for en super ferie-tur, vi stor-koste oss sammen med dere og gjentar det gjerne en annen gang! :-)

26. november 2006
Sitter nå hjemme hos mine foreldre, og snekrer hjemmeside "på gamle-måten"!
Etter å ha byttet nettverkskort og fått trådløst nettverk i huset for noen dager
siden, så bestemte skjermkortet seg plutselig for at "nei, nå gidder vi ikke mer."
Jeg stresset avgårde til Åsane på lørdags-ettermiddag (jeg HATER alt av shopping-
senter på den tiden, det var folk OVERALT, og ikke minst biler med tydelig
stressede sjåfører overalt også, men nok om det) for å kjøpe nytt skjermkort.

Jada, på Elkjøp stod tidenes blondeste (nei, ikke hårfargen, men tilstanden blond! ;-))
tuppehøne, og HUN hadde tydligvis ikke hørt om skjermkort før! Så da spør vi selvfølgelig
jyplingen med Beckham-sveis anno 2002 (hallooo, hanekam er UT nå!), som plukker fram
det dyreste han har, og sier at "dette skal DU ha." Jaja, jeg er ingen mester på skjerm-
kort, dette ble faktisk en jomfruelig første-gangsopplevelse for meg, så jeg takket og bukket.

Jeg reiste hjem igjen, og skulle glad og fornøyd plugge i det nye kortet.
Passet det? Nix. Selvfølgelig ikke. Hadde jeg da sjanse til å reise tilbake til
Åsane for å få byttet det? Nix. Selvfølgelig ikke. Man bor jo "bare" èn times kjøring
unna også, og da var klokken halv fire når jeg var kommet meg hjem. Så har nå slitt
meg gjennom en HEL helg uten PC, har riktignok stjålet meg til å låne
laptop'en til Christer litt, men han har jo hverken det ene eller andre av
programmer innpå der (ikke Word engang!), så det var jo ikke mye hjelp i det....

Så nå er det på'an igjen i morgen, reiser sporenstreks til Åsane for å bytte
det jæ----- skjermkortet, og kommer forhåpentligvis tilbake med gode nyheter i morgen.
Enten det, eller så er det stor sannsynlighet for at den populære videosnutten med en
svært sint-på-PC'en-sin-nordlending vil komme i en ny versjon, denne gangen med
en svært sint strile-dame i spissen.... *ler* Wish me luck!!!

18.-20. november 2006
Denne helgen var da høydepunktet av alle utstillningshelgene i hele år,
det var nemlig Nordisk Vinner 2006 på Hamar. Med oss på turen hadde vi Misja
(gamlemor er jo selvskreven!), Ram, Sari, Pernille (alle pelsløse for anledningen)
og Malin (pelsdott, som vanlig! :-)).

Av tobeinte var det meg, min kjære, utskremte Bjørnar, Ada og Therese.
I tillegg hadde jeg klart (ved å ringe til halve styret i Karmøy Hundeklubb)
å skaffe haik til lille Spidy fra Haugesund, så henne overtok vi på Skipet
på lørdagen. Jeg er så glad for at Bente Dina og gjengen hadde plass til
den vesle jenta, for det hadde blitt forferdelig langt (og dyrt...!)
å hente henne helt i Haugesund...! Så tusen, tusen takk til Bente for at
du tok godt vare på Spidy,jeg er deg evig takknemlig!
PS: Vi skal jo ha kull på henne snart, så tenker dere må ha en liten
mittelspitz i tillegg til cavalier'ene...? *blunker*

Vel tilbake på hotellet ble stakkars Spidy dusjet og shamponert med beste
Chris Christensen-produkter, og hun ble så børstet fri for klumper i en time
eller to. Jeg er så imponert over tålmodigheten til den lille jenta, hun finner seg i alt!
Snille Spidy, hun sjarmerer alle hun møter på sin vei. Stakkars Hege satt tilbake
i Haugesund med vondt i magen og følelsen av å ha gitt fra seg barnet sitt (Spidy),
men heldigvis var det ikke så lenge vi skulle låne henne. :-)

Så var det samme runde på Pernille, i et desperat forsøk på å føne opp den
ikke-eksisterende pelsen hennes, og Ram og Misja ble også behørig klippet negler på,
børstet og studert. Man skussler ikke med Nordisk Vinner, må vite! *smiler*

Vi spiste en (liksom) bedre middag på hotellet, vi tok buffèten, og angret bittert.
Biffen var seig, svinesteiken smakte ingenting, og vi ble (3 av 4) dårlige i magen,
sannsynligvis av de gratinerte potetene... *grøss* Men nok om det.

Neste dag (søndagen) var den store dagen, og vi var tidlig ved ringen.
Undertegnede var noe sur og grinete, fordi det jæ.... stoffburet klarte å ryke i åpningen,
Ram var bare forelsket i alle tisper rundt seg, og Misja ville jo IKKE være i buret....
Heldigvis tar mine reisekompanjonger meg ikke alvorlig på min surmuling,
så det var jo bare å gi opp! *flirer*

Men alt var fort glemt, for plutselig begynte speed-bedømmingen av groenendael.
Det hadde blitt dommer-bytte, og vi fikk da dommer Guiseppe Allesandra fra Italia.
Han dro opp blå sløyfer raskere enn lynet, og eliminerte vel
egentlig bort omtrent alt av hunder som ikke allerede VAR championer....
Ram fikk blå, Sari og Filippa fikk blå, og det gjorde vel egentlig alle, har jeg følelsen av.

Men så kom heldigvis Misja og reddet dagen (igjen). Det er rart det der, alle dommere liker henne tydligvis,
og dommeren stod og pratet og pratet til Misja: "Senorita - oh no, no, no, Senora..... bella mia...." osv. osv.
Misja fikk en veldig god kritikk, og det er nå heldigvis noe å ta med seg, selv om jeg er
forferdelig uenig med det dommeren sa: at det var forferdelig lavt nivå på belgerene denne dagen....
Og det var det IKKE, noe jeg tror alle rundt ringen vil være helt enig med!

Det er forferdelig synd når ikke dommere kan klare å se potensialet i unge hunder,
og bare støtte seg på at tidligere dommere har gjort enkelte hunder til championer....
Men sånn er det engang, vi kommer nok ikke til å løpe avgårde får å stille for denne
dommeren igjen, og det er vel et fåtall i Norge/Sverige som kommer til å gjøre det.

Men vinnerene er jeg enig med avgjørelsen hans, Ockmonix Hiawatha ble BIR og BIR Vet, og det var
ærlig fortjent! Fytti grisen for en flott jente, hun har jeg sansen for! Og selvfølgelig,
O'emir De La Douce Plaine som ble BIM er også en meget vakker herremann, så gratulerer til disse! :-)

Så groenendael-bedømmelsen var unnagjort på rekord-tid, og det var 50 minutter til neste rase
skulle inn i ringen. Jeg og Ada hadde vært bekymret for at mittelspitz-bedømmelsen ville
sammenfalle med belgerene, men nå hadde vi faktisk kjempegod tid, for Pernille og Spidy
skulle ikke i ringen før kl. 11. Som sagt, så gjort. Vi stod klar å trippet utenfor ringen,
og jeg var KJEMPEnervøs. Helt skjelven i beina ved tanken på å stille Pernille,
av en eller annen merkelig grunn. Vi(jeg) fikk kjeft av dommer Claire Coxall for at
jeg ikke hadde trent Pernille nok på bordet, og jeg tenkte at "der røyk den sjansen for premie..."

Spidy var kjempeflink på bordet, stilte seg opp som om hun aldri hadde gjort annet.
Og Ada så ut som om hun hadde stillt små hunder hele sitt liv. Jeg var litt snurt på Pernille
for bord-oppførselen, men hun gjorde det godt igjen når vi tok runden i ringen!
Da gikk hun som en prest(inne), men hodet høyt og stolte skritt! Dessverre trodde Spidy
da at vi skulle leke støvsuger-leken, og uansett hvor iherdig Ada lokket på henne,
så gikk hun bestemt med nesen i bakken... Hun er en sta, liten frøken, lille Plymspireas Agnes,
så der nyttet det hverken med pølse eller andre go'biter. Hun fikk en rød og en blå sløyfe,
og så ble jeg stående igjen med Pernille.....

Hun benyttet anledningen til å sette seg ned å tisse (noe hun IKKE ville da hun ble luftet!),
og jeg var om mulig enda rødere i kinnene... Jeg så at ringsekretæren plukket opp to røde sløyfer,
og jeg tenkte fortvilet at "jada, det ble alt ja! Pokker!". Alt gikk i sakte kino, og ringsekretæren
snudde seg mot dommeren for å konferere....

......Hun plukker opp en lilla sløyfe, og en rød sløyfe..... og en rød, hvit og blå sløyfe - HURRA, vi fikk Certet!!!!!

Jeg jublet over dette, og holdt på å rote meg helt bort da vi skulle stille mot champion-hannen som hadde fått ck.
Vi gikk rundt i ringen, og jeg var så glad for Cert'et at jeg hadde litt problemer med å skjønne hva jeg
fikk trykt i hånda av Mrs. Coxall; det var nemlig BIR-rosetten!!!! BIR, hva gir du meg?????

Jeg hoppet og danset, og Pernille danset med, endelig litt action!, og Mrs. Coxall ristet humrende på hodet,
før hun holdt meg i ro, så meg dypt inn i øynene og sa: "Listen to me! You have a perfect dog in type,
so you TRAIN her on the table!" "Yes, ma'm, I promise!" sa jeg, med stjerner i øynene....

Resten av dagen er det ikke så mye å si om, jeg stod i timeslang kø for å få fotografere Pernille til
BIR-kavalkaden i Hundesport, og omsider var det inn i gruppefinalen med henne.
Hun benyttet da anledningen til å sette seg ned for å bommelom, midt inne i den store ringen,
med spotbelysning og mennesker overalt rundt på tribunen... That's my girl - nåt! *sukk*

Bjørnar stod utenfor å lo seg halvt ihjel, mens jeg diskret prøvde å mime fram "POSE! POOOOSE!!!!"
Omsider tok han hintet, og bæsjen ble "diskret" fjernet (foran 1000 øyne, men dog...)

Det ble ingen plassering på oss i gruppen, men det gjorde ingenting. Vi feiet dagen med en fantastisk middag
på kinarestaurant i Gjøvik, Spidy ble levert tilbake til Bente for å ta turen hjem igjen,
og når vi kom på hotellet sovnet undertegnede med Pernille på hodeputen, Misja i fot-kroken,
og Ram i ryggen. Bjørnar var det da ikke plass til i senga, så han måtte pent sette seg i
lenestolen for å slappe av. Jeg hadde egentlig tenkt å feire Misja og Pernille's gode
resultater med noen drinker på kvelden, men sov meg gjennom alt av planer og gode tanker.
Slitsomt på utstilling, både for to- og firbeinte, må vite!

Forresten, jeg må jo bare ta med også at Ada's vakre collie-jente; Malin,
ble 4 BTK med Ck, i en sinnsyk stor gruppe med collier!!!
Tror jeg var nesten like stolt over henne som jeg var over Pernille,
og Ada var vel enda noen hakk stoltere? *blunker*

Mandagen kjørte vi hjem igjen, leverte hunder og folk og så var det slutt på en lang,
slitsom og moro utstillingshelg. Med oss hjem kom NordV-06 Thomdy Dom's Acederilla (Pernille),
og som min familie sa med forbauselse i stemmen: "KAN Pernille faktisk noe da?"

Jepp, det kan hun! Hun kan nemlig vinne, hun! - hehehe.......!

Tirsdag, 7. november 2006
Therese (www.sarilabelle.com) har utfordret meg til å svare på noen spørsmål, so here goes!:

4 jobber jeg har hatt: Jeg har stått i siloen og svettet uendelig mange timer.... Vært avløser i fjøs med melkekyr, okser og gris (!), supervisor ved Geco Fjord Instrument en gang i tiden, og nå prosesstekniker på Oseberg Feltsenter. 4 filmer jeg kan se igjen og igjen: Drømmen om Narnia, Finding Neverland, Pirates of the Caribbean og Charlie og sjokoladefabrikken... (er visst litt hekta på Johnny Depp...*kremt*) 4 TV-serier jeg prøver å få med meg: OK, vi har bare TV2 og NRK hjemme for tiden, men Grey's Anatomy er faktisk det eneste jeg MÅ få med meg. Jeg faller innom That 70's show og Venner for livet om ettermiddagen, og så blir det endel av de dåååårlige seriene mellom 12 og 2 om natta på TV2.... (Er veeeldig glad når jeg er på dagtid i Nordsjøen, da får jeg sett så MYE på TV - hehe) (Hotell Cæsar er det eneste programmet jeg gjør mitt beste for å unngå å se på! *urk*) 4 websider jeg besøker daglig: Hmmm... Bare 4 stk? Oki, Hotmail er alltid førstemann opp. Så blir det vel VG, NBFK og vekselsvis Ada, Therese's eller Siv sine sider... :-)( 4 favoritter i matveien: My very own biff med gratinerte fløtepoteter og MASSE tilbehør, fårikål, mor's kjøttkaker og bestemor's Wales-kringle... mmmmmm!!! 4 steder jeg trives: I senga (snooork), på tur i marka, shopping i en eller annen by, stranda på Kreta..... *sukk*

Videre utfordrer jeg Siv og Siri!

Tirsdag, 31. oktober 2006
I dag lukket jeg øynene til Orilo og Mummi, og det er en forjæv.... dag!
Har skrevet litt om mine venner her, takk for alt; Orilo og Mummi....

18.-19. oktober 2006
Så var det ut på tur igjen, 3. gangen jeg reiser fra Norge for å hente hjem en liten, lovende
tasseladd til oss, nærmere bestemt en sort mittelspitz-gutt ved navn Nixtev Konqueror
(Marco). Etter utallige måneder med mailing fram og tilbake til England var det egentlig
litt ufattelig at NÅ skulle gutten bli med tilbake til Norge. Jeg kjøpte med meg et par
kg(!) med snop til guttene i huset, og hadde laget glass-smykker til Nicky som takk for at
jeg skulle få bo hos de, pluss at hun kjørte og hentet meg på flyplassen.

Snopet falt fort i smak hos Luke og James, selv om det ble et lite uhell med Hubba Bubba....
Det var nemlig ingen som tenkte på å fortelle James at det var tyggegummi... Så han
spiste (SPISTE) hele pakken.... Som i tygget og svelget...! : Jaja, det ordnet seg det
også, så de resterende pakkene med Hubba Bubba ble erklært som tyggis.

Hjemme hos Nicky og familien bodde deres to mittelspitzer, Leia (Marco's mamma) og
China (Marco's bestemor), Leia's 4 gjennværende valper og 6 schæfere. De hadde et
stort anlegg i hagen der hundene hadde store bokser som de kunne gå inn i, og de to små-
jentene bodde på kjøkkenet. Det er litt forskjell på norske og engelske forhold, og f.eks
er fòrverter ikke vanlig i England, hundene som man bruker i avl kalles "kennel-hunder",
og de brukes omtrent som rene valpeprodusenter, uten sosialisering, hustrening eller noe
annet... Heldigvis var det ikke slik hos Nicky! :

Jeg tilbragte kvelden med å si sikkert 1000 ganger at "åh, så søte valpene er!", og koste masse
masse med de søte små. Jeg var kjempeimponert over kvaliteten på hele kullet, og tror at
dette vil bli ekstremt jevne hunder. Alle hadde spisse, velformede ører, korte kompakte
kropper og en en holdning som bare sa: "HER er JEG!".

Det skal bli spennende å se hvordan de vil utvikle seg som voksne, spesielt er jeg veldig
interessert i fargen på den soble søsteren til Marco, hun tror jeg vil bli kanon-stilig! Og
den cremefargede jenta hadde verdens nydeligste fjes..... en liten mini-Pernille, hvordan
kan man unngå å smelte da? *hehe* Nicky skulle beholde disse to jentene selv, for så
mye potensial våget hun ikke å sende fra seg! (det hadde jeg også gjort...!)

Vi pratet lenge om kvelden om alt mulig, hvordan utstillingene var i Norge/England,
hundehold, planer for framtiden osv. osv, og jeg bestillte vel egentlig også en valp fra
China's neste kull... *kremt, hehe...* Men hysj, Bjørnar vet ikke det enda...! ;-) Jeg er
også veldig giret på å reise til Crufts neste år for å se på hundene, men når jeg kom hjem
så jeg at det kræsjer med utstillingen på Manger... Så vi får se hva det blir, må jo få med
meg verdens største utstilling en gang i livet!

Neste dag var det tidlig opp, og avgårde til flyplassen. Med min erfaring fra de tidligere
flyturene med valper, så hadde jeg unnlatt å "krise-maksimere" bagasjen denne gangen.
Tidligere hadde jeg med x-antall håndklær, våtservietter, tyggebein etc. Etc, men siden
jeg ikke hadde hatt bruk for det de andre gangene, så tok jeg ikke med meg noe spesielt
denne gangen....

Og hva gjorde Marco da? Jo, i løpet av 40 minutter med forsiktig gange med han i vesken sin,
så kastet han opp 6 ganger, og i tillegg bæsjet han på do mens jeg var opptatt av å skrape
oppkastet ut av vesken. Jeg har en sterk fornemmelse av at både jeg og valpen luktet
"litt" (les: mye!), og det er da ekstra kjekt å stå i verdens lengste kø for å komme
gjennom sikkerhetskontrollen....! *huff*

Jaja, kunne ikke se at noen rynket på nesen, og det var uansett ikke noe jeg kunne gjøre med
lukten allikevel. Jeg vurderte å vaske valpen og føne han tørr under en hånd-tørker, men
slo det fort fra meg. Fant ut at det var traumatisk nok med alt det andre han skulle
gjennom iløpet av dagen, så det ble til at vi skippet den ideen.

Vel framme til sikkerhetskontrollen tok jeg Marco ut av buret, og skulle sende vesken
gjennom som jeg har gjort ALLE andre steder. Jeg hadde billetten både til han og meg,
og pass og papirer i alle vinkler og bauger. No problem skulle det ha vært, men selvsagt:
"STOPP! HVA har du DER? Er det en KATT eller en HUND?"
Jeg ble litt perpleks, og sa det var en hund, og da var halloien i gang. Damen i billettluken hadde nemlig tastet inn
"katt" på billetten min (det stod "pet" på min, men det gjorde det visst ikke elektronisk...)

Så da måtte damen i billettluken komme opp der som jeg stod, og SE på hunden. Artig. Jeg
måtte sitte meg ved siden av køen, og vente....og vente.... og vente.... Omsider dukket
damen opp, med et indignert uttrykk i fjeset. Hun ser strengt på meg, og sier: "Du må jo
gi beskjed om at det var en HUND du hadde med deg!" (dette var tydelig MIN feil, ingen
tvil om det!).

Men da våknet trass-dyret i meg, og etter å ha spadd på oppkast, stinket og tråkket rundt fra
luke til luke på den teite flyplassen, og i tillegg bli stoppet slik, så var faktisk den
berømte dråpen nådd! Så jeg freste (dog med en sakte, T-Y-D-E-L-I-G uttale) utav meg
noe sånt som: "Well, I said "PUPPY" to you, and where I come from, that means a small
dog!" Hun blunket noen ganger, og hadde en litt irritert status-krangel med dama i
sikkerhetskontrollen.

Kompromisset ble at billett-damen måtte ned igjen på PC'en sin, og endre "cat" til "dog".
Mye arbeid, det er jo klart, og hun trippet surt av gårde på sine høyhelte sko. Den strenge
sikkerhets-damen rynket brynene og kikket ned (NED) på meg, mens hun kommanderte
meg til å bli sittende. Som om jeg skulle så veldig mange andre plasser da! :

Omsider ble Marco endret fra katt til hund, og vi kom oss igjennom der også. *puh* Da var jo
taxfree'en et naturlig skritt videre. Når jeg var i Helsinki og hentet Micki og Pernille, så
stimlet folkene seg rundt meg for å få se hva for noe søtt jeg hadde i vesken. I England så
de surt på meg, så om det var fordi vi luktet eller rett og slett fordi jeg hadde et "pet"
med meg i butikken vites ei. Ikke det at jeg tok det så tungt, er man på shopping, så er
man på shopping

! Men vogner fantes ikke. Jeg prøvde å spørre damen bak disken, og samtalen forløp seg slik:
"Do you have shopping-carts here?" *hun ser dumt på meg* "Eh, you know, carts to put the
things you are shopping into? And maybe to lay the baggage onto?" Samme dumme
blikket, ikke et ord blir sagt fra henne. Jeg blir litt stresset, og tenker fortvilet at det må
være feil ord, hva søren heter en handlevogn da??? "Trolley? Shopping trolley? Trolley?
Cart? Small wagon to push when you are shopping?!?" Omsider, et svar: "No." OK, det
kunne vel ha kommet LITT tidligere, sånn at jeg slapp å stå med gestukulerende fakter
for å demonstrere en handlevogn? Tror engelskmenn bare liker å være litt autoritære og
vanskelige, ikke mye service-minded holdning der nei!

Heldigvis var det en norsk flyvertinne på tur hjem igjen til Bergen, og hun var verdens
hyggeligste dame!!! Jeg fikk ha Marco på fanget (passasjerene foran og bak meg ble
spurt først om det var OK), og hun kom med vann til oss (uoppfordrett), og var innom
mange ganger ila turen for å sjekke at alt gikk bra med den søte valpen. Så Marco sov
innunder jakken mi hele veien, og hadde det helt supert.

Turen gikk helt fint, og omsider var vi på norsk jord igjen. På veien ned fra Flesland svippet
vi innom Linda på veien, og hun fikk hilse på Marco, og Marco fikk hilse på Bono. Bono
syntes Marco var en pussig, liten sak, som han gjerne skulle hatt litt for seg selv for å
leke litt med. Marco syntes ikke helt det samme om Bono, så han gjemte seg trygt
mellom bena mine og betraktet den store, sorte hunden... *ler* Så var tiden kommet for å
la gutten hilse på mine beist...!

Det gikk forbausende bra, han dumpet ned på rumpa og betraktet alle sammen en liten stund,
og så kastet han seg lykkelig rundt halsen på Tamlin. Ikke vet jeg hva han så i Tamlin,
men han så kanskje snillest ut, hva vet jeg?

Connie og familien hadde ventet hele dagen, stakkars, og omsider var tiden kommet. Jeg vet
ikke hvem som var mest spent av mor, far og barn, og må vel kanskje plusse på bestefar
Per-Harald og bestemor Berit også.... De kom nemlig "tilfeldigvis" innom de også, og
beundret Marco fra alle vinkler og retninger.

Så alt endte som det skulle, den vakre, sorte gutten vår var kommet hjem, og kommer nok til å
leve lykkelig alle sine dager på Hella med Connie og Vidar med famile.

(Og jeg gleder meg vilt til han er gammel nok til utstilling og avl, men det vet jo alle, så... : )

Tirsdag, 17. oktober 2006
Da er omsider nattskift-modusen omtrent skiftet ut av kroppen, og jeg er i (omtrent) normal døgnrytme igjen.
Er noe herk å jobbe nattskift offshore, 14 dager uten dagslys gjør sitt med både kropp og humør....!
Jaja, det er godt å være hjemme, omgitt av mine søte små (og store) beist! I helgen har vi passet Raja,
mens May-Liss og Carsten koste seg i København. Raja er en morsom jente, som ALDELES ikke vil være inne hos oss.
Totalt motsatt av mine, fire beist, som allerhelst ville vært inne HELE dagen for å leke, leke, leke! Men ikke Raja.
Når det var på tide å rusle inn, så gikk hun hun 10 meter unna huset, og der stod hun. Jeg lokket og lokket,
og hadde på min fineste søndagsstemme, og masse godiser som skulle friste enda mer. Fikk jeg respons? NIX!

Raja stod der, og hadde på seg "jeg skjønner ikkeno' av hva du vil"-blikket hele tiden. Så prøvde jeg kommando-
stemmen: "Raja, kom HIT!". Ingen endring i adferd, som det heter på fint. OK, hva gjør man da?
Jeg prøvde i det lengste å unngå å måtte ta på meg skoene og hente henne, latskapen lenge leve.
Så jeg lukket døren, og tenkte at DA ville nok Raja komme stormende for å komme inn i det varme felleskapet.
Jeg åpnet fornøyd døren etter ett minutt eller to, og var sikker på at snuten til Raja var millimeter unna
dørsprekken. Fikk jeg rett? Selvfølgelig IKKE. Hun stod like godt på plassen sin, med det samme, uforstående blikket....
Så da ble det skoene på, og bort til frk. Blond. Som var strålende fornøyd over at jeg kom ut igjen,
og som nok tenkte at "Yes, jeg lurte henne! Nå kan vi leke mer ute!". Men det var ingen bønn, "tante" Jannike
var ikke i humør til leking etter lokke-seansen, så det var rett inn igjen i huset for lille, søte, sleipe Raja!

Neo har forresten forelsket seg fullstendig i henne, og han har også bevist at han VET hvordan det fungerer med
bien og blomsten. Han hoppet opp på henne, og holdt seg resolutt fast med framlabbene, mens det pågikk iherdige
bevegelser bak.... Den skal tidlig krøkes og alt det der, her har tydligvis gutten forstått hva som er hans
livsoppgave! (Han klarte til og med å finne riktig plassering på første forsøk!) *ler*

Pernille var ikke spesielt fornøyd med å få Raja på besøk, og hun gikk hele helgen og kjeftet på henne
(dvs. hun laget samme lydene som en illsint katt...), og Raja syntes dette var utstyrtelig morsomt.
Null respekt, og det irriterte jo bare Pernille enda mer...! Men innimellom, når de trodde at jeg ikke fulgte med,
så kunne de leke som bare det. Så har en liiiten mistanke om at Pernille er LITT eiesyk overfor mor (meg),
og det syntes jeg er litt sjarmerende.... *hehe* Bortskjemt, liten hvit dott? Jupp, det er Pernille, det!

Jeg gleder meg i allefall veldig til vi skal avgårde til Nederland for å parre Raja og Boetsch,
det skal bli så spennende! Vil det komme terver i kullet, eller bare belgere, hvordan vil reisen gå,
når får Raja løpetid etc. Etc.? Nervepirrende! Og enda mer nervepirrende er tanken på vårt første mittelspitz-kull...
TENK hvor små de valpene kommer til å være! (jeg maner de jo mindre og mindre i tankene mine for hver gang,
og gruer meg SKIKKELIG... Og gleder meg.... Og gruer meg litt mer...) Men det går nok bra det også,
blir sikkert omtrent som kattunger i størrelse regner jeg med... Huff, nå løper tiden fra meg,
skal ut og male huset i et iherdig forsøk på å få ett strøk på alle vegger før vinteren kommer.
Rygg og nakke er heldigvis på lag med meg igjen, så håper det fortsetter sånn framover også!

Skulle egentlig bare inn her for å si TUSEN TAKK til May-Liss og Carsten for at jeg får låne Raja-jenten innimellom,
og ikke minst TUSEN; TUSEN TAKK for den nydelige boken, det rå-stilige brettet, og den gode vinen
(dvs., den skal testes i helgen da... :). Dere er verdens beste, og det er rampetrollet Raja også!

Mange klemmer kommer også fra loverboyene; Tamlin og Neo...!

Søndag, 8. oktober 2006
Gratulerer med 22-års dagen din, Steffen!
Mange klemmer fra pappa Bjørnar, Jannike, Christer, Misja, Tamlin, Neo, Pernille, Pille-pus'n og Pudding'en! :-)

Lørdag, 7. oktober 2006
Tilbake på jobb, og nattskift for anledningen. Mye styr her ute, men sånn er det jo,
vet aldri hva som dukker opp. Heldigvis er det ikke så lenge igjen før jeg kommer meg hjem,
(forhåpentligvis!) Gleder meg til å komme hjem igjen til Neo-gutten og lille-Pernille,
selv om Bjørnar påstår at de ikke savner meg..... :-(

Skal gå agility-kurs med Pernille 21. og 22. oktober, og er veldig spent på resultatet av
den seansen! *ler* Vi blir nok kursets klovn igjen.....? Jaja, pliktene kaller, så får heller
skrive mer en annen dag. Har du lyst å gå på kurs også? Klikk deg inn her for mer info!

Onsdag, 27. september 2006
Nå har høsten kommet, dessverre.... Det blir så som så med skriving i dagboka,
tida strekker ikke til, og energien har vel vært totalt fraværende de siste 2 månedene...
Men nå er rygg og nakke på talefot med meg igjen, og jeg har til og med spadd opp
og plantet et helt nytt bed utenfor i dag! (utenkelig for noen uker siden....!)

I dag er jeg i tillegg kjempeglad for at vi får en liten, sort mittelspitz fra England,
jeg gleder meg vilt til å hente han i oktober! Nå er det kun navnet som ikke er
bestemt enda, så det skal bli spennende å se hva det blir til slutt.
Jeg har mailet fram og tilbake med England siden tidlig i vår, og omsider ble
det født valper, og det kom en hannhund til oss. Det er jeg veldig glad for,
reine julekvelden i stova! *hurra* Den siste "kneika" før alt gikk i boks,
var øyenlysning av kullet, og det ble gjort i dag. Alle fri, og dermed blir
gutten vår! Så nå mangler jeg "bare" en orange-sobel jente til Micki,
og en creme-farget gutt til Pernille.... *ler* Men det blir nok ikke flere hunder
ENDA, selv om jeg (og Ada) stadig kikker på nye, spennende ting.
(Eller, nytt og nytt...På groenendael er det jo omtrent de samme linjene
på alt som er, enten man leter på kontinentet eller på tjukkeste Vestlandet ... *ler*)

Ellers så går tiden med til skole (pyton), trening av Neo og Pernille (kjempeartig),
og smådetaljer som skal fikses i huset. Gardiner har kommet opp i stue og på kjøkken,
jeg satt i en hel dag og svettet over symaskinen...! *puh* Men mye gjenstående enda.....!

I helgen hadde jeg huset for meg selv, Bjørnar var på nattskift og Christer i Odda,
så da ble jentegjengen invitert på kyllingfilet, fløtegratinerte poteter og masse tilbehør.
Riktignok ble sausen svidd på første forsøk (ikke helt enkelt med den nye induksjons-ovnen,
den er så jækla rask!), men heldigvis var det mer å ta av.

Therese, Ada, Ann-Kristin, Siv og Janette ble proppet full, og vi maste så mye
at jeg helt glemte å servere desserten.... :) Så den får de få en annen gang!
Sari var også med på jente-kvelden, og hun så ut som en potet i fjeset..
Stakkars jenten hadde blitt stukket av en/flere vepser, og så ut deretter!
Men det virket ikke som om det plaget henne, for hun, Neo og Tamlin
lekte og koste seg hele kvelden til endes. Til slutt ble Pernille så sur på
all denne "herjingen" (som hun pleier å være midtpunktet i, vel å merke!),
så hun kom men noen rare, remjende lyder mot Sari, og stirret henne rett
og slett ned i dekk. Tøff sak, vår lille, hvite jente! ;-)

Det viste hun forresten til fulle for noen uker siden, da vi hadde besøk
av Siv og "tantebarnet" mitt; schæferen Akira. Akira er en ganske så
bestemt dame med andre hunder, og Siv var vel kanskje litt skeptisk til
det første møtet med de små... Jeg gikk på marken med mine løs, og
Akira ble sluppet fri et stykke på avstand. Hun og Pernille peilet seg straks
inn på hverandre, og begynte å løpe rett mot hverandre... Jeg hadde et indre
blikk av en hvit ulldott som fløy gjennom luften etter et møte med schæfer-
katapult, men den gang ei! Pernille gav gass, bjeffet frenetisk, og løp rett i
fjeset på Akira! Akira prøvde med et lite knurr, og fikk en verbal
skyllebøtte av den lille, hvite tingen. Stakkars Akira ble helt perpleks,
og ruslet forsiktig unna... Første gang jeg har sett Akira gi seg for noen
annen hund, jeg var rett og slett imponert over lille Pernille og hennes store personlighet!

I motsetning til belgerene, så er Pernille en veldig pratsom hund.
Hun gir tydelig uttrykk for alt som går gjennom hodet hennes,
enten hun er lykkelig eller sint eller fornærmet, og det er aldri tvil
om hva hun mener. I dag stakk hun seg på en rosebusk, og da er det
en sutring og grining uten like, man hører formelig ordene:
"mammaaaaaa, auuuuuuu, se-så-vondt-jeg-haaaaar-det.......sutre-sutre, det er såååå synd i
meg......" Men litt trøst, og en full sjekk av foten gjorde alt så meget bedre.
Men rosebusken skulle hun ikke ned igjen til, da lå hun på trygg avstand og skulte mens jeg
holdt på med hage-syslene. :

Historiene om Pernille er uendelige, jeg må jo bare ta med at hun nå
ligger og sover på PC-bordet ved meg om kvelden, og er ytterst fornøyd med det.
Lille Neo er det jo også mye å fortelle om, han er et sjarmtroll uten like,
og har funnet ut at Tamlin er hans store helt i livet. Misja bare kjefter på Neo,
uansett hva han gjør, men det tar han med knusende ro, noe som irriterer
Misja grenseløst. Han er omtrent husren, og har tatt alt veldig lett av kommandoer,
unntatt "dekk". Da sitter han på rumpa, og ser ned på go'biten som mor holder
nede på gulvet. Så kikker han på meg, som om han sier:
"skal du ikke løfte den opp til meg da?". Han er en veldig betraktende,
laid-back-type, og yndlings-posituren er altså å sitte på rumpa og
se på verden. Pernille har også lært han at kattedoen er egentlig en hemmelig
mat-plass, så han gjør sitt beste for å komme inn på katterommet for å ordne
opp der hver dag... *grøss*

Han elsker å bli dusjet og fønet, og står som en prest på stellebordet til Pernille,
hvor han blir børstet og fønet etter alle kunstens regler.
Han har nemlig begynt å miste litt av valpepelsen, og fått ørlite granne
voksen-pels på ryggen. Jeg var veldig spent på overgangen fra 3 til 4 hunder,
men det har i grunnen ikke vært noe særlig forskjell, og Pernille elsker å ha
en jevnaldrenede å leke med, og Tamlin har gått litt tilbake i barndommen
igjen han også! *ler* Det skal bli spennde å se hvordan de vil utvikle seg i
framtiden, våre unge, lovende, jeg skulle bare ønske at de kunne vært små litt lenger.... :

Men nå er klokka snart ett om natten, så da er det køyetid for oss her på Nordanger, natta!

Helgen 8. - 10. september 2006
Vi har vært i Stavanger i helgen, og atter en gang kommet hjem med gode resultater.
We're on a winning streak, eller noe slikt kanskje? *blunker* Det er gamlemor Misja
som slår til gang etter gang, denne gangen fikk hun jaggu 1 CHK med Ck og ble 3 BTK
og BIR Veteran for rasespesialist Jesper Anderson! Når man tenker på hvor utrolig
vakre hunder de har på Eternity, så banket matmor's hjerte ekstra stolt over dette resultatet.

Sari og Ram gikk det dessverre ikke fullt så bra med, pga. at våre unge, lovende
hadde lagt igjen både pels og kilo hjemme før vi reiste...
Men vi kommer sterkere tilbake, det er jeg overbevist om!

En som virkelig imponerte meg, var lille Spidy. Vi plukket henne opp på veien ned
til Stavanger, og både Spidy og matmor Hege syntes nok det var ganske grusomt å
måtte forlate hverandre... Først fikk hun ligge i bærevesken til Pernille,
men det likte hun ikke.... Så prøvde vi buret til Neo, men hun likte hverken buret
eller Neo, og bare satt og pep lidende... Siste utvei var å sitte i fanget mitt,
men ikke engang DET var godt nok! Jeg gav opp, og slapp henne ned på gulvet i bilen
- og da sovnet jenta med èn gang! *ler* Så resten av turen nedover gikk kjempebra.

Vi hadde med oss Roma og Iselin som ekstra passasjerer på turen, og det var kjempekoselig.
Heldigvis var Ram i bilen til Ada, for han loooooves Roma noe så enormt at det hadde nok
vært ivrig kurtisering hele veien nedover vil jeg tro....?

Vel framme på Holiday Motel (kjempegrei plass å bo på!), så skulle alle hundene få hilse på Spidy.
Neo mente at det var vel ikke noe forskjell om det var en sort eller hvit Pernille-hund,
så han tok like godt tak i halen hennes, og spaserte fornøyd avgårde i ca. 1 kvart sekund..
Spidy ble dødelig fornærmet, og snudde rundt i luften i beste japansk-karate-film-stil,
og Neo ble så forfjamset over kjeften at han bare datt ned på rumpa og ble sittende slik en stund.

Men når halen til Spidy var erklært NEI-område, så gikk alt mye bedre. Neo og Spidy ble bestevenner,
og herjet rundt på rommet så både det ene og andre flakset veggimellom! *smiler*
Når det var leggetid, så valgte Spidy selv ut sengeplassen, og det ble da nattbordet som stod
mellom meg og Bjørnar sin seng. Der lå hun. Dvs, en stund, før hun så gikk og vekslet mellom
min og Bjørnar's hodepute resten av natten... De er noe utspekulerte, våre søte småtroll!

Lørdagen kom, og jeg hadde veddet på regn og drittvær. Så alt av regntøy var pakket ned,
og jeg hadde et indre blikk av meg i en gjørme-ring, med en sort, utilpass liten hund på slep.
Men slik ble det heldigvis ikke, det var sol og passe varmt, og bare kos hele veien.
Vi rotet oss riktignok litt bort på veien, etter å ha stolt blindt på den nye navigasjons-tingen i Audi'en...
Det viser seg nemlig at Orre idrettsanlegg og Orregaten er ca. 20 minutter fra hverandre...(!)
Men vi nådde utstillingen, og hadde god tid til å trene før vi skulle inn for første gang med Spidy.
Jeg var grusomt nervøs for dette, da dette ble 2. gang jeg skulle stille en liten hund.
Men det var ingenting å grue seg for, for jenta var et naturtalent, og viste seg fram med
en struttende selvtillit, og også litt ekstra smisking med dommeren, hun gav han nemlig labben
gjentatte ganger på bordet, og prøvde iherdig å gi han mange, mange kyss... *ler*
Så det ble bare røde sløyfer med hjem igjen, og en hederspremie også, men hun var litt
for ung til å få Stor-Certet enda, og det er greit nok. Med denne jenta vil det uansett
ikke bli noe problem, så snill og vakker som hun er! :) Tusen takk til Hege for at vi fikk
låne henne med oss, og håper at du kan være med neste gang, det hadde vært kjempekoselig!

(PS: Neo sender en kos til sin lille, sorte venninne også!)

Etter å ha stillt Spidy kjørte vi avgårde for å få med oss siste rest av arrangementet til NBFK avd. Rogaland,
og kom akkurat tidsnok til å melde på Neo til sitt første valpeskue! Planlagt? Nix! Men gud så flink han var!
Tannvisning og balle-sjekk gikk som på skinner, og vi spaserte rundt i ringen med verdens største selvfølgelighet.
Carin Lyrholm ville at vi skulle prøve å stille han mot en person for å få han til å stramme seg opp enda mer,
og Ada skulle da holde Neo mens jeg gikk litt fra han. Hva tror dere gutten gjorde da? Satte seg ned på rumpa,
og kikket betuttet etter mor... Var ikke snakk om noen oppstramming der, nei! *ler*

Det endte med at de to sorte, skjønne valpene fra Nederland ble BIM (Neo) og søster Coppie ble BIR Valp,
og endte opp som BIS på hele greiene tilslutt. Kjempe-artig, og vi gratulerer! :)

Etterpå var rogalendingene var mektig imponert over bordsetningen vår, for Ada hadde ferdig bord
med stoler til 4 personer, og vi stillte også med papptallerker med ballonger og faktisk
også kniv og gaffel! Så ingen kan si at vi ikke hadde dreisen på grilling - hehe.

Huff, det blir forferdelig langt dette innlegget, får ta en oppsummering før det er sengetid!
Neste dag var det belgerene som skulle i ringen, og undertegnede var mest lysten på å holde
sengen pga. en svært dårlig form. (faktisk streptokokk-infeksjon i halsen, bihule-betennelse
og feber viste det seg hos legen dagen derpå.....) Men vi kom oss avgårde, og var like heldige
med været denne dagen også. Det var mange ting som vi er stolte av denne dagen, både Ram og Sari
var så flinke i ringen, og Elin og Kaisa var super-flinke de også.
Klikk og belønn for dere alle sammen, altså! Og Ada som kom med en collie med minus-pels,
og fikk CK og ble 3 BTK i en sinnsyk konkurranse, gjett om frk. Ekeland svevde?
Gratulerer Ada, vel fortjent!!! Nå er det Nordisk Vinner next med Millie, ikke sant???? *blunker*

Anyways, vi gadd ikke bli igjen for BIS Veteran-finalen, det var en shi tzu-dommer som skulle dømme,
og da er det jo dødfødt å komme med en groenendael... *tihi* Turen hjem igjen gikk like bra som nedover,
og gjensynsgleden mellom Spidy og Hege var stor! Det samme var det med Ram og Karl,
det er tydelig at det er på Paradis "Hjemme med stor H" er for Ram nå, og vi er veldig glade for det.
Gutten ble også øyenlyst fri på utstillingen, enda en ting vi var glade for.

Så alt i alt var det mye å glede seg over, men min jæv..... usamarbeidsvillige kropp gjorde kanskje
at jeg virket litt "lost"? Det var ikke meningen i hvertfall, og jeg er så glad for at vi reiste nedover,
og ikke minst koste både jeg og Bjørnar oss kongelig sammen med Ada, Therese, Elin og Peter, og Iselin m/hunder.
Tusen takk til alle sammen fra oss begge! *klem, klem* Nå er det god natt for meg,
så resten av historien får være for denne gang. Natta! : )

Fredag, 8. september 2006
I dag har Vilde begynt å få sin første tann - STOOR oppstandelse i heimen, og tante er like stolt. :-)

Tirsdag, 29. august 2006
I dag har jeg omsider kommet til på røntgen, og lå inne i en MR-maskin i nesten en time
for å sjekke rygg og nakke. Ting vil ikke virke som det skal, så jeg håper de finner ut
av dette etterhvert, og kan medisinere meg i gang igjen! *ler* Ikkeno' artig å ha en kropp
som ikke spiller på samme lag som meg selv, og spesielt ikke når det er så mye jeg skulle ha
fått gjort her hjemme (!). Men det er jo ingenting som løper fra meg, jeg bare går og irriterer meg litt
over bokser og stabler som fremdeles ikke har fått sin rettmessige plass, hus som skulle vært
malt før vinteren, og en hage som jeg hadde så lyst til å få orden på også.... :-(

Jaja, det ordner seg vel tilslutt, i mellomtiden blir det mye kos på lille Pernille og go'gutten Neo,
og det tror jeg de er fornøyde med, heldigvis. Neo og Pernille har funnet hverandre fullstendig,
og det er jeg svært glad for. Han er en rolig og sindig motsetning til Pernille's evige sprell,
så det skal bli artig å se om framtiden vil bære preg av de samme personlighetene! *ler*

Anyways, nå er det sengetid for alle mann her, skal prøve å få lagt inn alle utstillingskritikker og
ting og tang som har skjedd siste ukene, når jeg bare får ork til å sitte lenge nok på PC'en. :-)

Mandag, 28. august 2006
***Ann-Kristin fyller 24 år i dag, GRATTIS lillesøs! C",)***

Mandag, 8. august 2006
Omsider, omsider, omsider har vi kommet oss i hus, og Telenor har til og med klart å koble til både internett
og telefon i dag! Det er på tide med oppdateringer i alle vinkler og bauger, men vi får begynne i en ende,
og ta det derfra. Nå bor vi i allefall i huset vårt igjen, og det var så deilig å plutselig ha god plass å
bevege seg på! Hvordan i alle dager vi hadde plass til alle tingene våre i leiligheten er en annen sak,
fordi nå står det kasser overalt her i huset... Men det går seg nok til.

Misja var strålende fornøyd med å flytte tilbake til "sitt" hus, Pernille har funnet ut at det nylagte gulvet er
PERFEKT til å løpe rundt så fort hun klarer på, og Tamlin syntes det var pyton......
Han gikk rundt i en hel ukes-depresjon, og så ut som om han mest av alt ville bare legge seg ned å dø (omtrent).
Han likte IKKE det nye gulvet, og begynte plutselig å spinne på alle beina mens han gikk normalt over gulvet.
Det faktum at det skjedde hver gang han tok ut alle klørne sine, var tydligvis for mye å resonnere seg fram til
(han er jo gutt, må vite!). Men mor (meg) visste råd, og det var babysokker med skli-sikring! Som sagt så gjort,
og gutten gikk rundt med de søteste sokker i èn hel dag. Det fungerte supert, og nå er Tamlin også glad og lykkelig
for stor tumleplass, og han LØPER faktisk over gulvet han også! C",)

Vi har også fått en ekstra hund i kosten, og det er go'gutten Ram, som Siv og Are med familie har hatt til nå.
Pga endringer i familiesituasjonen ble det vanskelig for de å ha gutten hjemme hos seg, men vi ville jo selvfølgelig
hjelpe til ved å ta Ram hjem igjen til oss. Så nå blir han herset rundt av Pernille (hun kom jo i huset FØR Ram,
så hun er tydligvis sjefen så langt...) og han koser seg med masse, nye lekekamerater,
både katter og hunder. Jeg misunner ikke avgjørelsen som Siv, Are og familien måtte ta,
men jeg lover at Ram får det fint hos oss framover! : Og vi sees jo masse, så dere vil nok ikke bli glemt heller.

Vi har ikke helt bestemt oss for om vi skal beholde Ram selv, men kommer til å se an situasjonen med to tisper,
løpetid og ukastrert hannhund i samme hus.... *ler*

Hva mer er nytt? Jo, nå skal dere høre: Vi var i Nesbyen på utstilling i helgen, og kom svevende hjem igjen på masse,
rosa skyer! Pernille ble BIR valp med en kjempebra kritikk, Sari fikk sitt første Cert på sin første, offisielle
utstilling, og ble faktisk Beste Tispe og BIM på lørdagen! Vi var helt målløse (eller, jeg tror jeg stod og ropte
et eller annet på sidelinjen, og klemte ihjel dommerns hånd over BIM-plassering, men pytt.....)
og gleden ble ikke akkurat mindre når gamlemor Misja slo til igjen, med CK begge dagene, 2. og 3. beste tispe,
og BIR veteran! Ada fikk BIR og BIG (!) på nydelige, vakre, snille, søte, å-jeg-vil-også-ha-en-belgerjente-Yatzy,
og BIR på Millie også! Gjett om vi jublet, og ikke minst feiret om lørdagen! *sukk*

Riktignok holdt det på å gå aldeles galt for oss på søndagen, etter å ha blitt holdt våken hele natten av en
psykedelisk kjerring i leiligheten under oss... Resepsjonen på Pers Hotell ringte hvert 15. minutt for å høre
om vi hadde "hunder som sprang vilt i leiligheten", noe som var ganske enkelt å svare på, siden alle lå og sov
etter en lang dag på utstilling... Men dama under oss ville ikke gi seg (vi (tobeinte, altså) gikk over gulvet, og det var tydligvis
nok....!), og tilslutt måtte resepsjonen sende vakter bort for å få dama til å kutte ut...

Da var klokken 3 om natten. Artig med "hundemennesker", vettu! *ler*

Dette førte til at vi var noe trøtte hele gjengen på søndagen, og tiden gikk så alt for fort....
Heldigvis passet belger-gjengen (som altså kom tidsnok til utstillingen....) på oss, og fikk ordnet det slik at vi kom oss til ringene
og fikk bedømt hundene på søndagen også. Det ble bare en 2. premie på Sari, men etter å ha blitt dratt ut av bilen og rett i ringen
var vi så stolte over jenta vår! Hun var for ung for dommeren, og det er jo vi i grunnen nesten enig med? *ler*
Misja slo til igjen, med 2 x CK, 2. beste tispe og BIR veteran igjen. Hun er sååå flink, jenta mi,
og jeg er like stolt av henne hver gang. ;-) BIS-finalen hadde vi ikke tid til å vente på,
men vi krysset fingrene for at belgerene slo til søndagen også.

Alt i alt var det utrolig koselig i Nesbyen, med masse, hyggelige belger (og collie!-) folk overalt,
(ingen nevnt, ingen glemt! ) dette må vi gjøre flere ganger!!!

I tillegg har vi vært på ferie i Danmark, og kom hjem igjen med CK og res. Cacib på Misja.
Sari's mamma, Fauna, stakk av med Certet foran nesen på oss hver gang... *ler* Men for en så vakker belger-jente,
så bøyer vi oss i støvet og er dønn enig med dommeren(e). :-)

Thank you to Hanna and Lasse, and all of your friends from Finland, we had such a great time with you!!!
(But next time, I think I'll lock you and Fauna in the hotel room until I've been to the show with Misja….
*big smile*)

Søndag, 25. juni 2006
I dag er det nøyaktig to år siden Ravi Rerikon, Raja Ramya, Ronja Røverdatter og Ram Reuven av Vikholmen
så dagens lys. Tiden har gått alt for fort siden den gang, og det er med en "mors" stolthet at jeg ser tilbake på
de små og store seirer disse årene. Gratulerer med dagen til både hunder og eiere, og takk til alle valpekjøperene
for at dere valgte nettopp "mine", små, nydelige sorte beist for to år siden...! Og tusen, tusen takk til Ada,
som har hjulpet meg med alle mine spørsmål, både nyskjerrige, undersøkende og bestyrtede sådanne! (Hehe, av typen:
"skal de være SÅ SMÅ disse valpene???) Mange klemmer til dere alle fra meg og mamma Misja. C",)

Torsdag, 22. juni 2006
Det går litt tid mellom hver oppdatering, sommeren er kommet (på kalenderen, været venter vi pååååå....),
og det gjør sitt til at PC er kraftig nedprioritert.... Så det får bli litt korte trekk igjen:
Jeg snakket i neste 3 timer i telefonen med Hege (som har Plymspireas Agnes -"Spidy") for noen dager siden,
det var kjempekoselig!!! Vi fant ut at Pernille og Spidy er omtrent dønn like i oppførsel, og fikk oss noen
latterkuler av diverse felles oppførsel. :-) Jeg er så glad for at Spidy kom nettopp til Hege og familien,
vi er så på samme bølgelengde ant det er nesten nifst...! Jeg har også fått nye bilder av Spidy, så ta en
titt inn på siden hennes? Og bare TENK hvor nydelige valper hun (forhåpentligvis) vil få med
lille Micki i framtiden... *sukk* Jeg blir helt henført ved tanken....!

I huset går det også sin vante gang, har fått masse møbler som skal monteres sammen, og for å forbli gift i
noen år til enda, så tar jeg meg av monteringen. Bruksanvisninger er ikke Bjørnar's sterke side, believe me!
(hehe). Så da er det jo en fordel at jeg klarer å sette sammen fra 1a til 2c? *blunker*

Anyways, det begynner å bli sent at jeg tror det må bli køyetid for mitt vedkommende. Mye mer montering skal gjøres
i morgen, så det er ikkeno' å ha lange våkenetter nå. Forresten, vi har fått "småbarn" i huset! *blunker*
"lille" Christer på 17 år har flyttet hjem til far & stemor (that's me), og har begynt som lærling på Jotun Manger.
Vi er veldig glade for å ha han her, og Pernilel har allerede sett seg ut han som sitt faste kose-offer...!

Onsdag, 14. juni 2006
Andre gang på valpekurs for meg og Pernille, og første gang for Micki og Berit. Det gikk kjempebra, og Pernille er
så flink til både kontakt, sitt & dekk. Riktignok har vi ikke lagt på noe særlig kommandoer enda, men det kommer.
Etter kurset var det på tide med en liten klipping av negler på Micki, og jaggu er han en sta, liten en....
Det var svært så tydelig at man ikke har gjort dette særlig godt tidligere, for stakkars gutten var så redd for beina sine
at jeg ikke har sett makan. Men det er utrolig hva litt stahet og belønning med pølsebiter kan gjøre, så nå
går Micki rundt med den fresheste pedikyren av oss alle! :-) Flinke gutten, dere skulle sett hvor stolt han var til slutt!

Ellers er nå varmekabler lagt ned på gulvet, dvs. at det begynner å nærme seg flislegging. Min snille onkel Arvid tar
seg av den jobben, og jeg gleder meg utrolig til å se badetfiks ferdig! I tillegg har jeg (ja, JEG!) lagt ferdig gulv
på to soverom, og begynner på det siste i morgen. (Laminat-fantomet kan man nesten kalle meg, er meget stolt ver egen innsats! *ler*)
Så kanskje det blir innflytningsfest i sommer allikevel? Time will show......!

Tirsdag, 13. juni 2006
Gratulerer med dagen, pappa! :-) Håper de husker å lage kake til deg ute i havet....? Klem fra oss på land! C",)

Omsider har det blitt litt ekstra tid til å oppdatere dagboken også, det er lenge siden sis, og SÅ mye som har skjedd!
Kan jo begynne med den største begivenheten, nemlig spesialutstillingen i Hemsedal (3-4/6). Jeg skal ikke røpe for mye her, fordi
det også vil komme et innlegg i belgerbladet om ikke så lenge. Men litt kan jeg jo si! :-) Turen begynte SÅ bra for oss,
jeg hadde pakket bilen etter beste evne, og hadde tatt med ting og tang for alle eventualiteter. (les: ørerens, pencilin-salve,
førstehjelpsskrin osv osv.) Vi hadde til og med både tid og plass til å svippe innom Ronny og Linda på veien til Bergen,
og fikk med oss en ladning med kasser som også skulle til Hemsedal. Bilen var lastet til bristepunktet, og jeg
er så glad for at vi kjøpte Partner'n, den har vist seg å være uunnværlig! Vi kjørte glad og fornøyd videre mot Arna,
der vi skulle plukke opp Raja, og møte Ada, Therese og Merethe. Det var da uflaksen begynte.... En lastebil hadde
selvfølgelig tatt med seg en halv tunnel på vei gjennom nettopp denne tunnelen, og det var KØ overalt.

Eller la meg rette det til: det var "parkerte" biler overalt, fordi køen BEVEGET seg aldeles ikke i det hele tatt....
Vi snek oss forbi på noen umerkede sideveier, og kom oss til møtepunktet. Men det gjorde hverken Ada, Therese eller May-Liss,
så vi måtte ta en kraftig re-vurdering på hele greiene. Plan B ble da å kjøre tilbake til Åsane, og møtes der.
Stakkars May-Liss måtte kjøre land og strand rundt for av vi skulle få låne Raja: Du er verdens beste, May-Liss!!! :-)

Men omsider var gjengen samlet. En rask rådslagning førte til at vi bestemte oss for å kjøre tilbake til Knarvik,
om Modalen og Dale, og videre til Hemsedal den veien. Riktignok en laaaang og kronglete omvei, men det kunne vel
ikke være SÅ gale vel? Som tenkt, så gjort. Og bare så det er sagt: det var SÅ gale.... Tunnellene (de var det mange av!)
så ut som om de var hogget ut for hånd, og jeg var meget skeptisk til om det var plass til en bil i det hele tatt....
Men vi kom oss gjennom det stykket også, riktignok med heftig bilsyke hos Therese og Merethe, stakkars Sari.......!

Jeg ser det at historien blir lang allerede, så får prøve å korte ned litt her videre. Vi kom til Hemsedal kl. halv ett om
natten, rimelig kjørt hele gjengen. Vi bodde sammen med Ada, Elisabeth, Even, Therese, Merethe, Siri, Lisa-Marie og ca.
11 hunder på det meste. Alt gikk så greit, og vi hadde det UTROLIG koselig sammen! Lille Pernille syntes nok dette var
noe av det kjekkeste hun hadde vært med på, for hun gikk på omgang både med hunder og mennesker, og plagde livet av dem
på sin egen lille, sjarmerende måte....

Selve utstillingene gikk veldig bra, det var mye å gjøre i kiosken for oss, men alle samarbeidet kjempegodt, og jeg er så
glad for at vi var en sånn sammensveiset gjeng, ellers hadde det aldri gått så knirkefritt! Resultatmessig fikk vi
alt vi hadde våget å håpe på, og mer til: Misja ble BIM veteran begge dagene, og Ram fikk med seg en HP og flotte kritikker begge
dagene. Raja var utrolig flink og en fantastisk problemfri hund å reise med, dessverre hadde den laaange penicilinkuren
satt sitt preg på henne, og hun manglet noen kg på kroppen.... Men vi er likevel kjempefornøyd med alle hundene,
og VELDIG STOLTE over alle sammen!!! Takk til Are og Siv for at dere stilte opp, og til May-Liss & Carsten for at jeg fikk
låne Raja! :-) *mange klemmer fra meg*

Nå får dere vel heller lese om resten i Belgerbladet, så jeg avslutter her for denne gang.

Vi hadde besøk av Ada, Elisabeth og hundene på søndag (11/6), og Bodil, Karina og Dina kom også bort til oss.
Vi grillet og koset oss, og Tamlin ble helt forelsket i lille Dina, og hadde ikke øyne for annet enn henne hele dagen.
Jeg er så imponert over hvor vakker og snill Dina er, og gleder meg til å følge henne videre i årene som kommer.

Vi har også begynt på valpekurs med Pernille, og det lille trollet har nå lært seg sitt, dekk og kontakt - UTROLIG!!!
På onsdag er det på'an igjen, da skal også Micki og Berit være med, så vi gleder oss veldig!

Huset går også sin skeive gang, vi har lagt ned membran på badegulvet, og venter nå på varmekabler der. Jeg legger lamiant-gulv
til den store gullmedalje, og Bjørnar støper på grunnmur. Det er enda MASSE som gjenstår, dessverre, og jeg går med den konstante
følelsen av å være så nære, og likevel SÅÅÅ langt unna..... Bare vi kommer inn før sommeren er omme...!!!

Lørdag, 27. mai 2006
HURRA!!! Tam-ta-tam (les: Tamlin) skal overnatte hos tante og onkel (Siv og Jørn), og sin beste venninne i hele verden: Akira!
De skal passe go'gutten til mor mens vi er i Hemsedal på utstilling, rett og slett fordi vi ikke har plass til Tamlin
i bilen... Akira begynner på 13. dag løpetid på torsdagen, så jeg regner med at de to kommer til å gå rundt i sin egen,
lille forelskede verden de neste dagene....! *hehe* Tusen takk til Siv og Jørn som trår støttende til i nøden!!!! C",)

Mandag, 22. mai 2006
Ada og Even og Yorry har i helgen vært på spesialutstilling for belgere i Holland,
og han har bestått den hollandske testen m/skudd, og blitt plukket ut i seleksjonen!
Han heter dermed da Nuch S.r. P.E. Fakaiser`s Yorry d`Yavo, og vi gratulerer Ada kjempemye!!!
(skulle ønske vi kunne vært med dere, det hadde vært SÅ moro!!!!)

Søndag, 21. mai 2006
Tiden tilbringes for øyeblikket i Nordsjøen, på jobb for anledningen. :-)
Det har vært dårlig med nytt på siden i det siste, noe jeg har blitt gjort oppmerksom på x-antall ganger! *ler*
Så da får vi vel presse inn litt oppdateringer, da? Dere får heller unnskylde at det blir en stor bolk under samme dato,
det blir lettere det enn å fordele det ut på datoer i hytt & gevær....

Jeg kan jo kanskje begynne med lille Pernille? Hun vokser for hver dag (selv om det kun er jeg som ser det),
og er et rampetroll uten like. Hun har allerede lært seg å sitte, og det er KUN fordi det vanker en go'bit.
Hun er et totalt matvrak (verre enn Tamlin, kan du tenke deg?!), og i løpet av èn spise-eple-seanse fra min
side, så hadde jenten lært seg at å sitte var god taktikk for å få smake... Så nå gjør hun det hos alle vi
kommer på besøk til, straks det foregår litt aktivitet rundt kjøkkenbenken, så kommer hun heseblesende
rundt nærmeste hjørne, og setter seg ned. Om ikke det hjelper, så går hun helt tett inntil dedikert kjøkkenpersonell,
og setter seg igjen. For hvem kan vel motstå den lille ulldotten, med de skjønneste sorte øyne og lange øyenvipper?
(Kommer hun til å bli bortskjemt? Neida, det ER hun allerede!)

En annen, artig ting er at hun høres ut som en leke-hund når hun bjeffer. Man kan ikke annet en å bryte ut
i spontan latter over lyden, den er bare så utrolig komisk. Det blir enda verre når Misja og Tamlin ruller
rundt på plenene i ivrig leke-slåsskamp, med Pernille konstant bjeffende mens hun løper i sirkler rundt.
Mulig det er en eller annen sentrifugal-effekt når hun løper slik, for innimellom "voffvoffvoff" så
høres det faktisk ut som om hun sier "uuuuæææ-uuuuæææ-uuuææææ", som nok
er litt passende når belgermonsterene omtrent ruller henne ned.... *hehe*

Ellers, så plager Pernille livet av Tamlin... Virkelig! Hun sliter han i halen. Hun biter han i beina etter tur og orden,
så han står og stepper rundt med et litt fortvilet blikk på den lille, hvite djevelen som terger han.
Men jeg var mest imponert når Pernille stod med det lille hodet sitt inni Tamlin's åpne munn,
og halte og slet i tunga hans!!! Kan du tenke deg? Atter en gang, Tamlin sender sine fortvilte blikk rundt,
men han er jo så blond & snill at lille Pernille kan gjøre alt hun vil med han....
(Bortsett fra å stjele maten til Tamlin, da tar han på seg verdens mørkeste stemme, og Pernille
faller rett ned på rumpen med et noe forundret blikk. Dessverre for henne fungerer ikke sitt-taktikken
på Tamlin, så hun kommer foreløbig litt til kort der.)

Hva annet har skjedd i løpet av den siste måneden, tro? Huset og oppussingen der går det sin skakke gang med,
det er ikke lenger så enkelt å se framdriften når det "bare" jobbes med smådetaljer som listverk og tilsetninger i vinduene....
Vi har gravd opp hele hagen, og også begynt å gjøre klart for terrasse-bygging. Vi har plantet hekk
(en nydelig, vintergrønn laurbærhegg som jeg håååper ikke blåser ihjel...), og når jeg kommer
hjem fra Nordsjøen skal vi anlegge ny plen. Det er gravd grøfter alle veier til vann og kloakk,
og vi har også klart å kutte vannledningen i startfasen av DET prosjektet... *ler* Heldigvis tok
vi ikke hovedledningen, DET kunne nok ha vært et interessant hendelsesforløp....

Det har vært endel forberedelser til spesialutstillingen i Hemsedal, og selv om Misja ser ut som en
nakenhund av et eller annet slag, så må jeg jo stille henne ut for skams skyld. Kan jo ikke reise
på min første spesialutstilling (som jeg selv er med på å arrangere!), og så IKKE ha en hund å stille...
Det er jo bare pinlig, ikke sant? *smiler* (Så får vi håpe at resultatet ikke blir FOR ille.....)

Og så må jeg jo ikke glemme å fortelle om siste shopping-eventyr! Nå skal dere høre:
Jeg og Siv hadde store planer om IKEA-shopping, og som tenkt så gjort. Jeg hadde tatt mål
av alle tenkelige og utenkelige ting til huset, og vi diskuterte og resonnerte oss gjennom hele IKEA.
Jeg endte opp med hyller til Bjørnar's LP-samling + div. andre "nødvendige" dingser og duppeditter,
og i tillegg kjøpte jeg et kjøkkenbord som jeg hadde hatt lange øyner til leeenge.

I kassen var det bare å betale for gildet, med beskjed om å hente varene på lageret.
(No problem, man har jo faktisk varebil som man shopper med!) Jeg ringte fornøyd til Bjørnar hjemme,
og fortalte om alle de suverene kjøpene våres, og at vi nå skulle hente varene og putte i bilen.
Spørsmålet om "har du plass i bilen da?" ble avføyd med verdens største selvfølgelighet.
Har man hatt såpass kontroll over ting at mål er tatt av møbler & hus, så skal det da ikke stå på plass i bilen!
....vel..... det var i teorien da.... Min oppfatning av IKEA er nemlig at alt er flatpakket.
Noe jeg er svært fornøyd med, fordi jeg er en "lese-bruksanvisningen"-kind of person. Ergo skulle jo
det også bety at kjøkkenbordet skulle være flatpakket, og de største delene skulle være halve bordplater.

Men dengang ei!Bordplaten kom i èn, hel, udemontert pakke... Riktignok med beina for seg, men hva hjelper
det når bordet er 218 cm langt... Og det viser seg jo også at bilen er ganske nøyaktig 220 cm på skrå i
varerommet, og at bordet såvidt gikk inn i høyden! Men dette fant jeg og Siv først ut etter å ha lagt ALT
det andre vi hadde kjøpt nederst i bilen, for så å prøve med spisebordet. DET gikk ikke.
Så tok vi ut ca. halvparten, og begynte å åpne innpakningen på bordet "fordi det sikkert gikk an å skru fra hverandre noe".

Det gikk HELLER ikke. Så måtte vi ta ut ALT av bilen, og begynne med å sette bordet inn på høykant, på skrått i bilen.
Så måtte jeg snike resten av tingene OVER bordet, og få lagt det ned (uten å knuse noe!) på baksiden av bordplaten.
Og først DA fikk vi dørene igjen.... Riktignok hadde vi null sikt bakover, og vi skulle laste UT igjen halvparten
av tingene når vi kom hjem til Siv, men alt i alt var vi meget fornøyde med dagens innsats & oppfinnsomhet.
Det høres kanskje ikke så ille ut, men believe me: det var endel tanke-virksomhet bak plasseringen for å få plass,
så det skal ikke bagatelliseres! *ler*

Det er vel kanskje i hovedtrekk det som har skjedd i det siste, har nok glemt MASSE, men sånn er det bare
når man ikke har tid til å skrive i dagboken jevnlig. Satser på at det kommer seg når vi får flyttet inn igjen i huset,
og alt begynner å komme i normalt gjenge igjen. Kom på at det er noe mer jeg har glemt:

• Vi har vært i dåp til tantebarnet vårt, Vilde, og jeg (+Cato, Lene og Svein) var faddere.
• Svigermor har hatt 75-års dag, og vi var i koselig besøk i Isdalstø i anledningen.
• Mamma fylte år, men det ble ikke tid til kake... :-) Tar det igjen neste år!C",)

Lørdag, 29. april 2006
Ram Reuven av Vikholmen har i dag fått sitt 2. Cert, og går med stormskritt mot et
Norsk Utstillings-championat!(?) (vi håper i allefall det! *ler*)
Jeg er så stolt av min "lillegutt" på østlandet, og ikke minst av matmor Siv, som har vist seg å være et naturtalent i ringen. :-)
Jeg gleder meg virkelig til å se gutten igjen, og krysser fingrene for dag 2 i Stangehallen....!

Ellers, så sitter jeg nå og betrakter mitt lille monster fra Finland....(Pernille)
Misja hadde fått restene av frokosten min (hun har jo rangen, må vite), og lille Pernille mente at den kan vel hun få?
Noe Misja selvfølgelig motsetter seg på det sterkeste. Hun knurret på inn- og utpust, og Pernille brydde seg ikke døyten om det.
Tamlin satt med blikket ned, ørene ydmykt bakover og prøvde å dempe Misja som best han kunne, selv om han satt på
andre siden av rommet, og ikke hadde noe med "kampen" å gjøre. Misja måtte tilslutt dytte bort det lille trollet med
et bestemt bjeff, og først da gav Pernille seg! *ler* Hun er en bestemt, liten dame, Pernille, så dette skal bli
moro å se hvor lang tid det går før Misja virkelig må sette henne på plass.....! :-)

Mandag, 24. april 2006
This section will be in English, so that my friends in Finland also understands what I'm writing! :-D

The day had finally arrived... I had packed my bags, and where going to Helsinki to pick up my two,
beautiful puppies; Thomdy Dom's Acederilla and Thomdy Dom's Fantastico. I was very excited, and had
big troubles sleeping the night before.....! I arrived at Flesland airport early on Saturday morning,
and after checking in, I wanted to make a cash-wthdraw, in Euros. Next to the ATM, an exchange-machine was placed.
This was being used by some others, so I went to the same-looking machine next by. I fed it with 200 NKR-bills,
and after doing this, I started to read the instructions.... (As I probably should have done first?!)
And when I got to the point: "Please choose what coin-rolls you'd prefer", I knew I'd done something wrong....!

And of course, NO REGRET-BUTTONS!!!! So I got many, many Norwegian coins, and on top of it all, they charged me
with 50 NKR in fees! "....what to do with these coins.....??" I went to the nearest Narvesen-kiosk,
and asked (a bit ashamed) if they possibly could exchange the coins into bills for me.
Luckily they would, but they only exchanged 200 NKR... So I still had plenty of money left in coins!
I had to go and check in, and was of course stopped in the control, where they asked me about all my coin-rolls....
Embarrising!!!! I explanined my mistake, and the guards smiled a bit and let me thru.
It all ended well, I exchanged and paid with my coins all the way to Oslo, so I got rid of them at last.
And then I went to an ATM that gave out Euro's directly, just to be on the safe side! :-)

After checking in my luggage in Oslo, I probably went to the toilet 6 times in one hour... I was a bit nervous,
how was this going to turn out? I pictured crying puppies on the plane, having to go to the toilet, being hungry
or having to little space in my new-bought flight-bag.... I am a very imaginative person, so the fantasies went wild!

But when I came to Helsinki, and was greeted by Carola, all my troubles went away. The puppies where much, MUCH
smaller than I had imagined them to be, and they where just so happy and comfortable being in a a cage. Thank you,
Elina and Carola for doing such a great job with these puppies! Carola's daughter, Livia, had already named the
puppies, and I liked the name of the girl so much that I wanted to keep it.So now,
Thomdy Dom's Acederilla is kalled: Pernille. Perfect, don't you think?

I was also so happy that I finally got to meet Hanna and Janine, and their beautiful dogs; Fauna, Wan Damme, Gogo, Blixtra and
of course, Tamlin's big-sister; Qharmah! I fell completely in love with Donatrix Wan Damme, and I hope that he will
become as promising in the future as he is now, so I can get a puppy after these great lines some day? :-)
(Yes, yes, I have Sari, Dammes sister, so technically I already HAVE the lines, but me & boys... I just love them!)
And Fauna had such a lovely temper, all the dogs was extremely outgoing and happy, so I think I'll look to Finland
more times if I'm getting more puppies! *big smile*

Anyways, it's getting late today, and I have a lot to do in school-work, so I'll have to wait another day to display
all the lovely pictures I took in Finland. But I promise, they'll be worth the wait!

Finally, I'd like to thank Carola once more, for doing all this possible to me. It is wonderful to have a friend
so far away, and still so near! And also Janine & Hanna, you are all in my heart, and I hope we'll meet many more times!
*BIG HUGS FROM NORWAY TO FINLAND! (And Spain, where Elina is right now.) C",)

Torsdag, 6. april 2006
Jaja, så var det offisielt.... Misja har middels grad AA på venstre framfot.
Etter mye frem og tilbake fra NKK, med 1 x fri (da ble stamtavle og røntgenbilder rotet bort...),
1 x middels avlesning betalt av NKK som kompensasjon for rotet, og nå middels grad 6 mnd etter.
(Jeg måtte jo være sikker på at ikke NKK surret ting til enda en gang......)

Dessverre er det ikke noe å gjøre med resultatene...... Jeg angrer nok endel på at jeg røntget en 7 år gammel hund,
men man gjør sine feil, og det er noe jeg bare må leve med. Heldigvis er to av valpene hennes
allerede røntget og funnet fri for AA og HD, og jeg krysser fingrene for at det gjelder de to andre også.

Det blir ikke flere kull etter min Misja, selv om jeg skulle ønske det. Hun er en fantastisk hund på alle måter;
verdens beste gemytt, gode, kvadratiske vinkler, og et ansikt som jeg(heelt subjektivt) syntes er
verdens skjønneste. C",) Jeg trøster meg med det som dyrlege Gisela Kruse sa; det er en gammel hund,
som har fått nok av trøkk på kroppen opp gjennom årene. Hun er fri på høyre framfotfot, så sannsynligheten
for at dette kommer fra en skade, er absolutt tilstede. Heldigvis er det ingen synlige tegn til noe som helst
av skader på min Misja, og jeg håper det vil fortsette slik i mange, mange år framover.
Jeg er like stolt og glad i min snille, kjærlige go'jente som alltid,
og hun vil aldri være noe annet enn verdens beste belger-jente for meg, uansett røntgenresultater!!! :-)


Fredag, 31. mars - mandag, 3. april 2006,
Ada & jeg på Danmarkstur med Misja og Malin

Vi reiste fra Bergen i strålende solskinn, kjørte galant forbi alt som het kø på kaien,
og ble geleidet først inn på båten av noen kjempehyggelige kø-geleide-gutter fra Colorline.
Lugaren (som var en innvendig 2-sengs) var over all forventning, og det samme var båten!
Stilfullt, rent og pent, og FOR en buffèt! Vi spiste både lunsj, middag og frokost i samme restaurant,
og alle måltidene var like imponerende. Tax-freebutikken ble avlagt et par visitter, og vi klarte
å brenne av noen lapper på "absolutt nødvendige ting". Jeg så leeeenge på en nydelig, lys rosa og grå
genser fra Dale, men prislappen på 1999 kr ble for drøy, selv for profesjonelle shoppere som meg og Ada.

Jeg var spent på hvordan turen ville arte seg for hundene, og det gikk over all forventning.
Misja nektet riktignok plent å tisse på dekket, så frøkenen holdt seg i 14 t sammenhengende....
Men hun hadde rikelig med muligheter, vi var nede og luftet hundene 4 ganger, og Malin gikk på
do HVER GANG. Den jenta imponerer, hun hadde virkelig dreis på sakene! *ler*

Neste morgen ankom vi Hirtshals, og været så svært lovende ut. Bekymringen hadde vært noe stigende,
da det ble oppdaget kvelden før avreise, klokken halv ett om natten, at vi faktisk skulle stille utendørs.
Og det meldte REGN, REGN og atter REGN på værmeldingen.. Men i Hirtshals skinte solen, og optimismen steg.
Så sank den igjen når vi nærmet oss Hedensted, da kom nemlig skyer & dråper i rikelig omfang.....
Vi fant frem til Bredal Kro og utstillingen ved første forsøk, og brukte ikke mer en 2 timer på å kjøre ned.
Så både overnattingsmulighetene, shopping-utvalget og nærheten til utstillingen gjør at dette nok er en kombinasjon
som frister til gjentagelse! *smiler*

Vi fikk innlosjert hundene i vår egen, lille leilighet, og satte kursen mot Bilka (5 min unna, flaks?!?)
På veien oppdaget vi også et kombinert plante- og dyresenter, og fikk shoppet med oss litt der også.
Riktignok fant vi ut at kortautomaten deres tok hverken Visa, Diners eller Mastercard, så vi måtte avgårde
og ta ut penger (Bilka) før vi fikk hentet med oss de ytterst "nødvendige" tingene vi hadde handlet. :-)
(rosa flexi-bånd til Malin, og refill-bæsjeposer til meg for å nevne noen...)

SÅ kom turen til Bilka! O fryd o gammen! Vi brukte mange, mange timer der, og tok litt av med shoppingen....
Det ble ny, kjempestilig skinnjakke, middagsservise til 12 personer, PUMA-joggedress til min lille niese,
øl til Bjørnar osv. osv. Og enda fikk vi ikke sett gjennom alt, så det ble en runde nr. 2 på søndagen,
etter utstillingen. Takk og pris for at Ada's nye Touran var bygget for intense shopping-runder med to shopoholikere...!

Vi spiste middag på kroen, og det var verdens koseligste sted. Virkelig! Jeg har allerede booket ferien vår i sommer,
med overnatting på Bredal Kro igjen. Det varr virkelig "dejlig å være norsk" osv. osv., så jeg gleder meg allerede!
Utstillingen på søndagen var alt i alt en grei opplevelse. Vi var kjempeheldig med været, det så skummelt ut mtp. regn,
men vi holdt oss tørre hele tiden. Noe kaldt var det jo, men ikke verre enn at en middagshvil under dynen etterpå fikset det.

Dommer John Walsh så noe misfornøyd ut,(med livet generelt, tydligvis) og med en xtra-røytende Misja på slep,
var jeg vel ikke akkurat optimistisk.... Hundene kom inn og ut av ringen like kjapt, og det ble kun en champion-tispe
som fikk CK og BIR. Ellers var han ivrig med de blå sløyfene (hehe, jepp, vi fikk en fiiin, blå vi også),
og faktisk også med 0. premiene! Forferdelig synd for de det gjelder, og jeg kan ikke si at jeg syntes NOEN av de som
stillte fortjente en 0. premie!!! Så det var en dårlig dag for Walsh, punktum finale. Jeg sammenlignet kritikken
fra Misja's første utstilling for samme dommer, og man kan vel ikke klare å se at det er samme hunden han har bedømt.
Jaja, bortsett fra anmerkningen om meget godt gemytt, men så er jo Misja-jenten ytterst sjarmerende når hun bare vil! *ler*

Så sier vi ikke noe mer om utstillingen, bortsett fra at det var kjempedyrt å få den obligatoriske orme-kuren der,
hele 350 kr for en tablett og et stempel i passet! *grøss* Så neste gang tar vi med oss tabletter selv, og
finner en dyrlege på veien for å få et stempel.

Eneste problemet med hele Danmarks-turen, var å finne passende båt-avganger hjem igjen. Valget for oss falt på Kystlink
fra Hirsthals til Langesund, en nattseiling som gikk kl 01. 30. Vi fikk bo så lenge vi ville på kroen, og måtte heller
ikke betale for det, så vi reiste ikke derfa før klokken halv ni om kvelden. Atter en gang, VIRKELIG hyggelige mennesker
og kro, vi kommer tilbake! Så da hadde vi tid til en runde to på Bilka, og det ble bl.a snop, campingstoler (får aldri nok av de)
og masse mer. NÅ var bilen fylt til randen, og vi kunne sette kursen mot Norge igjen med "god" samvittighet... (hehe)

I Langesund stoppet vi for å vise pass osv. på hundene, og der fikk vi litt språkproblemer.... Jeg sa nemlig til tolleren:
"Vi har to hunder med oss. Vil du se på passene deres?" Og han svarte: "Yes, you have to dogs. Just wait here, and we will see them".
På skikkelig norsk-uttale engelsk. Ikke tvil om at tolleren var norsk, men tydligvis har østlendinger kanskje litt
problemer med dialekter? Han svarte meg konsekvent på engelsk, selv om vi tydelig snakket norsk til han. Noe artig opplevelse,
kan man vel si, nok til å framkalle iherdig undertrykte fnise-lyder fra Ada.... :-)

Vi hadde greit føre over Haukeli og videre hjem, og Ada har også lært seg at Bø i Telemark IKKE er langt nordover... Tihi!
Jeg hadde det så koselig, og Misja var meget fornøyd med å få være med, og at Tamlin måtte være igjen hjemme.
Så får det heller være at det ikke ble noen ny tittel på Misja-moren denne gangen, men sorgen er ikke stor av den grunn.
Vi var IKKE alene om premieringene, så det er en stor trøst. Det kommer flere muligheter, nå må bare kontoen komme
ut igjen fra intensiv-avdelingen for tappede kontoer, så blir alt så meget bedre! C",)

Torsdag, 23. mars 2006 - GODE NYHETER!
Etter en god del telefoner i dag fra interesserte i mittelspitz-gutten vår, så falt valget på
Berit og Per Harald fra Austrheim. Per Harald er kollega til Bjørnar, og vi er så glade for at det
ble akkurat de som ville ha den nydelige gutten vi skal hente fra Finland! C",)

Torsdag, 23. mars 2006
Misja røyter BIG TIME, og jeg er litt sur.... :-(
Huset begynner å ta form, nå er snart alle skillevegger oppe, vi har tapetsert & malt det ene soverommet,
og jeg bare går og tripper etter å flytte inn.....! Snekkeren påstår at det bare er 14 dager igjen, så er de
ferdig, men jeg tror ikke helt på han.... Blir spennende å se, jeg er i allefall forferdelig lei av å bo i
en LITEN leilighet, nå vil jeg ha vårt nye hus!!! (helst i går, allerede da...)

Tirsdag, 21. mars 2006
I dag var dagen endelig kommet, vi skulle reise til Kopervik for å hilse på Speedy (Agnes) og hennes nye familie der.
Vi hadde en nydelig tur med flaggruten fra Bergen, sol & strålende sjøvær hele veien. Vel framme kom Hege og hentet
oss på kaien, og turen bar hjemover til familien. Spenningen var stor, hvordan ville Speedy reagere på oss, ville
hun være skeptisk, forsiktig osv.....? Men NEIDA, hun oppførte seg som om vi var gamle kjente, hoppet opp og rundslikket
både meg og Bjørnar, men hun logret iherdig! Hun er en skikkelig rampejente, og verdens nyyydeligste.... For ikke
å glemme hvor fotogen jenta var, se bare på dette bildet her!
Vi hadde en super dag, pratet masse med Hege, og utrolig nok hadde vi felles bekjente i Odda.....
(noe som kanskje ikke er så utrolig, Odda-folk dukker vel opp over alt?!? *ler*)
Tusen takk til Hege og familien for en kjempekoselig dag, jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees! C",)


Søndag, 19. mars 2006
Fra en ikke fullt så bra dag i går, til en helt super dag i dag!
Solen skinner, og jeg ble vekket med verdens beste nyheter fra østlandet;
Ram har fått sitt først Cert, og ble BIR for rasespesialist, Norman Deshcuymere!
Jeg er såååå stolt av Siv og Are (kjempeinnsats av Siv i ringen!!!!!), og ikke minst av go'gutten Ram!
Det er jo bare super-synd at de ikke kunne stille han i går, men heldigvis kommer det flere utstillinger.
Kritikken til Ram finner dere på siden hans, og nå venter vi spent på gruppe-bedømmelsen senere i dag...! :-)

Lørdag, 18. mars 2006
Dagen i dag begynte ikke spesielt spennende, det var grått og trist ute, og ikke noe spesielt som skulle skje.
Jeg passet Sari siden matmor Therese måtte jobbe litt ekstra, og sammen skulle vi ut og
gå oss en liten tur. Som tenkt, så gjort. Vi gikk nedover markene hjemme på gården, og Sari var i kjempe-form!
Hun raste rundt med en svært pinne i munnen, og logret til alt og ingenting mens vi ruslet avgårde.

Så skjedde det.... Sari prøvde å hoppe opp på en kjempegammel stein-mur, og plutselig begynte alt å skje i sakte kino....
Steinene begynte å gli ut, og Sari falt bakover, og steinene raste over henne. Jeg har en erindring av noen som hylte,
men er usikker på om det var jeg eller Sari.... Jeg stupte fram for å få henne løs fra alle steinene, og hun hadde så vondt
at hun bet meg flere ganger i hånda/armen, mens jeg jobbet febrilsk for å få henne løs. Jeg merket ikke bittene før
etterpå, så panisk var jeg for å få henne løs igjen. Jeg så for meg knekte bein osv., osv., men UTROLIG nok:
Ikke en skramme på jenta! Ikke haltet hun, og hun logret fornøyd mens jeg sjekket henne overalt! Flinke jenta!!!

Så gikk det pluselig opp for meg at det var noe som gjorde litt vondt, og da oppdaget jeg at det var blod overalt....
Sari har skape tenner, gitt! *ler* Så nå må jeg ta stivkrampe-sprøyte, og har benyttet anledningen til å få litt sympati hos Bjørnar
(ca. 2 minutter med oppmerksomhet, men sårene var ikke respektinngytende nok til å få noe mer enn det... *hihi*)

Tror nok naboene har lurt litt om de overhørte oss, fordi jeg ville jo ikke at Sari skulle bli skremt av dette, og
gikk derfor med blødende hender og hoppet glad og lykkelig rundt på marken, mens jeg gjentok:
"Åh, så FLINK Sari er! Dyktig jente! Auauauauaaaauuuuu....... Fliiiinke jenten!!!! Braaaaa!"
....men hva gjør man ikke for sine hunder? ;-) Alt endte i allefall godt, heldigvis!

Søndag, 12. mars 2006
WOW, hvilken dag for belger-miljøet i Hordaland!
Vår egen Sari ble BIR valp groenendael, Siri sin nydelige terv-jente, Aira, ble BIR-BIG-BIS Valp,
Nadjarah's Cordelia fikk cert og ble BIR-BIG av de voksne groenendaelene, og "gamlemor" Misja ble BIR Veteran,
og 2. BIS Veteran! Hele belger-gjengen stor som naglet rundt finale-ringen, og jubelen stoppet vel egentlig aldri.
Kjempemoro! May-Liss, Carsten og resten av familien hadde også tatt turen ut, og Raja ble stillt for Soile Bister.
Hun fikk en kjempegod kritikk, men var litt i letteste laget for Soile denne dagen. Men go'jenta vår kommer sterkere
tilbake, og May-Liss har nå begynt å fete henne opp.... *ler* Tuuuusen takk for at dere er så sporty & stiller opp,
jeg gleder meg utrolig til fortsettelsen med dere & Raja! *klemmer fra meg*

Til slutt: -gratulerer, gratulerer til alle helgens vinnere! C",)

Tirsdag, 7. mars 2006
Fargene til de tre mittelspitz-guttene ble som følgende: orange(sobel), black & tan og sort.
Vi skal sannsynligvis ha enten den orange eller black & tan-gutten, det skal bli kjempespennende
å se bilder av de søte små, gleder meg utrolig til det kommer på epost! :-)


Søndag, 5. mars 2006
Omsider har Lilli i Finland fått sine mittelspitz-valper (født 4/3), og det ble 3 hannhunder.
Jeg venter spent(!) på hvilke farger det ble, og gutten vår har fått navnet
Thomdy Dom`s Fantastico. Og det syntes vi var et meget bra navn! ;-)


Torsdag, 2. mars 2006
Påmelding til utstillingen på Manger er klar, det blir som følger:

-1 groenendael-valp
-5 groenendael-voksne
-4 tervueren-valper
-8 tervueren-voksne

Jeg skal stå i kantinen hele lørdagen, og så blir det å løpe i ringen på søndag. Gleder meg! :-)

Onsdag, 1. mars 2006
HURRA!!!! Omsider har NKK fått avlest røntgen-resultatene til "gutta boys": Tamlin & Ravi,
og begge to er HD-fri og AA-fri! C",) Det var gode nyheter på en tidlig onsdagsmorgen, det!
Ellers så fikk jeg en veldig hyggelig telefon i går, og skal steppe inn som varamedlem i
styret i belgerklubben for det kommende året. Så nå må jeg prøve å komme meg bortover til
østlandet på generalforsamling, slik at jeg får hilse på styret etc. Jeg gleder meg veldig
til å bli bedre kjent med alle i belger-miljøet, dette skal bli spennende! :-)

For de som ikke har fått det med seg enda (les: Ada!), så er jeg altså tilbake i Nordsjøen
på jobb, og min kjære mann er nå hjemme med tre hunder. Vi har lekt litt hundepensjonat
de siste ukene, og jeg TROR kanskje at Bjørnar var bittelittegranne lei når vi hadde 4 stk
belgere i en knøttliten leilighet.... Og spesielt når de to gutta skulle kjempe om Raja's gunst!
Artig når det skjer f.eks under stue-bordet, så fjernkontroller, kaffekopper osv. bare flakser vilt...
Men vi har jo hatt det kjempekoselig også! Raja fikk sitte på ryggen til vår lille ponni, Mummi,
og det var jo en opplevelse i seg selv vil jeg tro?

Jeg er kjempe-imponert over gemytt og oppførsel til go'jenta Raja, hun er så SNILL og nyskjerrig
på alt som dukker opp, og så er hun akkurat like utspekulert som sin mor, Misja.

Det glimtet i øynene som dukker opp når det skjer noe "litt ulovlig", det er akkurat som å se
Misja når vi fikk henne for snart 6 år siden. Jeg går og håper litt på at May-Liss og Carsten
vil la meg ha et kull på Raja, en sånn nydelig og flott jente er drømmen for meg å ha videre i linjene!
*hint-hint til fam. Søreide* Men det blir jo ikke med det første, så vi får se hva som dukker opp?
Nei, nå må jeg jobbe litt her også, så vi snakkes! :-)


Mandag, 27. februar 2006
Siste dagen før utreise, og alltid like travelt. Er det ikke rart hvor dårlig tid man plutselig kan få?
Det har vært fullt tempo i både hus og leilighet de siste dagene, og med fire belgere (to på ferie hos oss),
så kan man vel si at det har vært nok å henge fingrene i....! Vi har nemlig passet Raja og Ravi
i hhv. 1 og 2 uker, og det har jo stort sett gått bra må man vel si? :-)
(selv om Bjørnar nok var litt lei av "belger-tass-tass-tass"-lydene overalt hvor vi gikk....?)

Misja har nytt å få sin egen lille flokk, og har styrt denne med hard og rettferdig hånd.
Når de to guttene, Tamlin og Ravi, ble for ivrige i leken, så har gamlemor stupt i mellom
og gitt grei beskjed om at nok er nok! Før hun så kom logrende tilbake til meg, strålende
fornøyd med sine egne leder-egenskaper. Raja har merkelig nok sluppet unna all kjeft fra sin mor,
og jeg mistenker at de to "tøttene" har hatt en enighet om hvem som skulle gjøre hva i husholdet!?

Ravi begynte også å kjenne litt på hormonene sine, noe som sannsynligvis kommer av at Raja går og
tenker litt på om hun skal få løpetid... kanskje.... kanskje ikke enda..... Og det var nok for Ravi,
han gikk rundt med et tåpelig blikk, verdens høyeste hale, og vridde ører....! Mens Tamlin, stakkars,
han skjønner ingenting, balle-løs som han er. ("Det man ikke vet, har man ikke vondt av"?)

Det ble heldigvis noe enklere å håndtere belger-flokken når Ravi reiste hjem igjen. Raja fant "sin" plass under
sengen vår, og Tamlin gikk rundt i en evig lykkerus over å ha to skjønne belger-jenter til sin
disposisjon hele tiden. Vel fikk han kjeft og bank av disse to, men det var tydligvis "helt hææærlig!".
Når jeg reiser ut i morgen, så får Bjørnar ansvaret for gjengen til May-Liss & familien kommer tilbake fra syden.
Jeg krysser fingrene for at alt går bra, og at de sorte beistene oppfører seg eksemplarisk! *ler*


Søndag, 26. februar 2006
Jeg har akkurat snakket i telefonen med Hege, og hun er nå trygt innlosjert på
hotell i Oslo sammen med lille Agnes (les: "Ååååh, for en nydelig teddy-bjørn!",
og sin tålmodige og snille mann Jan-Erik (som gidder å kjøre helt til Sverige for å hente en hund....!)
Det lille nurket (nei, ikke Jan-Erik, det var Agnes jeg snakket om der!) sjarmerer
alle på sin vei, og kan ikke skjønne hvordan sin nye matmor Hege kan gjøre noe annet enn å
leke med henne hele tiden! Hehe, jeg skulle ønske vi kunne fått hilst på Agnes
og familien MED EN GANG, men så må man dessverre jobbe litt innimellom også....
Men så snart jeg kommer hjem fra offshore-turen min, så reiser vi og hilser på gjengen!

Atter en gang vil jeg si tuuuusen takk til Carina fra Plymspireas kennel,
og til Hege og Jan-Erik for at dere er sånne supre mennesker!!!!!! C",)

Lørdag, 25. februar 2006
JIPPI, Raja er HD og AA-fri! Det var gode nyheter, nå venter jeg bare spent på
de andre avlesningene (Ravi og Tamlin), og at Ram og Ronja snart blir røntget også. C",)

Torsdag, 23. februar 2006
Åh, hurra-hei-å-hopp, jeg er så glad i dag! C",)
Pga. sykdom i familien (jeg er jo selvsagt ikke glad for det da!!!), har Plymspireas kennel
i Sverige gitt oss muligheten til å kjøpe lille, sorte Agnes som vi stod på venteliste
til leeenge før hun ble født. Og det ser ut til at det blir sørlending av henne,
fordi vi har kommet i kontakt med en kjempehyggelig familie, som kjører helt til
østlandet/sverige for å hente henne! Kan ting klaffe bedre? I think not!
Så, da hååååper jeg at alt går i orden, og at Hege m/familie vil få en sort gullklump
inn i sin familie....! Jeg gleder meg UTROLIG til å se henne, så vi får prøve å hive oss
på første fly til Stavanger når lille Agnes har kommet "hjem" til sin nye familie. Hurra!!!

Søndag, 19. februar 2006
I dag var hele bøtteballetten på besøk hos Linda og Ronny, og de nydelige valpene
ble beskuet fra alle vinkler og retninger. Jeg falt nok mest for den blå rampegutten,
og skulle gjerne tatt han med meg hjem igjen... Men det holder vel med belgere her
i huset for øyeblikket, eller så blir det vel snarlig skilsmisse for min del! *hehe*

Fredag, 17. februar
Jeg snakket nettopp med Ronja's matfar, Evald, og fikk gode nyheter fra Mauranger.
Ronja er frisk og pigg etter hun var uheldig og fikk både ørebetennelse og reveskabb samtidig....
Stakkars jenten! Men heldigvis er hun nå i 110% form igjen, og nyter livet i fanget til matmor Gislaug.
Merkelig kull, disse Misja-barna, de har liksom blitt ganske så bortskjemte hele gjengen! *ler*
Skjønner ikke hvor de har det fra, Misja er jo aldeles ikke bortskjemt?!? (Eller var det omvendt...?)

Tirsdag, 14. februar
HURRA!!! I dag har lille Macy i Finland født 4 valper, to jenter og to gutter.
Vi venter i spenning på bildene, og skal bestemme oss for hvilken vi vil ha en av dagene....
Kjempespennende, endelig begynner det å gå vår (mittelspitz-)vei! :-)

Fredag, 10. februar
Ravi kom på besøk til oss i går, og han er så heldig å få feriere hos oss, mens
matfar og matmor er ENDA heldigere, og skal feriere på Gran Canaria...
(JA; jeg er LITT reiselysten jeg også....!) Vi gikk på lang tur i marken i dag,
med Misja som den ubestridte leder av flokken, storfornøyd med å ha to
tenårings-belgere som hermet og diltet etter henne hvor hun enn gikk.
Tenke selv? Ikke nødvendig når man har kvinnfolk som tar seg av den saken!
(Sleivspark til den mannlige varianten av både to- og firbeinte.... Tihi....)
Tok noen bilder når hundene klarte å sitte i ro lenge nok til at kameraet fikk knipset,
og tok ENDA flere bilder av hundene som IKKE klarte å sitte i ro lenge nok til at....
....vel, du tar vel poenget der, ja.... :-) Ta en kikk på Tamlin og Ravi's sider og se?

nyhet, onsdag, 8. februar!!!
Min kjære søster og svoger, Ann-Kristin & Tomas,
har i kveld blitt stolte foreldre til det som nok er verdens nydeligste jente?
Jeg er sannsynligvis verdens stolteste tante, og det lille vidunderet ligger an til å
få navnet Vilde...... et av mine yndlings-navn!
Fødselen gikk kjempefort, fra 19.55 til ferdig arbeid 20.15.
(Min søster har alltid vært svært effektiv på det meste hun foretar seg! *ler*)
Vi må nok vente med det første besøket til i morgen, i mellomtiden får mor, far og datter slappe av.....
Gratulerer til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre & hele sulamitten!
Mange klemmer fra en stolt, nybakt tante......

Onsdag, 8. februar
Misja er svært fornøyd med at vi nå har fått gulv inn i huset (vårt evige oppussingsobjekt),
og proklamerte høyt og tydelig for naboene at "we're baaack!" ved å bjeffe
klart og tydelig x-antall ganger mens hun satt på trappen og logret.....
Snodig bikkje! :-) Tamlin er generelt bare lykkelig hele tiden, men ikke så pratsom som Misja da!
(Heldigvis). I morgen kommer Ravi på ferie-besøk til oss, så da blir det nok noen bilder
og historier fra de kommende ukene der også.... Nå er også forskuddet betalt til
de kommende valpene fra Finland, jeg har fått førstevalget på tispe & hannhund,
og gleder meg noe heeeelt sinnsykt (for å si det litt Idol-aktig.....) Spennede! :-)

Alle oksene er forresten levert til slakt i dag, så nå er det bare hest & kos som
er igjen i fjøset på Nordanger. Det skal bli godt med litt mere fritid etterhvert!
Huset har som sagt fått gulv, og ting begynner såvidt å ta form. Det er nok en stund
igjen enda før vi kan begynne å tenke på å innrede, men alle framskritt er meget tilfredstillende,
etter å ha holdt på med oppussingen siden mai 2005..... Skal ta bilder snart og legge ut på nettet! :-)


Mandag, 6. februar 2006
Kjære Bjørnar....
Gratulerer med dagen, søte, snille, elskede go'gutten min!
Mange klemmer fra uskyldige meg.... :-D


Fre-søn 3.-5. februar 2006
Fredags formiddag pakket jeg Misja & ryggsekken (i den rekkefølgen) inn i bilen,
med kurs mot togstasjonen i Bergen. Jeg var svært spent på hvordan Misja ville takle tog-turen
til Oslo, men det gikk over all forventning. (Rent bortsett fra at vi måtte bytte plass 3 ganger
fordi en sur familie med barnevogn MÅTTE ha ALL plassen da... Og så kommer de etterpå
å skal "kose med hunden". Sorry Mac, den går ikke! Dobbeltmoralen lenge leve....
Jaja, etter at de gikk av toget igjen ble alt så mye bedre. En liten jente kom bort til
oss, og ble like godt sittende til hun skulle av, den siste timen i tett omfavning med
min tålmodige, snille jente..... :-) Vi kom til Oslo S halv seks om ettermiddagen,
og fikk følge med Are hjem til Ram og familien på Frogner.

Ram ble overlykkelig og kanskje også litt hormonelt påvirket av mamma'en sin,
så han gikk i en lykkerus resten av helgen, og så ikke på andre enn Misja.
Vi reiste til Hellerudsletta tidlig neste morgen, og stilte Ram og Misja for Wenche Eikeseth.
Hun var meget godt fornøyd med begge hundene, men ville ikke dele ut hverken CK eller Cert
til noen av de sorte denne dagen.... :-( (Ikke spør meg hvorfor...)
Men Ram & Misja fikk gode kritikker begge to, og med en Hederspremie på Ram
og BIR Veteran på Misja var vi alle sammen fornøyde! Neste dag ble i grunn
bare en stor kopi av den foregående, akkurat samme premiering på de sorte,
bortsett fra at Misja ikke var påmeldt til veteran denne dagen.... Så ny HP til
Ram, og bare såååååå (ca 1 cm mellom pekefinger og tommeltott) langt fra Cert'et,
som dommer Geir Nordahl Pedersen sa det... Litt surt? Ja! Men kritikken til
"vidunderene våre" var vi kjempestolte over!!!! :-)

Etter denne korte seansen i ringen, kom Bjørnars søster og svoger;
Merete og Svein-Yngve (SYM)og hilste på. Jeg og Misja ble pakket i deres bil,
og så bar det på besøk hjem til de, og deres SVÆÆÆRE, snille Tyco (riesenschnauzer).
Han tok damebesøket med knusende ro, og SYM tok med seg Misja på tur mens
jeg ble fòret etter alle kunstens regler. :-) Tusen takk, Merete & SYM,
det var utrolig koselig at dere tok dere tid til å hilse på/hente meg!!!

Merete fulgte oss på trikken til Oslo S (ny opplevelse, like positiv), og vi
benket oss på nytt på toget. Litt krøll med plass & billetter, men to utrolig hyggelige
polske studiner satte seg i kafè-vognen, og lot meg og Misja dele setene deres hele turen.
Misja mente at hun hadde like stor rett til å sitte like mykt og høyt som meg, så hun
snorksov i setet ved siden av meg hele veien... Det tok tydligvis på å være på reisefot,
selv for en som er så selvsikker og "kul" som det Misja er. Hehe.....

Tusen takk også til Siv, Are og Ram m/resten av familien, dere er sååååå snille
som stiller opp på utstilling, henter & bringer, lager mat osv. osv.,
jeg er så glad i dere alle sammen! Gleder meg til dere kommer på besøk i sommer,
da skal jeg prøve så godt jeg kan å gjengjelde gjestfriheten! Mange klemmer fra meg & Misja.

Onsdag, 1. februar 2006
Endelig hjemme, nå er det 4 uker til jeg skal ut i Nordsjøen igjen! :-)
Men det blir ikke noe latmannsliv de neste ukene, jeg skal to ganger til østlandet,
samt på et kurs & en skole-samling, i tillegg til huset som vi pusser opp for harde livet....
Jeg er helt knust i beina etter å ha lagt på knærne i hele dag og lagt ned gulv,
og ENDA ble vi ikke ferdig i dag... *sukk* Men det blir nok bra til slutt, det må
være den eneste trøsten i renoverings-marerittet (som jeg nå har omdøpt prosjektet til!).

En god nyhet er at Elina fra kennel Thomdy Dom har gitt meg førstevalget til vår
kommende mittelspitz-gutt og -jente, og jeg har også fått hjem min første reisebag
til vidunderene skal hentes! :-D Nå mangler det bare "den rette" fòrverten til
mittel-gutten, så om du er interessert, ikke nøl med å ta kontakt!
I morgen er det videre med oppussing, og vi planlegger å besøke Ravi på Lindås.
Om jeg husker kameraet, så kommer det kanskje nye bilder i morgen?


Tirsdag, 31. januar 2006
Jeg trenger kanskje bare å si èn ting i dag.....?
Hurra, HJEMREISE-DAG!!!!

Torsdag, 26. januar 2006
Etter en hyggelig telefonsamtale med Bodil og tekstmeldinger med hennes datter Karina,
reiste vi sammen opp til Ada i går for å se på valpene. Spenningen var stor (eller kanskje ikke,
for hvem kan motstå en valp?!), og det hele endte som det skulle.
Nydelige, vakre Vera ble med hjem igjen til Radøy, og hun bor nå sammen med
Bodil, hennes datter Karina og sønn Krisoffer. Vera sov som en stein hele veien
hjem, og ryktene tilsier at hun også fikk sove godt om natten - i sengen med sin nye "mor"! :-)

Jeg gleder meg utrolig til å følge utviklingen til Vera (nei, hun heter forresten Dina nå!),
og er overbevist om at Dina kommer til å bli verdens vakreste belger-jente!
(Jada, ved siden av Sari, Misja, Lizzi og alle de andre også da! Hehe.....)

Tusen takk til Bodil & familie for at dere valgte lille Dina, og tusen takk til kjære Ada:
Du er verdens snilleste!!!!! Mange klemmer fra takknemlige meg. C",)


Mandag, 16. januar 2006
I dag har Elisabeth bursdag, så Jannike, Bjørnar, Misja og Tamlin sier:
Gratulerer med dagen, Elisabeth!!!!

Søndag, 15. januar 2006
Puh, da er vi hjemme fra en ivrig agility-økt, der jeg ikke har fått et eneste blåmerke av en ivrig Tamlin!
Hva er hemmeligheten, lurer du kanskje på? Pølser! MASSE pølser! Så i stedet for å kaste avgårde & ha en
heftig drakamp med en vilkårlig leke, så satte vi oss i stedet ned for å spise pølse etter vel utført hinder.

Jeg er så fornøyd, Tamlin tok til og med både hjul, stige og mønet på eget initiativ! Gutten til mor har fått
evnen til å tenke selv! *smiler* Misja var ikke spesielt giret på agility, hun ruslet nå rundt og tok noen
hinder i sakte kino... men så tok mor klikker'n frem, og ta klikket det også bokstavelig talt for Misja! :-)
Hun sprang gjennom tunnelen og over både mønet og stigen, og gikk som en drøm ved min side. Artig!
Så da får vi pakke dette i både sekk og hukommelse til neste gang; pølse & klikker.

I tillegg har vakre Chaia fått valper i natt, og som vår flaks er, ble det bare èn jente....
Og den skal nok være med videre i kennel Nadjarah's avlsarbeid, så da får vi se hva vi gjør.
Jeg kunne også godt tenke meg en sort, nydelig gutt, men er avhengig av en god fòrvert.
Så om du kjenner noen som vil ha et sort sjarm-troll i hus, ta kontakt med meg snarest!

I tillegg var vi på tur med Siri, Akhela og Aira i dag! Vi prøvde tappert å ta mange, flotte bilder,
men på de fleste var det bare en hale eller en snute fra diverse belgere som kom fram....
Resultatet ble til slutt to flotte bilder av Aira; bilde 1 og bilde 2.

Torsdag, 12. januar 2006
I dag reiste jeg og Malin på besøk til Ada for å hilse på valpene før de reiste til sine nye hjem.
Det er helt utrolig hvor store og pene de lille nurkene har blitt siden sist jeg hilste på de!
Favoritten min er bare rampegutten Vendel, som raste rundt der som en sort, ustoppelig turbo,
og slengte ut våte kyss til alle som var innen rekkevidde -før han sovnet som en stein under kjøkkenbordet....
Jeg skulle virkelig ønske at en av disse fire vidunderne skulle flytte hjem til meg, men man bør
vel innse sine begrensninger når det gjelder antall belgere i en liten leilighet...? :-)
Jeg gleder meg uansett veldig til å se hvordan
Vendel, Vega, Vera og Vilde utvikler seg, jeg misunner de heldige eierene deres!!! :-)

Vår kjære, lille Sari står det også bra til med, vi har såvidt begynt å se på hvilke valpe-show
den lille rampejenta skal vises fram på, jeg GLEEEDER meg utrolig! Tusen takk til Therese,
du gjør en kjempejobb med vårt nye håp for framtiden! ;-)


Onsdag, 4. januar 2006
Mens jeg satt her og skulle oppdatere dagboken, så gikk det plutselig opp for meg at det nå er 2006!
Så da var det faktisk på sin plass med ny dagbok, tenk at jeg holdt på å glemme det... Men her er den i allefall!

I dag har jeg, Torbjørn, Ravi og Tamlin vært på Tertnes dyreklinikk! Anledningen var at gutta boys
rundet 18 måneders-dagen sin, og det var da på tide med røntgen... Så får vi vel bare vente i
spenning og se hva resultatet blir? :-) Etterpå var jeg på besøk hos Linda og deres....en-to-seks(!)
hjemmeboende hunder for øyeblikket. Alle var like glade for å se meg, skulle tro vi var gamle kjente! *ler*
Chaia okkuperte fanget mitt, Kira sov på beina mine, de to valpene var bare ellevill av pur glede, Hoyah
var kjempetrivelig, og lille Isa sjarmerte fullstendig. Tusen takk for invitasjonen Linda, du skal ikke se
bort fra at det ikke blir lenge til neste gang jeg/vi kommer på besøk! ;-)


11. desember 2006
Herregud, så fort tiden går! På lørdag kom vi hjem etter en deilig ute i Torrevieja, Spania,
og det var litt av en overgang å komme tilbake til mørke, kalde, våte, forblåste Norge!
Men som alltid, så er borte bra, men hjemme best, og det var veldig godt å komme tilbake
til "barna", som "mor" hadde forferdelig dårlig samvittighet for å reise fra....

Men ingen av de fire, søte små hadde lidd noen som helst overlast, og spesielt ikke
Pernille og Neo! De har hatt en super uke sammen med Raja, Carsten, May-Liss og resten
av gjengen, og jeg er så glad for at de ville passe mine små beist. Pernille hadde
tydligvis smisket seg iherdig innpå Carsten, og May-Liss var også blitt noe
forelsket i kose-dyret Neo... Kan man klandre dem? *hehe* Jeg bare håper at ikke
tanken på å ha èn hund til har blitt satt tilbake av èn uke med tre, ivrige(!)
små firfotinger i huset...? *blunker* Tusen, tusen takk til May-Liss og Carsten
for at dere stiller opp, det er ikke mange andre i denne verden som jeg hadde
overlatt mine to, dyrebare skatter til... *smiler stooort*

Christer har også vært veldig flink å passe Misja og Tamlin, og han påstod
hardnakket at Misja har aldri før vært så lykkelig, og det berodde nok på
at hun trodde at hun ENDELIG var kvitt Neo og Pernille... Sant? Kanskje..? :-)
Hun var i allefall lykkelig for å få oss hjem igjen også, så kanskje hun bare
syntes det var deilig med en ferie for a' gamlemor også? ;-)

Misja har forresten kastet ALL pelsen nå i løpet av èn dag, og det er ikke tull engang!
Jeg badet og børstet - og børstet - og børstet henne i en evighet i går, og nå er det bare
bikini'en igjen. Jeg lurer på om hun skal skynde seg for å få løpetid samtidig som Pernille,
for hun har nettopp fått sin første løpetid nå. Det medfører at hun er MEGET bevisst på hvor man
kan snuse på henne, ja, faktisk også hvor de andre hundene kan få SE på henne,
og er det på feil plass, så vanker det bank! *ler* Meeeget bestemt liten frøken, kan man trygt si!

Når vi kom hjem igjen fra ferie, så lå det forresten et meget hyggelig brev å ventet.
Lille Pernille har nemlig fått begge de titlene som hun så ærlig og rederlig har vunnet,
og kan nå tituleres: NORDV-06 NORDJV-06 Thomdy Dom's Acederilla!

Og det må vi jo si oss fornøyde med, når vi bare (bare?!?) regnet med å få NORDV-06,
siden NKK var så påståelige med at man bare (igjen - BARE?? *hehe) kunne få èn tittel
Ellers skal vi ha eksamen i morgen, og eksamen neste uke, så det blir slike pyton-syssler
som vil bli bedrevet den neste uken. Jeg reiser i Nordsjøen 20. desember (hurra, jul & nyttår ute,
er man heldig eller? *sukk*), og kommer tilbake akkurat tidsnok til salget (hvor man aldri
finner noe fornuftig allikevel, så hvorfor gidde egentlig? :-)) over nyttår.

Den eneste julepynten som har kommet opp, er julestjerna i vinduet, og det ser nesten ut til
at det blir alt også. Om ikke jeg får ånden over meg etter eksamen i morgen, og ekspress-pynter
til jul da...? Uansett, nå har jeg ikke tid til å sitte her lenger, nå er det siste eksamens-
hysteriet som gjelder! *grøss* Tusen takk til Gittten, Bjørn, Ada, Even, Elisabeth, Nina, Asle
og Camilla for en super ferie-tur, vi stor-koste oss sammen med dere og gjentar det gjerne en annen gang! :-)

26. november 2006
Sitter nå hjemme hos mine foreldre, og snekrer hjemmeside "på gamle-måten"!
Etter å ha byttet nettverkskort og fått trådløst nettverk i huset for noen dager
siden, så bestemte skjermkortet seg plutselig for at "nei, nå gidder vi ikke mer."
Jeg stresset avgårde til Åsane på lørdags-ettermiddag (jeg HATER alt av shopping-
senter på den tiden, det var folk OVERALT, og ikke minst biler med tydelig
stressede sjåfører overalt også, men nok om det) for å kjøpe nytt skjermkort.

Jada, på Elkjøp stod tidenes blondeste (nei, ikke hårfargen, men tilstanden blond! ;-))
tuppehøne, og HUN hadde tydligvis ikke hørt om skjermkort før! Så da spør vi selvfølgelig
jyplingen med Beckham-sveis anno 2002 (hallooo, hanekam er UT nå!), som plukker fram
det dyreste han har, og sier at "dette skal DU ha." Jaja, jeg er ingen mester på skjerm-
kort, dette ble faktisk en jomfruelig første-gangsopplevelse for meg, så jeg takket og bukket.

Jeg reiste hjem igjen, og skulle glad og fornøyd plugge i det nye kortet.
Passet det? Nix. Selvfølgelig ikke. Hadde jeg da sjanse til å reise tilbake til
Åsane for å få byttet det? Nix. Selvfølgelig ikke. Man bor jo "bare" èn times kjøring
unna også, og da var klokken halv fire når jeg var kommet meg hjem. Så har nå slitt
meg gjennom en HEL helg uten PC, har riktignok stjålet meg til å låne
laptop'en til Christer litt, men han har jo hverken det ene eller andre av
programmer innpå der (ikke Word engang!), så det var jo ikke mye hjelp i det....

Så nå er det på'an igjen i morgen, reiser sporenstreks til Åsane for å bytte
det jæ----- skjermkortet, og kommer forhåpentligvis tilbake med gode nyheter i morgen.
Enten det, eller så er det stor sannsynlighet for at den populære videosnutten med en
svært sint-på-PC'en-sin-nordlending vil komme i en ny versjon, denne gangen med
en svært sint strile-dame i spissen.... *ler* Wish me luck!!!

18.-20. november 2006
Denne helgen var da høydepunktet av alle utstillningshelgene i hele år,
det var nemlig Nordisk Vinner 2006 på Hamar. Med oss på turen hadde vi Misja
(gamlemor er jo selvskreven!), Ram, Sari, Pernille (alle pelsløse for anledningen)
og Malin (pelsdott, som vanlig! :-)).

Av tobeinte var det meg, min kjære, utskremte Bjørnar, Ada og Therese.
I tillegg hadde jeg klart (ved å ringe til halve styret i Karmøy Hundeklubb)
å skaffe haik til lille Spidy fra Haugesund, så henne overtok vi på Skipet
på lørdagen. Jeg er så glad for at Bente Dina og gjengen hadde plass til
den vesle jenta, for det hadde blitt forferdelig langt (og dyrt...!)
å hente henne helt i Haugesund...! Så tusen, tusen takk til Bente for at
du tok godt vare på Spidy,jeg er deg evig takknemlig!
PS: Vi skal jo ha kull på henne snart, så tenker dere må ha en liten
mittelspitz i tillegg til cavalier'ene...? *blunker*

Vel tilbake på hotellet ble stakkars Spidy dusjet og shamponert med beste
Chris Christensen-produkter, og hun ble så børstet fri for klumper i en time
eller to. Jeg er så imponert over tålmodigheten til den lille jenta, hun finner seg i alt!
Snille Spidy, hun sjarmerer alle hun møter på sin vei. Stakkars Hege satt tilbake
i Haugesund med vondt i magen og følelsen av å ha gitt fra seg barnet sitt (Spidy),
men heldigvis var det ikke så lenge vi skulle låne henne. :-)

Så var det samme runde på Pernille, i et desperat forsøk på å føne opp den
ikke-eksisterende pelsen hennes, og Ram og Misja ble også behørig klippet negler på,
børstet og studert. Man skussler ikke med Nordisk Vinner, må vite! *smiler*

Vi spiste en (liksom) bedre middag på hotellet, vi tok buffèten, og angret bittert.
Biffen var seig, svinesteiken smakte ingenting, og vi ble (3 av 4) dårlige i magen,
sannsynligvis av de gratinerte potetene... *grøss* Men nok om det.

Neste dag (søndagen) var den store dagen, og vi var tidlig ved ringen.
Undertegnede var noe sur og grinete, fordi det jæ.... stoffburet klarte å ryke i åpningen,
Ram var bare forelsket i alle tisper rundt seg, og Misja ville jo IKKE være i buret....
Heldigvis tar mine reisekompanjonger meg ikke alvorlig på min surmuling,
så det var jo bare å gi opp! *flirer*

Men alt var fort glemt, for plutselig begynte speed-bedømmingen av groenendael.
Det hadde blitt dommer-bytte, og vi fikk da dommer Guiseppe Allesandra fra Italia.
Han dro opp blå sløyfer raskere enn lynet, og eliminerte vel
egentlig bort omtrent alt av hunder som ikke allerede VAR championer....
Ram fikk blå, Sari og Filippa fikk blå, og det gjorde vel egentlig alle, har jeg følelsen av.

Men så kom heldigvis Misja og reddet dagen (igjen). Det er rart det der, alle dommere liker henne tydligvis,
og dommeren stod og pratet og pratet til Misja: "Senorita - oh no, no, no, Senora..... bella mia...." osv. osv.
Misja fikk en veldig god kritikk, og det er nå heldigvis noe å ta med seg, selv om jeg er
forferdelig uenig med det dommeren sa: at det var forferdelig lavt nivå på belgerene denne dagen....
Og det var det IKKE, noe jeg tror alle rundt ringen vil være helt enig med!

Det er forferdelig synd når ikke dommere kan klare å se potensialet i unge hunder,
og bare støtte seg på at tidligere dommere har gjort enkelte hunder til championer....
Men sånn er det engang, vi kommer nok ikke til å løpe avgårde får å stille for denne
dommeren igjen, og det er vel et fåtall i Norge/Sverige som kommer til å gjøre det.

Men vinnerene er jeg enig med avgjørelsen hans, Ockmonix Hiawatha ble BIR og BIR Vet, og det var
ærlig fortjent! Fytti grisen for en flott jente, hun har jeg sansen for! Og selvfølgelig,
O'emir De La Douce Plaine som ble BIM er også en meget vakker herremann, så gratulerer til disse! :-)

Så groenendael-bedømmelsen var unnagjort på rekord-tid, og det var 50 minutter til neste rase
skulle inn i ringen. Jeg og Ada hadde vært bekymret for at mittelspitz-bedømmelsen ville
sammenfalle med belgerene, men nå hadde vi faktisk kjempegod tid, for Pernille og Spidy
skulle ikke i ringen før kl. 11. Som sagt, så gjort. Vi stod klar å trippet utenfor ringen,
og jeg var KJEMPEnervøs. Helt skjelven i beina ved tanken på å stille Pernille,
av en eller annen merkelig grunn. Vi(jeg) fikk kjeft av dommer Claire Coxall for at
jeg ikke hadde trent Pernille nok på bordet, og jeg tenkte at "der røyk den sjansen for premie..."

Spidy var kjempeflink på bordet, stilte seg opp som om hun aldri hadde gjort annet.
Og Ada så ut som om hun hadde stillt små hunder hele sitt liv. Jeg var litt snurt på Pernille
for bord-oppførselen, men hun gjorde det godt igjen når vi tok runden i ringen!
Da gikk hun som en prest(inne), men hodet høyt og stolte skritt! Dessverre trodde Spidy
da at vi skulle leke støvsuger-leken, og uansett hvor iherdig Ada lokket på henne,
så gikk hun bestemt med nesen i bakken... Hun er en sta, liten frøken, lille Plymspireas Agnes,
så der nyttet det hverken med pølse eller andre go'biter. Hun fikk en rød og en blå sløyfe,
og så ble jeg stående igjen med Pernille.....

Hun benyttet anledningen til å sette seg ned å tisse (noe hun IKKE ville da hun ble luftet!),
og jeg var om mulig enda rødere i kinnene... Jeg så at ringsekretæren plukket opp to røde sløyfer,
og jeg tenkte fortvilet at "jada, det ble alt ja! Pokker!". Alt gikk i sakte kino, og ringsekretæren
snudde seg mot dommeren for å konferere....

......Hun plukker opp en lilla sløyfe, og en rød sløyfe..... og en rød, hvit og blå sløyfe - HURRA, vi fikk Certet!!!!!

Jeg jublet over dette, og holdt på å rote meg helt bort da vi skulle stille mot champion-hannen som hadde fått ck.
Vi gikk rundt i ringen, og jeg var så glad for Cert'et at jeg hadde litt problemer med å skjønne hva jeg
fikk trykt i hånda av Mrs. Coxall; det var nemlig BIR-rosetten!!!! BIR, hva gir du meg?????

Jeg hoppet og danset, og Pernille danset med, endelig litt action!, og Mrs. Coxall ristet humrende på hodet,
før hun holdt meg i ro, så meg dypt inn i øynene og sa: "Listen to me! You have a perfect dog in type,
so you TRAIN her on the table!" "Yes, ma'm, I promise!" sa jeg, med stjerner i øynene....

Resten av dagen er det ikke så mye å si om, jeg stod i timeslang kø for å få fotografere Pernille til
BIR-kavalkaden i Hundesport, og omsider var det inn i gruppefinalen med henne.
Hun benyttet da anledningen til å sette seg ned for å bommelom, midt inne i den store ringen,
med spotbelysning og mennesker overalt rundt på tribunen... That's my girl - nåt! *sukk*

Bjørnar stod utenfor å lo seg halvt ihjel, mens jeg diskret prøvde å mime fram "POSE! POOOOSE!!!!"
Omsider tok han hintet, og bæsjen ble "diskret" fjernet (foran 1000 øyne, men dog...)

Det ble ingen plassering på oss i gruppen, men det gjorde ingenting. Vi feiet dagen med en fantastisk middag
på kinarestaurant i Gjøvik, Spidy ble levert tilbake til Bente for å ta turen hjem igjen,
og når vi kom på hotellet sovnet undertegnede med Pernille på hodeputen, Misja i fot-kroken,
og Ram i ryggen. Bjørnar var det da ikke plass til i senga, så han måtte pent sette seg i
lenestolen for å slappe av. Jeg hadde egentlig tenkt å feire Misja og Pernille's gode
resultater med noen drinker på kvelden, men sov meg gjennom alt av planer og gode tanker.
Slitsomt på utstilling, både for to- og firbeinte, må vite!

Forresten, jeg må jo bare ta med også at Ada's vakre collie-jente; Malin,
ble 4 BTK med Ck, i en sinnsyk stor gruppe med collier!!!
Tror jeg var nesten like stolt over henne som jeg var over Pernille,
og Ada var vel enda noen hakk stoltere? *blunker*

Mandagen kjørte vi hjem igjen, leverte hunder og folk og så var det slutt på en lang,
slitsom og moro utstillingshelg. Med oss hjem kom NordV-06 Thomdy Dom's Acederilla (Pernille),
og som min familie sa med forbauselse i stemmen: "KAN Pernille faktisk noe da?"

Jepp, det kan hun! Hun kan nemlig vinne, hun! - hehehe.......!

Tirsdag, 7. november 2006
Therese (www.sarilabelle.com) har utfordret meg til å svare på noen spørsmål, so here goes!:

4 jobber jeg har hatt: Jeg har stått i siloen og svettet uendelig mange timer.... Vært avløser i fjøs med melkekyr, okser og gris (!), supervisor ved Geco Fjord Instrument en gang i tiden, og nå prosesstekniker på Oseberg Feltsenter. 4 filmer jeg kan se igjen og igjen: Drømmen om Narnia, Finding Neverland, Pirates of the Caribbean og Charlie og sjokoladefabrikken... (er visst litt hekta på Johnny Depp...*kremt*) 4 TV-serier jeg prøver å få med meg: OK, vi har bare TV2 og NRK hjemme for tiden, men Grey's Anatomy er faktisk det eneste jeg MÅ få med meg. Jeg faller innom That 70's show og Venner for livet om ettermiddagen, og så blir det endel av de dåååårlige seriene mellom 12 og 2 om natta på TV2.... (Er veeeldig glad når jeg er på dagtid i Nordsjøen, da får jeg sett så MYE på TV - hehe) (Hotell Cæsar er det eneste programmet jeg gjør mitt beste for å unngå å se på! *urk*) 4 websider jeg besøker daglig: Hmmm... Bare 4 stk? Oki, Hotmail er alltid førstemann opp. Så blir det vel VG, NBFK og vekselsvis Ada, Therese's eller Siv sine sider... :-)( 4 favoritter i matveien: My very own biff med gratinerte fløtepoteter og MASSE tilbehør, fårikål, mor's kjøttkaker og bestemor's Wales-kringle... mmmmmm!!! 4 steder jeg trives: I senga (snooork), på tur i marka, shopping i en eller annen by, stranda på Kreta..... *sukk*

Videre utfordrer jeg Siv og Siri!

Tirsdag, 31. oktober 2006
I dag lukket jeg øynene til Orilo og Mummi, og det er en forjæv.... dag!
Har skrevet litt om mine venner her, takk for alt; Orilo og Mummi....

18.-19. oktober 2006
Så var det ut på tur igjen, 3. gangen jeg reiser fra Norge for å hente hjem en liten, lovende
tasseladd til oss, nærmere bestemt en sort mittelspitz-gutt ved navn Nixtev Konqueror
(Marco). Etter utallige måneder med mailing fram og tilbake til England var det egentlig
litt ufattelig at NÅ skulle gutten bli med tilbake til Norge. Jeg kjøpte med meg et par
kg(!) med snop til guttene i huset, og hadde laget glass-smykker til Nicky som takk for at
jeg skulle få bo hos de, pluss at hun kjørte og hentet meg på flyplassen.

Snopet falt fort i smak hos Luke og James, selv om det ble et lite uhell med Hubba Bubba....
Det var nemlig ingen som tenkte på å fortelle James at det var tyggegummi... Så han
spiste (SPISTE) hele pakken.... Som i tygget og svelget...! : Jaja, det ordnet seg det
også, så de resterende pakkene med Hubba Bubba ble erklært som tyggis.

Hjemme hos Nicky og familien bodde deres to mittelspitzer, Leia (Marco's mamma) og
China (Marco's bestemor), Leia's 4 gjennværende valper og 6 schæfere. De hadde et
stort anlegg i hagen der hundene hadde store bokser som de kunne gå inn i, og de to små-
jentene bodde på kjøkkenet. Det er litt forskjell på norske og engelske forhold, og f.eks
er fòrverter ikke vanlig i England, hundene som man bruker i avl kalles "kennel-hunder",
og de brukes omtrent som rene valpeprodusenter, uten sosialisering, hustrening eller noe
annet... Heldigvis var det ikke slik hos Nicky! :

Jeg tilbragte kvelden med å si sikkert 1000 ganger at "åh, så søte valpene er!", og koste masse
masse med de søte små. Jeg var kjempeimponert over kvaliteten på hele kullet, og tror at
dette vil bli ekstremt jevne hunder. Alle hadde spisse, velformede ører, korte kompakte
kropper og en en holdning som bare sa: "HER er JEG!".

Det skal bli spennende å se hvordan de vil utvikle seg som voksne, spesielt er jeg veldig
interessert i fargen på den soble søsteren til Marco, hun tror jeg vil bli kanon-stilig! Og
den cremefargede jenta hadde verdens nydeligste fjes..... en liten mini-Pernille, hvordan
kan man unngå å smelte da? *hehe* Nicky skulle beholde disse to jentene selv, for så
mye potensial våget hun ikke å sende fra seg! (det hadde jeg også gjort...!)

Vi pratet lenge om kvelden om alt mulig, hvordan utstillingene var i Norge/England,
hundehold, planer for framtiden osv. osv, og jeg bestillte vel egentlig også en valp fra
China's neste kull... *kremt, hehe...* Men hysj, Bjørnar vet ikke det enda...! ;-) Jeg er
også veldig giret på å reise til Crufts neste år for å se på hundene, men når jeg kom hjem
så jeg at det kræsjer med utstillingen på Manger... Så vi får se hva det blir, må jo få med
meg verdens største utstilling en gang i livet!

Neste dag var det tidlig opp, og avgårde til flyplassen. Med min erfaring fra de tidligere
flyturene med valper, så hadde jeg unnlatt å "krise-maksimere" bagasjen denne gangen.
Tidligere hadde jeg med x-antall håndklær, våtservietter, tyggebein etc. Etc, men siden
jeg ikke hadde hatt bruk for det de andre gangene, så tok jeg ikke med meg noe spesielt
denne gangen....

Og hva gjorde Marco da? Jo, i løpet av 40 minutter med forsiktig gange med han i vesken sin,
så kastet han opp 6 ganger, og i tillegg bæsjet han på do mens jeg var opptatt av å skrape
oppkastet ut av vesken. Jeg har en sterk fornemmelse av at både jeg og valpen luktet
"litt" (les: mye!), og det er da ekstra kjekt å stå i verdens lengste kø for å komme
gjennom sikkerhetskontrollen....! *huff*

Jaja, kunne ikke se at noen rynket på nesen, og det var uansett ikke noe jeg kunne gjøre med
lukten allikevel. Jeg vurderte å vaske valpen og føne han tørr under en hånd-tørker, men
slo det fort fra meg. Fant ut at det var traumatisk nok med alt det andre han skulle
gjennom iløpet av dagen, så det ble til at vi skippet den ideen.

Vel framme til sikkerhetskontrollen tok jeg Marco ut av buret, og skulle sende vesken
gjennom som jeg har gjort ALLE andre steder. Jeg hadde billetten både til han og meg,
og pass og papirer i alle vinkler og bauger. No problem skulle det ha vært, men selvsagt:
"STOPP! HVA har du DER? Er det en KATT eller en HUND?"
Jeg ble litt perpleks, og sa det var en hund, og da var halloien i gang. Damen i billettluken hadde nemlig tastet inn
"katt" på billetten min (det stod "pet" på min, men det gjorde det visst ikke elektronisk...)

Så da måtte damen i billettluken komme opp der som jeg stod, og SE på hunden. Artig. Jeg
måtte sitte meg ved siden av køen, og vente....og vente.... og vente.... Omsider dukket
damen opp, med et indignert uttrykk i fjeset. Hun ser strengt på meg, og sier: "Du må jo
gi beskjed om at det var en HUND du hadde med deg!" (dette var tydelig MIN feil, ingen
tvil om det!).

Men da våknet trass-dyret i meg, og etter å ha spadd på oppkast, stinket og tråkket rundt fra
luke til luke på den teite flyplassen, og i tillegg bli stoppet slik, så var faktisk den
berømte dråpen nådd! Så jeg freste (dog med en sakte, T-Y-D-E-L-I-G uttale) utav meg
noe sånt som: "Well, I said "PUPPY" to you, and where I come from, that means a small
dog!" Hun blunket noen ganger, og hadde en litt irritert status-krangel med dama i
sikkerhetskontrollen.

Kompromisset ble at billett-damen måtte ned igjen på PC'en sin, og endre "cat" til "dog".
Mye arbeid, det er jo klart, og hun trippet surt av gårde på sine høyhelte sko. Den strenge
sikkerhets-damen rynket brynene og kikket ned (NED) på meg, mens hun kommanderte
meg til å bli sittende. Som om jeg skulle så veldig mange andre plasser da! :

Omsider ble Marco endret fra katt til hund, og vi kom oss igjennom der også. *puh* Da var jo
taxfree'en et naturlig skritt videre. Når jeg var i Helsinki og hentet Micki og Pernille, så
stimlet folkene seg rundt meg for å få se hva for noe søtt jeg hadde i vesken. I England så
de surt på meg, så om det var fordi vi luktet eller rett og slett fordi jeg hadde et "pet"
med meg i butikken vites ei. Ikke det at jeg tok det så tungt, er man på shopping, så er
man på shopping

! Men vogner fantes ikke. Jeg prøvde å spørre damen bak disken, og samtalen forløp seg slik:
"Do you have shopping-carts here?" *hun ser dumt på meg* "Eh, you know, carts to put the
things you are shopping into? And maybe to lay the baggage onto?" Samme dumme
blikket, ikke et ord blir sagt fra henne. Jeg blir litt stresset, og tenker fortvilet at det må
være feil ord, hva søren heter en handlevogn da??? "Trolley? Shopping trolley? Trolley?
Cart? Small wagon to push when you are shopping?!?" Omsider, et svar: "No." OK, det
kunne vel ha kommet LITT tidligere, sånn at jeg slapp å stå med gestukulerende fakter
for å demonstrere en handlevogn? Tror engelskmenn bare liker å være litt autoritære og
vanskelige, ikke mye service-minded holdning der nei!

Heldigvis var det en norsk flyvertinne på tur hjem igjen til Bergen, og hun var verdens
hyggeligste dame!!! Jeg fikk ha Marco på fanget (passasjerene foran og bak meg ble
spurt først om det var OK), og hun kom med vann til oss (uoppfordrett), og var innom
mange ganger ila turen for å sjekke at alt gikk bra med den søte valpen. Så Marco sov
innunder jakken mi hele veien, og hadde det helt supert.

Turen gikk helt fint, og omsider var vi på norsk jord igjen. På veien ned fra Flesland svippet
vi innom Linda på veien, og hun fikk hilse på Marco, og Marco fikk hilse på Bono. Bono
syntes Marco var en pussig, liten sak, som han gjerne skulle hatt litt for seg selv for å
leke litt med. Marco syntes ikke helt det samme om Bono, så han gjemte seg trygt
mellom bena mine og betraktet den store, sorte hunden... *ler* Så var tiden kommet for å
la gutten hilse på mine beist...!

Det gikk forbausende bra, han dumpet ned på rumpa og betraktet alle sammen en liten stund,
og så kastet han seg lykkelig rundt halsen på Tamlin. Ikke vet jeg hva han så i Tamlin,
men han så kanskje snillest ut, hva vet jeg?

Connie og familien hadde ventet hele dagen, stakkars, og omsider var tiden kommet. Jeg vet
ikke hvem som var mest spent av mor, far og barn, og må vel kanskje plusse på bestefar
Per-Harald og bestemor Berit også.... De kom nemlig "tilfeldigvis" innom de også, og
beundret Marco fra alle vinkler og retninger.

Så alt endte som det skulle, den vakre, sorte gutten vår var kommet hjem, og kommer nok til å
leve lykkelig alle sine dager på Hella med Connie og Vidar med famile.

(Og jeg gleder meg vilt til han er gammel nok til utstilling og avl, men det vet jo alle, så... : )

Tirsdag, 17. oktober 2006
Da er omsider nattskift-modusen omtrent skiftet ut av kroppen, og jeg er i (omtrent) normal døgnrytme igjen.
Er noe herk å jobbe nattskift offshore, 14 dager uten dagslys gjør sitt med både kropp og humør....!
Jaja, det er godt å være hjemme, omgitt av mine søte små (og store) beist! I helgen har vi passet Raja,
mens May-Liss og Carsten koste seg i København. Raja er en morsom jente, som ALDELES ikke vil være inne hos oss.
Totalt motsatt av mine, fire beist, som allerhelst ville vært inne HELE dagen for å leke, leke, leke! Men ikke Raja.
Når det var på tide å rusle inn, så gikk hun hun 10 meter unna huset, og der stod hun. Jeg lokket og lokket,
og hadde på min fineste søndagsstemme, og masse godiser som skulle friste enda mer. Fikk jeg respons? NIX!

Raja stod der, og hadde på seg "jeg skjønner ikkeno' av hva du vil"-blikket hele tiden. Så prøvde jeg kommando-
stemmen: "Raja, kom HIT!". Ingen endring i adferd, som det heter på fint. OK, hva gjør man da?
Jeg prøvde i det lengste å unngå å måtte ta på meg skoene og hente henne, latskapen lenge leve.
Så jeg lukket døren, og tenkte at DA ville nok Raja komme stormende for å komme inn i det varme felleskapet.
Jeg åpnet fornøyd døren etter ett minutt eller to, og var sikker på at snuten til Raja var millimeter unna
dørsprekken. Fikk jeg rett? Selvfølgelig IKKE. Hun stod like godt på plassen sin, med det samme, uforstående blikket....
Så da ble det skoene på, og bort til frk. Blond. Som var strålende fornøyd over at jeg kom ut igjen,
og som nok tenkte at "Yes, jeg lurte henne! Nå kan vi leke mer ute!". Men det var ingen bønn, "tante" Jannike
var ikke i humør til leking etter lokke-seansen, så det var rett inn igjen i huset for lille, søte, sleipe Raja!

Neo har forresten forelsket seg fullstendig i henne, og han har også bevist at han VET hvordan det fungerer med
bien og blomsten. Han hoppet opp på henne, og holdt seg resolutt fast med framlabbene, mens det pågikk iherdige
bevegelser bak.... Den skal tidlig krøkes og alt det der, her har tydligvis gutten forstått hva som er hans
livsoppgave! (Han klarte til og med å finne riktig plassering på første forsøk!) *ler*

Pernille var ikke spesielt fornøyd med å få Raja på besøk, og hun gikk hele helgen og kjeftet på henne
(dvs. hun laget samme lydene som en illsint katt...), og Raja syntes dette var utstyrtelig morsomt.
Null respekt, og det irriterte jo bare Pernille enda mer...! Men innimellom, når de trodde at jeg ikke fulgte med,
så kunne de leke som bare det. Så har en liiiten mistanke om at Pernille er LITT eiesyk overfor mor (meg),
og det syntes jeg er litt sjarmerende.... *hehe* Bortskjemt, liten hvit dott? Jupp, det er Pernille, det!

Jeg gleder meg i allefall veldig til vi skal avgårde til Nederland for å parre Raja og Boetsch,
det skal bli så spennende! Vil det komme terver i kullet, eller bare belgere, hvordan vil reisen gå,
når får Raja løpetid etc. Etc.? Nervepirrende! Og enda mer nervepirrende er tanken på vårt første mittelspitz-kull...
TENK hvor små de valpene kommer til å være! (jeg maner de jo mindre og mindre i tankene mine for hver gang,
og gruer meg SKIKKELIG... Og gleder meg.... Og gruer meg litt mer...) Men det går nok bra det også,
blir sikkert omtrent som kattunger i størrelse regner jeg med... Huff, nå løper tiden fra meg,
skal ut og male huset i et iherdig forsøk på å få ett strøk på alle vegger før vinteren kommer.
Rygg og nakke er heldigvis på lag med meg igjen, så håper det fortsetter sånn framover også!

Skulle egentlig bare inn her for å si TUSEN TAKK til May-Liss og Carsten for at jeg får låne Raja-jenten innimellom,
og ikke minst TUSEN; TUSEN TAKK for den nydelige boken, det rå-stilige brettet, og den gode vinen
(dvs., den skal testes i helgen da... :). Dere er verdens beste, og det er rampetrollet Raja også!

Mange klemmer kommer også fra loverboyene; Tamlin og Neo...!

Søndag, 8. oktober 2006
Gratulerer med 22-års dagen din, Steffen!
Mange klemmer fra pappa Bjørnar, Jannike, Christer, Misja, Tamlin, Neo, Pernille, Pille-pus'n og Pudding'en! :-)

Lørdag, 7. oktober 2006
Tilbake på jobb, og nattskift for anledningen. Mye styr her ute, men sånn er det jo,
vet aldri hva som dukker opp. Heldigvis er det ikke så lenge igjen før jeg kommer meg hjem,
(forhåpentligvis!) Gleder meg til å komme hjem igjen til Neo-gutten og lille-Pernille,
selv om Bjørnar påstår at de ikke savner meg..... :-(

Skal gå agility-kurs med Pernille 21. og 22. oktober, og er veldig spent på resultatet av
den seansen! *ler* Vi blir nok kursets klovn igjen.....? Jaja, pliktene kaller, så får heller
skrive mer en annen dag. Har du lyst å gå på kurs også? Klikk deg inn her for mer info!

Onsdag, 27. september 2006
Nå har høsten kommet, dessverre.... Det blir så som så med skriving i dagboka,
tida strekker ikke til, og energien har vel vært totalt fraværende de siste 2 månedene...
Men nå er rygg og nakke på talefot med meg igjen, og jeg har til og med spadd opp
og plantet et helt nytt bed utenfor i dag! (utenkelig for noen uker siden....!)

I dag er jeg i tillegg kjempeglad for at vi får en liten, sort mittelspitz fra England,
jeg gleder meg vilt til å hente han i oktober! Nå er det kun navnet som ikke er
bestemt enda, så det skal bli spennende å se hva det blir til slutt.
Jeg har mailet fram og tilbake med England siden tidlig i vår, og omsider ble
det født valper, og det kom en hannhund til oss. Det er jeg veldig glad for,
reine julekvelden i stova! *hurra* Den siste "kneika" før alt gikk i boks,
var øyenlysning av kullet, og det ble gjort i dag. Alle fri, og dermed blir
gutten vår! Så nå mangler jeg "bare" en orange-sobel jente til Micki,
og en creme-farget gutt til Pernille.... *ler* Men det blir nok ikke flere hunder
ENDA, selv om jeg (og Ada) stadig kikker på nye, spennende ting.
(Eller, nytt og nytt...På groenendael er det jo omtrent de samme linjene
på alt som er, enten man leter på kontinentet eller på tjukkeste Vestlandet ... *ler*)

Ellers så går tiden med til skole (pyton), trening av Neo og Pernille (kjempeartig),
og smådetaljer som skal fikses i huset. Gardiner har kommet opp i stue og på kjøkken,
jeg satt i en hel dag og svettet over symaskinen...! *puh* Men mye gjenstående enda.....!

I helgen hadde jeg huset for meg selv, Bjørnar var på nattskift og Christer i Odda,
så da ble jentegjengen invitert på kyllingfilet, fløtegratinerte poteter og masse tilbehør.
Riktignok ble sausen svidd på første forsøk (ikke helt enkelt med den nye induksjons-ovnen,
den er så jækla rask!), men heldigvis var det mer å ta av.

Therese, Ada, Ann-Kristin, Siv og Janette ble proppet full, og vi maste så mye
at jeg helt glemte å servere desserten.... :) Så den får de få en annen gang!
Sari var også med på jente-kvelden, og hun så ut som en potet i fjeset..
Stakkars jenten hadde blitt stukket av en/flere vepser, og så ut deretter!
Men det virket ikke som om det plaget henne, for hun, Neo og Tamlin
lekte og koste seg hele kvelden til endes. Til slutt ble Pernille så sur på
all denne "herjingen" (som hun pleier å være midtpunktet i, vel å merke!),
så hun kom men noen rare, remjende lyder mot Sari, og stirret henne rett
og slett ned i dekk. Tøff sak, vår lille, hvite jente! ;-)

Det viste hun forresten til fulle for noen uker siden, da vi hadde besøk
av Siv og "tantebarnet" mitt; schæferen Akira. Akira er en ganske så
bestemt dame med andre hunder, og Siv var vel kanskje litt skeptisk til
det første møtet med de små... Jeg gikk på marken med mine løs, og
Akira ble sluppet fri et stykke på avstand. Hun og Pernille peilet seg straks
inn på hverandre, og begynte å løpe rett mot hverandre... Jeg hadde et indre
blikk av en hvit ulldott som fløy gjennom luften etter et møte med schæfer-
katapult, men den gang ei! Pernille gav gass, bjeffet frenetisk, og løp rett i
fjeset på Akira! Akira prøvde med et lite knurr, og fikk en verbal
skyllebøtte av den lille, hvite tingen. Stakkars Akira ble helt perpleks,
og ruslet forsiktig unna... Første gang jeg har sett Akira gi seg for noen
annen hund, jeg var rett og slett imponert over lille Pernille og hennes store personlighet!

I motsetning til belgerene, så er Pernille en veldig pratsom hund.
Hun gir tydelig uttrykk for alt som går gjennom hodet hennes,
enten hun er lykkelig eller sint eller fornærmet, og det er aldri tvil
om hva hun mener. I dag stakk hun seg på en rosebusk, og da er det
en sutring og grining uten like, man hører formelig ordene:
"mammaaaaaa, auuuuuuu, se-så-vondt-jeg-haaaaar-det.......sutre-sutre, det er såååå synd i
meg......" Men litt trøst, og en full sjekk av foten gjorde alt så meget bedre.
Men rosebusken skulle hun ikke ned igjen til, da lå hun på trygg avstand og skulte mens jeg
holdt på med hage-syslene. :

Historiene om Pernille er uendelige, jeg må jo bare ta med at hun nå
ligger og sover på PC-bordet ved meg om kvelden, og er ytterst fornøyd med det.
Lille Neo er det jo også mye å fortelle om, han er et sjarmtroll uten like,
og har funnet ut at Tamlin er hans store helt i livet. Misja bare kjefter på Neo,
uansett hva han gjør, men det tar han med knusende ro, noe som irriterer
Misja grenseløst. Han er omtrent husren, og har tatt alt veldig lett av kommandoer,
unntatt "dekk". Da sitter han på rumpa, og ser ned på go'biten som mor holder
nede på gulvet. Så kikker han på meg, som om han sier:
"skal du ikke løfte den opp til meg da?". Han er en veldig betraktende,
laid-back-type, og yndlings-posituren er altså å sitte på rumpa og
se på verden. Pernille har også lært han at kattedoen er egentlig en hemmelig
mat-plass, så han gjør sitt beste for å komme inn på katterommet for å ordne
opp der hver dag... *grøss*

Han elsker å bli dusjet og fønet, og står som en prest på stellebordet til Pernille,
hvor han blir børstet og fønet etter alle kunstens regler.
Han har nemlig begynt å miste litt av valpepelsen, og fått ørlite granne
voksen-pels på ryggen. Jeg var veldig spent på overgangen fra 3 til 4 hunder,
men det har i grunnen ikke vært noe særlig forskjell, og Pernille elsker å ha
en jevnaldrenede å leke med, og Tamlin har gått litt tilbake i barndommen
igjen han også! *ler* Det skal bli spennde å se hvordan de vil utvikle seg i
framtiden, våre unge, lovende, jeg skulle bare ønske at de kunne vært små litt lenger.... :

Men nå er klokka snart ett om natten, så da er det køyetid for oss her på Nordanger, natta!

Helgen 8. - 10. september 2006
Vi har vært i Stavanger i helgen, og atter en gang kommet hjem med gode resultater.
We're on a winning streak, eller noe slikt kanskje? *blunker* Det er gamlemor Misja
som slår til gang etter gang, denne gangen fikk hun jaggu 1 CHK med Ck og ble 3 BTK
og BIR Veteran for rasespesialist Jesper Anderson! Når man tenker på hvor utrolig
vakre hunder de har på Eternity, så banket matmor's hjerte ekstra stolt over dette resultatet.

Sari og Ram gikk det dessverre ikke fullt så bra med, pga. at våre unge, lovende
hadde lagt igjen både pels og kilo hjemme før vi reiste...
Men vi kommer sterkere tilbake, det er jeg overbevist om!

En som virkelig imponerte meg, var lille Spidy. Vi plukket henne opp på veien ned
til Stavanger, og både Spidy og matmor Hege syntes nok det var ganske grusomt å
måtte forlate hverandre... Først fikk hun ligge i bærevesken til Pernille,
men det likte hun ikke.... Så prøvde vi buret til Neo, men hun likte hverken buret
eller Neo, og bare satt og pep lidende... Siste utvei var å sitte i fanget mitt,
men ikke engang DET var godt nok! Jeg gav opp, og slapp henne ned på gulvet i bilen
- og da sovnet jenta med èn gang! *ler* Så resten av turen nedover gikk kjempebra.

Vi hadde med oss Roma og Iselin som ekstra passasjerer på turen, og det var kjempekoselig.
Heldigvis var Ram i bilen til Ada, for han loooooves Roma noe så enormt at det hadde nok
vært ivrig kurtisering hele veien nedover vil jeg tro....?

Vel framme på Holiday Motel (kjempegrei plass å bo på!), så skulle alle hundene få hilse på Spidy.
Neo mente at det var vel ikke noe forskjell om det var en sort eller hvit Pernille-hund,
så han tok like godt tak i halen hennes, og spaserte fornøyd avgårde i ca. 1 kvart sekund..
Spidy ble dødelig fornærmet, og snudde rundt i luften i beste japansk-karate-film-stil,
og Neo ble så forfjamset over kjeften at han bare datt ned på rumpa og ble sittende slik en stund.

Men når halen til Spidy var erklært NEI-område, så gikk alt mye bedre. Neo og Spidy ble bestevenner,
og herjet rundt på rommet så både det ene og andre flakset veggimellom! *smiler*
Når det var leggetid, så valgte Spidy selv ut sengeplassen, og det ble da nattbordet som stod
mellom meg og Bjørnar sin seng. Der lå hun. Dvs, en stund, før hun så gikk og vekslet mellom
min og Bjørnar's hodepute resten av natten... De er noe utspekulerte, våre søte småtroll!

Lørdagen kom, og jeg hadde veddet på regn og drittvær. Så alt av regntøy var pakket ned,
og jeg hadde et indre blikk av meg i en gjørme-ring, med en sort, utilpass liten hund på slep.
Men slik ble det heldigvis ikke, det var sol og passe varmt, og bare kos hele veien.
Vi rotet oss riktignok litt bort på veien, etter å ha stolt blindt på den nye navigasjons-tingen i Audi'en...
Det viser seg nemlig at Orre idrettsanlegg og Orregaten er ca. 20 minutter fra hverandre...(!)
Men vi nådde utstillingen, og hadde god tid til å trene før vi skulle inn for første gang med Spidy.
Jeg var grusomt nervøs for dette, da dette ble 2. gang jeg skulle stille en liten hund.
Men det var ingenting å grue seg for, for jenta var et naturtalent, og viste seg fram med
en struttende selvtillit, og også litt ekstra smisking med dommeren, hun gav han nemlig labben
gjentatte ganger på bordet, og prøvde iherdig å gi han mange, mange kyss... *ler*
Så det ble bare røde sløyfer med hjem igjen, og en hederspremie også, men hun var litt
for ung til å få Stor-Certet enda, og det er greit nok. Med denne jenta vil det uansett
ikke bli noe problem, så snill og vakker som hun er! :) Tusen takk til Hege for at vi fikk
låne henne med oss, og håper at du kan være med neste gang, det hadde vært kjempekoselig!

(PS: Neo sender en kos til sin lille, sorte venninne også!)

Etter å ha stillt Spidy kjørte vi avgårde for å få med oss siste rest av arrangementet til NBFK avd. Rogaland,
og kom akkurat tidsnok til å melde på Neo til sitt første valpeskue! Planlagt? Nix! Men gud så flink han var!
Tannvisning og balle-sjekk gikk som på skinner, og vi spaserte rundt i ringen med verdens største selvfølgelighet.
Carin Lyrholm ville at vi skulle prøve å stille han mot en person for å få han til å stramme seg opp enda mer,
og Ada skulle da holde Neo mens jeg gikk litt fra han. Hva tror dere gutten gjorde da? Satte seg ned på rumpa,
og kikket betuttet etter mor... Var ikke snakk om noen oppstramming der, nei! *ler*

Det endte med at de to sorte, skjønne valpene fra Nederland ble BIM (Neo) og søster Coppie ble BIR Valp,
og endte opp som BIS på hele greiene tilslutt. Kjempe-artig, og vi gratulerer! :)

Etterpå var rogalendingene var mektig imponert over bordsetningen vår, for Ada hadde ferdig bord
med stoler til 4 personer, og vi stillte også med papptallerker med ballonger og faktisk
også kniv og gaffel! Så ingen kan si at vi ikke hadde dreisen på grilling - hehe.

Huff, det blir forferdelig langt dette innlegget, får ta en oppsummering før det er sengetid!
Neste dag var det belgerene som skulle i ringen, og undertegnede var mest lysten på å holde
sengen pga. en svært dårlig form. (faktisk streptokokk-infeksjon i halsen, bihule-betennelse
og feber viste det seg hos legen dagen derpå.....) Men vi kom oss avgårde, og var like heldige
med været denne dagen også. Det var mange ting som vi er stolte av denne dagen, både Ram og Sari
var så flinke i ringen, og Elin og Kaisa var super-flinke de også.
Klikk og belønn for dere alle sammen, altså! Og Ada som kom med en collie med minus-pels,
og fikk CK og ble 3 BTK i en sinnsyk konkurranse, gjett om frk. Ekeland svevde?
Gratulerer Ada, vel fortjent!!! Nå er det Nordisk Vinner next med Millie, ikke sant???? *blunker*

Anyways, vi gadd ikke bli igjen for BIS Veteran-finalen, det var en shi tzu-dommer som skulle dømme,
og da er det jo dødfødt å komme med en groenendael... *tihi* Turen hjem igjen gikk like bra som nedover,
og gjensynsgleden mellom Spidy og Hege var stor! Det samme var det med Ram og Karl,
det er tydelig at det er på Paradis "Hjemme med stor H" er for Ram nå, og vi er veldig glade for det.
Gutten ble også øyenlyst fri på utstillingen, enda en ting vi var glade for.

Så alt i alt var det mye å glede seg over, men min jæv..... usamarbeidsvillige kropp gjorde kanskje
at jeg virket litt "lost"? Det var ikke meningen i hvertfall, og jeg er så glad for at vi reiste nedover,
og ikke minst koste både jeg og Bjørnar oss kongelig sammen med Ada, Therese, Elin og Peter, og Iselin m/hunder.
Tusen takk til alle sammen fra oss begge! *klem, klem* Nå er det god natt for meg,
så resten av historien får være for denne gang. Natta! : )

Fredag, 8. september 2006
I dag har Vilde begynt å få sin første tann - STOOR oppstandelse i heimen, og tante er like stolt. :-)

Tirsdag, 29. august 2006
I dag har jeg omsider kommet til på røntgen, og lå inne i en MR-maskin i nesten en time
for å sjekke rygg og nakke. Ting vil ikke virke som det skal, så jeg håper de finner ut
av dette etterhvert, og kan medisinere meg i gang igjen! *ler* Ikkeno' artig å ha en kropp
som ikke spiller på samme lag som meg selv, og spesielt ikke når det er så mye jeg skulle ha
fått gjort her hjemme (!). Men det er jo ingenting som løper fra meg, jeg bare går og irriterer meg litt
over bokser og stabler som fremdeles ikke har fått sin rettmessige plass, hus som skulle vært
malt før vinteren, og en hage som jeg hadde så lyst til å få orden på også.... :-(

Jaja, det ordner seg vel tilslutt, i mellomtiden blir det mye kos på lille Pernille og go'gutten Neo,
og det tror jeg de er fornøyde med, heldigvis. Neo og Pernille har funnet hverandre fullstendig,
og det er jeg svært glad for. Han er en rolig og sindig motsetning til Pernille's evige sprell,
så det skal bli artig å se om framtiden vil bære preg av de samme personlighetene! *ler*

Anyways, nå er det sengetid for alle mann her, skal prøve å få lagt inn alle utstillingskritikker og
ting og tang som har skjedd siste ukene, når jeg bare får ork til å sitte lenge nok på PC'en. :-)

Mandag, 28. august 2006
***Ann-Kristin fyller 24 år i dag, GRATTIS lillesøs! C",)***

Mandag, 8. august 2006
Omsider, omsider, omsider har vi kommet oss i hus, og Telenor har til og med klart å koble til både internett
og telefon i dag! Det er på tide med oppdateringer i alle vinkler og bauger, men vi får begynne i en ende,
og ta det derfra. Nå bor vi i allefall i huset vårt igjen, og det var så deilig å plutselig ha god plass å
bevege seg på! Hvordan i alle dager vi hadde plass til alle tingene våre i leiligheten er en annen sak,
fordi nå står det kasser overalt her i huset... Men det går seg nok til.

Misja var strålende fornøyd med å flytte tilbake til "sitt" hus, Pernille har funnet ut at det nylagte gulvet er
PERFEKT til å løpe rundt så fort hun klarer på, og Tamlin syntes det var pyton......
Han gikk rundt i en hel ukes-depresjon, og så ut som om han mest av alt ville bare legge seg ned å dø (omtrent).
Han likte IKKE det nye gulvet, og begynte plutselig å spinne på alle beina mens han gikk normalt over gulvet.
Det faktum at det skjedde hver gang han tok ut alle klørne sine, var tydligvis for mye å resonnere seg fram til
(han er jo gutt, må vite!). Men mor (meg) visste råd, og det var babysokker med skli-sikring! Som sagt så gjort,
og gutten gikk rundt med de søteste sokker i èn hel dag. Det fungerte supert, og nå er Tamlin også glad og lykkelig
for stor tumleplass, og han LØPER faktisk over gulvet han også! C",)

Vi har også fått en ekstra hund i kosten, og det er go'gutten Ram, som Siv og Are med familie har hatt til nå.
Pga endringer i familiesituasjonen ble det vanskelig for de å ha gutten hjemme hos seg, men vi ville jo selvfølgelig
hjelpe til ved å ta Ram hjem igjen til oss. Så nå blir han herset rundt av Pernille (hun kom jo i huset FØR Ram,
så hun er tydligvis sjefen så langt...) og han koser seg med masse, nye lekekamerater,
både katter og hunder. Jeg misunner ikke avgjørelsen som Siv, Are og familien måtte ta,
men jeg lover at Ram får det fint hos oss framover! : Og vi sees jo masse, så dere vil nok ikke bli glemt heller.

Vi har ikke helt bestemt oss for om vi skal beholde Ram selv, men kommer til å se an situasjonen med to tisper,
løpetid og ukastrert hannhund i samme hus.... *ler*

Hva mer er nytt? Jo, nå skal dere høre: Vi var i Nesbyen på utstilling i helgen, og kom svevende hjem igjen på masse,
rosa skyer! Pernille ble BIR valp med en kjempebra kritikk, Sari fikk sitt første Cert på sin første, offisielle
utstilling, og ble faktisk Beste Tispe og BIM på lørdagen! Vi var helt målløse (eller, jeg tror jeg stod og ropte
et eller annet på sidelinjen, og klemte ihjel dommerns hånd over BIM-plassering, men pytt.....)
og gleden ble ikke akkurat mindre når gamlemor Misja slo til igjen, med CK begge dagene, 2. og 3. beste tispe,
og BIR veteran! Ada fikk BIR og BIG (!) på nydelige, vakre, snille, søte, å-jeg-vil-også-ha-en-belgerjente-Yatzy,
og BIR på Millie også! Gjett om vi jublet, og ikke minst feiret om lørdagen! *sukk*

Riktignok holdt det på å gå aldeles galt for oss på søndagen, etter å ha blitt holdt våken hele natten av en
psykedelisk kjerring i leiligheten under oss... Resepsjonen på Pers Hotell ringte hvert 15. minutt for å høre
om vi hadde "hunder som sprang vilt i leiligheten", noe som var ganske enkelt å svare på, siden alle lå og sov
etter en lang dag på utstilling... Men dama under oss ville ikke gi seg (vi (tobeinte, altså) gikk over gulvet, og det var tydligvis
nok....!), og tilslutt måtte resepsjonen sende vakter bort for å få dama til å kutte ut...

Da var klokken 3 om natten. Artig med "hundemennesker", vettu! *ler*

Dette førte til at vi var noe trøtte hele gjengen på søndagen, og tiden gikk så alt for fort....
Heldigvis passet belger-gjengen (som altså kom tidsnok til utstillingen....) på oss, og fikk ordnet det slik at vi kom oss til ringene
og fikk bedømt hundene på søndagen også. Det ble bare en 2. premie på Sari, men etter å ha blitt dratt ut av bilen og rett i ringen
var vi så stolte over jenta vår! Hun var for ung for dommeren, og det er jo vi i grunnen nesten enig med? *ler*
Misja slo til igjen, med 2 x CK, 2. beste tispe og BIR veteran igjen. Hun er sååå flink, jenta mi,
og jeg er like stolt av henne hver gang. ;-) BIS-finalen hadde vi ikke tid til å vente på,
men vi krysset fingrene for at belgerene slo til søndagen også.

Alt i alt var det utrolig koselig i Nesbyen, med masse, hyggelige belger (og collie!-) folk overalt,
(ingen nevnt, ingen glemt! ) dette må vi gjøre flere ganger!!!

I tillegg har vi vært på ferie i Danmark, og kom hjem igjen med CK og res. Cacib på Misja.
Sari's mamma, Fauna, stakk av med Certet foran nesen på oss hver gang... *ler* Men for en så vakker belger-jente,
så bøyer vi oss i støvet og er dønn enig med dommeren(e). :-)

Thank you to Hanna and Lasse, and all of your friends from Finland, we had such a great time with you!!!
(But next time, I think I'll lock you and Fauna in the hotel room until I've been to the show with Misja….
*big smile*)

Søndag, 25. juni 2006
I dag er det nøyaktig to år siden Ravi Rerikon, Raja Ramya, Ronja Røverdatter og Ram Reuven av Vikholmen
så dagens lys. Tiden har gått alt for fort siden den gang, og det er med en "mors" stolthet at jeg ser tilbake på
de små og store seirer disse årene. Gratulerer med dagen til både hunder og eiere, og takk til alle valpekjøperene
for at dere valgte nettopp "mine", små, nydelige sorte beist for to år siden...! Og tusen, tusen takk til Ada,
som har hjulpet meg med alle mine spørsmål, både nyskjerrige, undersøkende og bestyrtede sådanne! (Hehe, av typen:
"skal de være SÅ SMÅ disse valpene???) Mange klemmer til dere alle fra meg og mamma Misja. C",)

Torsdag, 22. juni 2006
Det går litt tid mellom hver oppdatering, sommeren er kommet (på kalenderen, været venter vi pååååå....),
og det gjør sitt til at PC er kraftig nedprioritert.... Så det får bli litt korte trekk igjen:
Jeg snakket i neste 3 timer i telefonen med Hege (som har Plymspireas Agnes -"Spidy") for noen dager siden,
det var kjempekoselig!!! Vi fant ut at Pernille og Spidy er omtrent dønn like i oppførsel, og fikk oss noen
latterkuler av diverse felles oppførsel. :-) Jeg er så glad for at Spidy kom nettopp til Hege og familien,
vi er så på samme bølgelengde ant det er nesten nifst...! Jeg har også fått nye bilder av Spidy, så ta en
titt inn på siden hennes? Og bare TENK hvor nydelige valper hun (forhåpentligvis) vil få med
lille Micki i framtiden... *sukk* Jeg blir helt henført ved tanken....!

I huset går det også sin vante gang, har fått masse møbler som skal monteres sammen, og for å forbli gift i
noen år til enda, så tar jeg meg av monteringen. Bruksanvisninger er ikke Bjørnar's sterke side, believe me!
(hehe). Så da er det jo en fordel at jeg klarer å sette sammen fra 1a til 2c? *blunker*

Anyways, det begynner å bli sent at jeg tror det må bli køyetid for mitt vedkommende. Mye mer montering skal gjøres
i morgen, så det er ikkeno' å ha lange våkenetter nå. Forresten, vi har fått "småbarn" i huset! *blunker*
"lille" Christer på 17 år har flyttet hjem til far & stemor (that's me), og har begynt som lærling på Jotun Manger.
Vi er veldig glade for å ha han her, og Pernilel har allerede sett seg ut han som sitt faste kose-offer...!

Onsdag, 14. juni 2006
Andre gang på valpekurs for meg og Pernille, og første gang for Micki og Berit. Det gikk kjempebra, og Pernille er
så flink til både kontakt, sitt & dekk. Riktignok har vi ikke lagt på noe særlig kommandoer enda, men det kommer.
Etter kurset var det på tide med en liten klipping av negler på Micki, og jaggu er han en sta, liten en....
Det var svært så tydelig at man ikke har gjort dette særlig godt tidligere, for stakkars gutten var så redd for beina sine
at jeg ikke har sett makan. Men det er utrolig hva litt stahet og belønning med pølsebiter kan gjøre, så nå
går Micki rundt med den fresheste pedikyren av oss alle! :-) Flinke gutten, dere skulle sett hvor stolt han var til slutt!

Ellers er nå varmekabler lagt ned på gulvet, dvs. at det begynner å nærme seg flislegging. Min snille onkel Arvid tar
seg av den jobben, og jeg gleder meg utrolig til å se badetfiks ferdig! I tillegg har jeg (ja, JEG!) lagt ferdig gulv
på to soverom, og begynner på det siste i morgen. (Laminat-fantomet kan man nesten kalle meg, er meget stolt ver egen innsats! *ler*)
Så kanskje det blir innflytningsfest i sommer allikevel? Time will show......!

Tirsdag, 13. juni 2006
Gratulerer med dagen, pappa! :-) Håper de husker å lage kake til deg ute i havet....? Klem fra oss på land! C",)

Omsider har det blitt litt ekstra tid til å oppdatere dagboken også, det er lenge siden sis, og SÅ mye som har skjedd!
Kan jo begynne med den største begivenheten, nemlig spesialutstillingen i Hemsedal (3-4/6). Jeg skal ikke røpe for mye her, fordi
det også vil komme et innlegg i belgerbladet om ikke så lenge. Men litt kan jeg jo si! :-) Turen begynte SÅ bra for oss,
jeg hadde pakket bilen etter beste evne, og hadde tatt med ting og tang for alle eventualiteter. (les: ørerens, pencilin-salve,
førstehjelpsskrin osv osv.) Vi hadde til og med både tid og plass til å svippe innom Ronny og Linda på veien til Bergen,
og fikk med oss en ladning med kasser som også skulle til Hemsedal. Bilen var lastet til bristepunktet, og jeg
er så glad for at vi kjøpte Partner'n, den har vist seg å være uunnværlig! Vi kjørte glad og fornøyd videre mot Arna,
der vi skulle plukke opp Raja, og møte Ada, Therese og Merethe. Det var da uflaksen begynte.... En lastebil hadde
selvfølgelig tatt med seg en halv tunnel på vei gjennom nettopp denne tunnelen, og det var KØ overalt.

Eller la meg rette det til: det var "parkerte" biler overalt, fordi køen BEVEGET seg aldeles ikke i det hele tatt....
Vi snek oss forbi på noen umerkede sideveier, og kom oss til møtepunktet. Men det gjorde hverken Ada, Therese eller May-Liss,
så vi måtte ta en kraftig re-vurdering på hele greiene. Plan B ble da å kjøre tilbake til Åsane, og møtes der.
Stakkars May-Liss måtte kjøre land og strand rundt for av vi skulle få låne Raja: Du er verdens beste, May-Liss!!! :-)

Men omsider var gjengen samlet. En rask rådslagning førte til at vi bestemte oss for å kjøre tilbake til Knarvik,
om Modalen og Dale, og videre til Hemsedal den veien. Riktignok en laaaang og kronglete omvei, men det kunne vel
ikke være SÅ gale vel? Som tenkt, så gjort. Og bare så det er sagt: det var SÅ gale.... Tunnellene (de var det mange av!)
så ut som om de var hogget ut for hånd, og jeg var meget skeptisk til om det var plass til en bil i det hele tatt....
Men vi kom oss gjennom det stykket også, riktignok med heftig bilsyke hos Therese og Merethe, stakkars Sari.......!

Jeg ser det at historien blir lang allerede, så får prøve å korte ned litt her videre. Vi kom til Hemsedal kl. halv ett om
natten, rimelig kjørt hele gjengen. Vi bodde sammen med Ada, Elisabeth, Even, Therese, Merethe, Siri, Lisa-Marie og ca.
11 hunder på det meste. Alt gikk så greit, og vi hadde det UTROLIG koselig sammen! Lille Pernille syntes nok dette var
noe av det kjekkeste hun hadde vært med på, for hun gikk på omgang både med hunder og mennesker, og plagde livet av dem
på sin egen lille, sjarmerende måte....

Selve utstillingene gikk veldig bra, det var mye å gjøre i kiosken for oss, men alle samarbeidet kjempegodt, og jeg er så
glad for at vi var en sånn sammensveiset gjeng, ellers hadde det aldri gått så knirkefritt! Resultatmessig fikk vi
alt vi hadde våget å håpe på, og mer til: Misja ble BIM veteran begge dagene, og Ram fikk med seg en HP og flotte kritikker begge
dagene. Raja var utrolig flink og en fantastisk problemfri hund å reise med, dessverre hadde den laaange penicilinkuren
satt sitt preg på henne, og hun manglet noen kg på kroppen.... Men vi er likevel kjempefornøyd med alle hundene,
og VELDIG STOLTE over alle sammen!!! Takk til Are og Siv for at dere stilte opp, og til May-Liss & Carsten for at jeg fikk
låne Raja! :-) *mange klemmer fra meg*

Nå får dere vel heller lese om resten i Belgerbladet, så jeg avslutter her for denne gang.

Vi hadde besøk av Ada, Elisabeth og hundene på søndag (11/6), og Bodil, Karina og Dina kom også bort til oss.
Vi grillet og koset oss, og Tamlin ble helt forelsket i lille Dina, og hadde ikke øyne for annet enn henne hele dagen.
Jeg er så imponert over hvor vakker og snill Dina er, og gleder meg til å følge henne videre i årene som kommer.

Vi har også begynt på valpekurs med Pernille, og det lille trollet har nå lært seg sitt, dekk og kontakt - UTROLIG!!!
På onsdag er det på'an igjen, da skal også Micki og Berit være med, så vi gleder oss veldig!

Huset går også sin skeive gang, vi har lagt ned membran på badegulvet, og venter nå på varmekabler der. Jeg legger lamiant-gulv
til den store gullmedalje, og Bjørnar støper på grunnmur. Det er enda MASSE som gjenstår, dessverre, og jeg går med den konstante
følelsen av å være så nære, og likevel SÅÅÅ langt unna..... Bare vi kommer inn før sommeren er omme...!!!

Lørdag, 27. mai 2006
HURRA!!! Tam-ta-tam (les: Tamlin) skal overnatte hos tante og onkel (Siv og Jørn), og sin beste venninne i hele verden: Akira!
De skal passe go'gutten til mor mens vi er i Hemsedal på utstilling, rett og slett fordi vi ikke har plass til Tamlin
i bilen... Akira begynner på 13. dag løpetid på torsdagen, så jeg regner med at de to kommer til å gå rundt i sin egen,
lille forelskede verden de neste dagene....! *hehe* Tusen takk til Siv og Jørn som trår støttende til i nøden!!!! C",)

Mandag, 22. mai 2006
Ada og Even og Yorry har i helgen vært på spesialutstilling for belgere i Holland,
og han har bestått den hollandske testen m/skudd, og blitt plukket ut i seleksjonen!
Han heter dermed da Nuch S.r. P.E. Fakaiser`s Yorry d`Yavo, og vi gratulerer Ada kjempemye!!!
(skulle ønske vi kunne vært med dere, det hadde vært SÅ moro!!!!)

Søndag, 21. mai 2006
Tiden tilbringes for øyeblikket i Nordsjøen, på jobb for anledningen. :-)
Det har vært dårlig med nytt på siden i det siste, noe jeg har blitt gjort oppmerksom på x-antall ganger! *ler*
Så da får vi vel presse inn litt oppdateringer, da? Dere får heller unnskylde at det blir en stor bolk under samme dato,
det blir lettere det enn å fordele det ut på datoer i hytt & gevær....

Jeg kan jo kanskje begynne med lille Pernille? Hun vokser for hver dag (selv om det kun er jeg som ser det),
og er et rampetroll uten like. Hun har allerede lært seg å sitte, og det er KUN fordi det vanker en go'bit.
Hun er et totalt matvrak (verre enn Tamlin, kan du tenke deg?!), og i løpet av èn spise-eple-seanse fra min
side, så hadde jenten lært seg at å sitte var god taktikk for å få smake... Så nå gjør hun det hos alle vi
kommer på besøk til, straks det foregår litt aktivitet rundt kjøkkenbenken, så kommer hun heseblesende
rundt nærmeste hjørne, og setter seg ned. Om ikke det hjelper, så går hun helt tett inntil dedikert kjøkkenpersonell,
og setter seg igjen. For hvem kan vel motstå den lille ulldotten, med de skjønneste sorte øyne og lange øyenvipper?
(Kommer hun til å bli bortskjemt? Neida, det ER hun allerede!)

En annen, artig ting er at hun høres ut som en leke-hund når hun bjeffer. Man kan ikke annet en å bryte ut
i spontan latter over lyden, den er bare så utrolig komisk. Det blir enda verre når Misja og Tamlin ruller
rundt på plenene i ivrig leke-slåsskamp, med Pernille konstant bjeffende mens hun løper i sirkler rundt.
Mulig det er en eller annen sentrifugal-effekt når hun løper slik, for innimellom "voffvoffvoff" så
høres det faktisk ut som om hun sier "uuuuæææ-uuuuæææ-uuuææææ", som nok
er litt passende når belgermonsterene omtrent ruller henne ned.... *hehe*

Ellers, så plager Pernille livet av Tamlin... Virkelig! Hun sliter han i halen. Hun biter han i beina etter tur og orden,
så han står og stepper rundt med et litt fortvilet blikk på den lille, hvite djevelen som terger han.
Men jeg var mest imponert når Pernille stod med det lille hodet sitt inni Tamlin's åpne munn,
og halte og slet i tunga hans!!! Kan du tenke deg? Atter en gang, Tamlin sender sine fortvilte blikk rundt,
men han er jo så blond & snill at lille Pernille kan gjøre alt hun vil med han....
(Bortsett fra å stjele maten til Tamlin, da tar han på seg verdens mørkeste stemme, og Pernille
faller rett ned på rumpen med et noe forundret blikk. Dessverre for henne fungerer ikke sitt-taktikken
på Tamlin, så hun kommer foreløbig litt til kort der.)

Hva annet har skjedd i løpet av den siste måneden, tro? Huset og oppussingen der går det sin skakke gang med,
det er ikke lenger så enkelt å se framdriften når det "bare" jobbes med smådetaljer som listverk og tilsetninger i vinduene....
Vi har gravd opp hele hagen, og også begynt å gjøre klart for terrasse-bygging. Vi har plantet hekk
(en nydelig, vintergrønn laurbærhegg som jeg håååper ikke blåser ihjel...), og når jeg kommer
hjem fra Nordsjøen skal vi anlegge ny plen. Det er gravd grøfter alle veier til vann og kloakk,
og vi har også klart å kutte vannledningen i startfasen av DET prosjektet... *ler* Heldigvis tok
vi ikke hovedledningen, DET kunne nok ha vært et interessant hendelsesforløp....

Det har vært endel forberedelser til spesialutstillingen i Hemsedal, og selv om Misja ser ut som en
nakenhund av et eller annet slag, så må jeg jo stille henne ut for skams skyld. Kan jo ikke reise
på min første spesialutstilling (som jeg selv er med på å arrangere!), og så IKKE ha en hund å stille...
Det er jo bare pinlig, ikke sant? *smiler* (Så får vi håpe at resultatet ikke blir FOR ille.....)

Og så må jeg jo ikke glemme å fortelle om siste shopping-eventyr! Nå skal dere høre:
Jeg og Siv hadde store planer om IKEA-shopping, og som tenkt så gjort. Jeg hadde tatt mål
av alle tenkelige og utenkelige ting til huset, og vi diskuterte og resonnerte oss gjennom hele IKEA.
Jeg endte opp med hyller til Bjørnar's LP-samling + div. andre "nødvendige" dingser og duppeditter,
og i tillegg kjøpte jeg et kjøkkenbord som jeg hadde hatt lange øyner til leeenge.

I kassen var det bare å betale for gildet, med beskjed om å hente varene på lageret.
(No problem, man har jo faktisk varebil som man shopper med!) Jeg ringte fornøyd til Bjørnar hjemme,
og fortalte om alle de suverene kjøpene våres, og at vi nå skulle hente varene og putte i bilen.
Spørsmålet om "har du plass i bilen da?" ble avføyd med verdens største selvfølgelighet.
Har man hatt såpass kontroll over ting at mål er tatt av møbler & hus, så skal det da ikke stå på plass i bilen!
....vel..... det var i teorien da.... Min oppfatning av IKEA er nemlig at alt er flatpakket.
Noe jeg er svært fornøyd med, fordi jeg er en "lese-bruksanvisningen"-kind of person. Ergo skulle jo
det også bety at kjøkkenbordet skulle være flatpakket, og de største delene skulle være halve bordplater.

Men dengang ei!Bordplaten kom i èn, hel, udemontert pakke... Riktignok med beina for seg, men hva hjelper
det når bordet er 218 cm langt... Og det viser seg jo også at bilen er ganske nøyaktig 220 cm på skrå i
varerommet, og at bordet såvidt gikk inn i høyden! Men dette fant jeg og Siv først ut etter å ha lagt ALT
det andre vi hadde kjøpt nederst i bilen, for så å prøve med spisebordet. DET gikk ikke.
Så tok vi ut ca. halvparten, og begynte å åpne innpakningen på bordet "fordi det sikkert gikk an å skru fra hverandre noe".

Det gikk HELLER ikke. Så måtte vi ta ut ALT av bilen, og begynne med å sette bordet inn på høykant, på skrått i bilen.
Så måtte jeg snike resten av tingene OVER bordet, og få lagt det ned (uten å knuse noe!) på baksiden av bordplaten.
Og først DA fikk vi dørene igjen.... Riktignok hadde vi null sikt bakover, og vi skulle laste UT igjen halvparten
av tingene når vi kom hjem til Siv, men alt i alt var vi meget fornøyde med dagens innsats & oppfinnsomhet.
Det høres kanskje ikke så ille ut, men believe me: det var endel tanke-virksomhet bak plasseringen for å få plass,
så det skal ikke bagatelliseres! *ler*

Det er vel kanskje i hovedtrekk det som har skjedd i det siste, har nok glemt MASSE, men sånn er det bare
når man ikke har tid til å skrive i dagboken jevnlig. Satser på at det kommer seg når vi får flyttet inn igjen i huset,
og alt begynner å komme i normalt gjenge igjen. Kom på at det er noe mer jeg har glemt:

• Vi har vært i dåp til tantebarnet vårt, Vilde, og jeg (+Cato, Lene og Svein) var faddere.
• Svigermor har hatt 75-års dag, og vi var i koselig besøk i Isdalstø i anledningen.
• Mamma fylte år, men det ble ikke tid til kake... :-) Tar det igjen neste år!C",)

Lørdag, 29. april 2006
Ram Reuven av Vikholmen har i dag fått sitt 2. Cert, og går med stormskritt mot et
Norsk Utstillings-championat!(?) (vi håper i allefall det! *ler*)
Jeg er så stolt av min "lillegutt" på østlandet, og ikke minst av matmor Siv, som har vist seg å være et naturtalent i ringen. :-)
Jeg gleder meg virkelig til å se gutten igjen, og krysser fingrene for dag 2 i Stangehallen....!

Ellers, så sitter jeg nå og betrakter mitt lille monster fra Finland....(Pernille)
Misja hadde fått restene av frokosten min (hun har jo rangen, må vite), og lille Pernille mente at den kan vel hun få?
Noe Misja selvfølgelig motsetter seg på det sterkeste. Hun knurret på inn- og utpust, og Pernille brydde seg ikke døyten om det.
Tamlin satt med blikket ned, ørene ydmykt bakover og prøvde å dempe Misja som best han kunne, selv om han satt på
andre siden av rommet, og ikke hadde noe med "kampen" å gjøre. Misja måtte tilslutt dytte bort det lille trollet med
et bestemt bjeff, og først da gav Pernille seg! *ler* Hun er en bestemt, liten dame, Pernille, så dette skal bli
moro å se hvor lang tid det går før Misja virkelig må sette henne på plass.....! :-)

Mandag, 24. april 2006
This section will be in English, so that my friends in Finland also understands what I'm writing! :-D

The day had finally arrived... I had packed my bags, and where going to Helsinki to pick up my two,
beautiful puppies; Thomdy Dom's Acederilla and Thomdy Dom's Fantastico. I was very excited, and had
big troubles sleeping the night before.....! I arrived at Flesland airport early on Saturday morning,
and after checking in, I wanted to make a cash-wthdraw, in Euros. Next to the ATM, an exchange-machine was placed.
This was being used by some others, so I went to the same-looking machine next by. I fed it with 200 NKR-bills,
and after doing this, I started to read the instructions.... (As I probably should have done first?!)
And when I got to the point: "Please choose what coin-rolls you'd prefer", I knew I'd done something wrong....!

And of course, NO REGRET-BUTTONS!!!! So I got many, many Norwegian coins, and on top of it all, they charged me
with 50 NKR in fees! "....what to do with these coins.....??" I went to the nearest Narvesen-kiosk,
and asked (a bit ashamed) if they possibly could exchange the coins into bills for me.
Luckily they would, but they only exchanged 200 NKR... So I still had plenty of money left in coins!
I had to go and check in, and was of course stopped in the control, where they asked me about all my coin-rolls....
Embarrising!!!! I explanined my mistake, and the guards smiled a bit and let me thru.
It all ended well, I exchanged and paid with my coins all the way to Oslo, so I got rid of them at last.
And then I went to an ATM that gave out Euro's directly, just to be on the safe side! :-)

After checking in my luggage in Oslo, I probably went to the toilet 6 times in one hour... I was a bit nervous,
how was this going to turn out? I pictured crying puppies on the plane, having to go to the toilet, being hungry
or having to little space in my new-bought flight-bag.... I am a very imaginative person, so the fantasies went wild!

But when I came to Helsinki, and was greeted by Carola, all my troubles went away. The puppies where much, MUCH
smaller than I had imagined them to be, and they where just so happy and comfortable being in a a cage. Thank you,
Elina and Carola for doing such a great job with these puppies! Carola's daughter, Livia, had already named the
puppies, and I liked the name of the girl so much that I wanted to keep it.So now,
Thomdy Dom's Acederilla is kalled: Pernille. Perfect, don't you think?

I was also so happy that I finally got to meet Hanna and Janine, and their beautiful dogs; Fauna, Wan Damme, Gogo, Blixtra and
of course, Tamlin's big-sister; Qharmah! I fell completely in love with Donatrix Wan Damme, and I hope that he will
become as promising in the future as he is now, so I can get a puppy after these great lines some day? :-)
(Yes, yes, I have Sari, Dammes sister, so technically I already HAVE the lines, but me & boys... I just love them!)
And Fauna had such a lovely temper, all the dogs was extremely outgoing and happy, so I think I'll look to Finland
more times if I'm getting more puppies! *big smile*

Anyways, it's getting late today, and I have a lot to do in school-work, so I'll have to wait another day to display
all the lovely pictures I took in Finland. But I promise, they'll be worth the wait!

Finally, I'd like to thank Carola once more, for doing all this possible to me. It is wonderful to have a friend
so far away, and still so near! And also Janine & Hanna, you are all in my heart, and I hope we'll meet many more times!
*BIG HUGS FROM NORWAY TO FINLAND! (And Spain, where Elina is right now.) C",)

Torsdag, 6. april 2006
Jaja, så var det offisielt.... Misja har middels grad AA på venstre framfot.
Etter mye frem og tilbake fra NKK, med 1 x fri (da ble stamtavle og røntgenbilder rotet bort...),
1 x middels avlesning betalt av NKK som kompensasjon for rotet, og nå middels grad 6 mnd etter.
(Jeg måtte jo være sikker på at ikke NKK surret ting til enda en gang......)

Dessverre er det ikke noe å gjøre med resultatene...... Jeg angrer nok endel på at jeg røntget en 7 år gammel hund,
men man gjør sine feil, og det er noe jeg bare må leve med. Heldigvis er to av valpene hennes
allerede røntget og funnet fri for AA og HD, og jeg krysser fingrene for at det gjelder de to andre også.

Det blir ikke flere kull etter min Misja, selv om jeg skulle ønske det. Hun er en fantastisk hund på alle måter;
verdens beste gemytt, gode, kvadratiske vinkler, og et ansikt som jeg(heelt subjektivt) syntes er
verdens skjønneste. C",) Jeg trøster meg med det som dyrlege Gisela Kruse sa; det er en gammel hund,
som har fått nok av trøkk på kroppen opp gjennom årene. Hun er fri på høyre framfotfot, så sannsynligheten
for at dette kommer fra en skade, er absolutt tilstede. Heldigvis er det ingen synlige tegn til noe som helst
av skader på min Misja, og jeg håper det vil fortsette slik i mange, mange år framover.
Jeg er like stolt og glad i min snille, kjærlige go'jente som alltid,
og hun vil aldri være noe annet enn verdens beste belger-jente for meg, uansett røntgenresultater!!! :-)


Fredag, 31. mars - mandag, 3. april 2006,
Ada & jeg på Danmarkstur med Misja og Malin

Vi reiste fra Bergen i strålende solskinn, kjørte galant forbi alt som het kø på kaien,
og ble geleidet først inn på båten av noen kjempehyggelige kø-geleide-gutter fra Colorline.
Lugaren (som var en innvendig 2-sengs) var over all forventning, og det samme var båten!
Stilfullt, rent og pent, og FOR en buffèt! Vi spiste både lunsj, middag og frokost i samme restaurant,
og alle måltidene var like imponerende. Tax-freebutikken ble avlagt et par visitter, og vi klarte
å brenne av noen lapper på "absolutt nødvendige ting". Jeg så leeeenge på en nydelig, lys rosa og grå
genser fra Dale, men prislappen på 1999 kr ble for drøy, selv for profesjonelle shoppere som meg og Ada.

Jeg var spent på hvordan turen ville arte seg for hundene, og det gikk over all forventning.
Misja nektet riktignok plent å tisse på dekket, så frøkenen holdt seg i 14 t sammenhengende....
Men hun hadde rikelig med muligheter, vi var nede og luftet hundene 4 ganger, og Malin gikk på
do HVER GANG. Den jenta imponerer, hun hadde virkelig dreis på sakene! *ler*

Neste morgen ankom vi Hirtshals, og været så svært lovende ut. Bekymringen hadde vært noe stigende,
da det ble oppdaget kvelden før avreise, klokken halv ett om natten, at vi faktisk skulle stille utendørs.
Og det meldte REGN, REGN og atter REGN på værmeldingen.. Men i Hirtshals skinte solen, og optimismen steg.
Så sank den igjen når vi nærmet oss Hedensted, da kom nemlig skyer & dråper i rikelig omfang.....
Vi fant frem til Bredal Kro og utstillingen ved første forsøk, og brukte ikke mer en 2 timer på å kjøre ned.
Så både overnattingsmulighetene, shopping-utvalget og nærheten til utstillingen gjør at dette nok er en kombinasjon
som frister til gjentagelse! *smiler*

Vi fikk innlosjert hundene i vår egen, lille leilighet, og satte kursen mot Bilka (5 min unna, flaks?!?)
På veien oppdaget vi også et kombinert plante- og dyresenter, og fikk shoppet med oss litt der også.
Riktignok fant vi ut at kortautomaten deres tok hverken Visa, Diners eller Mastercard, så vi måtte avgårde
og ta ut penger (Bilka) før vi fikk hentet med oss de ytterst "nødvendige" tingene vi hadde handlet. :-)
(rosa flexi-bånd til Malin, og refill-bæsjeposer til meg for å nevne noen...)

SÅ kom turen til Bilka! O fryd o gammen! Vi brukte mange, mange timer der, og tok litt av med shoppingen....
Det ble ny, kjempestilig skinnjakke, middagsservise til 12 personer, PUMA-joggedress til min lille niese,
øl til Bjørnar osv. osv. Og enda fikk vi ikke sett gjennom alt, så det ble en runde nr. 2 på søndagen,
etter utstillingen. Takk og pris for at Ada's nye Touran var bygget for intense shopping-runder med to shopoholikere...!

Vi spiste middag på kroen, og det var verdens koseligste sted. Virkelig! Jeg har allerede booket ferien vår i sommer,
med overnatting på Bredal Kro igjen. Det varr virkelig "dejlig å være norsk" osv. osv., så jeg gleder meg allerede!
Utstillingen på søndagen var alt i alt en grei opplevelse. Vi var kjempeheldig med været, det så skummelt ut mtp. regn,
men vi holdt oss tørre hele tiden. Noe kaldt var det jo, men ikke verre enn at en middagshvil under dynen etterpå fikset det.

Dommer John Walsh så noe misfornøyd ut,(med livet generelt, tydligvis) og med en xtra-røytende Misja på slep,
var jeg vel ikke akkurat optimistisk.... Hundene kom inn og ut av ringen like kjapt, og det ble kun en champion-tispe
som fikk CK og BIR. Ellers var han ivrig med de blå sløyfene (hehe, jepp, vi fikk en fiiin, blå vi også),
og faktisk også med 0. premiene! Forferdelig synd for de det gjelder, og jeg kan ikke si at jeg syntes NOEN av de som
stillte fortjente en 0. premie!!! Så det var en dårlig dag for Walsh, punktum finale. Jeg sammenlignet kritikken
fra Misja's første utstilling for samme dommer, og man kan vel ikke klare å se at det er samme hunden han har bedømt.
Jaja, bortsett fra anmerkningen om meget godt gemytt, men så er jo Misja-jenten ytterst sjarmerende når hun bare vil! *ler*

Så sier vi ikke noe mer om utstillingen, bortsett fra at det var kjempedyrt å få den obligatoriske orme-kuren der,
hele 350 kr for en tablett og et stempel i passet! *grøss* Så neste gang tar vi med oss tabletter selv, og
finner en dyrlege på veien for å få et stempel.

Eneste problemet med hele Danmarks-turen, var å finne passende båt-avganger hjem igjen. Valget for oss falt på Kystlink
fra Hirsthals til Langesund, en nattseiling som gikk kl 01. 30. Vi fikk bo så lenge vi ville på kroen, og måtte heller
ikke betale for det, så vi reiste ikke derfa før klokken halv ni om kvelden. Atter en gang, VIRKELIG hyggelige mennesker
og kro, vi kommer tilbake! Så da hadde vi tid til en runde to på Bilka, og det ble bl.a snop, campingstoler (får aldri nok av de)
og masse mer. NÅ var bilen fylt til randen, og vi kunne sette kursen mot Norge igjen med "god" samvittighet... (hehe)

I Langesund stoppet vi for å vise pass osv. på hundene, og der fikk vi litt språkproblemer.... Jeg sa nemlig til tolleren:
"Vi har to hunder med oss. Vil du se på passene deres?" Og han svarte: "Yes, you have to dogs. Just wait here, and we will see them".
På skikkelig norsk-uttale engelsk. Ikke tvil om at tolleren var norsk, men tydligvis har østlendinger kanskje litt
problemer med dialekter? Han svarte meg konsekvent på engelsk, selv om vi tydelig snakket norsk til han. Noe artig opplevelse,
kan man vel si, nok til å framkalle iherdig undertrykte fnise-lyder fra Ada.... :-)

Vi hadde greit føre over Haukeli og videre hjem, og Ada har også lært seg at Bø i Telemark IKKE er langt nordover... Tihi!
Jeg hadde det så koselig, og Misja var meget fornøyd med å få være med, og at Tamlin måtte være igjen hjemme.
Så får det heller være at det ikke ble noen ny tittel på Misja-moren denne gangen, men sorgen er ikke stor av den grunn.
Vi var IKKE alene om premieringene, så det er en stor trøst. Det kommer flere muligheter, nå må bare kontoen komme
ut igjen fra intensiv-avdelingen for tappede kontoer, så blir alt så meget bedre! C",)

Torsdag, 23. mars 2006 - GODE NYHETER!
Etter en god del telefoner i dag fra interesserte i mittelspitz-gutten vår, så falt valget på
Berit og Per Harald fra Austrheim. Per Harald er kollega til Bjørnar, og vi er så glade for at det
ble akkurat de som ville ha den nydelige gutten vi skal hente fra Finland! C",)

Torsdag, 23. mars 2006
Misja røyter BIG TIME, og jeg er litt sur.... :-(
Huset begynner å ta form, nå er snart alle skillevegger oppe, vi har tapetsert & malt det ene soverommet,
og jeg bare går og tripper etter å flytte inn.....! Snekkeren påstår at det bare er 14 dager igjen, så er de
ferdig, men jeg tror ikke helt på han.... Blir spennende å se, jeg er i allefall forferdelig lei av å bo i
en LITEN leilighet, nå vil jeg ha vårt nye hus!!! (helst i går, allerede da...)

Tirsdag, 21. mars 2006
I dag var dagen endelig kommet, vi skulle reise til Kopervik for å hilse på Speedy (Agnes) og hennes nye familie der.
Vi hadde en nydelig tur med flaggruten fra Bergen, sol & strålende sjøvær hele veien. Vel framme kom Hege og hentet
oss på kaien, og turen bar hjemover til familien. Spenningen var stor, hvordan ville Speedy reagere på oss, ville
hun være skeptisk, forsiktig osv.....? Men NEIDA, hun oppførte seg som om vi var gamle kjente, hoppet opp og rundslikket
både meg og Bjørnar, men hun logret iherdig! Hun er en skikkelig rampejente, og verdens nyyydeligste.... For ikke
å glemme hvor fotogen jenta var, se bare på dette bildet her!
Vi hadde en super dag, pratet masse med Hege, og utrolig nok hadde vi felles bekjente i Odda.....
(noe som kanskje ikke er så utrolig, Odda-folk dukker vel opp over alt?!? *ler*)
Tusen takk til Hege og familien for en kjempekoselig dag, jeg gleder meg allerede til neste gang vi sees! C",)


Søndag, 19. mars 2006
Fra en ikke fullt så bra dag i går, til en helt super dag i dag!
Solen skinner, og jeg ble vekket med verdens beste nyheter fra østlandet;
Ram har fått sitt først Cert, og ble BIR for rasespesialist, Norman Deshcuymere!
Jeg er såååå stolt av Siv og Are (kjempeinnsats av Siv i ringen!!!!!), og ikke minst av go'gutten Ram!
Det er jo bare super-synd at de ikke kunne stille han i går, men heldigvis kommer det flere utstillinger.
Kritikken til Ram finner dere på siden hans, og nå venter vi spent på gruppe-bedømmelsen senere i dag...! :-)

Lørdag, 18. mars 2006
Dagen i dag begynte ikke spesielt spennende, det var grått og trist ute, og ikke noe spesielt som skulle skje.
Jeg passet Sari siden matmor Therese måtte jobbe litt ekstra, og sammen skulle vi ut og
gå oss en liten tur. Som tenkt, så gjort. Vi gikk nedover markene hjemme på gården, og Sari var i kjempe-form!
Hun raste rundt med en svært pinne i munnen, og logret til alt og ingenting mens vi ruslet avgårde.

Så skjedde det.... Sari prøvde å hoppe opp på en kjempegammel stein-mur, og plutselig begynte alt å skje i sakte kino....
Steinene begynte å gli ut, og Sari falt bakover, og steinene raste over henne. Jeg har en erindring av noen som hylte,
men er usikker på om det var jeg eller Sari.... Jeg stupte fram for å få henne løs fra alle steinene, og hun hadde så vondt
at hun bet meg flere ganger i hånda/armen, mens jeg jobbet febrilsk for å få henne løs. Jeg merket ikke bittene før
etterpå, så panisk var jeg for å få henne løs igjen. Jeg så for meg knekte bein osv., osv., men UTROLIG nok:
Ikke en skramme på jenta! Ikke haltet hun, og hun logret fornøyd mens jeg sjekket henne overalt! Flinke jenta!!!

Så gikk det pluselig opp for meg at det var noe som gjorde litt vondt, og da oppdaget jeg at det var blod overalt....
Sari har skape tenner, gitt! *ler* Så nå må jeg ta stivkrampe-sprøyte, og har benyttet anledningen til å få litt sympati hos Bjørnar
(ca. 2 minutter med oppmerksomhet, men sårene var ikke respektinngytende nok til å få noe mer enn det... *hihi*)

Tror nok naboene har lurt litt om de overhørte oss, fordi jeg ville jo ikke at Sari skulle bli skremt av dette, og
gikk derfor med blødende hender og hoppet glad og lykkelig rundt på marken, mens jeg gjentok:
"Åh, så FLINK Sari er! Dyktig jente! Auauauauaaaauuuuu....... Fliiiinke jenten!!!! Braaaaa!"
....men hva gjør man ikke for sine hunder? ;-) Alt endte i allefall godt, heldigvis!

Søndag, 12. mars 2006
WOW, hvilken dag for belger-miljøet i Hordaland!
Vår egen Sari ble BIR valp groenendael, Siri sin nydelige terv-jente, Aira, ble BIR-BIG-BIS Valp,
Nadjarah's Cordelia fikk cert og ble BIR-BIG av de voksne groenendaelene, og "gamlemor" Misja ble BIR Veteran,
og 2. BIS Veteran! Hele belger-gjengen stor som naglet rundt finale-ringen, og jubelen stoppet vel egentlig aldri.
Kjempemoro! May-Liss, Carsten og resten av familien hadde også tatt turen ut, og Raja ble stillt for Soile Bister.
Hun fikk en kjempegod kritikk, men var litt i letteste laget for Soile denne dagen. Men go'jenta vår kommer sterkere
tilbake, og May-Liss har nå begynt å fete henne opp.... *ler* Tuuuusen takk for at dere er så sporty & stiller opp,
jeg gleder meg utrolig til fortsettelsen med dere & Raja! *klemmer fra meg*

Til slutt: -gratulerer, gratulerer til alle helgens vinnere! C",)

Tirsdag, 7. mars 2006
Fargene til de tre mittelspitz-guttene ble som følgende: orange(sobel), black & tan og sort.
Vi skal sannsynligvis ha enten den orange eller black & tan-gutten, det skal bli kjempespennende
å se bilder av de søte små, gleder meg utrolig til det kommer på epost! :-)


Søndag, 5. mars 2006
Omsider har Lilli i Finland fått sine mittelspitz-valper (født 4/3), og det ble 3 hannhunder.
Jeg venter spent(!) på hvilke farger det ble, og gutten vår har fått navnet
Thomdy Dom`s Fantastico. Og det syntes vi var et meget bra navn! ;-)


Torsdag, 2. mars 2006
Påmelding til utstillingen på Manger er klar, det blir som følger:

-1 groenendael-valp
-5 groenendael-voksne
-4 tervueren-valper
-8 tervueren-voksne

Jeg skal stå i kantinen hele lørdagen, og så blir det å løpe i ringen på søndag. Gleder meg! :-)

Onsdag, 1. mars 2006
HURRA!!!! Omsider har NKK fått avlest røntgen-resultatene til "gutta boys": Tamlin & Ravi,
og begge to er HD-fri og AA-fri! C",) Det var gode nyheter på en tidlig onsdagsmorgen, det!
Ellers så fikk jeg en veldig hyggelig telefon i går, og skal steppe inn som varamedlem i
styret i belgerklubben for det kommende året. Så nå må jeg prøve å komme meg bortover til
østlandet på generalforsamling, slik at jeg får hilse på styret etc. Jeg gleder meg veldig
til å bli bedre kjent med alle i belger-miljøet, dette skal bli spennende! :-)

For de som ikke har fått det med seg enda (les: Ada!), så er jeg altså tilbake i Nordsjøen
på jobb, og min kjære mann er nå hjemme med tre hunder. Vi har lekt litt hundepensjonat
de siste ukene, og jeg TROR kanskje at Bjørnar var bittelittegranne lei når vi hadde 4 stk
belgere i en knøttliten leilighet.... Og spesielt når de to gutta skulle kjempe om Raja's gunst!
Artig når det skjer f.eks under stue-bordet, så fjernkontroller, kaffekopper osv. bare flakser vilt...
Men vi har jo hatt det kjempekoselig også! Raja fikk sitte på ryggen til vår lille ponni, Mummi,
og det var jo en opplevelse i seg selv vil jeg tro?

Jeg er kjempe-imponert over gemytt og oppførsel til go'jenta Raja, hun er så SNILL og nyskjerrig
på alt som dukker opp, og så er hun akkurat like utspekulert som sin mor, Misja.

Det glimtet i øynene som dukker opp når det skjer noe "litt ulovlig", det er akkurat som å se
Misja når vi fikk henne for snart 6 år siden. Jeg går og håper litt på at May-Liss og Carsten
vil la meg ha et kull på Raja, en sånn nydelig og flott jente er drømmen for meg å ha videre i linjene!
*hint-hint til fam. Søreide* Men det blir jo ikke med det første, så vi får se hva som dukker opp?
Nei, nå må jeg jobbe litt her også, så vi snakkes! :-)


Mandag, 27. februar 2006
Siste dagen før utreise, og alltid like travelt. Er det ikke rart hvor dårlig tid man plutselig kan få?
Det har vært fullt tempo i både hus og leilighet de siste dagene, og med fire belgere (to på ferie hos oss),
så kan man vel si at det har vært nok å henge fingrene i....! Vi har nemlig passet Raja og Ravi
i hhv. 1 og 2 uker, og det har jo stort sett gått bra må man vel si? :-)
(selv om Bjørnar nok var litt lei av "belger-tass-tass-tass"-lydene overalt hvor vi gikk....?)

Misja har nytt å få sin egen lille flokk, og har styrt denne med hard og rettferdig hånd.
Når de to guttene, Tamlin og Ravi, ble for ivrige i leken, så har gamlemor stupt i mellom
og gitt grei beskjed om at nok er nok! Før hun så kom logrende tilbake til meg, strålende
fornøyd med sine egne leder-egenskaper. Raja har merkelig nok sluppet unna all kjeft fra sin mor,
og jeg mistenker at de to "tøttene" har hatt en enighet om hvem som skulle gjøre hva i husholdet!?

Ravi begynte også å kjenne litt på hormonene sine, noe som sannsynligvis kommer av at Raja går og
tenker litt på om hun skal få løpetid... kanskje.... kanskje ikke enda..... Og det var nok for Ravi,
han gikk rundt med et tåpelig blikk, verdens høyeste hale, og vridde ører....! Mens Tamlin, stakkars,
han skjønner ingenting, balle-løs som han er. ("Det man ikke vet, har man ikke vondt av"?)

Det ble heldigvis noe enklere å håndtere belger-flokken når Ravi reiste hjem igjen. Raja fant "sin" plass under
sengen vår, og Tamlin gikk rundt i en evig lykkerus over å ha to skjønne belger-jenter til sin
disposisjon hele tiden. Vel fikk han kjeft og bank av disse to, men det var tydligvis "helt hææærlig!".
Når jeg reiser ut i morgen, så får Bjørnar ansvaret for gjengen til May-Liss & familien kommer tilbake fra syden.
Jeg krysser fingrene for at alt går bra, og at de sorte beistene oppfører seg eksemplarisk! *ler*


Søndag, 26. februar 2006
Jeg har akkurat snakket i telefonen med Hege, og hun er nå trygt innlosjert på
hotell i Oslo sammen med lille Agnes (les: "Ååååh, for en nydelig teddy-bjørn!",
og sin tålmodige og snille mann Jan-Erik (som gidder å kjøre helt til Sverige for å hente en hund....!)
Det lille nurket (nei, ikke Jan-Erik, det var Agnes jeg snakket om der!) sjarmerer
alle på sin vei, og kan ikke skjønne hvordan sin nye matmor Hege kan gjøre noe annet enn å
leke med henne hele tiden! Hehe, jeg skulle ønske vi kunne fått hilst på Agnes
og familien MED EN GANG, men så må man dessverre jobbe litt innimellom også....
Men så snart jeg kommer hjem fra offshore-turen min, så reiser vi og hilser på gjengen!

Atter en gang vil jeg si tuuuusen takk til Carina fra Plymspireas kennel,
og til Hege og Jan-Erik for at dere er sånne supre mennesker!!!!!! C",)

Lørdag, 25. februar 2006
JIPPI, Raja er HD og AA-fri! Det var gode nyheter, nå venter jeg bare spent på
de andre avlesningene (Ravi og Tamlin), og at Ram og Ronja snart blir røntget også. C",)

Torsdag, 23. februar 2006
Åh, hurra-hei-å-hopp, jeg er så glad i dag! C",)
Pga. sykdom i familien (jeg er jo selvsagt ikke glad for det da!!!), har Plymspireas kennel
i Sverige gitt oss muligheten til å kjøpe lille, sorte Agnes som vi stod på venteliste
til leeenge før hun ble født. Og det ser ut til at det blir sørlending av henne,
fordi vi har kommet i kontakt med en kjempehyggelig familie, som kjører helt til
østlandet/sverige for å hente henne! Kan ting klaffe bedre? I think not!
Så, da hååååper jeg at alt går i orden, og at Hege m/familie vil få en sort gullklump
inn i sin familie....! Jeg gleder meg UTROLIG til å se henne, så vi får prøve å hive oss
på første fly til Stavanger når lille Agnes har kommet "hjem" til sin nye familie. Hurra!!!

Søndag, 19. februar 2006
I dag var hele bøtteballetten på besøk hos Linda og Ronny, og de nydelige valpene
ble beskuet fra alle vinkler og retninger. Jeg falt nok mest for den blå rampegutten,
og skulle gjerne tatt han med meg hjem igjen... Men det holder vel med belgere her
i huset for øyeblikket, eller så blir det vel snarlig skilsmisse for min del! *hehe*

Fredag, 17. februar
Jeg snakket nettopp med Ronja's matfar, Evald, og fikk gode nyheter fra Mauranger.
Ronja er frisk og pigg etter hun var uheldig og fikk både ørebetennelse og reveskabb samtidig....
Stakkars jenten! Men heldigvis er hun nå i 110% form igjen, og nyter livet i fanget til matmor Gislaug.
Merkelig kull, disse Misja-barna, de har liksom blitt ganske så bortskjemte hele gjengen! *ler*
Skjønner ikke hvor de har det fra, Misja er jo aldeles ikke bortskjemt?!? (Eller var det omvendt...?)

Tirsdag, 14. februar
HURRA!!! I dag har lille Macy i Finland født 4 valper, to jenter og to gutter.
Vi venter i spenning på bildene, og skal bestemme oss for hvilken vi vil ha en av dagene....
Kjempespennende, endelig begynner det å gå vår (mittelspitz-)vei! :-)

Fredag, 10. februar
Ravi kom på besøk til oss i går, og han er så heldig å få feriere hos oss, mens
matfar og matmor er ENDA heldigere, og skal feriere på Gran Canaria...
(JA; jeg er LITT reiselysten jeg også....!) Vi gikk på lang tur i marken i dag,
med Misja som den ubestridte leder av flokken, storfornøyd med å ha to
tenårings-belgere som hermet og diltet etter henne hvor hun enn gikk.
Tenke selv? Ikke nødvendig når man har kvinnfolk som tar seg av den saken!
(Sleivspark til den mannlige varianten av både to- og firbeinte.... Tihi....)
Tok noen bilder når hundene klarte å sitte i ro lenge nok til at kameraet fikk knipset,
og tok ENDA flere bilder av hundene som IKKE klarte å sitte i ro lenge nok til at....
....vel, du tar vel poenget der, ja.... :-) Ta en kikk på Tamlin og Ravi's sider og se?

nyhet, onsdag, 8. februar!!!
Min kjære søster og svoger, Ann-Kristin & Tomas,
har i kveld blitt stolte foreldre til det som nok er verdens nydeligste jente?
Jeg er sannsynligvis verdens stolteste tante, og det lille vidunderet ligger an til å
få navnet Vilde...... et av mine yndlings-navn!
Fødselen gikk kjempefort, fra 19.55 til ferdig arbeid 20.15.
(Min søster har alltid vært svært effektiv på det meste hun foretar seg! *ler*)
Vi må nok vente med det første besøket til i morgen, i mellomtiden får mor, far og datter slappe av.....
Gratulerer til foreldre, besteforeldre, oldeforeldre & hele sulamitten!
Mange klemmer fra en stolt, nybakt tante......

Onsdag, 8. februar
Misja er svært fornøyd med at vi nå har fått gulv inn i huset (vårt evige oppussingsobjekt),
og proklamerte høyt og tydelig for naboene at "we're baaack!" ved å bjeffe
klart og tydelig x-antall ganger mens hun satt på trappen og logret.....
Snodig bikkje! :-) Tamlin er generelt bare lykkelig hele tiden, men ikke så pratsom som Misja da!
(Heldigvis). I morgen kommer Ravi på ferie-besøk til oss, så da blir det nok noen bilder
og historier fra de kommende ukene der også.... Nå er også forskuddet betalt til
de kommende valpene fra Finland, jeg har fått førstevalget på tispe & hannhund,
og gleder meg noe heeeelt sinnsykt (for å si det litt Idol-aktig.....) Spennede! :-)

Alle oksene er forresten levert til slakt i dag, så nå er det bare hest & kos som
er igjen i fjøset på Nordanger. Det skal bli godt med litt mere fritid etterhvert!
Huset har som sagt fått gulv, og ting begynner såvidt å ta form. Det er nok en stund
igjen enda før vi kan begynne å tenke på å innrede, men alle framskritt er meget tilfredstillende,
etter å ha holdt på med oppussingen siden mai 2005..... Skal ta bilder snart og legge ut på nettet! :-)


Mandag, 6. februar 2006
Kjære Bjørnar....
Gratulerer med dagen, søte, snille, elskede go'gutten min!
Mange klemmer fra uskyldige meg.... :-D


Fre-søn 3.-5. februar 2006
Fredags formiddag pakket jeg Misja & ryggsekken (i den rekkefølgen) inn i bilen,
med kurs mot togstasjonen i Bergen. Jeg var svært spent på hvordan Misja ville takle tog-turen
til Oslo, men det gikk over all forventning. (Rent bortsett fra at vi måtte bytte plass 3 ganger
fordi en sur familie med barnevogn MÅTTE ha ALL plassen da... Og så kommer de etterpå
å skal "kose med hunden". Sorry Mac, den går ikke! Dobbeltmoralen lenge leve....
Jaja, etter at de gikk av toget igjen ble alt så mye bedre. En liten jente kom bort til
oss, og ble like godt sittende til hun skulle av, den siste timen i tett omfavning med
min tålmodige, snille jente..... :-) Vi kom til Oslo S halv seks om ettermiddagen,
og fikk følge med Are hjem til Ram og familien på Frogner.

Ram ble overlykkelig og kanskje også litt hormonelt påvirket av mamma'en sin,
så han gikk i en lykkerus resten av helgen, og så ikke på andre enn Misja.
Vi reiste til Hellerudsletta tidlig neste morgen, og stilte Ram og Misja for Wenche Eikeseth.
Hun var meget godt fornøyd med begge hundene, men ville ikke dele ut hverken CK eller Cert
til noen av de sorte denne dagen.... :-( (Ikke spør meg hvorfor...)
Men Ram & Misja fikk gode kritikker begge to, og med en Hederspremie på Ram
og BIR Veteran på Misja var vi alle sammen fornøyde! Neste dag ble i grunn
bare en stor kopi av den foregående, akkurat samme premiering på de sorte,
bortsett fra at Misja ikke var påmeldt til veteran denne dagen.... Så ny HP til
Ram, og bare såååååå (ca 1 cm mellom pekefinger og tommeltott) langt fra Cert'et,
som dommer Geir Nordahl Pedersen sa det... Litt surt? Ja! Men kritikken til
"vidunderene våre" var vi kjempestolte over!!!! :-)

Etter denne korte seansen i ringen, kom Bjørnars søster og svoger;
Merete og Svein-Yngve (SYM)og hilste på. Jeg og Misja ble pakket i deres bil,
og så bar det på besøk hjem til de, og deres SVÆÆÆRE, snille Tyco (riesenschnauzer).
Han tok damebesøket med knusende ro, og SYM tok med seg Misja på tur mens
jeg ble fòret etter alle kunstens regler. :-) Tusen takk, Merete & SYM,
det var utrolig koselig at dere tok dere tid til å hilse på/hente meg!!!

Merete fulgte oss på trikken til Oslo S (ny opplevelse, like positiv), og vi
benket oss på nytt på toget. Litt krøll med plass & billetter, men to utrolig hyggelige
polske studiner satte seg i kafè-vognen, og lot meg og Misja dele setene deres hele turen.
Misja mente at hun hadde like stor rett til å sitte like mykt og høyt som meg, så hun
snorksov i setet ved siden av meg hele veien... Det tok tydligvis på å være på reisefot,
selv for en som er så selvsikker og "kul" som det Misja er. Hehe.....

Tusen takk også til Siv, Are og Ram m/resten av familien, dere er sååååå snille
som stiller opp på utstilling, henter & bringer, lager mat osv. osv.,
jeg er så glad i dere alle sammen! Gleder meg til dere kommer på besøk i sommer,
da skal jeg prøve så godt jeg kan å gjengjelde gjestfriheten! Mange klemmer fra meg & Misja.

Onsdag, 1. februar 2006
Endelig hjemme, nå er det 4 uker til jeg skal ut i Nordsjøen igjen! :-)
Men det blir ikke noe latmannsliv de neste ukene, jeg skal to ganger til østlandet,
samt på et kurs & en skole-samling, i tillegg til huset som vi pusser opp for harde livet....
Jeg er helt knust i beina etter å ha lagt på knærne i hele dag og lagt ned gulv,
og ENDA ble vi ikke ferdig i dag... *sukk* Men det blir nok bra til slutt, det må
være den eneste trøsten i renoverings-marerittet (som jeg nå har omdøpt prosjektet til!).

En god nyhet er at Elina fra kennel Thomdy Dom har gitt meg førstevalget til vår
kommende mittelspitz-gutt og -jente, og jeg har også fått hjem min første reisebag
til vidunderene skal hentes! :-D Nå mangler det bare "den rette" fòrverten til
mittel-gutten, så om du er interessert, ikke nøl med å ta kontakt!
I morgen er det videre med oppussing, og vi planlegger å besøke Ravi på Lindås.
Om jeg husker kameraet, så kommer det kanskje nye bilder i morgen?


Tirsdag, 31. januar 2006
Jeg trenger kanskje bare å si èn ting i dag.....?
Hurra, HJEMREISE-DAG!!!!

Torsdag, 26. januar 2006
Etter en hyggelig telefonsamtale med Bodil og tekstmeldinger med hennes datter Karina,
reiste vi sammen opp til Ada i går for å se på valpene. Spenningen var stor (eller kanskje ikke,
for hvem kan motstå en valp?!), og det hele endte som det skulle.
Nydelige, vakre Vera ble med hjem igjen til Radøy, og hun bor nå sammen med
Bodil, hennes datter Karina og sønn Krisoffer. Vera sov som en stein hele veien
hjem, og ryktene tilsier at hun også fikk sove godt om natten - i sengen med sin nye "mor"! :-)

Jeg gleder meg utrolig til å følge utviklingen til Vera (nei, hun heter forresten Dina nå!),
og er overbevist om at Dina kommer til å bli verdens vakreste belger-jente!
(Jada, ved siden av Sari, Misja, Lizzi og alle de andre også da! Hehe.....)

Tusen takk til Bodil & familie for at dere valgte lille Dina, og tusen takk til kjære Ada:
Du er verdens snilleste!!!!! Mange klemmer fra takknemlige meg. C",)


Mandag, 16. januar 2006
I dag har Elisabeth bursdag, så Jannike, Bjørnar, Misja og Tamlin sier:
Gratulerer med dagen, Elisabeth!!!!

Søndag, 15. januar 2006
Puh, da er vi hjemme fra en ivrig agility-økt, der jeg ikke har fått et eneste blåmerke av en ivrig Tamlin!
Hva er hemmeligheten, lurer du kanskje på? Pølser! MASSE pølser! Så i stedet for å kaste avgårde & ha en
heftig drakamp med en vilkårlig leke, så satte vi oss i stedet ned for å spise pølse etter vel utført hinder.

Jeg er så fornøyd, Tamlin tok til og med både hjul, stige og mønet på eget initiativ! Gutten til mor har fått
evnen til å tenke selv! *smiler* Misja var ikke spesielt giret på agility, hun ruslet nå rundt og tok noen
hinder i sakte kino... men så tok mor klikker'n frem, og ta klikket det også bokstavelig talt for Misja! :-)
Hun sprang gjennom tunnelen og over både mønet og stigen, og gikk som en drøm ved min side. Artig!
Så da får vi pakke dette i både sekk og hukommelse til neste gang; pølse & klikker.

I tillegg har vakre Chaia fått valper i natt, og som vår flaks er, ble det bare èn jente....
Og den skal nok være med videre i kennel Nadjarah's avlsarbeid, så da får vi se hva vi gjør.
Jeg kunne også godt tenke meg en sort, nydelig gutt, men er avhengig av en god fòrvert.
Så om du kjenner noen som vil ha et sort sjarm-troll i hus, ta kontakt med meg snarest!

I tillegg var vi på tur med Siri, Akhela og Aira i dag! Vi prøvde tappert å ta mange, flotte bilder,
men på de fleste var det bare en hale eller en snute fra diverse belgere som kom fram....
Resultatet ble til slutt to flotte bilder av Aira; bilde 1 og bilde 2.

Torsdag, 12. januar 2006
I dag reiste jeg og Malin på besøk til Ada for å hilse på valpene før de reiste til sine nye hjem.
Det er helt utrolig hvor store og pene de lille nurkene har blitt siden sist jeg hilste på de!
Favoritten min er bare rampegutten Vendel, som raste rundt der som en sort, ustoppelig turbo,
og slengte ut våte kyss til alle som var innen rekkevidde -før han sovnet som en stein under kjøkkenbordet....
Jeg skulle virkelig ønske at en av disse fire vidunderne skulle flytte hjem til meg, men man bør
vel innse sine begrensninger når det gjelder antall belgere i en liten leilighet...? :-)
Jeg gleder meg uansett veldig til å se hvordan
Vendel, Vega, Vera og Vilde utvikler seg, jeg misunner de heldige eierene deres!!! :-)

Vår kjære, lille Sari står det også bra til med, vi har såvidt begynt å se på hvilke valpe-show
den lille rampejenta skal vises fram på, jeg GLEEEDER meg utrolig! Tusen takk til Therese,
du gjør en kjempejobb med vårt nye håp for framtiden! ;-)


Onsdag, 4. januar 2006
Mens jeg satt her og skulle oppdatere dagboken, så gikk det plutselig opp for meg at det nå er 2006!
Så da var det faktisk på sin plass med ny dagbok, tenk at jeg holdt på å glemme det... Men her er den i allefall!

I dag har jeg, Torbjørn, Ravi og Tamlin vært på Tertnes dyreklinikk! Anledningen var at gutta boys
rundet 18 måneders-dagen sin, og det var da på tide med røntgen... Så får vi vel bare vente i
spenning og se hva resultatet blir? :-) Etterpå var jeg på besøk hos Linda og deres....en-to-seks(!)
hjemmeboende hunder for øyeblikket. Alle var like glade for å se meg, skulle tro vi var gamle kjente! *ler*
Chaia okkuperte fanget mitt, Kira sov på beina mine, de to valpene var bare ellevill av pur glede, Hoyah
var kjempetrivelig, og lille Isa sjarmerte fullstendig. Tusen takk for invitasjonen Linda, du skal ikke se
bort fra at det ikke blir lenge til neste gang jeg/vi kommer på besøk! ;-)