Dagbok 2007

Mandag, 31. desember
...og så har snart enda et år passert... At tiden går alt for fort er noe vi alle vet, men jeg er hellig overbevist om
at klokken i år har tikket litt raskere enn før, så kanskje noen kan fikse dette i året som kommer? :)
Omsider fikk jeg på plass vinter-layout'n min også, den satt laaangt inne... Og med det "flotte" været vi har hatt
på våre kanter i det siste, så har det liksom ikke blitt så mye fotografering heller. Mulig dette også har noe med
det faktum at Pernille-bebisene har reist også, de var nemlig et yndet fotoobjekt(er) - eller noe sånt! :) De siste
rapportene fra Jorid, Camilla og Siv tilsier at alt går bra med små-frøknene, og at de erobrer verden på sedvanlig
spitz-vis; full fart forover!!! *ler* ...men det kommer nok ikke som noe sjokk for de som kjenner Pernille og
Marco...! En oppsummering av året ellers for oss burde man vel også klare å presse inn sånn på tampen?
2007 har for oss vært et hektisk og til tider slitsomt år med studier som tar mye tid og krefter, og også mange,
mange timers frivillig innsats for belgerklubben. Men alt slitet begynner å bære frukter, nå ser vi (både jeg og Bjørnar)
litt mere lyset i tunnellen når det gjelder skole, og da går ting mye lettere. Når det gjelder hundeåret 2007,
så har det bragt oss mange gleder! Spesielt vårt første mittelspitz-kull, de tre jentene krøp langt inn i hjertet mitt;
og der kommer de nok alltid til å være! Spenningen var stor på hvordan alt ville gå, men Pernille trødde til som
supermamma nr. 1, og alt gikk veldig fint! Så gjenstår det jo bare å se hvordan småtrollene vil utvikle seg i de
kommende årene - spennende!!!
Ellers skal jeg ikke komme med noen stor oppramsing av resultater generelt, de har blitt skrytt nok av allerede! ;)
Jeg ønsker bare å si tusen takk til alle våre kjære, gode venner som har støttet og deltatt i våre opplevelser
gjennom året; ingen nevnt, ingen glemt. Dere vet selv hvem dere er - og dere er alle fantastiske mennesker! :)

Herved erklærer jeg dagboken for 2007 avsluttet - jeg gleder meg allerede til å begynne på 2008!!!!!

Fredag, 21. desember
YESSSSSSSSSS! Resultatet på to av eksamene er klare, og det gikk fint på begge!!! ...one to go.... C";)


Torsdag, 20. desember
*Fryd o glede!!!!* Siste eksamen for i år ble unnagjort i går, og jeg krysser fingrene for at det gikk bra...! Har hatt
en enorm "fri-fra-skolen"-følelse i hele går og i hele dag, og har feiret med å kose meg sammen med Ann-Kristin
og Vilde på siste juleshoppingen, og har til og med vært hos frisøren for å "freshe" meg opp litt! ;-) Så nå er det
bare litt vasking og baking som gjenstår før jula kan sette inn for fullt. Jeg gleder meg allerede, til og med husvask
virker som rene pikniken etter eksamens-styret! C";) Så nå er det bare å ønske alle kjente og kjære rundtomkring
en riktig GOD JUL og en avslappende romjuls-tid! *masse klemmer fra alle oss på Nordanger*


Mandag, 18. desember
Fysjameg, tiden går alt for fort!!! Det er jo pinadø bare 6 dager igjen til jul!!! *lite anstrøk av panikk* Jaja, det blir
nok ikke sju slag eller stor-vask her i huset tenker jeg... :) De fleste julegavene er i boks, nå gjenstår det bare for
posten å sørge for at de kommer i hus tidsnok. I helgen var jeg med som "statist" når Ada skulle stille ut sin vakre,
snille, gode Yatzie-jente på Nordisk Vinner i Stockholm, og det var så utrolig kjekt!!! Vi har brukt helgen på å spise (!),
shoppe, stille ut og se på masse hunder!!! Noen artige episoder med noen U-svinger her og der for å finne fram
hadde vi også, men jeg skal heller spare dere for de nå - tenker det holder med å si at det kvalifiserte til x-antall
latterkramper! :D

Ada og Yatzie slo til med å først vinne unghundklassen, og deretter gikk tøttene hen og ble 3. Beste tispe totalt!
*WOW* Jeg heiet jo selvsagt som en gris på Yatzie utenfor ringen, og følte meg som en stolt tante over hvor bra
hun gjorde det! :) Flinke Yatzie-patzie-patzie det! (og Ada, såklart!) Søndagen fikk vi sett litt på mittelspitzene
som ble stillt ut, dessverre var det ganske mange som ikke møtte av de påmeldte... Men jeg fikk hilst på en vakker,
brun hannhund fra kennel Champex; Toblerone het han. Jeg smeltet helt for den vakre gutten, og skal holde et øye
på han i tiden som kommer...! Det var også veldig hyggelig å snakke med så mange "spitz-mennesker", håper vi sees
igjen en annen gang også! :) Ellers gikk tiden med til å først shoppe, og så klø seg heftig i hodet på hvordan i alle
dager tingene skulle få plass i kofferten...! Men alt går - om man bare er bestemt nok - og kofferten min endte opp
til å veie 28,4 kg... *kremt* Heldigvis måtte vi ikke betale noe overvekt! (puh) Jeg har enda ikke fått sett på bildene
jeg knipset i helgen. Det var elendige lysforhold i hallene, noe som førte til en gjeng med sorte, blurry belgere... :(
Jaja, vi får se hva som dukker opp, jeg skal ha en skikkelig PC-dag når eksamen er over på onsdag. 'till then; a
very Merry Christmas night... (spilles på radioen nå! *hehe*)

PS: Har fått mange oppdateringer på at Pernille-bebisene har det kjempebra i sine nye hjem, og det er jeg sååå
glad for!!! ...men det er fryktelig stille i stua nå når det ikke er tre småtroll som løper rundt her...

Torsdag, 13. desember - og så var det bare èn igjen....
Da har jeg klart å kare meg opp fra sofaen og koseteppet dandert med Aztra & Pernille på toppen, og Misja, Neo
og Tamlin spredd rundt der det ellers var plass. Litt kvalitetstid med mine kjære vofser gjør underverker når man
er littegranne lei seg.... Aurora og Tika har nemlig reist avgårde til sine nye hjem i dag, og tradisjonen tro klarte
jeg ikke å holde inne klumpen i halsen - det gikk nemlig IKKE... Jeg vet jo det at alle ejntene kommer til fantastiske
hjem, men jeg syntes det var forj***** å se de dra! Lille beibisene til Pernille og meg, de betyr så utrolig mye for
meg, og har sneket seg langt inn i hjertet mitt alle sammen. I morgen blir det sikkert enda verre, for da drar Aztra
til sitt nye hjem hos Camilla og Jostein, og da er det plutselig ingen småtroll tilbake på Nordanger... *hulk* Nei,
jeg tenker kvelden skal tilbringes med å kose, kose, kose med Aztra, og selvsagt høre hvordan det går med Tika
og Aurora når de kommer seg i hus. Are og Jorid: Beklager så mye snufsingen min, er litt lett-rørt 'sjø! :) *klem*


Mandag, 10. desember
"AUAUAUAAAAAAAU - BJØØØØØRNAR, KOM OG HJELP MEG!!!" Dette ble uttalt med rikelig volum av
undertegnede for noen minutter siden. Hvorfor? Jo, her i huset har vi endel gamle møbler, av den enkle grunn at
treskjæring og møbelsnekring var hovedbeskjeftigelsen til svigerfar og hans far før der igjen osv. osv. Men legg
merke til ordet "gammel"... Dette gjaldt da spesielt for en enkel spisestue-stol som jeg har fått tildelt som PC-stol.
For over et år siden ga jeg beskjed til min kjære mann at den begynte å gå litt opp i limingen, ja, den manglet
rett og slett litt LIM her og der. Men gjør det noe da....? tenker tydligvis gubben... Nei, ikke før ett år etter når
undertegnede i fred og fordragelighet skal sette seg ned foran PC'en, og raser gjennom stolen, river opp genseren
OG halve armen på noen "søte" møbel-spikrer som tilfeldigvis ble stående ut - og i tillegg dæljer rumpa, lårene
og leggene i alle kanter og harde ting som det var mulig å treffe på et 50 cm langt fall....! Så nå sitter jeg (med
høyre armen rett ut fra kroppen, det svir nemlig ganske godt der som huden ble skrrrrrapet av...!) på en ny stol
foran PC'en. Og Bjørnar's løsning på den relativt ØDELAGTE stolen? "den trenger bare litt lim..." *kremt* Jeg
sier ikke mer om den saken, annet enn at jeg tror jeg vet hvor fyrstikkene ligger....!

Men jeg skulle jo aldeles ikke fortelle om mine (stol)eskapader ikveld; derimot at Tika, Aurora og Aztra har vært
hos dyrlegen i dag! De er nå chippet, vaksinert og funnet friske og fine, og i tillegg øyenlyst fri!!! *HURRA!!*
Så da er alt klart til levering (som jeg ikke vil tenke på...!), og jeg er så glade for at alt gikk bra og var bra i dag! :)

Men nå skal jeg ta med meg min skamslåtte kropp til sengs, og sende min ikke-limende mann et stygt blikk på veien! ;)


Lørdag, 8. desember
Det går litt tid mellom oppdateringene, jeg forsøker å få alt på plass til valpene skal leveres, og i tillegg går det
i eksamensforberedelser + litt julepynting innimellom...! :) Jeg bare måtte innom her å fortelle om Tamlin og Neo.
I går var jeg innom IKEA, og kjøpte inn bamser med pipe-ting inni, stooor poppis blant hundene. I tillegg kjøpte
jeg bittesmå røde leke-mus til valpene, de elsker å bære rundt på ting og tang, så jeg fant ut det var en god
investering. Valpene fikk musene ned på gulvet i går, og lekte fornøyd med de nye bamsene. Men hva skjer i dag?
Jo, Tamlin forelsker seg heeeelt i den røde musa! Han har tygd og kastet og sett henført på den i en liten evighet
nå, og avsluttet med å ha den liggende foran snuten sin mens Tamlin tar en pust i bakken. Og hva gjør Neo da?
Jo, han skulle jo veldig gjerne hatt denne leke-musa da, så han står på en meters avstand, med rumpa i været mens
han prøver å strekke lappen langt nok fram til at han kan stjele musa fra Tamlin...! *hehe* De er enkle sjeler,
guttene mine....! :) Men nå skal jeg forsøke å henge ut julelysene, blir spennende å se om de virker i år også...!


Lørdag, 1. desember
Da var julemåneden på plass, og jeg gleder meg som en unge til å være hjemme på både jul og nyttår i år! :)
Jeg har gjort iherdige forsøk på å fotografere de små (sjarm)trollene med litt julestæsj og lignende, og av vel
300 bilder var det vel ca. 4 jeg kunne bruke...! De løper fort, nemlig! Og i tillegg så lyyyyser det j****skap av
de så snart jeg tar fram kameraet. Da forvandles de tre søte gizmo'ene til rabiate gremlins, bare så det er sagt! ;)
Nå er det søren ikke lenge igjen før småjentene skal leveres, og jeg har begynt å grue meg allerede... Jeg kommer
garantert til å "tilfeldigvis" måtte snu meg litt bort og snufse litt, dere får heller bære over meg med det.... Men
jeg er veldig glad for å vite at Tika, Aurora og Aztra (eller hva hun blir hetende! *ler*) kommer til kjempeflotte
mennesker, jeg kunne ikke vært mer fornøyd med vårt første mittelspitz-kull og deres familier! :D Nå gjenstår det
bare å øyenlyse, chippe og vaksinere valpene, så er de klare til å møte verden! I mellomtiden; god førjulstid, dere! :)


Fredag, 30. november
I dag kom Wigdis, Venke og Ada på besøk; de slo to fluer i ett smekk - valpene ble beskuet, og hundene fikk gå
blodspor. Det var utrolig lærerikt, spesielt når man så hvor lett det var å miste sporet når det ikke var merket godt
nok.. (rødt er utrolig nok en dårlig farge i skogsterreng, det forsvinner helt når det blir litt mørkt på ettermiddagen).
Ada's Yatzie var desidert flinkest, og min lille svimekopp Neo var desidert mest ukonsentrert. Han har jo aldri før gått
spor med flere enn meg og Wigdis på slep, og når det nå var to stk i tillegg til oss, så måtte han hele tiden tilbake
for å sjekke at "resten av gjengen" også var med...! *svime-bikkje* Men trening gjør nok (kanskje) mester, og jeg
gleder meg til Pernille skal få bli trent skikkelig på blodspor også, når valpene har reist. Tusen takk til Wigdis for
at du lærer oss opp, hva skulle vi vel gjort uten deg? :)


Onsdag, 28. november
I dag falt valget! *hehe* Jorid bestemte seg for at hennes Tika var den lyseste av krem-jentene, og da ble den
mørkeste kremjenta igjen til oss, Siv og Are. Hun skal hete Aurora, og vi er veldig glade for at Siv og Are vil være
deleiere med oss på henne! :) Lille Aztra sitt navn har vært grobunn for litt hodekløing i det siste, fordi undertegnede
ikke kom på at Opel Astra var et bilmerke...! Men Aztra har likevel litt annen "shhjvong" over seg, og siden Jostein
mente det var bra, så holder vi på det! *hehe* Nå er det ikke mange ukene igjen før troll-jentene er leveringsklare,
og jeg er så glad for at de alle vil komme til gode hjem - jeg gleder meg til framtiden med dere alle sammen!!! :)

I dag måtte jeg også til dyrlegen med Tamlin, han hadde nemlig fått en illrød klump/utvekst på halsen, på størrelse
med et stort blåbær. Dyrlegen opererte den bort, og nå går gutten på antibiotika. Ikke et knyst kom det fra han mens
dyrlegen både kuttet og sydde; fliiinke Tamlin-gutten til mor! *hehe* Det er mistanke om flått som årsak, men det får
vi ikke vite sikkert før resultatet fra lab'en foreligger. Ellers prøver jeg å motivere meg for å lese til eksamener,
men har ikke helt funnet den enda. Mulig jeg har ryddet den litt for godt bort; motivasjonen altså...! ;) Så får
håpe den dukker opp igjen snart! Snøen er også borte, og det er surt og vått ute - håper vi snart får snø igjen!!!


Mandag, 26. november
Jeg skulle egentlig ha tatt 5-ukers bilder av jentene i dag, men har gjort et eller annet "lurt" med ryggen min, og  
ligger nå strak ut på sofaen uten å klare noe. Spørs om det ikke blir en akutt-time hos kiropraktoren i morgen om
dette ikke bedrer seg. Må bare avslutte med å si at i helgen har vi vært så heldige å få tilbringe tid med alle de
kommende valpekjøperene, tusen takk til Jorid, Siv, Camilla og Jostein; håper jentene gjorde sitt ytterste for å
sjarmere dere alle sammen!!! *hehe* Men nå må jeg se om jeg finner et eller annet som jeg kan bruke til å slå
ihjel ryggen min med... et gevær eller en sprøyte hadde passet fint akkurat nå! :-S Jeg lover å ta bilder i morgen
om jeg bare er oppegående da. :) Og gratulerer til Marco-gutten vår som vant unghundklassen med HP på
Norsk Vinner, men som dessverre ble for ung for dommeren til å ta certet og NV-tittelen... Groenendael gidder
jeg ikke å ta med en gang, og det er jo heler ikke lov å kritisere dommere i noen fora, så jeg nøyer meg med å
si at det vil forbause meg sterkt om noen av mine hunder blir stilt for vedkommende i framtiden! :-((( Men nå
gir jeg opp PC'en for kvelden, og går tilbake til stabilt sideleie eller noe tilsvarende...!
*****
23:51: Noe bedre i ryggen nå, snodige greier... eller noen tabletter som omsider bestemte seg for å virke! :)
Bjørnar har i allefall hjulpet meg med å knipse noen bilder av jentene, sånn noenlunde oppstillt. Enjoy! :)


Mandag, 19. november
I dag har vi hatt sol og flott vær for første gang på evigheter(føles det som...!), og jeg måtte jo bare benytte
anledningen til å ha valpene litt utendørs. Jeg var veldig spent på om de kom til å stå som små saltstøtter over
sjokket med å være ute, men det foregikk i kjent mittelspitz-stil; bånn gass og tjohei-hvor-det-går! *ler* Det
ble bare 5-10 minutter på jentene, da så jeg at de begynte å hutre litt, så da gikk vi inn igjen. Nå krysser jeg fingrene
for flere dager med sol, så jentene kan kose seg enda mer utendørs! :) Når det gjelder meg, så må jeg rett
og slett sutre littegranne.... Jeg er tydligvis i startgropa til noe forkjølelse/bihule-saker, og har lagt fullt påkledd
under dyna i halve dag *hutre-hutre* mens feberen har full fest i kroppen min... *artig* Hundene mener at i dag
skulle de virkelig ha fått gått seg en lang tur i finværet, men med mindre Bjørnar forbarmer seg over de, så blir
det ingen tur. Tror jeg hadde kollapset etter 100 meter, det føles i hvertfall slik! *sutre-sutre* Nei, tenker sofaen
roper på meg nå, det får holde med oppdatertinger i denne omgang. :)


Fredag,16. november
På kjøkkenet vårt har vi et søppelspann stående av denne typen. De er et yndet plyndringsobjekt for gamlemor
Misja, og hun har utviklet en helt egen teknikk for å vippe opp lokket. I går gikk det imidlertidig ikke helt som hun
hadde planlagt....! Jeg var på vei inn på kjøkkenet mens jeg pratet i telefonen med Ada, og blir møtt i døren av
Neo og Tamlin som løper avgårde som om de hadde djevelen selv i hælene, samt et voldsomt rabalder fra kjøkkenet.
Og det synet som møtte meg der var ubetalelig!!! :D Misja hadde nemlig klart å tre hodet og ene framfoten
GJENNOM lokket på søppelpannet, og hun hinket fortvilet rundt som kombinert søppelspann/hund - ikke helt vellykket
tjuvtokt med andre ord...! *knegge* Jeg lo som jeg aldri har gjort før, og det ble enda snodigere med de to pysene 
 Neo og Tamlin, som stod trygt bak føttene mine, skjelvende av redsel for "udyret" som hadde angrepet Misja! :)
Og hvor Pernille var? På hodet nedi selve søppelspannet, såklart! En slik sjanse lar man jo ikke gå fra seg! ;)


Søndag, 11. november
I går var det utstilling på Stord, og det gikk kanonbra/sånn passe/litt langdrygt-aktig... ;) Det begynte veldig bra
med Berit og lille Gilbert, han sjarmerte dommeren til BIR (noe som jeg syntes var ganske utrolig, for han gikk
som en sprettball i ringen...! *mini-pernille*) Gilbert og Berit fikk atter en gang en fantastisk kritikk, jeg skal få lagt
den ut på siden i løpet av kvelden. Gratulerer, Berit og Per-Harald, og TUSEN TAKK FOR AT DERE STILLER OPP!!!!
Dere er supre å dra på utstilling med, og jeg har skrevet opp bobil på ønskelisten min til jul....! *blunker*
Når det gjelder resten av mittlene, så kom ikke Kara til utstillingen, så hun fikk vi ikke stillt, og Marco hadde det
selvsagt vært dommerbytte på, så Soile Bister delte ut Marco's første blå sløyfe... Skulle heller ønske vi hadde hatt
dommer'n som dømte Gilbert... *uhuuuu*

På belger-siden skulle jeg *egentlig* kun stille Neo, men fikk hendig overrekket både Eimi og Ada's Yatzy også.
(Yatzy, ikke Yatzie, som er Ada' egen jente). Neo storkoste seg på utstillingen, omgitt av belger-jenter alle veier,
men det holdt bare til en blå sløyfe der også. Han røytet og var for tynn (HAHA til Ada som mener han er for tjukk...!)
sa dommer Gert Christensen, men han kom til å bli meget bra fikk jeg beskjed på. Tror aldri jeg har smilt så mye for
en blå sløyfe før! *ler* Nestemann ut var Eimi, hun gikk det litt bedre med, men det holdt bare til to røde sløyfer
der også. Pelsløse hunder var ikke *poppis* der i gården... Til slutt stilte jeg Yatzy for Ada, og hun fikk også to
røde slufser, hurra! Selvsagt måtte jo Ada slå til med sin egen Yatzie igjen, og hun fikk full pakke med enda et
Cert og BIR! Gratulerer så mye, Ada, men tror du vi andre kan få lov til å vinne litt nå? ;)

Ellers var det et dritt-føre å kjøre nedover på, jeg måtte dra alene begge veiene siden Lisa Maria og Xantos forsov
seg (#%*#)#/"/="& (les: banning) og det er jeg veldig lei meg for, for Xantos hadde vært midt i blinken for
denne dommeren. Masse pels og god kropp, men hva hjelper det når han ikke var der... *hulk* Ada ble forlatt
av sitt reisefølge på utstillingen, så vi var begge sååå happy for å kjøre alene i bilen hjem igjen. Heldigvis var
det ikke så ille vei hjem igjen, unntatt de siste milene til oss; SPEILBLANKT er vel rette definisjonen... Så da gikk
det i 30-40 km/t, og likevel var det ganske så vanskelig å faktisk få STOPPET bilen...! Hurra for vinteren, liksom...

I dag våknet vi til sol og snø, og skulle gå en lang tur med hundene før middag. Jeg tok med kameraet og røde
sløyfer, i håp om å få noen bilder til juleannonsen, men etter å ha gått i 5 minutter, så kom selvsagt regnet...
*...Hurra x 100....* Og det ser ikke ut til at det gir seg heller, så vi får se hva slags julebilder dette blir... :(

PS: GRATULERER MED DAGEN I DAG TIL MICKI og GILBERT's PAPPA:
PER-HARALD!!!! :)

   
Torsdag, 8. november
Det er klart at Pernille ikke skulle bli uteglemt i utfordringen, så her kommer 6 av hennes særtrekk også:
Pernille:
1. Siden jeg er så liten, så har mor og far laget til sånne fine bord (spisebord, stuebord etc.) som jeg kan stå
på for å nå all maten der. Kjempegrei anordning det der!
2. Hvis jeg ikke vil ut, så setter jeg meg bare helt stille innerst under trappen, for der er det ingen som kan
nå meg! *tihi*
3. Når jeg spiser maten min, så skjer det på følgende måte; jeg fyller munnen med tørrfòr, løper til nærmeste
best egnede sted (enten senga til mor, det langhårede teppet eller tilsvarende), slipper all maten ned der,
og spiser så èn og èn kule.
4. Ingen av husets regler gjelder for meg, det har jeg selv bestemt!
5. Jeg er grusomt sjalu, og liker aldeles ikke at noen andre hunder ser på miiiin mamma! Unntaket er de
svimete belgerene her hjemme, de kan aller nådigst få lov å kose litt.
6. Jeg lager de snodigste, mjauende knurre/ule-lyder når jeg blir sinna, og det er ingen som tar meg alvorlig.
Da blir jeg enda mer sinna og mjauer mer, til ingen nytte. Slitsomt, altså!

Det var noen av Pernille's kommentarer, tror jeg kunne fyllt flere sider med henne!!! *hehe* I går hadde
valpene sin første lekerunde i kassen, og de blir mer og mer "med" i blikket rundt om kring. Den største
krem-jenta klarte til og med å få fram et lite knurr til sin søster, men hun ble selv så paff over lyden at hun
datt bums ned på rumpa og ble sittende der! *hehe* De er utrolig skjønne, og jeg har nå konferert mye med
ekspertene i England ang. farge, og de er alle skjønt enige om at de to jentene er krem og at ikke ene kan være
hvit, som jeg har spekulert på. :) Det er godt å ha spitz-folk som kan se dette med farger, for det er søren
ikke lett! :) Men nå får jeg vel lette litt på skrotten å gjøre noe her i huset også - vi snakkes! Huskeliste til
meg selv: Raja har fått løpetid. :)


Mandag, 5. november
Vi har blitt utfordret av Mette og Tindra! Trodde vi skulle klare å gå klar denne tingen, men ikke søren... ;)
So here goes: Reglene for slike utfordringer, er at hver hund som er utfordret skal skrive 6 underlige/rare
saker om seg selv, samtidig som dei opplyser om reglene på hjemmesiden sin. Deretter skal dei utfordre 6
nye og lage ei liste med navnene. Skriv deretter en hilsen i gjesteboken til de som er utfordret, og be de
kikke innom Utfordrerens hjemmeside for mer informasjon.

Misja går først;
1. Jeg er sjef - ingen over, ingen ved siden. Aldri.
2. Jeg anser det som min plikt å holde kjøkkenet fritt for matrester hele døgnet, og kan liste meg på tå hev
for å gjennomføre toktene mine.
3. Når Neo ikke vil høre på mine meninger, så bjeffer jeg høyt til han gir opp. Skjønner ikke at JEG får
kjeften da, det er jo Neo som er brødskallen som ikke forstår!
4. Stjelt mat smaker best!
5. Tante Siv er bare min, min, min!
6. Jeg har lov til å ligge i hvilket som helst møbel i huset når far er ute av huset. Om noen sier noe annet,
så bare lukker jeg øynene og overser de.

Så Tamlin:
1. Hvem? Hva? Hvor? Falt jeg ned fra månen nå nettopp eller?
2. Jeg er husets pedant, og min livs-oppgave er å holde alle skåler renslikkede og tomme.
3. Kattebæsj er en delikatesse!
4. Jeg blir forferdelig sur og noen kommer borti meg når jeg sover - grrr!
5. Jeg er like liten som Pernille, og kan derfor like gjerne sitte på fanget som henne, ikke sant?
6. Jeg eeeeelsker barn, de er akkurat passe høyde så jeg kan rundslikke de i fjeset gjentatte ganger! Mmmmm!

Til slutt Neo:
1. Que? What? Hæ? Litt mere internasjonal-Blondie er min stil.
2. Jeg skynder meg sånn når jeg skal spise at jeg sannsynligvis ikke merker om jeg spiser småstein eller hundefòr....!
3. Når mor spiser middag foran TV'en, så gjør tungen min sånne rare rykk i retning middagen hennes, men jeg kan
ikke noe for det altså...!
4. Tamlin's krage er min private feste-anordning for turer ute, om jeg ikke henger fast der hele tiden så kan jeg
bli kidnappet av en ufo eller noe sånt...!
5. Mor's sko og klær trenger av og til å flyttes på, så hun får litt mosjon ved å lete de fram igjen. Funker spesielt godt
når mor har dårlig tid, da blir det litt action som jeg liker å se på!
6. Når jeg VIL ha kos, ta SKAL jeg ha kos. Uansett med hvem og hvor, tett, fysisk kroppskontakt er av og til ytterst
påtrengende nødvendig! :)

Og så utfordrer vi videre.... Ada & Malin, Yatzie og Lace(det teller som 3, ikke sant?), Siri og Aira + Akhela(+2)
og Stine og Ace! Hope that keeps me covered! ;-)


Søndag, 4. november
En noe rolig dag for mitt vedkommende, har vært litt redusert etter gårsdagens 40-års feiring for Even, så dere
må bare unnskylde at det har vært dårlig med både mailer og telefoner (Siv & Jorid :)) Jeg kommer sterkt tilbake
i morgen, jeg lover! *ler* Min andre Siv (jeg er så heldig å ha to Siv'er nemlig), og denne Siven går i kategori
"tante Siv" for hundene. Tamlin, Neo, Pernille og Misja gjorde sitt ytterste for å vise Siv på kortest mulig tid at de
luuuuuuuuuuuvs henne dypt og inderlig, som de normalt alltid gjør. Tante Siv skal overfalles og tvinges til kos, sånn
er det bare! :) De tre jentene måtte selvsagt også beskues lenge og vel, og jeg fikk hjelp til å ta 2-ukers bildene.
Tusen takk Siv, du er någet mer tålmodig enn min bedre halvdel når det gjelder sprellende valper og fotoapparat! :D
Så noen nye bilder har kommet til på valpenes side, og jeg har fjernet noen av de eldste så det ikke skal ta så
lang tid å laste siden. Men nå er det legge-tid for min del, så vi får snakkes i morgen alle sammen! C";)

Onsdag, 31. oktober
I dag har den lyseste av jentene åpnet øynene!!! :) Verdens nydeligste lille skapning, skal forsøke å få tatt
noen bilder når de to søstrene kommer etter. I dag er valpene 11 dager gammel, og de blir stadig rundere! :)

Jeg har også gjort meg noen tanker rundt (mine) menn i dag, noen som kjenner seg igjen? C";)
Noen ting som menn ikke aner hvor de skal finne i huset:
-strykejernet
-vaskebøtta
-rene vaskefiller
-rene sengeklær (i allefall ikke et sett som matcher!)
-søppelspann for tomme dorull-holdere
-ketchupflaska (som står midt i kjøleskapet)
-støvsugerposer
-det fine kaffe-serviset
-like glass til alle gjestene
-det fine bestikket
-adventsstjerna
-juleduker
-og annet "unødvendig pjatt". Men du kan være sikker på at er det en sjokolade som du har gjemt unna i en skuff
til en passende anledning, så finner de alltid den! *grrr*

Noen ting som menn tror skjer av seg selv i huset:
-alle sluk er alltid rene og åpne, spesielt kjøkkenvasken
-de skitne klærne sorterer seg selv, og spaserer fint fra bad og soverom til vaskerommet
-søppelspannet tømmer seg selv og tar så nedi en ny pose klar til bruk
-flasker går selv til pant i butikken
-de tomme shampo-flaskene vet at de skal hoppe i søpla når de er ferdige
-det gjelder også for barbèrbladene som er oppbrukt
-ferskt brød ligger alltid magisk på kjøkkenbenken
-toalettpapir er det alltid nok av, det etterfyller seg selv...
-komfyr, stekeovn og kjøleskap er selvrensende (det er også grillen om sommeren!)
-gamle grønnsaker forsvinner i løse lufta når de er gamle nok
-alt av rengjøringsmidler leveres automatisk på døren, så det trenger man aldri å kjøpe det på butikken
-tannkosten vet selv når den er for gammel og må erstattes med en ny
-det gjelder også tannkrem...
-sokker finner mirakuløst alltid igjen sin rette partner i sokkeskuffen

...and I could go on and on and on... *blunker*

Lørdag, 27. oktober
I dag har Ada og Therese vært på utstilling i Sandnes med jentene, dvs. Yatzie, Eimi, Sari og Lace. Yatzie
gjorde jo som vanlig rent bort, og fikk med seg enda cert og BIR i sekken. (og hun er jo omtrent eneste hunden
jeg IKKE eier sammen med Ada, så det er jo bare fabelaktig det vel? *ler*) Gratulerer (IGJEN!) til Ada
og Yatzie, det skal bli himmelsk den dagen hun får løpetid og forsvinner fra ringen i noen måneder! ;)
Eimi gjorde det også kjempe-bra, hun vant juniorklassen med HP, og fikk med seg en knallbra kritikk på
kjøpet. Flinke jenta vår!! Sari og Therese gjorde det også veldig bra, de vant åpen klasse, men fremdeles
mangler det på pels på go'jenta - men det kommer, bare vent å se! :-D Nå blir det spennende å se hva som
blir resultatene imorgen, da er det ny runde i ringen, og jeg venter ivrig på sms'er fra de reisende. :)

Oppdatering på valpene og Pernille: De er nå èn uke gammel i dag, og har gått fra 180 gram til 400-420 gram!
De er tjukke som rullepølser, så det er tydelig atPernille har gooood melk å fø de opp på. Pernille's mage
er også endelig i go'lage etter fødselen, og vi sov helt til klokken 11 i formiddag både hun og jeg. Det var helt
herlig, etter  ha blitt vekket konsekvent hver morgen klokken halv fem av en mittelspitz som benyttet fjeset 
mitt som trampoline, med underteksten: "JEG MÅ PÅ DO-JEG MÅ PÅ DO!!" Så jeg krysser fingrene for at det
holder seg slik framover også, jeg er intet A-menneske (snarere tvert om...), og Pernille pleier heller ikke
å være noe A-hund (om sånt finnes..?) Det har også tikkett inn diverse meldinger her og der om allerede
påbegynte valpe-utstyrs-innkjøp, og jeg kan jo avsløre at Jorid har hamstret valpefòr til sin Tika allerede, og
at Siv har investert i Burberry-bærevæske, med tilhørende matchende seng, kobbel, halsbånd osv...! *smiler*
Dere er skjønne, jenter!!! Bare vent til dere får mittel-trollene i hus, da blir det nok liv i stua...! God Helg! C";)

Fredag, 26. oktober
Gratulerer med 9-års dagen, Misja-jenta mi!!! Tenk at det har gått så mange år siden Vikholmens M-kull
ble født, det er helt utrolig. Misja kom til oss i en alder av 2,5 år, og gikk fra å være by-hund til gårdshund
på et blunk. Katter og sauer ble adoptert innen kort tid, og hun slo seg til ro med oss som om hun aldri hadde
vært andre steder. I Misja bodde (og bor!) det et uutømmelig potensiale, for hvem skulle trodd at hun ville
ende opp som Norsk Utstillingschampion, og at på til bli plassert blant de beste veteranene i Norge av alle 
groenendaelene? :) Hun har gitt meg utrolig mange gleder med sitt vinnende, glade, beregnende, utspekulerte,
artige, kosete, "it's-all-about-me"-vesen, og jeg krysser fingrene for at vi vil få minst like mange år sammen
videre også! :-D Gratulerer med dagen til alle de andre søskene også; Magic For Lucky av Vikholmen,
Madame Kita Made av Vikholmen, Max Millo av Vikholmen og Milord Micha av Vikholmen!!! Nå skal Misja få
bursdagspresangen sin; deilig, ferskt hjortekjøtt - som hun skal få nyte helt alene til misunnelse fra de andre
hundene her hjemme! (og det er forøvrig Misja's desiderte favoritt-måte å spise på....! *ler*)


Onsdag, 24. oktober
I dag kom May-Liss og jentene på besøk, og vi gikk en lang (og mørk!) tur i marka med våre 5 felles, sorte
beist; Eimi, Raja, Neo, Tamlin og Misja. De koste seg storveis sammen, og det var en kjempetrivelig tur! :D
Kom gjerne oftere på besøk, May-Liss & jentene! :) Etterpå hadde vi en måle-runde på alle sammen, og
resultatene ble som følger; Eimi er 57 cm høy, Misja er 58 cm, Raja er 60 cm, Neo er 64 cm og Tamlin er...
jepp, han er 70 cm, så han er LITT i overkant stor, go'gutten vår. *ler* Men de andre belger-beistene er helt
supre mål på, så da er jo det greit. Jeg prøvde å ta noen nye bilder av Emi og Raja, men Eimi hadde rett og
slett ikke tid nok til å stå stille, så hun ble alt blurry & lite matnyttig ut av. Fikk et bra bilde av Raja, men det
er generelt alt for lite lys ute nå om ettermiddagen til at det blir god nok kvalitet på bildene. :( Savner sommeren
allerede...! Det går ellers veldig bra med Tika, Aura og Aztra, de spiser og sover og er fornøyde med det! :)
Tror de må være de mest besøkte "barna" noen gang, så langt har følgende vært innom; bestemor, mamma,
Siv, Ann-Kristin,Vilde, Geir, Carsten, May-Liss, Liv'en (x 2!), Ida, Agnethe, Cato, Renathe...og så har jeg sikkert
glemt noen...? Og dette er bare i løpet av de 4 første levedagene! *hehe* Tenker det blir over-sosiale valper,
hva annet kan det bli når de er så populære? :-D Og til slutt en huske-note til meg selv; Milla har fått sin
første løpetid i dag, 7 mnd gammel. :)
 

Tirsdag, 23. oktober
Alt er vel med de tre små-jentene, de har gått fra 180 til 250 gram på tre dager, og virker generelt veldig
fornøyde med livet. Vi har hatt masse familie og venner som "tilfeldigvis" har kommet innom, og Pernille
er like glad for alle som kommer å hilser på - bortsett fra de andre hundene, de får STRENG beskjed av den
nybakte mamma'en om å holde seg LANGT unna...! Og etterleves ikke det kravet øyeblikkelig, så slenger hun
avgårde noen snatrende tenner så både Neo og Tamlin flakser faderlig fort ned trappene igjen! *hehe*
Men så har jo Pernille som kjent en sterk vilje og rikelig med egne meninger, så noe annet skulle bare mangle?

Dessverre så blir det ikke valper etter Spidy og Micki i denne omgang, det er bare noen dager til Spidy's
termin, og det er intet tegn til valper der i gården. Så vi prøver forhåpentligvis igjen ved neste løpetid over
nyttår, og krysser fingrene for bedre lykke når så langt kommer. Jeg er forferdelig lei meg for de av valpe-
kjøperene som ikke fikk mittelspitz-ønsket sitt oppfyllt i denne omgang, og håper de vil komme tilbake ved
neste kull! ...den som venter på noe godt og alt det der! *smiler* Men nå er det sengetid for meg og jentene,
til Bjørnars store glede har han hele dobbelsengen til egen disposisjon, da jeg ikke klarer å se meg mett på
de små skrottene - så jeg blir nok liggende på valperommet en stund til! *blunker* Natta!!

PS: Min niese, Vilde, har blitt opplært av sin far til hva valpene kalles, nemlig "Øtter!" (les: ROTTER!) Så hun
satt fornøyd ved valpekassen i går å pekte ut "Øtter" og "Billa" (det er Pernille, det). Neste gang må jeg prøve
å få det på video, rene Kodak-moment (eller noe sånt...?) når hun kommer med gullkornene sine! :-D

 
Lørdag, 20. oktober - A-KULLET VÅRT ER FØDT!!!
Nå er de her, Pernille-barna!!! I natt begynte frøkna med iherdige grave-ritualer, hun jogget rundt omkring
og var urolig. Vi la oss inn på valperommet, men intet skjedde. Formiddagen gikk, og når jeg og Bjørnar satt
ved kjøkkenbordet i ett-tiden for å spise litt, så var det plutselig en liten, sort boble på vei ut bak, mens Pernille
var iherdig opptatt med å tigge mat!!! :-D Så da var det opp på valperommet igjen, og før jeg fikk sukk for meg
var to valper ute...! Først kom en krem jente, så en sort jente, og til slutt en krem jente til. Nå har det gått et
par timer, så jeg tror ikke deg dukker opp flere.

Pernille er en fantastisk mor, hun har vasket og navlet valpene kjempefint,og nekter plent å gå ut av kassen.
De tre små drikker og koser seg med mor, og ser veldig fornøyde ut! :) Alle sammen var ca. 180 gram, og ser
sunne og friske ut! Bilder kommer senere, nå skal Pernille få hvile med barna sine. :)
PS: Gratulerer til pappa Marco, flinke gutten!!!


Torsdag, 18. oktober
At sauer er dumme dyr er både opplest og vedtatt, men jeg er slettes ikke så sikker lenger. At de kanskje er
sosialt uintelligente eller rett og slett innehar noen psykopatiske trekk er jeg derimot svært så sikker på!!!
Som tidligere beskrevet, så går naboens nyanskaffede villsauer nå på beite ved huset hos oss. Bjørnar har
nylig satt opp helt flunkende nytt gjerde, og det er vel mange år siden gjerdene har vært såpass stell på her.

Men det bryr i grunnen ikke sauene seg noe særlig om, så etter å ha beitet ned gresset som var på deres side
av gjerdet, så hadde de en kjapp rådslagning hvor det selvsagt ble konstantert at gresset var grønnere på
andre siden. (Og jeg må jo faktisk være enig med saueflokken der *hehe*) Så hva gjør man da? Joda, et
gjerde er jo bare en grense som er til for å tråkkes over, så hele flokken på vel 50 villsau spankulerte fornøyd
rundt i hagen vår, mens de jafset i seg de sparsommelige, nysådde gressflekkene, og krydret smaken litt med
å spe på av den nyplantede hekken vår (som hjorten knasket ned i vinter...!). Det er vel kanskje ikke så mange
som blir forbauset over å høre at untertegnede fikk skoene på faderlig fort, og sau 1 til 48 ble behørig jagd
tilbake på rett side av gjerdet. Nå legger du kanskje merke til at det bare står 48 i antall? Joda, for 2 av sauene
måtte jo selvsagt løpe MOTSATT vei av alle de andre. Dette er vel en av de viktigeste lover en sau har å
forholde seg til, gå ALDRI i samlet flokk tilbake! Så sau 49 og 50 løp som små griser (neida, jeg snakker frem-
deles om sau) mot bilveien, hvorpå sau 49 selvsagt hoppet ut på veien, og sau 50 bråsnudde og satte kursen
tilbake mot meg. Og det artige med sauer er at de nok har en ekstremt stor selvtillit og tiltro til egne evner,
for sau 50 trodde tydligvis at de 30 cm mellom meg og gjerdet var rikelig plass for denne å passere på, og ble
naturlig nok litt overrasket over at undertegnede "kleppa tak" i tosken, og lempet han over på RETT side av
gjerdet. (heldigvis at det var lam som brøt seg ut, hadde nok hatt *litt* større problemer med å "bare løfte"
en sau på 40-50 kg over...!)

Så var det tilbake til sau nr. 49, som jogget iherdig opp og ned i bilveien, mens han ropte på resten av flokken.
"Hjæææææælp, hva gjør jeg nåååååå???" gjentok han sikkert 50 ganger mens jeg stod å betraktet han. For
de av dere som ikke har erfaring med sau, så kan jeg fortelle at det var ikke noe alternativ å løpe etter denne
sniken, sau er ganske så lettbeinte, og han hadde nok vært på god vei inn til Knarvik hadde han først satt i gang.

Så jeg ventet litt, og stilte meg med ryggen til han, så jeg ikke skulle være så truende. Han begynte å rusle opp
mot flokken igjen, og jeg smilte fornøyd med tanken på hvor smart jeg faktisk var. Så la jeg merke til at en av de
store sauene (eller, søyene er jo mer korrekt, dvs ho-sau for de uinvidde). Dette var tydligvis en av lederene,
og hun sendte meg en blikk som var mer overlegent enn Meryl Streep i "The Devil wears Prada". Hun gikk rolig
og avbalansert bort til gjerdet, presset seg under på en ny plass, og spankulerte forbi meg med en dronnings
verdighet! Møkkasau, uten tvil! Her har vi nok frøkenen som har lært de andre å krype under gjerdet, ikke mye
tvil om hvem synderen var der, nei. Men jeg hadde fremdeles sau 49 å tenke på, og han hadde nå kommet opp
igjen på høyde med meg, og et lite tramp i bakken med litt "hysssjing" attåt gjorde underverker, han jumpet
likegodt over vei-muren og ned 2-3 meter, så var han fornøyd tilbake i flokken.

Tilbake stod jeg og leder-sauen, og hun var det ikke vanskelig å skjønne at her hadde jeg med en rutinert
utbryter å gjøre. Å hysje på henne førte til at hun beveget seg en halvmeter videre ut av rekkevidde, mens hun
hele tiden knasket fornøyd på gresset langs veikanten. Men så er ikke jeg så veldig tålmodig av meg heller,
så da ble hardere metoder tatt i bruk...!

Saue-frøkna fikk seg en skyllebøtte verdig en nordlending, mens iherdige armbevegelser ispedd bestemt
gange mot henne fikk auene opp på stabeisen, og etter å ha vurdert om jeg mente alvor eller ei, jumpet hun også
over muren tilbake til flokken. Jeg trodde jeg hadde funnet åpningen de kom seg gjennom, så jeg tettet denne
og gikk fornøyd inn igjen i huset. Dagens trim var unnagjort - trodde jeg. Ikke før jeg hadde kommet inn igjen på
kjøkkenet, så stod hele flokken i hagen IGJEN! De uttalte glosene som da ble lyst over flokken skal jeg ikke
gjenta, de gjør seg nok ikke så godt på trykk...! Naboen ble oppringt, og han var heldigvis rett i nærheten.

Etter tre nye forsøk var gjengen samlet igjen, og Roger (naboen) passet på hullet i gjerdet mens jeg hentet Misja.
Oss tobeinte var det tydligvis liten eller ingen respekt for, så her måtte tøffere metoder i bruk! Misja var strålende
fornøyd med å få være med, og når mor attpåtil ga kommandoen "Jag de!", så kastet hun seg mot den betraktende
saueflokken med en ungdoms iver, og bjeffet de logrende bort fra hullet. Så satte hun seg fornøyd ned på haugen,
mens hun rolig betraktet flokken. Tydligvis var det ikke tøff nok beskjed, for sauene kom sakte tilbake mot oss
og Misja, med tydelig kurs mot hullet i gjerdet. Ny kommando; "Jag de! Kom igjen, Misja!" og hun fikk de tilbake
på riktig avstand. Jeg var imponert over å se hvor riktig "press" hun la på flokken, det var hele tiden akkurat nok
til å drive de samlet avgårde. Jeg tror nok ikke at Neo og Tamlin hadde vært like "cool" i den situasjonen, de hadde
nok spredd mer enn de hadde samlet...! *hehe*

Naboen mente forøvrig at hundene bare kunne få "kose seg" med sauene, for nå var han jæ.... lei alle utbryter-
forsøkene...! *skogg-ler* Men jeg tror vi venter litt med å oppgradere sauene til nye hundeleker, liksom... C";)

Summa-sumarum, det er nok en grunn til at villsau har fått det navnet, for frekkere og tøffere sauer har jeg aldri
vært borti, og jeg håper at Bjørnar får tenkt seg om både èn og to ganger før han virderer igjen om vi skal få våre
egne villsau...! Nei, takke meg til vanlige saueraser, det er riktignok alltid noen Houdini'er der også, men det er
stort sett ikke en hel flokk...! ;-) Misja fikk masse skryt for jobben hun hadde gjort, og hun har ikke sett så fornøyd
ut på evigheter! :) Så får vi se om det blir flere runder med gjeting på henne, og mister de respekten for "bare" èn
belger, så har jeg alltids to til jeg kan dra fram fra ermet. Da tenker jeg at sau 1-50 tenker seg litt om neste gang
de vurderer å bryte inn i hagen min - kanskje? :)

Det ble et himla langt innlegg om sau, men jeg måtte jo nesten fortelle når det endelig "skjer" noe her på
Nordanger! :) Jeg har ellers tilbragt dagen med å banne over webcameraet mitt; skulle nemlig koble det opp s
å noen av de mest nyskjerrige kan evt. få følge litt med LIVE når Pernille setter i gang. Omsider klarte jeg å få
det sånn noenlunde til, og når det begynner å skje noe i valpekassa kan jeg dele det med de som venter spent
på resultatet. :) I dag er Pernille kommet til dag 58 fra første parring, men hun har holdt seg jevn i temperatur
de siste tre dagene, så tror ikke det kommer til å skje enda. Spennende er det i allefall, og i natt har hun faktisk
foretrukket valpekassen framfor å ligge på gulvet, og det er jo et godt tegn. :) Følg med for nyheter framover! C";)


Tirsdag, 16. oktober
Og da var høst-været i gang.... *brrrrrr* Puddingen (det er katten, ja) sendte meg et stygt blikk i sted når han
gikk ut ytterdøra, som om det var min feil at det blåste iskald vind på Mr. Tertefin Pusekatt. *hehe* Vi fikk
heldigvis gått oss en tur med hundene før haglbygene og regnet satte inn, og Tamlin/Neo-teamet var såre
fornøyd med å være kun de to på tur med mor og far. Pernille får ikke være med nå siste uken, jeg tør ikke
å ta sjansen på at hun blir nedrent av Blond og Blondere når det bare er en uke gjen av terminen...! Så det
var en ytterst fornærmet Misja og Pernille som måtte bli igjen, men de var desto mer happy når kun de fikk
være med på tur langs veien med mor etterpå. Da var alt tilgitt! :)

Pernille har forresten noen snodige ritualer nå om kvelden, hun går fornøyd oppi den nye valpekassen mor
har laget for anledningen, graver iherdig opp alt av tepper og pledd hun har fått, før hun går ut av kassen
og legger seg strak ut, midt på gulvet...! Snodig frøken, det er jo bare greit... I morgen skal jeg flytte inn på
valperommet med henne, og så skal vi jentene kose oss sammen der de neste dagene, så får vi se når hun
setter i gang med fødselen, jeg er forberedt på alt mellom dag 58-64! *hehe* Åh, skulle nesten ønske at dagene
kunne gått litt fortere....!!! Tålmodighet er en dyd som jeg dessverre fikk litt lite av... *ler* Oki, det får holde
for i dag, er forferdelig snopesjuk nå i dette møkkaværet, så tenker jeg må rett på butikken for å handle inn til
McDream i kveld (nei, jeg liker ikke Mc Steam, det er kun McDream i min bok!). Ah, hva hadde vel livet vært
uten Grey's Anatomy? (sikkert fullt levelig, men dog... *blunker*) Heidå!


Lørdag, 13. oktober
Åh, jeg er sååå glad! Har hatt følelse i foten i hele dag, og jeg håper X 100 at dette holder seg, det har vært
så pyton med to måneder uten "liv laga" i foten. Så triggerpunkt-behandling hos fysio'en kan anbefales, selv
om det er forb**** vondt når han roter rundt med nåler i musklaturen...! :-S

Jeg og Bjørnar reiste bort til Wigdis på Fonnes i dag, hun hadde nemlig lagt to spor for Neo; et enkelt og
kort på flat mark, og et som var lengre, hadde flere vinkler og var i kupert terreng. Og han gikk desidert best
på det siste, da hadde han fått samlet de to hjernecellene såpass at han husket hva han holdt på med, i stedet
for å lytte etter mopeder og annet spennende som var i nærområdet! *ler* Jeg må bare passe meg for å gi
han noen som helst kommandoer under søket, for da detter han ut med èn gang, og har all fokus på meg...!
(Mammadalten min...!) Neo og Pernille har to helt forskjellige måter å gå spor på, for Neo må ha nesen akkurat
på sporet hele tiden, mens Pernille søker frem og tilbake over sporet for å "sikre" at hun ikke går glipp av noe.
Det skal bli artig å trene videre med Neo framover, nå vil jo han få hovedfokus en stund mens Pernille har
barsel-permisjon, og så satser jeg på å begynne med henne igjen i løpet av vinteren. Tusen takk til Wigdis   
for mange, gode råd, og ikke minst for kjempegode vafler!!! Vi kommer gjerne til Fonnes oftere! *blunker*

En liten oppdatering på Pernille også; i går tror jeg at jeg kjente liv inni magen hennes, det kan selvsagt bare
ha vært pulsen hennes eller noe sånt jeg var borti, men jeg følte med 99% sikkerhet at det var en liten tass...!
Det kan se ut som om hun har begynt å forstå at det er valper på gang, for hun kaster seg ikke lenger inn i
lek med de andre hundene som hun har gjort tidligere, men trekker seg heller unna og rusler rundt på egen
hånd. (noe som selvsagt fører til at Neo og Tamlin blir gruelig nyskjerrige, så Blond og Blondere dilter etter
henne for å se hva "spennende" som skal skje. Og stort sett er det bare et do-besøk Pernille planlegger, men
gutta boyz er like ivrige til å være med neste gang, kanskje en liten bit av himmelen kommer til å falle ned da?
(ref. barneeventyret, Tanlin og Neo kunne spilt den forvirrede kyllingen anytime...! *fnis*) God lørdag, folkens!

Fredag, 12.oktober
Ja, jeg vet det går lang tid mellom oppdateringene... Det er ikke så mye "artige saker" å skrive om heller, jeg
er i grunnen *litt* pottsur og sliten etter behandlingene (men *jeeei*, foten min var våken i noen timer i
dag!!!) og da er det egentlig ikke så lurt å sette seg ned for å skrive dabok...! ;) Men i dag måtte jeg nesten
til pers, det tikket nemlig inn kjempegode nyheter på mobilen i dag, en sms heeeelt fra Finland:
Sari's søsken; Donatrix Wolf Pack, Donatrix Wan Damme og Donatrix Wivace er alle HD-fri og AA-fri!!! Og i
tillegg er Damme øyenlyst fri, HURRA!!! :-D Gratulerer til Carola og Hanna & alle eierene fra alle oss i Norge!

Ellers har jeg ikke så mye nytt å fortelle om, Pernille virker ikke nevneverdig bekymret til den kommende
familie-forøkelsen, jeg er jo selvsagt desto mer spent jo nærmere vi kommer termin, og i morgen skal jeg
prøve å få ferdig valperommet sånn at det står klart. :) Alle hjerter gleder seg, og i tillegg venter jeg spent
på resultat fra Spidy's sjekk hos dyrlegen i neste uke...! Vi krysser fingrer og tær for at det er noen små
bebiser som har gjemt seg unna ultralyd-apparatet, sånn at også Spidy skal bli mamma før jul...! Så det er
en nervepirrende og kjempespennende tid vi går i møte med de 4-beinte. :) Men nå tenker jeg at det er tid
for kveldsmaten til hundene, så da kan man ikke (IKKE!) sitte foran PC'en (har 3 stk "å-vi-er-så-sultne!"-fjes
rundt meg nå, så hintet er vel kanskje i overkant tydelig på at maten må serveres snart...? *hehe*)


Fredag, 5. oktober
Har nå omsider også kommet til på fysikalsk behandling, så jeg håper at en kombinert innsats fra fysio'en og
kiropraktor'n skal få foten min til å våkne igjen, og rygg/nakk e til å slutte å sutre. Hundene har fått alt for lite
fysiske utskeielser de siste ukene, og nå har jaggu gubben klart å låne ut marka nærmest huset til naboen
- som sauebeite! Så da tenker jeg vi må begrense pinnekast og godbit-søk, da det kan bli en litt for stor
utfordring for de firbeinte å utføre dette midt i en saueflokk...! :-S Så jeg er ytterst "fornøyd" med gubben-lille,
som tar sånne avgjørelser over mitt hode, men til gjengjeld så må faktisk HAN gå på tur i bånd med fire,
ikke helt gå-i-bånd-samstemte hunder....! *ond latter* Det blir litt overgang å ikke ha noen "fri-områder"
der bikkjene kan løpe som de vil, nå skal det nemlig beite villsau der i hele høst/vinter. Artig, ikke sant?

Ellers så tusler jeg rundt med kameraet mitt og knipser høstbilder; noen bra og mange mindre bra, men det
er i allefall kjekt med en sådann hobby når man ikke kan traske avgårde i marka eller styre på med andre ting.
Jeg begynner å bli møkk lei av å ha en skrott som ikke spiller på lag med meg, så jeg krysser fingrer og bein
for at alt detter på plass igjen der det skal være i næææææær framtid...! I mellomtiden nyter jeg synet av
Pernille, som blir større og større hver dag! Hun grynter og onker seg når hun skal opp i sofaen, og har også
begynt med en "artig" vane, nemlig at hu IKKE skal ut av kjøkkenet...! Det er jo mat der, må vite, så når alle
andre går ut i stua eller whatever, så setter hun seg ned, midt under bordet. (mor har nemlig litt vansker for
å nå henne der sånn umiddelbart!) Og der sitter hun, uansett hvor mye det lokkes med nammenamm og kos,
hun VIL være på kjøkkenet...! *sukk* Spidy var også på ultralyd i Haugesund i går, og veterinærene var svært
usikre på om det var 1-2 valper der, eller ingen.... Så hun skal til ny ultralyd om 14 dager, i mellomtiden
er det jo bare å krysse fingrene for at det er noen søte, små inni Spidy-jenta også...! :-) Men nå roper sofaen
iherdig på meg, så jeg skal avslutte PC-seansen for kvelden. PS: Isabella gikk videre i Idol, og neste uke må
dere stemme på favoritten min; Glenn!!!!! *tihi*


Mandag, 1. oktober
Usj, jeg liker ikke denne datoen... Nå jobber jeg altså ikke lenger i Hydro, men i StatoilHydro... Og jeg syntes
faktisk det er litt trist, siden jeg har vært Hydro-dame siden 1998, da jeg begynte som lærling i Porsgrunn på
salpetersyre-fabrikken på Herøya. Men sånn er det, verden går framover, og enten må man henge med, eller
så blir man hengende etter. Og det gjelder vel for det meste i livet generelt, om man ikke er villig til å fornye
seg og tenkte nytt, så blir man fort gammel og utdatert! *jøss, man ble jo nesten filosofisk her...?*

I dag reiste også Milla hjem igjen til Kristian og Jorunn, og gjensynet var gledelig for alle parter! *hehe*
Milla har i allefall kost seg storveis med de tidligere kjempe-skumle belgerene, og Neo ble til slutt utpekt til
stor-favoritten av de alle! De har løpt og herjet, og hatt de skjønneste fra-kamper (Neo har lagt på gulvet
og holdt i en hundeleke, og Milla har dratt iherdig for å få den fra han. "Kampen mellom David og Goliat"-ting?)
Så de har vært veldig søte sammen, de to yngste rampene her! I tillegg har Milla og Pernille lekt fotomodeller
for meg og kameraet i dag, og resultatene ble slettes ikke så ille, utrolig nok! Man må riktignok bruke sports-
funksjonen hyppig for å kapre en mittelspitz som står i ro i ca. 0,5 sekunder, men litt utfordringer må jo Canon
kameraet klare...! *blunker* Har også fått tatt noen fine macro-bilder, så tenker jeg etterhvert skal få bestillt
meg noen bilder på lerret til å fylle opp veggene med, litt selvnytelse må man vel kunne unne seg? (*blæh*)


Søndag, 30. september - BSBK-utstillingen
I dag har hele gjengen vært på Bønes på den årlige BSBK-utstillingen der, og det gikk både opp og ned, og til
slutt gikk det nesten helt til topps! *hehe* Jeg må jo bare skryte av at jeg ble leigd inn som handler for Irene
sin go'jente; Woodshine's Luna (som forøvrig ble NUCH for dagen!), og hun slo først til med å bli 1 BIG,
og toppa deretter heile driden med å bli ropt opp som 2. Best In Show!!!! Det var utrolig artig å stå men en
groenendael så høyt oppe, og jeg tror at hadde det vært en av mine egne hunder, så hadde jeg vel måtte bli
hentet av menn i fine, hvite frakker i ringen...! *blunker* For da hadde jeg nok gått aldeles i spinn!!! :D
Gratulerer til Irene og Ragnhild med masse, fine premieringer på hundene side i allefall, og tusen takk for at jeg
fikk gleden av å sole meg i Luna-Looneys glans, hun var rett og slett kanon-artig å stille, og det gjentas gjerne!

På våre hunder gikk det litt ymse, Xanthos stillte første gang som valp, og syntes hallen med alle lyder og alt var
litt pyton, men så gikk Neo hen og fikk to første-premier fra dommer Kitty Sjong, så da kom humøret seg litt igjen.
Begge fikk fine kritikker, og jeg var så glad for at dommeren bemerket det jeg syntes er Neo's vakreste trekk,
nemlig øynene hans. Og han fikk nettopp det: "Velplasserte, vakre øyne"! Så selv om Certet gikk til Nadjarah's
Griffin, så er jeg likevel veldig fornøyd med at Neo nå begynner å få pelsen igjen etter reveskabben i høst, så
får vi bare krysse fingrene for at det blir en KALD vinter så vi slipper samme leksa på nytt igjen med det sirkuset...!

Mittelspitzene gjorde rent bord, Gilbert'n gikk hen å bli BIR Valp og Milla ble BIM, hun mente nemlig at det bare
var tull og tøys med tannvisning, og når hverken hun eller jeg ville gi oss, så fikk jeg på kritikken at hun var litt sta,
men hadde et godt temperament! *hehe* Hun er artig å ha med seg  allefall, den lille rampejenta fra Sverige. :)
Marco gikk en fabelaktig runde, stilte seg på bordet som en gud, og var vakker som alltid. Men når han da skulle
ta den siste oppstillingen foran dommeren, så daaalte halen ned, og ville bare ikke ta den opp igjen... :( Connie
stakkars var så nervøs, og jeg prøvde å rope på henne utenfor ringen, men DET fikk vi IKKE lov til (ref. ringsekr.),
så da ble det rene 1. premier og intet cert denne gangen...  Men Marco'en kommer sterkt tilbake, det vet vi jo! :)

Sari og Therese var også utrolig flinke i LP-ringen om lørdagen, de suverene premieringer, og endte opp med
bare 5 lusne poeng unna opprykk til klasse 2 - fyttigrisen så stolte vi var av LP-jentene våre, neste gang er det
nok i boks!

Tusen takk til alle sammen som har stillt opp med hunder & familie i dag; Lisa-Maria, Connie & familie, Berit og
Per Harald, og Therese(!!!) som att på til ventet helt til BIS-finalen, OG kjørte meg hjem etterpå.....! ;) Flinke
mennesker og hunder, alle sammen!!! C";)


Fredag, 28. september
Milla er ny, selverklært dronning av sofaen, noe Pernille aller nådigst tolererer så lenge hun ikke prøver seg på
fanget mitt, da blir det bråk! *hehe* Og Neo er ytters betatt av den lille, røde saken (jepp, Milla), og de går
begge to fornøyd rundt å stjeler tyggebein fra hverandre - någet blond er jo de fleste av hundene her i huset,
intet uvanlig der nei...! :) Milla skulle også filleriste et tøy-bein i dag, og ble noe bestyrtet over at hver gang
hun ristet på hodet, så deljet enden av beinet i skallen på henne "hmm, snodig, det må vi prøve igjen!"
Vi har også vært på besøk hos "tante Siv" i dag, og både jeg og Milla var ytterst enige i at Siv's nylagde
sachertorte var MMMmmmmm-milla-må-bare-stjele-litt-knusegod-kake! :D Nå ligger det lille udyret strak ut
på gulvet ved siden av meg, og er bare til å spise opp, lille rampetrollet. Så da tenker jeg det er leggetid for
små-jentene, i morgen er det full runde med dusjing og høy føn på Milli-Vanilli, så da er nok undertegnede
godt på vei til å bli svartelistet hos Milla - i allefall til dess ostepop'en blir tatt fram igjen, det har nemlig vist seg
å være en ytterst effektiv belønning hos Milla! *gliser*

Torsdag, 27. september
Jeg har hatt store planer i dagesvis om å få skrevet litt i dagboken, men sofaen har fungert ypperlig som sove-
medisin de siste dagene, og da blir det lite tid foran PC'en når man snorker ivrig bort hele kvelden...! ;)
I dag har Pernille vært inne til kontroll hos vår faste dyrlege Berg, og han har konstantert at lille-jenta vår er
drektig, så da krysser vi fingrer for valper i alle herrens farger om noen uker! :) Hun begynner å bli rund i
kantene nå, og er betraktelig roligere enn hva som er normalt for det lille pitbull-dyret på speed som hun
vanligvis (innimellom) er!

I tillegg har nå Milla kommet på besøk til oss for helgen, matfar og -mor er så heldige at de skal til Hamar for
å få med seg VM i agility, og da skal Milla bo her til mandagen. Kristian fortalte at Milla ikke kan gå ned trappene,
og at dette var veldig greit ift. at Zexi da kan gå ned i 1- etg når hun vil hvile litt fra mittel-terroristen, og det
er jo veldig greit. Men Kristian glemte å fortelle Milla at hun egentlig ikke kan gå ned trappene, for plutselig
løp hun fornøyd opp og ned her hos oss! *hehe* Det var nesten så hun måtte ta noen ekstra-runder, bare
for å sjekke at det virkelig gikk an! Så det skal bli spennende å se om den kunnskapen bare gjelder i vår trapp,
eller om det blir videreført hjem igjen på mandag... ;) Stakkars Zexi, da blir det virkelig ikke fred å få! Men nå
tenker jeg det er leggetid igjen, i morgen er det ny runde hos kiropraktor, håper ting begynner å komme på plass
etterhvert, for nå er jeg MØKKlei av å ikke være 110% frisk og rask... (Nei, Ada, jeg syter ikke, jeg MULKER! ;))

Natta! C";)

Fredag, 21. september
Jeg fikk gått meg en liten tur i marka i går, i håp om å få foten til å våkne til liv igjen, men den sover tungt
fremdeles... Det var faktisk sol og fint vær til en forandring, så da ble jo selvsagt kameraet med på turen.
Neo og Pernille var de "utvalgte", jeg tok ikke sjansen på å ha alle fire med siden hjortejakta har begynt,
det er liksom begrenset hvor mange steder øynene kan være når man går alene. Uansett, jeg fikk tatt noen
flotte bilder av Neo, måtte faktisk binde han til et tre sånn at han stod riktig vei, og det er nesten sånn at
jeg skulle lagt ut de "lidende" bildene også, for TENK noe så grusomt som å stå bundet til et tre med matmor
3 meter unna....! *huttemegtu*Når jeg kom hjem og fikk lastet bildene opp, så ble jeg så inspirert av de fine
høstfargene at hjemmesiden måtte få et snev av høst også.

Jeg var veldig fornøyd med resultatet, helt til Ada satte meg på idèen med å ha hjemmeside som gikk litt lenger
ned enn den faste firkanten jeg har holdt meg inni. Og da var det jo gjort, hvordan skulle man få det til, tro?
Uten å miste layout'n på menyen osv...? Plutselig falt tingene på plass, etter litt iherdig banning over håpløse
PC-ting i telefonen til Siv. *hehe* Så nå håper jeg alt skal virke som normalt igjen, hvis ikke; gi meg en lyd, 
så blir jeg glad! :)

Mandag, 17. september
KBHV-07 er unnagjort, uten at det ble noen nye titler for hverken lille Pernille eller Yatzie. Sånn kan det
gå, "can't win them all" eller noe i den dur! ;) Men shopping, spising og fråtsing ble det nok av, dog i noe
mindre format - har man kun en weekend-koffert, så er det begrenset hvor mye man faktisk får plass til...!
Da er det verre å reise med egen bil, for der er det jo plass til alt i hele verden - og litt til! *hehe*

Med tilbake ble i allefall et nytt stellebord til Pernille, diverse spesialutgaver av dansk øl (snille eurasier-
vennene til Nina!!!), og selvsagt litt nytt (og YTTERST nødvendig) hundeutstyr i form av div. kobbel og
halsbånd m.m. Skulle gjerne ha kjøpt verens nyyydeligste rosa prinsesse-seng til Pernille, men den ble
dessverre *litt* for stor til å presse ned i kofferten...! ;)

Det var i allefall en utrolig koselig svipptur med Nina og Ada og Yatzie, nå skal jeg sette meg ned å redigere
bilder & forhåpentligvis få publisert noen etterpå. Tusen, tusen takk for en suuuper tur begge to!
Hilsen Barbie ;) (intern til Ada og Nina)

NKK-Stavanger:
Pernille med sine fine rosetter; NKK-cert, Cacib, BIR og 2. BIG!!! :) (jeg kunne ikke dy meg... *blunker*)
                          

Mandag, 10. september
Jeg gikk en liten tur med Neo i ettermiddag, i håp om å få tatt noen bilder av han der han ikke er fysisk limt
sammen med Tamlin & dekket i diverse sikkel og andre delikatesser. Men jeg tror jaggu jeg begynner å bli kresen
på bildene, for hele gjengen ble slettet når jeg lastet de opp på PC'en! *wow* Det har nok litt med det å gjøre
at jeg har knotet med innstillingene på kameraet, og 90% av bildene ble uklare, og de resterende 10% var typiske
"øynene lukket", "beina-i alle-vinkler", "snodige positurer", "gress foran linsen" og etc. bilder, så intet å hente
der heller. Vi får prøve igjen en annen dag,hadde store planer om en foto-session med Pernille & rosettene, men
tiden strakk ikke til. Har vært barnevakt for min rampete niese i dag, og lille Vilde vet å holde de fleste på tå hev!
Og jaggu lærer de raskt også, for Vilde kan nå si "B-niiilleee" (altså Pernille), "Miiisa" (Misja), "titt!" (Sitt!) og "lalle",
altså legge seg. Og det brukes flittig på både hund og katt, dog med litt varierende resultater - tror katten er det
beste lydighetsemnet vi har her i huset! *blunker*

Helgen har vært utrolig koselig, og Ogna Camping må være en av de beste plasseringene jeg noen gang har sett på
en campingplass! DEN stranden, det var bare helt nydelig! Så vil gjerne reise ned igjen dit engang, anbefales!!!

Vi var rikelig med 4-beinte i hytten; Ram, Raja, Dina, Sari, Akhela, Yatzie, Lace, Pernille og Marco (=9 stk!), så jeg er
glad det ikke var flere vi meldte på - det hadde vi ikke hatt plass til hverken i biler eller hytte! :) Ada, Therese og
selvsagt Elisabeth er kjempeflott reisefølge (som vanlig), og jeg koste meg virkelig! Litt pisking av Bjørnar innimellom,
men intet mer enn han trenger! *blunker* Jeg er vel litt diktatorisk når det gjelder å få ting til å skje, og Bjørnar er
(etter mitt syn) ekstremt rolig og avbalansert (min bedre halvdel, med andre ord!), noe som kan få meg til å trippe
innimellom! *ler* Men stresser han seg opp for det? Nope, han kommer når det passer, og sånn er det bare. ;)

Stort sett det eneste som lagde konflikter på turen var når det var leggetid; da mente nemlig Pernille at HELE
soveromsgulvet var HENNES, mens Ram, Raja, Dina og Sari (tror jeg) syntes dette var utrolig kjipt, og ville gjerne
fordele seg på gulv og seng. Men Pernille vet hva hun vil, så på tross av åpen dør inn til soverommet, så måtte
gjengen ligge UTENFOR dørstokken...! *hehe* Lille pitbull'n min, jeg syntes det lille trollet er ulidelig sjarmerende! :)

At Pernille ble 2. BIG er også noe som jeg stadig vender tilbake til i tankene med et stort smil, vi fikk til og med
invitasjon til å delta på vinnergallaen på Hamar med henne, og det syntes jeg er stor stas, selv om vi ikke kan delta
da pga. valping. Men tenk, å få stille der med oppstæsjet Pernille & ditto meg selv, med spot-light og alt mulig,
DET hadde nesten vært en sånn Oscar-vinner-følelse det! ;) Jaja, vi får satse på neste år igjen med Pernille-jenta!

Som avslutning på dagens innlegg, så kan jeg fortelle at hundene har samarbeidet om å ta livet av en saueskinns-
fell i dag, og dekket elegant hele gangen med rikelig, fjonete ull som de dro ut av det stakkars skinnet...! Og Neo
avsluttet kalaset med å snike seg inn på vaskerommet, der han hadde sin egen, lille gastronomiske utskeielse i tørr
kattebæsj og kattesand. Hvordan oppdager man det? Jo, når Neo stiller seg fornøyd ved siden av meg og PUSTER,
så er ikke kabalen så veldig vanskelig å få opp...! *grøss* Så Tamlin's opplæring på kattedo-rens har tydligvis vært en
suksess - dessverre! :-P Men nå er det tid for kvelds, så god natt til alle for denne gang! :)


Søndag, 9. september - NKK Stavanger, mittelspitz:
Dagen i dag var MYE bedre, først var Marco inne i juniorklassen og fikk med seg storcertet hjem!
Så kom Pernille og fikk sitt 3. storcert, toppet det hele med Cacib og slo Marco og ble BIR!!! (Marco-gutten måtte
"nøye" seg med BIM-rosetten *hehe* Tusen takk til Therese for super handling av Marco, du kan være stand in-
handler anytime!) Dommeren sa at Pernille var en aldeles nydelig, helt perfekt mittelspitz, og da ble det naturlig
nok til at gruppefinalen måtte forsøkes. Regnet ikke med en ting derfra, men gjett hva lille Pernille dro i land: 
                                                                2. Best i Gruppen!
Bare slått av en kanon-fin pomeranian-gutt! Gjett om vi var stolte!!! :-D Men NÅ er det leggetid, imorgen får vi
forsøke å fotografere litt Pernille blant alle rosettene...! *blunker*
Og tusen takk til alle for gratulasjonene - det setter jeg utrolig stor pris på!!! :)


Lørdag, 8. september - NKK Stavanger, groenendael:

-Ram Reuven av Vikhomen - 1 AK. Ingen cert/ck delt ut til hannhunder... Skal ikke si min oppriktige mening om det,
for deg egner seg ei på trykk...! Han gikk som en drøm, stilte seg som en gud, og det var andre, like gode hanner der
også, men niks. Intet cert eller ck - kjempesurt og trist syntes jeg.

Så var det jentene, like "artig" det;
-Dina: (Vera Venyamin av Vikholmen) - 2 UK
-Sari: (Donatrix Wildah) - 1 UK 3 UKK
-Raja: (Raja Ramya av Vikholmen) - 1 AK 2 AKK

Hva kan jeg si? NOEN var gjerrige med både cert og ck'er, den saken er i allefall grei! Jentene var kjempeflinke, Dina
var på sin første utstilling noensinne, og jeg var veldig fornøyd med henne, Raja og Ram! Bare synd at dommeren
ikke var like velvillig, trøsten er at det var ikke særlig mange andre som gikk hjem med fine rosetter heller... :(
(Bortsett fra Neo's søster; Copyright to Cichla, henne falt dommeren helt for, og hun fikk Cert, Cacib og BIR! Så
gratulerer så mye til AT & Morten med fine resultater på henne!!! :) ) Så hele gjengen var noe betuttet, men det tok
seg opp med litt god lasagne & besøk av Stine & Co. om kvelden, før vi toppet det hele med en romantisk jentefilm!
(tror dere Bjørnar var happy eller? *hehe*) Gratulerer i allefall til alle (de få) vinnerene i Stavanger; ingen nevnt, ingen
glemt, holder på å sovne foran PC'en her nå... Så avslutter her, kommer tilbake med mer senere. :)


Onsdag, 6. september - slemme kiropraktoren...!
I dag måtte jeg ta en tur til min trofaste kiropraktor i Knarvik, for foten min har aldeles ikke lyst til å være våken,
og det er utrolig irriterende å ha en sovende høyrefot fra kneet og ned. Du aner ikke hvor mange ulike stillinger
undertegnede har forsøkt både i sengen, sofaen, på gulvet, oppetter kjøkkenbordet etc., i et forsøk på å få
følelse igjen i den forbaska foten! (hadde det nå enda vært andre stillinger det var snakk om, så skulle jeg jo ikke ha
klagd! *blunker*) Kiro-mannen (Lars -Otto, verdens flinkeste!) knakk nakke og rygg så det svimlet, men intet
resultat enda - bare en mørbanket kropp. Man får valuta for pengene der inne, det er bare greit! *ler*
Jaja, bare foten våkner opp igjen, så skal jeg aldri mer klage over vond rygg eller nakke (Ada bare kjefter på meg
fordi jeg sutrer hele tiden... *hehe*) Så nok om dette temaet, skal heller proklamere høyt og tydelig når jeg er
tilbake til mitt sedvanlige, noe spesielle meg. På te-kruset mitt står det: "I like it here in my own world. They
understand me here! :)" Og sånn er det vel kanskje, har det fint jeg, i min egen, lille verden! ;)

Ellers, så fordriver jeg tiden med å terrorisere bikkjene til å være fotomodeller - med varierende resultat! :)
Spidy og Pernille koser seg sammen, og Spidy har tydligvis bestemt seg for at hun også er en del av flokken! Dina
var nemlig på besøk hos oss i går, og Spidy kjeftet lenge og vel på henne, hva søren skulle enda en sort belger-ting
inn i huset etter? Dette var faktisk Spidy sitt "nye hjem"! *hehe* Jeg er i allefall veldig glad for at Spidy trives med oss,
da er et godt grunnlag lagt for valpefødsel om 9 uker. Pernille har blitt betraktelig roligere de siste dagene, og det er
ikke fordi jeg aktiviserer de nevneverdig - snarere tvert imot. Så jeg har veldig tro på at ting skjer inne i kroppen
hennes!! Bjørmar sa i dag at "han håpte på 10 valper!", og det skal huskes - han skal nemlig ta seg av knøttene
når jeg er i nordsjøen....! Så da spørs det om han hadde vært like happy med antallet da...! *knegge-knegg*

Fikk forresten også en kjempekoselig sms fra min kjære kollega; Jahn Christopher idag, og han savner meg jo selvsagt
uhemmet, og gråter seg i seng hver dag ute på platformen... *gliser* Neida, han gjør nok ikke det, men det var
utrolig koselig å ikke være glemt; så her går en god klem til olje-gutta mine; oppfør dere pent til jeg kommer tilbake! ;)


Søndag, 2. september - et hjem fullt av tyver...
Ute høljeregner det, så heldigvis innbyr ikke været til de helt store utskeielsene utendørs - noe kroppen min
egentlig er glad for. I går kveld hadde vi besøk av "tante og onkel", dvs. Siv og Jørn, og Pernille gjør sitt aller
beste for å overbevise Jørn om at en mittelspitz-valp bør virkelig få være en av julegavene til Siv i år. ;) Vi spiste god
mat med tilhørende god vin, og tante Siv hadde også vært så snill å ta med "noko attåt", dvs sjokolade og smågodt.

Restene ble stående igjen på stue-bordet, en fin skål med sjokolade & snacks. Men der var de ikke fredet lenge...
Jeg har en mistanke om at Tamlin og Pernille har delt broderlig seg i mellom, for skålen står på akkurat samme sted
som før, og siden Pernille mener det er helt greit at hun går på bordet, og Tamlin er den eneste som er stor nok,
så har vi nok to tyver der ja! *sukk* I tillegg så hadde jeg laget god søndags-frokost i dag, men eggerøre og div.
andre godsaker, hvorpå Misja med den største selvfølgelighet stod med nesa langt ned i eggerøre-restene når jeg
var borte i ca. 30 sekunder. Mens jeg sitter her å skriver, så går hun også opp på to bak meg for å hente seg en skive
-man må jo ha litt å fylle skrotten med! Jeg tror med hånden på hjertet at jeg kan si at den eneste av bikkje-tingene
som IKKE stjeler som ravn, det er Neo. Han er så blond at han bare står betuttet å ser på mens de andre mesker seg i
ulovlige delikatesser..! *sukk* Men det er ikke bare de 4-beinte som stjeler, jeg hadde kostet på meg en stoor plate
med Stratos-sjokolade som lå i kjøleskapet, perfekt for regnfulle søndager! Og hva tror dere var igjen av den pakken?
Fire (fire!!!) små ruter med sjokolade...! Så de har nå blitt sakte spist mens jeg sitter her, fordømrade tyvpakk jeg
deler hus med altså! ;)

Ellers, så kom Micki på besøk i går, men han fikk en ganske såkald skulder fra Spidy. Så da er det slutt på at stuen vår
fungere som rene "LoveShack'en" (dere husker 80-talls sangen, ikke sant?) for denne gang, så nå er det bare å krysse
finger og tær for valper om 9 uker....! :D Og som Linda skrev i gjesteboken; navnene har jeg begynt å spekulere
på allerede...! ;) Men de kommer ikke på plass før personligheten begynner å vise seg. :) (og valpene må jo selvsagt
bli født først da...!)

PS: Jeg har gjort mitt første, spede forsøk på å legge ut en video! :-D Den er med Spidy (ja, hun ÈR en jente) som
går litt bananas med sofa-teppet mitt... Komplett med "gammel-film-look" å greier! *ler* Er litt stolt av meg selv,
håper bare videoen virker på flere PC'er enn kun min egen....! Her er filmen , enjoy!


Torsdag, 30. august
I dag gikk det med nød og neppe for Spidy, Micki var ikke så giret, og Spidy var litt sur på han i tillegg... Men det ble
i allefall enda en parring, sannsynligvis den siste. Vi venter til lørdag for å se, og da blir det nok en kald skulder til
Micki - stakkars gutten...! ;) Spidy er forresten tidenes rareste hund. Etter stevnemøtet med Micki gikk hun bort
til sofaen, grep fatt i teppet som hang på armlenet, drog det ned på gulvet og laget seg en ball av det - som ble
brukt til iherdig jukking! Jeg tror aldri jeg har ledd så mye av en hund i hele mitt liv! I tillegg så mjauer hun som
en katt - nei, jeg tuller IKKE - hun mjauer! Skal prøve å få det på film, for det må bare nytes...! Ellers er det rolige
dager her hjemme, konstant skallebank (av typen BANK-BANK-BANK med hammer) og vond nakke gjør at det blir
lite gjort av undertegnede. Skal prøve å få tatt noen nye bilder av Pernille og Neo en av dagene, må bare se an
energien litt! ;) Spidy får dere IKKE se bilder av, for hun har lagt igjen all den fine pelsen sin hjemme... :-D
 

Onsdag, 29. august
Full klaff igjen, Spidy var litt mer interessert i dag enn i går, og Micki han var definitivt like klar som tidligere! Og det
virket som om det klaffet bedre i dag, de hang sammen i nesten 15 minutter! ;) Vi har avtalt nytt setevnemøte i
morgen (det blir 13. dagen), og så venter vi til lørdag for å se om hun fremdeles står da. :)

Jeg har jo også glemt å skryte av Therese og Sari's flotte lydighetsprestasjon i helgen, de ble beste lydighhets-
ekvipasje av belgerene, og fikk fiin rosett med "Klubbmester" og premier som seg hør og bør. *gliser* Flinke jenter,
begge to!!! Et nytt bilde av Sari (for tiden tester hun også moten-trenden "sort malle") på siden hennes også.


Tirsdag, 28. august
Spidy har kommet hjem til oss, og hun er på 11. dagen med løpetid i dag. Micki brukte 2 minutter på å kurtisere
henne, hvorpå jenta svarte ganske strengt at hun var ikke klar enda. Men det hørte slettes ikke Micki på, så
han kjørte i vei! -bokstavelig talt... Og jaggu hang de også, riktignok ikke lenger enn 5-6 minutter, men likevel. 
Enten hadde Micki tidenes nybegynnerflaks, eller så har han tørrtrent mer enn Marco! ;) Nå blir det noen stevne-
møter for Micki og Spidy nede i stuen de neste dagene, og så får vi bare se hvordan det går. Jeg skal krype til
køys å pleie en dundrende hodepine,verkende nakke og knurrende/murrende rygg... Artig når kroppen ikke
spiller på lag, liksom... Skulle vært ute på jobb nå, men i stedet blir det på'an igjen med kiro/fysio, håper det
slipper taket snart...! *sukk* Ikkeno' artig dette, men været gjør i allefall sofakroken til en helt akseptabel plass
å tilbringe tiden i. ;)

PS: Ble vekket av Ada klokken 8 i morges, med følgende, strålende nyhet: Alle hundene våre som ble røntget
har fått sine resultater, og det vil si at Neo, Sari, Dina og Yatzie er HD frie og AA-frie! *YEZZZZZZZZ*


Lørdag, 25. august
I dag var det slutt for Pernille's flørt med Marco, så nå krysser vi fingrene for valper om 9 uker...! ;) Masse styr med
AG/LP-stevnet i helgen, så oppdageringer får komme siden når jeg får tid! :)


Torsdag, 23. august.
Tiden går alt for fort! Jeg begynner å bli litt små-stresset før agility-stevnet, i morgen skal to av dommerene hentes,
kjøkkenet skal klargjøres til lørdags morgen, jeg skal bake kake og pizza-boller, parre Pernille og aller helst få ryddet
ferdig stein der den kommende plenen skal være, male huset OG pleie min stakkars, syke mann samtidig...! :-S
Gubben ble nemlig operert for et oppkomme av polypper i bilhulene, og ser ut som om han hr verdens største
nesegrev for øyeblikket... Stakkars liten, tror ikke det er noe særlig godt nei... Så er det rart jeg går litt rundt
meg selv? :) Jeg klør også i fingrene etter å ommøblere på gjesterommene; det ene skal nemlig bli valperom,
og når jeg får ommøblere er jeg mitt rette element! *tihi* Storkoser meg med sant, og gubben haaater det. ;)

I kveld kommer Marco over på et lite stevnemøte til, Neo er gruuuusomt flørtete med Pernille, men hun avviser
alle tilnærminger fr hans side. Men det har hun i grunnen gjort hele tiden, så kanskje hun bare har bestemt seg for
at det er Marco som er den store kjærligheten? Ikke godt å si, skal bli spennende å se om hun stiller seg opp for
Marco'en i kveld også. ;)

Kveldens oppdatering: Jepp, det ble full klaff med Pernille & Marco etter 5 minutters forspill, gutten har virkelig
fått taket på det nå! ;) Nå skal vi vente til lørdag, og se om det fremdeles er interesse fra Pernille's side... :)


Onsdag, 22 .august
Yes!!! Neo, Sari, Dina og Yatzie (mitt favoritt "tante-barn") har alle i dag kommet med HD: A i Dogweb!!! :D
Nå venter vi bare i spenning på AA-resultatene.... :-S

Ellers, så er Marco en tosk. En ordentlig brødskalle av en hannhund - no kidding! Gjett hvem han har husket han
EGENTLIG er forelsket i? Misja, så klart!! *sukk* Pernille har gått her og puttet rumpa så langt opp i fjeset på
han som det er mulig å komme, men så lenge Marco visste at Misja stod i gangen, så var det uinteressant.
Og Misja hadde løpetid i mai, så godeste Marco kan liksom ikke skylde på at det er det som forårsaker de amorøse
blikkene fra han! Kanskje han bare liker skikkelige bitchy tisper? *hehe* For Misja gir greit beskjed at hun er neimen
ikke interessert i lille tassen! :) Så jeg har nå puttet Misja og gjengn ned i fjøset, og da husket omsider Marco på
Pernille igjen. Så får de gå her å øve seg med hverandre, og kose seg! ;)

Ny oppdatering kl 11:20: Marco husket at det var Pernille han EGENTLIG skulle ha, og de har nå hatt en ny, fin
parring! :D


Tirsdag, 21. august
13. dagen, og Marco ble med hjem for å finne litt roen med Pernille, og se hvordan det gikk. Jeg tror han var
for ivrig når vi kom hjem til han, for da gav han gass før han i det hele tatt var inne i henne, og det er jo ikke det
helt store...! *ler* Så de fikk gå sammen i kveld, og hadde et par forsøk hvor de ikke hang sammen, og til slutt
serverte jeg begge to kvelds i ro og mak i stuen. Jeg gikk opp på PC'en for å laste ned noen bilder, og plutselig(!)
var det noen voldsomme hyl fra Pernille! Jeg skyndte meg langsomt ned, og gløttet inn stue-døren for å ikke
skremmede fra hverandre. Men nå HANG de, så da var det bare å sette seg ned å trøste stakkars Pernille,
hun gråt og var ikke like glad i Marco som hun hadde vært tidligere på kvelden...! :-( De hang sammen i ca.
15 minutter, og undertegnede var ikke så rent lite stolt...! *blunker* Tenker vi skipper blod-prøven i morgen,
noe jeg vet Bjørg er 110% enig med, hun har mere roen med dette parrings-greiene enn hva jeg har! ;) Så får vi
se om det blir flere fulltreffere de neste dagene - kryss fingrene for skjønne Pernille/Marco-troll om 9 uker! :-)))


Mandag, 20. august
12. dagen for Pernille, og ny runde inn til dyrlegen for blodprøve. I dag er heller ikke jenta vår klar, så vi skal
inn igjen på onsdag for ny prøve. Ikka akkurat billig å gjøre det på denne måten, men jeg vil være sikker på
at vi er på rett dag, før jeg aldeles får nervesammenbrudd om Marco og Pernille ikke får "full klaff"! :)
Marco har jo vært dønn klar på Pernille siden dag 1, men jeg stoler ikke helt på han der. ;) Neo er kanskje en
bedre pekepinn, siden de går sammen hele tiden, og han flørtet iherdig med Pernille i kveld! Lå seg ned på
gulvet foran henne, dytting og knuffing og rumpa til værs - en ordentlig smiske-seanse for Pernille! *flirer*
Men hun var ikke interessert, jeg lurer på om hun forstår at han er alt for stor for henne? Tenk, hvor lett alt
hadde vært om hundene kunne snakket....! Jaja, det er vel bare å smøre seg med tålmodighet, så får det
skje det som skjer. ;)


Lørdag, 18. august
I dag er det 10. dag med løpetid for Pernille, og i tillegg har Dina og Spidy fått løpetid i dag, så nå er jentene
våre tydligvis inne i en synkroniserings-modus! *hehe* Spidy skal få hilse på Micki om halvannen uke, og så får
vi skje om det oppstår søt musikk mellom de - time will show! Jeg var inne hos dyrlege Berg i dag for å sjekke
om Pernille var klar, og han har spådd ut fra blodprøven at mandag er dagen. Jeg måtte likevel ta meg en tur
bort til Marco sånn i alle tilfellers skyld, og Pernille var aldeles ikke så uvillig som hun var i forrige uke! Og Marco
var desto mere interessert! "Love is in the air....!" Men det var ikke full klaff i dag, så vi avventer til mandag
før vi prøver igjen. Jeg benytter Ada(Vikholmen) og Karin (Sableshades) ivrig som parrings-konsulenter,
og har tusen-og-ti-spørsmål når det gjelder alt av detaljer og småplukk, det er godt jeg har erfarne hjelpere!

Dere får krysse fngrer og tær for at det klaffer for jentene våre - nå venter vi i spenning hele gjengen her! ;)


Torsdag, 16. august
Det er et merkelig vær ute... I går høljeregnet det, med flom overalt (ikke hos oss, heldigvis), og i dag
er det strålende sol og rikelig med vind ute... Jeg syntes liksom det er litt for tidlig at høststormene setter
inn, jeg er aldeles ikke klar til å gi slipp på sommeren...! Håper dette er forbigående, sånn at vi får gjort oss
ferdig med hage og terrasse før høsten virkelig banker på døren. 
I går hadde vi full runde med røntgen på hundene, Neo, Sari og Dina var i ilden, og nå har den ekle vente-
tiden begynt med ørti runder Dogweb for dagen for å sjekke... I tillegg har jeg vært litt føre var, og har
behandlet alle hundene med Stronghold etter utstillingen på Bjerke. I fjor florerte det jo med øremidd etter
utstillingen, og siden Stronghold tar alt av midd, lus, lopper og skabb, så kjører vi en runde for å være på
den sikre siden. Jeg har ikke mer pels å miste på hundene, nå er det på tide at de begynner å ta seg opp
igjen. Ellers har jeg lånt Dina i en dag ifm. røntgen, og hun har kost seg sammen med hundene. Pernille
var riktignok dypt fornærmet over ENDA en groenendael i huset, så hun prøvde iherdig å skremme Dina
hjem igjen. Uten hell forøvrig, Dina var dypt forelsket i Tamlin, så de gikk som erteris hele tiden. *hehe*

Nå tenker jeg at vi skal forsøke oss utendørs for å plukke stein i hagen, og kanskje får vi sådd også i dag?
Enten det, eller så blåser vi bort både meg og frøene... :) Bare det holder seg opplett, så skal jeg ikke klage!


Mandag, 13. august
Da er både NKK Bjerke og hyttetur på Voss unnagjort, og det ble en koselig lang-helg med lite søvn
og mye latter! :) Ada er tidenes ekspert på å gi meg komplimenter når vi f.eks prøver solbriller (det er en
sånn "ting" når vi shopper sammen, solbriller...), og de går sånn omtrent slik: "de var fine, nå ligner du
veldig på han der veldig gamle, nesten døde mannen du vet....." eller "åh, nå lignet du på han synge-
mannen med piano, eh, Elton John!" Needless to say, ingen av de solbrillene ble kjøpt! *hehe*

Opprinnelig var avreisedag satt til onsdag i forrige uke, men så ringte snille bilforhandleren til meg for å
fortelle at min nye fiiiiine Peugeut Partner var klar til levering torsdags morgen, så da ble det til at vi ventet,
så nye bilen kunne bli behørig testet på vei til Voss og Oslo. Og jeg er sååå fornøyd!!! Jeg var jo veldig glad
i gamle-Partner'n også, og nå oppgraderte jeg til Parner med 1,6 HDI med topphengslet bakluke MED
vindusvisker (stort savn på den gamle uten vindusvisker!!!), klimaanlegg, ekstra isolering og ikke minst TO
skyvedører og alle vinduene kunne åpnes. Den har i tillegg en kanon-fin mørg grå-farge med litt blåskjær,
og undertengede er meget stolt av sin nye bil. *blunker* Gubben er også stolt av madammen sin som
"har kjøpt bilen UTEN at han var med" - sitat slutt. Tror aldri han kommer til å få med seg at likestilling
faktisk er innført i verden, han (og endel andre menn?) lever fremdeles i den villfarelse at biler må bli
kjøpt av menn, gulv må legges av menn, dekk må skiftes av menn... ja, du skjønner vel hvor jeg vil? :)
Men så er jeg engang den typen som liker å ha kontroll på det meste, inkludert hvilken bil jeg skal kjøre
rundt i! Og da ble det en ny Partner, sånn var det med den saken. ;)

Men nå surrer jeg meg helt vekk her, jeg skulle jo fortelle masse om Voss og Bjerke! Vi får ta det i
kronologisk rekkefølge; Voss først. Vi ankkom til en fantastisk flott hytte på Bavallen, og hunder & bagasje
ble behørig innkvartert og ordnet. På veien opp fant vi ut at Pernille hadde fått løpetid, noe både Marco
og Ram allerede visste for leeeeenge (!) siden... Så den første natten fikk Pernille og Neo sove med oss
på soverommet, og Ram og Marco ble henvist til stuen. Det holdt til klokken 0500, da klarte ikke gutta boyz
å dy seg lenger, så de begynte å gråte-gråte-gråte for å komme inn til oss (les: til Pernille). Jeg stod da opp,
og ble møtt av et stuegolv som var RIKELIG innsatt med liflige dufter, dvs: Ram hadde markert i HELE stuen.
Morgenstund er noe frobaska tull i grunn, og hadde blikk kunnet drepe så hadde det stått RIP foran Marco
og Ram... Å vaske opp hannhund-tissing klokken GRYTIDLIG om morgenen er ikke min idè til en avslappende
ferie, men hva skal man gjøre...? "Nei, Pernille, du må vente med løpetiden til ETTER vi kommer hjem igjen..."

Neste natt var roligere, da slappet Marco av når han fikk ligge i buret ved siden av Pernille, og Ram likeså. :)
Bortskjemte gutter...! Neo var jo også med på turen, og han liker ikke Ram i det HELE tatt... Ram bryr seg
ukke en døyt om pubertetsfantomet Neo, men Neo mener at Ram kan bare holde seg laaaangt unna hans
mor (les: meg), så han hørtes ut som en liten brøl-ape hver gang Ram tittet i min retning. *hehe* Ikke
lett å være bortskjemt guttebass, men med Neo så passer ordtaket "tomme tønner romler mest" veldig
godt, for han knerter ingen, han bare prøver å skremme bort Ram med rikelig med lyder...! *ler* Søt er han
uansett, lille-gutten til mor. Og når Ram ville ha kos fra meg, så sendte han Neo et BLIKK, som sendte Neo
luskende og surmulende bort i et hjørne mens Ram fikk litt klapp og klem. Så de ordnet jo greit opp klø-
fordelingen seg i mellom.

Ellers hadde Ada og Elisabeth med seg Yatzie, og hun bestemte seg øyeblikkelig for at Marco uten tvil var
hennes personlige, nye leketøy! Marco var litt fortvilet over all oppmerksomheten innimellom, men fant seg
stort sett i å bli behandlet som et pipedyr 24-7, og når det ble for mye, kapiulerte han under sofaen eller inne
i buret hvor Yatzie ikke lunne nå han. Han ser jo aldeles ut som om han kommer fra en Ivo Caprino-film,
med verdens mest talende øyne om hvordan han føler seg! Det ble mange artige stunder bare med å se på
de to lykkedyrene, det kan jeg love dere! :) Anyways, det var grovt fortalt om Voss, oppsummeringen blir:
-Nydelig sted, hytte, mat & selskap (Ada & Elisabeth), for mange hannhunder og èn løpetid for mye,
nydelig vær & utsikt og alt for lite søvn! *smiler*

Lørdagen satte vi kursen mot Oslo, og Ram's tidligere familie skulle besøkes på veien. Siv og Stine var så
glade for å få sett go'gutten sin igjen, og han var kjempeglad for å hilse på de også. På søndagen kom
hele familien til utstillingen på Bjerke, og hjalp meg med å få Ram til  å stramme seg opp som en helt i
ringen, mens han speidet ivrig etter Stine og Siv. :) Tusen takk for hjelpen, alle sammen!!!

Bjerke i seg selv var jo litt av et syn, den flotte gressplenen var redusert til ekkel, våt leirmark....! Pernille
gikk to skritt i ringen, tok noen heftige hopp over der hun syntes var grusomt ekkelt og vått, og så på meg
med et liiiiidende blikk; "mammaaaa, hvorfor tar du meg ikke opp??". Men hun fikk en bra bedømming, det
ble et nytt NKK-cert på henne, så i teorien er hun nå både Norsk og Dansk champion, hun mangler bare et
cert etter fyllte to år. :) Flinke jenta!

Marco gjorde det også veldig bra, han ble juniorvinner med Ck, og 2. beste hannhund, og dvs. at både han og
Pernille ble Crufts-kvalifisert!!! *HURRA* I tillegg ble Marco øyenlyst fri, og funnet fri for patella luksasjon, så
da er det vel fritt fram for noen planer som jeg har ventet med til det var i boks: Pernille og Marco vil da
forhåpentligvis bli et lykkelig par når Pernille er klar for å parres. Så da får vi krysse fingrene for at det blir et
fint A-kull hos oss, jeg hadde jo tenkt det skulle være et groenendael-kull, men Raja's løpetid lar vente på seg.

Ram og Neo gjorde også en vledig fin figur på utstillingen, Neo fikk sin første 1. premie, og ble nr. 2 i junior-
klassen, men han trenger fremdeles mer pels for å konkurrere med de som er mere utviklet for alderen. Og
det er helt greit, jeg er veldig glad for å ikke ha en "ferdig" hannhund ved 1 års alder, og jeg har goood tid
med gutte-gutten min. ;) Ram vant åpen klasse med Ck, men ble ikke plassert i beste hannhundklasse.
Stor-certet gikk til en finsk champion, og Ram hadde trengt all pelsen han har røytet av skulle han kunne
konkurrert med de gutta... Jeg var uansett kjempehappy med både røde sløyfer og Ck, så vi reiste hjem
igjen med et smil om munnen. :) Ada og Yatzie stjal hele showet når de gikk hen å ble BIR før ørtiende gang,
så jeg tenker å låse radarparet inne på neste utstilling, så vi andre kan få litt premier også! *blunker* Nei,
Yatzie er en forbasket fin tispe (typisk, for hun er vel omtrent den eneste jeg og Ada ikke har sammmen...),og
 det er velfortjente utmerkelser hun har fått og kommer til å fortsette å få! You go, girl(s)! *gliser*

Det ble et langt innlegg dette, så nå får jeg (forsøke) å fatte meg i korthet! (går det 'a?) En velkommen
gjest på utstillingen var Jorid, nemlig! Hun klarte å finne meg utenfor belger-ringen (det var kanskje ikke så
vanskelig, bare å se etter hun som knapt husket på å puste mens frenetisk negle-biting og kommandering
op stakkars Bjørnar foregikk... That's me, folks! *hehe) Det var kjempekoselig å få et ansikt på Jorid, som jeg
har mailet og pratet på telefonen med masse ang. mittelspitz, og Marco gjorde sitt beste for å smiske seg inn
med henne (og hun ble jo selvsagt betatt...!) Pernille var litt mere overlegen, og det var nok pga. den våte
sørpe-marken, hun HATER vann så det holder. (tertefin frøkena vår...!) Uansett, tusen takk til Jorid for at du
reiste 9 timer med buss fra Trondheim, jeg bøyer meg i støvet, og er intet annet enn imponert! :) Det var så
koselig å treffe deg, og jeg håper lysten til mittelspitz fremdeles er tilstede! :)

Hmmm... Nå er det sikkert noe jeg har glemt... Jo, Neo, Sari og Ravi er i dag øyenlyst fri alle sammen!
Jeg har ikke sett Ravi på over 1 år, og han var så nydelig!!! Jeg skal ta meg en tur opp til Torbjørn og Co. 
en av dagene før jeg reiser ut igjen for å forevige gutten, for fyttigrisen så stilig han har blitt!!! :)
I morgen skal vi avgårde til røntgen, så da blir det en nervepirrende ventetid foran oss... Det er alltid like
pyton å vente på HD og AA-resultater, men det må jo gjøres, så vi får bare bite det i oss... Nå er det uansett
leggetid for undertegnede, så god natt!

PS: Kom på hva jeg glemte, vi var også på besøk til Raja og Eimi etter øyenlysningen, og Raja har også blitt
kjempefin! Lagt på seg, pelsen er på vei mot sitt beste, og hun er og blir min go'jente. Eimi er totalt avrøytet,
og verdens skjønneste hun også! *ler* Men det blir nok ingen utstillinger på henne før pelsen har kommet
tilbake, sort malle pleier ikke å slå helt an i ringen...! ;) Takk til Carsten for flott oppdekking, han er en av de
få menn som er godt opplært når det gjelder sånt! Kanskje May-Liss kan ta et kurs med Bjørnar? *hehe*
God natt alle sammen! C";)



Tirsdag, 7. august
Omsider virker BÅDE mobil og hustelefon, og jeg har i tillegg fått en fin beklager-så-mye-mail fra Onecall,
etter å ha blåst ut av meg hva jeg mener om hvordan et firma skal oppføre seg i forhold til kunder som
betaler for å motta en tjeneste (i mitt tilfelle, ha en mobiltelefon og en hustelefon som faktisk går an å
ringe/motta samtaler med, hvor vanskelig kan det være?) Så om noen av dere har forsøkt å ringe meg
eller sende meldinger de siste dagene når vi har vært i Belgia; jeg har ikke mottatt noen meldinger eller
samtaler, og er veldig lei meg dersom noen skulle føle at jeg har neglisjert dem.... Så send/ring på nytt,
nå er jeg på nett! :)

Ellers har det vært en rolig dag hjemme i dag, Siv og Jørn kom på besøk, og Pernille, Misja, Neo og Tamlin
la kjapt beslag på favoritt-"onkel og tante", og som avskjedsgave fikk de med seg rikelig med pels fra
alle unntatt Misja... Jepp, bikkje-tingene har nemlig bestemt seg for at det er på tide med en ny røyte-
periode, og det er jo kjempeartig når man tenker på at de har røytet siden mai....! Jeg tror det snodige
været i år, kombinert med den artige reveskabb-episoden tidligere i vinter har fått de helt ut av normal
"pelsrytme", om man kan kalle det det. Når det gjelder Bjerke, så er jeg vel kanskje mest interessert og
spent på mittelspitzene. Hele 2 konkurrenter har vi der, og det skal bli veldig spennende å se hvem dette
kan være. Jeg har hatt mine følere ute, men ikke fått noen hint om hvem det er enda. Så spennende,
spennende! *hehe* Jeg gleder meg også veldig til å møte Jorid der, og krysser fingrene for at Marco
og Pernille ikke skal skuffe henne....! *biter negler ved tanken* Jeg har forklart til Pernille at hun må være
på sin beste oppførsel, og da pleier hun tradisjonen tro å gjøre det stikk motsatte...! Men hittill har hun
sjarmert de hun har møtt på, så vi kryser fingrene for Jorid også...! *ler*

I morgen setter vi kursen til Voss, for å tilbringe noen koselige dager der med Ada og hundene, jeg
regner med at det dukker opp noen episoder underveis å skrive hjem om, hvis ikke blir det en historisk
tur i så måte! *blunker* Jeg gleder meg allerede! ;)

Søndag, 5. august
I'll write this in english, so that Luci & Drè, the breeders of our wonderful Gilbert will also understand
what I'm writing. :) We are now back at the NH Schiphol hotel in Holland, and Giilbert is currently sleeping,
after charming everyone on the train from Tilburg to Schiphol. :) He has done his best to kill one of
Bjørnar's socks, and been deadly offended with me sitthing in the bed whilst he was on the floor (yeah,
you guessed right, he wasn't standing long on the floor...! *lol*)
Gilbert is such a wonderful boy, with a magnificent coat, and a pair of wicked eyes to immediately fall in
love with...! I can't wait to come home to Norway with him, and see what Berit and Per-Harald will say
when they see the new, "little-brother" of Micki; and of course, how will Micki react when he's faced with
the little, white mischief? *big smile* It will be an exciting day for all of us tomorrow! In the meantime, me,
Bjørnar and little Gilbert will enjoy a calm evening in lovely Holland, and news of Gilberts arrival in Norway
tomorrow will come online as soon as I manage. :) Many thanks to Luci and Drè for taking such good
care of us today, and for trusting us with this wionderful boy! *many hugs to all of you from us!!!*
 

Lørdag, 4. august
I dag kan vi vel trygt slå fast at det var en action-fyllt dag i vakre Brussel! Vi skulle rusle nedover gaten på
leting etter en restaurant, og ser plutselig en eldre mann liggende på den brosteinsbelagte gaten; blodig...
Vi er jo begge trent til beredskaps-situasjoner, og undertegnede var klar til å storme til for å sjekke BLÅS
(Bevissthet, Luftveier, Åndedrett, Sirkulasjon), da var sykebilen ulende på vei nedover. Jeg tror den stakkars
mannen hadde snublet og gått rett i fortauet med hodet først, så vi får håpe at han kommer seg raskt på
føttene igjen... Vel, da hadde vi liksom fått litt drama i hverdagen der, så vi ruslet videre, og satte oss ned
på en koselig, italiensk restaurant. Ved siden av oss satt en ytterst bestemt dame (som viste seg å være
eieren av stedet), og hun kommanderte rundt med en ytterst myndig stemme. Midt i måltidet satte moroa
i gang, da kom 2 par stormende ut av restauranten (vi satt ute å spiste), og èn av karene var RIMELIG stor..

De var tydelig misfornøyd med noe, og det var at en av kelnerene hadde sølt kaffe på toppen til ene dama.
Og da ville ikke gjengen betale for måltidet, pga. en skvett med kaffe...! Stemningen ble rimelig opphetet,
og det hjalp ikke nevneverdig at en av kelnerene sin søster ble referert tl som "bitch", da stormet gutta
boyz (kelnerene) inn igjen i restauranten, grep hver sine smør-kniver (tror jeg hadde valgt noe litt skarpere..)
og var klare til å knerte gubben som fornærmet søsteren! Bjørnar syntes det hele var ganske morsomt,
og spurte meg om han skulle gi de gaffelen sin i stedet for de ubrukelige smørknivene - ikke artig i mine
øyne, når man føler det foregår et mafia-oppgjør rundt ørene på oss....! Det flamske temparamentet kom
i allefall tydelig fram for oss turister!! *hehe* Men sjefs-mamma'en ordnet opp, hun hanket inn han store,
sinte(!) mannen og snakket han til fornuft, tøffe damen! Og gutta boyz fikk en real skjennepreken,
det var ngen kjære-mor der i huset! ;) Så da var egentlig kvelden komplett for oss, så vi ruslet oss stille
og rolig tilbake på hotellet. Brussel er i allefall ikke kjedelig!!! :-D I morgen henter vi Gilbert, så nå er det
leggetid for oss rolige, sindige nordmenn! ;)
  

Fredag, 3.august
Brussel er en aldeles fantastisk by! Sjokoladen (som UMULIG kunne slå Nidar sjokolade i mine øyne) er rett
og slett bare sååååå mmmmmmmmm-nam-nam-nam-god at jeg hadde nok gått opp 20 kg på en måned her
nede...! *hehe* Vi har vært innom div. snobbete butikker i dag,og slått fast at 24.000 NOK for en Gucci-
jakke kanskje er litt(?) i meste laget? Da er det hyggeligere priser på Mango, og undertegnede har investert
i en ny, rød trenchcoat til høsten. ("må ha det, bare må ha det!" er mitt motto når det gjelder sko, jakker og
vesker!) I morgen skal Bjørnar dras med rundt i noen butikker jeg har sett meg ut, og nå skal vi ut og spise. :)

Og til de hjemme som evt. har prøvd å ringe meg; mobilen min er kaputt, og min tålmodighet med Onecall er
stort sett så tynnslitt som den kan bli....! Så ring på Bjørnar sitt nummer om det er noe; 48 15 71 01.  


Torsdag, 2.august
Nå sitter vi trygt på Novotel Hotel i Brussel, og Bjørnar er storlig imponert over innredningen, det er nemlig
et fancy design-sak vi har innlosjert oss på, kjempestilig innredning og møbler i hvitt og rødt overalt!
Og når til og med undertegnede fikk fjernkontrollen til wide-screen-TV'en til å virke for gubben, så ble
jeg automatisk opphøyd til heltestatus hos min bedre halvdel. *ler*

Vi reiste fra regn, regn og atter regn hjemme, og har kommet ned til behagelige par-å-20 grader og blå
himmel, så håper inderlig at det vil fortsette slik de neste dagene. Flyturen nedover til Amsterdam med
KLM var helt super, og vi fikk til og med en dose kjendis-liv på kjøpet, selveste Claudia Scott satt nemlig
rett foran Bjørnar på flyet! *hehe* Vel landet på Schiphol geleidet jeg Bjørnar fint fram til tog-billetter
og ned til holdeplass, så han lever i den villfarelse at Schiphol er egentlig veldig enkel å grei å finne fram på.
Og det er det jo forsåvidt, men vet ikke om jeg slipper gubben avgårde på egen hånd der. Han klarte
nemlig å rote seg bort i Aberdeen en gang, og der er det sånn altså èn, rett hovedgate...Og han skulle
gå 50 meter tilbake til meg, og endte opp med å gå et par kvartali motsatt retning før han ringte og spurte
hvor i h.... jeg stod henne! *fnis* Så jeg stoler ikke helt på hans navigerings-egenskaper, kan man si... ;)

Men nå er vi altsåframme i Brussel, vi tok tog fra Amsterdam og hit, og har kjøpte 1 øl, 1 cola og èn chips
til 3,20 Euro, altså ca 25 kr... WOW, så dyrt! Kunne ikke vi hatt det slik på Bergen-Oslo toget? :)
Hotellet ligger rett på Grand Place, så vi har det forhåpentligvis sentralt nok til shopping og øl-drikking de
neste dagene. Gjett hvem som skal gjøre hva! *hehe* Jeg skal prøve å oppdatere jevnlig om vi gjør noe
spennende, på søndag skal vi hente Gilbert, så da kommer det garantert en oppdatering! God tur til oss! :)


Mandag, 30. juli
Det regner og blåser, og føles aldeles ikke som sommer her ute. Jeg regner med at det er tilsvarende
dårlig vær på land, eller at det bil komme innover kysten i løpet av dagen. Men gjør det noe? Nope! :)
Undertegnede kommer nemlig hjem i morgen (...i morgon, i morgon, men ikkje i dag! *tralala*), og da
kan det være så dålig vær det bare vil, så lenge man kommer seg hjem til gubben & de 4-beinte beistene.
Pernille kommer nok til å tilbringe kvelden med å sitte i fanget mitt mens hun logrer lykkelig, og ser meg
dypt inn i øynene med et henført blikk. :-D Anyways, gleder meg storveis til i morgen!!! Hjemreise, hurra!

Søndag, 29. juli
Min kjære venninne Siv har vært i Porsgrunn/Skien i helgen på katte-utstilling. Hun og Agrasi-gutten fikset
seg likegodt første championatet der, og søndag ble første CACIB plukket, og ferden mot internasjonal
champion har begynt! Gratulerer til Siv og go'gutten Agrasi!!! I tillegg var det noe Excellent og BIV
(best i variant) ute å gikk på Murlyshka og Efrem, men jeg klarer liksom ikke helt å forstå premieringene i
katteverdenen enda... Uansett, Efrem gjorde det i allefall kjempebra i kattunge-klassen, såpass skjønte jeg!
Grattis, grattis i allefall, håper jeg snart får med meg en katteustilling etterhvert også! :)

 Torsdag, 26. juli
Jeg har lagt ut på framsiden at vi trenger frivillige mennesker som kan trå til noen timer i kiosken på vårt
agility-stevne 25. og 26. august. Vi arrangerer stevnet sammen med Nordhordland Hundeklubb, og dette
er den største bidragsyteren for å sikre innskudd i klubbkassa, så jeg håper at alle som kan avse noen timer
eller flere kan stille opp. Ta gjerne med de yngre i familien også, jo flere desto bedre! :) Jeg er i nordsjøen til
31. juli, men er å treffe på telefon etter den tid, og kan nåes på e-post hele tiden. Jeg ser fram til en kjempe-
artig helg med masse fart og spenning, og ikke minst en hel haug med trivelige hundemennesker der! :)


Tirsdag, 24. juli
Det begynner å nærme seg hjemreise (med litt positiv tankegang), og i dag reiser halve skiftet hjem, og det
kommer ut nytt, friskt blod. Det er alltid en god dag, fordi da betyr det at neste gang er det vår tur! :)
Jeg gleder meg mer og mer til ferien vår når jeg kommer hjem, og har nå funnet ut at det går ekspress-tog
mellom Brussel og Paris, så kanskje vi får sett verdens mest romantiske by i løpet av turen vår? Time will show!

I anledning turen har jeg også investert i et billig video-kamera av typen Sony DCS-HC27. Det kom godt ut i en
test av videokameraer til sommeren, og jeg tenker det er en grei plass å begynne for å se om det blir brukt
i det hele tatt. Jeg gidder ikke å spandere på 10-tusenvis av kroner på noe som blir liggende å støve ned i
skuffen liksom..! Så nå skal jeg lete rundt etter en fiiin ryggsekk som både laptop, kamera, linser & videokamera
kan oppbevares i, jeg har sett meg ut et par stykker allerede, men må lete litt mer før jeg bestemmer meg.
Det er aldri bra for lommeboken når det er rolige dager her ute, da får man litt for mye tid til å tenke over ting
man "absolutt burde hatt"! *smiler* Jaja, noen gleder i livet skal man vel unne seg også.

I går kom det også forespørsel fra Gilbert's oppdretter om det kunne komme noen venner på besøk når vi skal
hente go'gutten vår der nede, de skal nemlig øve seg på å snakke norsk med oss! Jeg er jo spent på om dialekten
min lar seg forstå, når til og med østlendiger til tider ikke skjønner hva jeg sier...! *hehe* Artig blir det uansett,
og jer er så utrolig spent på å se gutte-gutten! Jeg håper så inderlig at han blir like bra som sin pappa (verdens-
vinneren!), og ser allerede nå fram til den dagen han og Pernille (forhåpentligvis) skal parres. Det er jo et stykke
fram i tid, men så lever jo jeg ikke helt i nuet heller, men går med hodet sånn ca. 6-12 mnd fram i tid alltid...!
Er det rart kalenderen min er full? *ler* Nå blir det jo spennende å se framover hvordan det blir med løpetid
på jentene våre, Spidy er førsteprioritet, og jeg tror hun kommer til å være klar i august, men man vet jo aldri.

Raja håper jeg jo også at vil få løpetid når jeg er hjemme, det er liksom ikke "bare-bare" å komme seg til Nederland
for å parre, så jeg må jo nesten være noenlunde tilgjengelig da. :) Så det er bare å krysse fingrer og tær for at
alt klaffer, og at ikke Murphy's lov kicker inn....! *uæææ* Men nå er det lunsj-tid for mitt vedkommende, så da
er det bare å komme seg avgårde! PS: Det har kommet en ny mittelspitz-jente til Norge, Bjørg har hentet hjem
sin Ally MC Beal fra kennel Stand Ups, og hun var så fiiin (jeg fikk bilder i dag)! Jeg tror hun vil bli veldig lik vår Micki
i fargene, så det skal bli kjempespennende å se hennes utvikling i årene som kommer. Gratulerer, Bjørg, med to
flotte mittel-jenter! :) ...men nå har jeg gått til lunsj, vi snakkes! C";)


Fredag, 20. juli
Tusen takk til alle som har gratulert oss & Tamlin både her på hjemmesiden og via mailen (hint: vi har jo gjeste-
bok også da... C";)), det var kjempekoselig!! Skal ikke akkurat skryte på meg at det var vedens mest romantiske
bryllupsdag, men jeg tenker vi får ta det igjen når jeg kommer hjem. Jeg har lovet at Tamlin skal få bursdags-kake,
så vi får se om det blir noen artige bilder der....! ;-)


Torsdag, 19. juli
I dag er det hele to merkedager for vårt vedkommende; vi har vært gift i hele 4 år, og Tamlin-gutten har blitt
3 år i dag også! :) Gratulerer med dagen til begge go'guttene mine; Bjørnar og Tamlin!
***Mange klemmer fra meg!***

Ellers er nå flybillettene til Amsterdam bestillt, søknaden om import av Gilbert er OK, nå venter vi bare på at alle
papirene skal falle på plass. Han er øyenlyst fri og ser veldig bra ut, så det skal bli utrolig spennende å møte både
oppdrettere og mammaen m.fl. der nede. Jeg gleder meg veldig til turen sammen med Bjørnar, jeg har jo vært
alene med nesten alle valpene jeg har hentet, så det skal bli koselig å ha selskap for en gangs skyld. ;-)
Vi skal bo noen dager i Brussel, og kommer til å reise litt rundt med tog for å se oss rundt, og på hjemturen
tar vi med oss Gilbert'n. :) Bjørnar ser spesielt fram til Brussel, da det er sagt at de har over 800 forskjellige
typer øl der nede....! Sannsynligvis klarer vi ikke å smake oss gjennom alle på de dagene vi har til rådighet, men
noen skal vi nok klare å presse ned! *blunker* Litt shopping blir det kanskje også tid til - hehe! I mellomtiden
er jeg på jobb i havet, så det er sparsomt med både bilder og annet å oppdatere med... :-( Jeg tror også at
alle venner & kjente er bortreist, for det er jo ingenting å lese om i hverken blogger eller annet... *snufs*

Så tenk litt på meg her ute, og press inn en liten historie eller to på hjemmesidene rundtomkring! *ler*


Mandag, 16. juli
Tiden går alt for fort, det er herved opplest og vedtatt. I dag er siste dag i "friheten", i morgen er det nemlig
tilbake på jobb i havet for mitt vedkommende. Friperioden har jo vært veldig OK forsåvidt, men den siste uken (?)
kunne jo været vært betraktelig bedre... :( Men som vanlig, så ser det ut til å lysne til på himmelen når jeg tar
fram bag'en for å pakke, så jeg spår 14 dager med strålende sol og sommer på Vestlandet! ;-)

I helgen hadde vi Marco på besøk, noen av dere har nok sikkert sett bildene av vår lille Ivo-Caprion-kopi når
han ivrig kurtiserte Misja...? For å si det slik, han holdt det gående heeeele helgen. Misja prøvde alt; hun kjeftet
og hun ignorerte, og alt til ingen nytte. Marco var bare fortapt i Misja, sånn var det bare. På lørdagen var vi i
bryllup til min fetter Ståle og hans Carina om kvelden, og Marco, Pernille og Neo ble da plassert i fjøset slik at
jeg skulle kunne slappe av, og vite at Christer og Steffen (19 og 23 år) ikke skulle svime seg til å slippe han løs,
da Marco ikke er helt stødig på innkallingen, kan man si... På søndag fikk jeg vite (og det holdt på å gi meg et
LITE hjerteanfall) at de to blonde guttene skulle ned å se til hundene i et plutselig innfall av hundeinteresse...!

Og hva klarte Marco da? Jo, han presset seg ut av døren som bare han kan, og borte var han. Jeg får ikke vite
nøyaktig HVOR lenge han var borte (sikkert like greit!), men til slutt "fant" de han igjen, da satt han nemlig på
trappen og lengtet inn til Misja....! Mannfolk altså, både to- og firbeinte! *sukk* (Jeg kan jo legge til at alle i
huset fikk streng(!) formodning om at Marco IKKE under noen omstendigheter skulle slippes løs, fordi han da
tenker "I'm free!!!" og fosvinner faderlig fort bort....!) Heldigvis var altså Marco in looove denne gangen, ellers
regner jeg med at det hadde blitt en rask tlf til meg i bryllupet, og desperat leteaksjon i finstasen utover natta. :)

Jeg må jo bare fortelle til slutt om kulminasjonen av Marco's kjærlighet til Misja.... Hun lå midt på stuegulvet, og
ignorerte gutten som bare Misja kan. Han gikk rundt og rundt henne, og var ytterst fortvilet og forelsket! Han
kastet noen desperate blikk bort på Tamlin og Neo (som gav døyten i både Misja og Marco), og besluttet
tydleligvis at "Her må noe gjøres! Misja er min, hvordan skal jeg få markert det???" Og svaret var jo lett da;
Marco markerte (les: TISSET!) rundt HELE Misja, i en elegant runding av piss ble hun innrammet. Ikke en
dråpe på henne, heldigvis,  men sirkelen var sluttet for å si det slik! Jeg ble rett og slett så stum av om ikke
beundring, så i hvertfall en slags forbauselse over kreativiteten hans da - så jeg sa ikke et ord. Jeg bare vasket
behørig opp, og ristet lenge på hodet av stakkars Marco. Kjærligheten er tøff, den saken er i allefall grei! *hehe*

Men bortsett fra disse eskapadene, så tror jeg Marco har hatt en grei helg med oss, han har lekt LITT med Pernille
når Misja fikk gjemt seg bort, men med tanke på at Pernille sannsynligvis får løpetid snart, så har han vist forsvinnende
lite interesse for henne. Så om det er sånn at han har en fascinasjon for sorte jenter, så blir det vel til at det er han
som får parre Spidy når så langt kommer! *hehe* Naturen får gå sin gang, så den tid, den sorg.

Ellers er nå tur til Amsterdam bestillt; vi (jeg OG Bjørnar, can you believe it?) reiser til Nederland første uken
i august for å hente hjem Gilbert'n, og i dag er han og søsteren også øyenlyst fri for RD og andre vederstyggelgheter.
Så da begynner tingene å falle på plass for siste (foreløbig) importen på en stund. Nå skal vi konsenterere oss
om "grunnstammen" som er på plass, og bygge videre på den. Jeg gruer-gleder-gruer meg allerede! ;)
Vi snakkes om 14 dager da, folkens! :)


Mandag, 9. juli
Helgen har vært begivenhetsrik; jeg måtte trå til som nød-barnevakt for min lille (bestemte) niese; Vilde,
og hun satte tante's tålmodighet på en liten prøve akkurat når det gjaldt legge-tid, men etter to timer med
synging (huff), stryking på ryggen og flaske/smokk/flaske-bytter, så la hun seg omsider til å sove. Og så
ut som den lille engelen hun (innimellom) er. *hehe* Men vi overlevde, både jeg og henne, hurra! :-)

På søndag var jeg noe redusert etter barnevakt-runden, men jeg pakket meg selv og Pernille i bilen,
sammen med blod, sele og sporline, og satte kursen over brua for å være med Ada og retriever-klubben på
sportrening i Hordnesmarken. Hjemme var det sol og fint vær, og jeg kledde på meg deretter, og når jeg kom
til Bergen (1 times kjøring), så høljet det ned. Noe opphold var det innimellom, men undertegnede ble søkk
gjennomvåt da sporet ble lagt ut, og enda våtere når Pernille skulle gå det opp. Hun er forresten utrolig flink blitt,
hun får et spesielt blikk når spor-selen kommer på, da er hun meget bestemt på at "nå skal det JOBBES!"

Jeg er litt usikker på om det er mitt spor eller blodet hun er mest giret på, så må få Bjørnar til å legge ut et spor
for meg, bare for å teste. Anyways, hun var kjempeflink, og jeg var veldig stolt over henne! :) Etter treningen
svippet jeg innom Ada for å beundre collie-valpene (åååååå, så skjønne!!!!) og også den ny-oppussede gangen;
det blir SÅ FINT der! Gleder meg til å se det når flisene er kommet på gulvet, kjenner jeg er litt (litt) snurt på
meg selv for at jeg ikke tok fliser i gangen... Jaja, det får bli neste gang vi pusser opp huset - om ca. 20 år! ;)

Som en avslutning på Bergens-turen min (fremdeles søkk gjennomvåt, ja), så måtte jeg jo også svippe innom
Karl og Ram for å beskue hvordan røytingen hadde fart fram med go'gutten, og det var over all forventing.
Så da krysser vi fingrene for at han ikke blir forvandlet til samme nakenhunden som Neo, Pernille, Raja og Eimi
har skiftet ham til i sommer....! Ram er alltid like lykkelig, og han løp resolutt bort til bilen min og stilte seg opp;
"Skal vi på tur nå? Jeg er klar jeg, altså!!!" Hehe, snodig skrue, Ramme-gutten, og en av mine favoritt-belgere!

Så var det hjem igjen, og natten ble tilbragt på Mjøs som sovende nattevakt for mamma, som bestemte seg for
å bli kjempedårlig (spysyke) sånn helt plutselig. En tur på legevakten ble det også på meg i dag tidlig, og som den
multi-tasking-personen jeg jo er, så ble ventetiden utnyttet med å ta Misja og Pernille med til dyrlege Berg for
en kjapp re-vaksinering av jentene. *hehe* Effektiv, eller? Ho mor er forhåpentligvis bedre, og jeg har tilbragt
dagen med å "kjenne etter" om jeg føler meg kvalm, men så langt gått klar, så sater på at vi slipper unna
spysyka som florerer for øyeblikket... *grøss*

I ettermiddag kom Per-Harald, Berit og go'gutten Micki på besøk også, og vi hadde oss en runde med kloklipping
og litt pote-frisering; resultatet kan sees på siden hans, Micki er bare en sååå stilig kar, og dog noe fornærmet
over å bli lagt på rygg og klippet klørne på, men intet som ikke kunne repareres med litt kjøttboller etterpå. :)
Mannfolk er enkle sjeler, den saken er jo grei! Micki prøvde med iherdig kurtisering til Pernille, og hun satte
verdensrekorden i total ignorering av han - ikke så mye som et blikk verdiget hun han med, der han satt logrende
2 cm fra snuten hennes - intet annet enn imponerende standhaftig, min lille Pernille! Skal bli spennende å se den
dagen hun skal parres, hvordan hun vil oppføre seg da....! Håper hun er litt mere medgjørlig når den tid kommer....!

Som avslutning på kvelden hadde jeg lagt ut to spor på marka, førstemann ut var Misja, hun søker bra, men mister
litt konsentrasjonen innimellom. Til gjengjeld er hun såååå giret på skanken, så kanskje jeg skal vurdere å trene
mer seriøst mot viltsporprøve med henne også? Enda en championat-tittel skal vi vel klare å presse inn?
(unnskyld meg mens jeg brekker meg litt over min egen verdensmester-kommentar... *blunker*) Neida, vi får
se hva det blir til, foreløbig er spor en veldig enkel å grei måte å få trøtte hunder i huset på! Så da får man
bruke det, når det er for vått og trist til at det blir noe særlig med tur-gåing, ikke sant? :-)

Så skulle egentlig Neo få prøve seg på spor nr. 2, men han mente at idag var "leke med mor-dagen", så han gikk
2 meter med spor, og kastet seg lykkelig tilbake på/rundt/oppå meg (hurra, våt belger er jo tingen...) og var
bare heeelt propell. Så da tok jeg han bort, og lot heller Pernille få prøve seg. Hun søkte ivei som bare det, og når
jeg "mente" at sporet gikk en litt annen retning, så jobbet hun resolutt videre, og fikk meg tilbake på rette veier!
Flink jente, Pernille'n min! Jeg var såå stolt av henne, og når jeg får kjøpt meg nytt blod, så skal jeg forsøke meg på
å la det ligge enda lenger for å se om hun er like fokusert da også. Jeg håper jeg får stillt henne på en prøve i løpet
av året, Neo tror jeg kanskje ligger litt lenger fram, han er litt for ukonsentrert enda, så det må vi jobbe med.

Anyways, det ble mye på en gang, men det var så lenge siden jeg har skrevet noe her at jeg boblet liksom litt over!
Ellers intet nytt under solen, èn uke igjen av fri-perioden min, og så er det back to work. Fritiden går ALT for fort...:(


Onsdag, 4. juli
Omsider, OMSIDER er IP-greiene oppe å gå, og med unntak av noen få barnesykdommer i form av at det er
et annet nummer enn vårt som dukker opp når vi ringer ut (21993599, om noen lurer..) og litt host og hark
innimellom, så håper jeg det ordner seg etterhvert. :-)
I går fikk jeg knipset noen nye bilder av Milla, hun har fått noen laaaaange bein og store ører, og er bare verdens
skjønneste, lille jente. Sjarmerer alle på sin vei, og Kristian kunne sikkert solgt 20 mittelspitzer allerede, bare med
"Milla-reklamen" sin! *hehe* Klikk deg inn på albumoversikten for å finne bildene av go'jenta. :-)

Kara og Spidy går det også kjempebra med, i følge Hege er det som om de alltid har vært sammen, og jeg er
veldig glad for at Spidy har fått seg en "lille-søster", og Kara en "storesøster". I tillegg har det visstnok dukket
opp noen meget uplanlagte kattunger i huset til Hege & co., så om noen har lyst på ny katt om noen måneder,
så får dere skrike ut så skal jeg formidle kontakt! *blunker*


Mandag, 2. juli
Har jeg fått det nye modemet til IP-telefonen? Nix. Er jeg rimelig sur og forarget over dette? Jepp.
De skulle sendt det til meg for 1,5 uker siden, men i stedet, så sendte de det til meg på fredag!!! Kundeservice
er i allefall ikke Onecall's sterkeste side, ei heller effektivitet... Så får vi se om de klarer å rette opp mitt inntrykk
av de når det forb.... modemet en dag dukker opp, men det betviles sterkt. Jeg er sur, sur og atter sur!
Det går bare mer og mer opp for meg hvor avhengig man faktisk blir av en sånn duppeditt, og jeg saaavner
telefonen min.... *snufs* Jaja, kryss fingrene for at modemet kaaanskje dukker opp i morgen? *tvi-tvi*
 

Fredag, 29. juni
I'll write about my trip to Newcastle and Stavanger in english, so Nicky & the rest of the "english-ones" will
understand, since they strangely enough doesn't speak norwegian... *lol*

I'd packed my biggest suitcase in order to get the newly invested Vari-cage with me over to Newcastle, and was
very excited and a little nervous as Jet2.com took me over to meet Nicky and the gang again. The reason for me
being nervous, was the fact that the airlines no longer permits puppies to be taken inside the cabin to/from UK,
so little Kara (Nixtev Liaison) had to be shipped as cargo... Not a thought that either I nor Nicky was too pleased
with, but since it was the only way, we had to give it a try. When I arrived in Newcastle, little Kara was greeting
me with many, happy kisses, and the fastest waggling tail I've ever seen, and I became instantly even more in love
with her! :) We took the Vari-cage to the cargo-company (Servisair), as they wanted to chech that all was in
order the day before the shipment. A very nice gentleman took good care of both us and Kara, and after checking
that it was enough space and all for Kara, we left the cage so it could be screened and checked for bad things. :)

When we got back to Nickys place, I unpacked the sun I'd been bringing over with me from Norway, so it started
to look rather nicely when the rain stopped! Hopefully I didn't take all the sun back home with me....? *lol

The next thing I did, was to manage to drop Nicky's little girl; Lexi, when she was sitting in my lap.....!Oh no,
she (Lexi) cried and cried, and I was sure that I had  broken all her bones and teeth as well, but luckily it was
more the shock than any damage that made her cry - poor thing, she'll be staying clear of cuddling Norwegians
in the future! :-O (She warmed up to me again afterwards, but I found it safer to stay down on the floor with
them, not so high for a happy puppy to fall down from!! :-S)

After playing and taking photo's of the two, little, lovely girls, Nicky brought in the rest of the gang; China,
Leia, Keeley and Mimi, and it was so funny to see them all, and compare to Marco; he and his mother stand
in the same way when they are being cuddled with; and he has the excact same walk as Mimi and Keeley,
a very powerful trot, so stylish to see! :) Mimi is my favourite among all the girls, she had the same, cheeky
glimpse in her eyes as my Pernille...! But Keeley was also such a good girl, so calm and cuddly and jus good! :)
China and Leia are dogs that I'm already in love with, so they got their share of cuddling as well, and as a thank-you-
gestre, Leia gave me half on her black fur to use on my white sweater! *lol* Thank you Leia, it looked MUCH
better with the black hair on it! *lol*

As yet another treat; Mandie and Libby came to visit, and I was so happy to meet both Mandie and Libby, it is
always nice to get a face to a person you've got to know "virtually"! So many thanks to Mandie for letting me
see Libby as well, she was (also) such a lovely, lovely girl, and I understand more and more that Nicky had
problems choosing between the girls! But for me it was Kara who stood out all the time, I cannot put my finger
on the "thing" that made me fall for her, it just was her from the beginning. :) And I didn't regret when I
finally could see her IRL, she was even better than I had expected! *lol*

The next morning we drove to Servisair to deliver little Kara for our flight back home to Norway. I don't think I've
never felt more horrible than I did when we had to leave her alone in her little cage, with those black, sad eyes
staring after us when we left... We had tears in our eyes both of us, and staring out of the window seemed like
a ver good occupation at the moment...! :)

I had to get checked in for the flight as well, and I sat at the back of the plane, imagining that I could hear it
if little Kara cried in the back, but of course I didn't... When I arrived in Stavanger, I nearly knocked down the 
door to the customs, because they had to come with me to SAS Cargo to get little Kara out. They said they'd
be there shortly, and I threw myself into a cab to get to poor, little Kara as soon as possible. I could see they
carry her into the hall, but was not allowed to wait with her until the customs arrived, stupid cargo-man...!

I was chewing my fingernails of (the few remaining ones, that is), and FINALLY, the customs-officer arrived!
He checked the tattoo and passport stamped some papers, and we where good to go! Wow, I was impressed
by the customs, but not pleased with the cargo-company in Norway who actually got paid to do this job.
Servisair in Newcastle = Great service, the customs in Stavanger as well, and the SAS Cargo in Stavanger;
not pleased with them at all. Leaving a little puppy in a cage on the floor with vehicles driving back and forth;
not my kind of trusting environment for a puppy! Luckily it only took a few minutes, but it seemed like for ever
when I stood there, looking down on the cage thru a window... :-S

But Kara only used a few moments to adjust, and then her little tail was waggling like crazy and she was kissing
me all over again! *puh* Then we had to wait a while for Hege and Jan Erik to arrive, there had been a big accident
along the way, so there was a stand-still of cars everywhere. But me and Kara enjoyed ourselves out in the sun, I
took many photo's of her, and also got half-way thru a book I'm reading, so we had a very lovely time in Stavanger! :)

For those of you who don't know who Hege and Jan Erik is; they are the "mum & dad" to our Spidy
(Plympspireas Agnes), and since Hege always have wanted two mittelspitzes, I was very glad when she wanted
to take care of Kara! :) (Bjørnar is still very persistant; no more than 4 dogs here, so I'll have to do it the Nicky-way;
breed & keep one for myself! ;))

When Hege and Jan Erik arrived, they were of course just as happy as I was to finally meet their little girl, and Jan Erik
kept calling her "poppy-poppy" or "pip-pip, pip-pip" instead of "puppy-puppy"! *lol* Mandie asked me if it was not
terrible to deliver a little puppy to a new home, but with Hege an Jan Erik it is not terrible at all, because I trust them
with all my heart, and I know Kara will have a wonderful life there together with Spidy. (she did not join them on the
pick-up-trip, because one of the kids hads spilled milk all over her,and she was soaking wet after the much needed bath!
*lol*) But I'll post photo's of the two girls together as soon as Hege sends me some! ;)

Now, there was nothing more for me to to than to wait, I had a plane going back to Bergen at 19:50 in the evening,
so I got some more reading done, and had a lovely, quiet quality-time with myself at the airport in Stavanger.
I want to thank Nicky again for making it possible for me to get the long-awaited China-daughter to come to Norway,
hopefully we'll make you proud at shows in the future!!!! *big smile* And also to Hege; thank you for being such a
lovely person, taking care of our two, perfect girls!!!! Many hugs to both of you from me!!!!! C";) Photo's of Karas trip. 
 

Tirsdag, 26. juni
Fikk "gode" nyheter hos Therese i går, om man kan kalle tannbyll for gode nyheter... Det som vi var veldig glade for,
er det faktum at en knekt P2 ble avslørt som grunnen til byllen. Dyrlegen sa at tannproblemer kan dukke opp
lenge etter en skade, og vi mistenker at Sari's ublide møte med steinmuren hjemme hos oss kan være grunnen
til den knekte tannen. Så da vil det si at vår lille, finske jente har (hatt) komplett sett med tenner likevel - hurra!
Men nå må jeg begynne å gjøre meg klar til Englands-turen, er litt (les: meget) stresset og gruer meg til cargo-biten.. :(


Søndag, 24. juni
Jeg ble inspirert av Ada som fortalte at hun skulle legge spor for Yatzie i dag, og jeg fikk derfor somlet meg til
å ta både blod og skanke ut av fryseren. Jeg lagde meg merkebånd, tok på bukse og høye sko og gikk opp
i marka for å oppsøke litt "uvanlig" terreng for hundene, nemlig myr, lyng og sprake-busker! (det fant vi nemlig
ut på sporkurset at Neo syntes var noe sært å tråkke rundt i, det var jo mye (!) bedre å gå på grus-veien vel?

Jeg begynte på spor nr. 1, og kikket iherdig etter huggorm på veien. Men ingen dukket opp, så jeg tenkte at
det sikkert ikke var noen fare. Sporet ble veldig bra, med vinkler og forskjellig terreng for hundene å søke i.
Jeg krysset veien, og begynte på spor nr. 2. Når jeg var nesten ferdig, så begynte det å pipe frenetisk bak meg,
og jeg snur meg mens jeg tenker (Åh nei, jeg kan da ikke ha tråkket oppi et fuglerede vel????) Fuglen ser jeg med
en gang, den ligger på bakken stakkars liten og roper fortvilet om hjelp. Jeg bøyer meg ned for å se hvor stor
skade elefantføttene mine har forårsaket, da jeg plutselig stivner til...Det er nemlig ikke jeg som har skaded fuglen,
det er en stor, stygg, ekkel HOGGORM!!!!! Hvorpå jeg reagerer instinktivt etter å ha blunket to ganger med å
rope høyt: "HOGGORM!! UUUUÆÆÆÆÆÆÆÆH!" (for det hjelper jo, ikke sant...) og løpe som rene Grete Waitz
med høye kneløft tilbake til den trygge asfalten. Nå har jeg informert Bjørnar om at han har å være med meg
opp som "livvakt" når vi skal gå sporene om noen timer, men jeg kommer selvsagt til å avslutte noe (mye!) tidligere
enn der som mr. Hoggorm holder til. Så får vi bare håpe at han også har god luktesans, og holder seg BORTE
fra sporene mine, og ikke bestemmer seg for å følge blodspor han også.... *grøss og gru* Bjørnar hadde forresten
en god kommentar: "Drepte du ikke ormen da?" "Joda, en ketchupflaske med blod og noen plastbånd virker fint
som orme-drepe-middel" var mitt tørre svar på hans intelligente spørsmål. Hmpf, drepe en hoggorm, det er
greit nok at jeg får en komplett ulogisk følelse av vettskremthet i kontakt med sådanne skapninger, men drepe?
Nope, det ligger nok ikke for meg. Kun fluer som bøter med livet i kontakt med meg, og også noen lilje-biller
ryker til når de spiser liljene mine, men ellers er jeg en relativt harmløs, snill person uten et stort drapsbehov! :-)

Nå får vi se senere på kvelden hvor mr. Hoggorm har posisjonert seg, og jeg håper for hans del at han holder seg
langt unna når jeg har Bjørnar med, eller blir det R.I.P og ingen flere fugle-buffeter for den karen... (stakkars pip'en)


Fredag, 22.juni
De siste dagene har gått med til en enorm frustrasjon over noe så enkelt som at telefonen ikke virker....
Det var nemlig meningen å installere bredbåndstelefoni her i heimen, men hittil har ikke dette vært noen
nevneverdig suksess....! Dritten virker ikke, og jeg har sikkert brukt en formue på Telenor's betalte kundeservice
(25 kr i minuttet, og andre takster fra mobil...) Men telefon må (MÅ!) jeg ha, da det av en eller annen grunn
er tidenes dårligste mobildekning inne i huset vårt. Forstå det den som kan, utenfor er det full dekning, men
inne er det tilnærmet umulig å opprettholde en normal samtale, da man til stadig avbrytes av "nå forsvinner du,
Jannike" "Kan du høre meg? Hører du meg nå? Hallo? Hallooo?" *pip-pip-pip* Samtalen er brutt, og 4 hunder
bjeffer lykkelig i bakgrunnen fordi mor har brølt ut "Halloooo", og det kan jo ikke bety annet enn at det kommer
noen på besøk! (derav bjeff-bjeff). Så undertegnede er som sagt litt frustrert over denne telefon-greia...!

Men, det er også mange gode nyheter den siste tiden; Pernille's påskebilde ble plukket ut som èn av tre vinnere
til Hundesports fotokonkurranse, og gjett om matmor var stolt! Min bedre halvdel kunne ikke forstå hvorfor jeg
løp overlykkelig opp og ned trappene i går kveld, viftende med Hundesport og rope "Pernille, Pernille vant!!!"
(dette førte også til en ny, lykkelig bjeffeseanse, da "Pernille, Pernille vant!!!" tydligvis betyr det samme som
"Halloooo???") Jeg hadde faktisk ikke fått satt meg ned for å lese bladet selv, men fikk en mail fra Linda som
gratulerte meg med seieren - jeg brukte ca. 3 sek på å tenke, før jeg kastet meg rundt og brølte til Bjørnar;
"hvor er posten fra i dag?!?!?" Trappen ble som nevnt forsert på en noe overilt måte, og Hundesport lokalisert
på kjøkkenbordet (hvor jeg selv hadde lagt det), og frenetisk blafring av bladene fulgte. Og der, på side 41,
der var Pernille! I farger, og med fullt navn på både rase, navn og fotograf! *yeah* Som sagt, jeg var jo IKKE
stolt i det hele tatt... ;-)

Men nå skal jeg snart sette meg ned med kundeservice igjen, og enten fikser de det, eller så kommer det til
å skje noe grusomt med bredbåndstelefoni-modem-dritt-dingsen....!

Torsdag, 21. juni 
I dag var det supert vær for fotografering, med passe overskyet himmel og godt lys ute. Så hva gjør man da?
Jo, da sender man litt sms'er og hører hvem man kan komme å plage...! *hehe* Det ble Marco og Connie som
ble de utvalgte, og selv om Marco var litt trøtt av varmen, så fikk vi knipset noen flotte bilder av han! Jeg trodde
ikke at det ville være så stor forskjell på han siden forrige gang vi hadde "fotosession", men tiden fra 7 til 10 mnd
har bare gjort han enda vakrere...! Bare se selv, på siden hans! Nå skal han snart rabies-vaksineres også, så
pass opp Europa, for her kommer verdens vakreste mittelspitz-gutt om ikke lenge! *blunker*

Jeg fikk også sneket meg til å smake på de gode risbollene som Connie hadde laget, og tenker jeg skal gå på
besøk der oftere når hun baker! *smiler* De var kjempegode!!! Som avslutning sender vi avgårde noen
"GOD BEDRING"-tanker til stakkars Per-Harald (Micki's matfar) som ligger på sykehuset. Håper du blir frisk snart,
Per-Harald, for Micki'en savner far hører jeg! :-) Masse hilsner fra alle oss på Nordanger!


Tirsdag, 19.juni - OMSIDER HJEMME!!!!! HURRA!!!!! :-)
Omsider hjemme igjen, etter 2 lange uker på nattskift i Nordsjøen. Det blir ikke så veldig langt dette innlegget,
jeg må bare begynne med å si til dere som fortvilet har prøvd å nå meg på mobil: det er ikke tillatt å ta med
seg mobiler i Nordsjøen, men jeg kan stort sett nåes på mail hver dag! :-) Hadde ikke trodd at jeg var så
"ettertraktet", men det var mange, uleste og ubesvarte sms'er som ventet på meg når jeg kom hjem i dag.
Så, jeg har ikke prøvd å være uhøflig ved å ikke svare på meldingene dere har sendt, håper jeg blir tilgitt?? :-)

En annen god nyhet, som Ada sporet opp for meg; Pernille er foreløbig årets beste mittelspitz på utstilling
i Danmark! *hehe* Ikke verst det vel, med bare èn utstilling? *smiler* Flinke jenta til mor, Pernille'n! :-)
Men nå er det sengetid for en trøtt nattskift-skrott, i morgen kommer forhåpentligvis den nye linsen min,
så det skal bli spennende å teste ut! Så flere oppdateringer kommer da, kom gjerne innom igjen da?

PS: Jeg har fått flotte bilder fra både Lisa-Maria og Katrine, men har ikke hatt tid til å offentliggjøre de enda.
Skal se om jeg får ordnet det i løpet av morgendagen! :-)


Lørdag, 16. juni
Forrige helg fikk Milla's pappa, Dizel, (Damirazin Kovanaama) sitt første cert og ble BIM, og denne
helgen slo han til igjen, med Cert nr.2 og BIR!!! Gratulerer så mye til Karin, vi er veldig stolte
av dere her i Norge!!! ;-)
Siv har også vært på utstilling i helga med mine to, favoritt sibir-puselurer, og fikk CAC på Agrasi
(WOW) og Exc. 2 på Murlyshka - gratulerer så masse fra meg i havet!!! Krysser fingrer og tær for
morgendagen også!!! Jeg har også fått låne min kjære kollega (Jahn Christopher) sitt kamera, og
knipset for et par dager siden noen bilder av soloppgangen her ute + litt andre motiver.


Fredag, 15. juni
Etter iherdig chatting med Nicky på MSN, så er det nå bestemt at nyyydelige jente nr. 2  China's kull
skal bli norsk statsborger - hurra! Jeg så meg ut henne allerede første gang jeg fikk sett oppstillte
bilder av alle jentene, og har siden den tid krysset fingrer og tær for at det skulle bli henne vi skulle
få hjem til Norge. Nicky vaklet nemlig mellom henne og nummer 4, og jeg var slettes ikke sikker på
at vi skulle få nummer 2. Men sånn ble det, heldigvis! :-) Nå gjenstår det bare å få vite navnet, og
denne gangen er det den engelske kenneklubben som er flaskehalsen... Så følg med for flere nyheter! :)


Torsdag, 14. juni (kveld)
OK, Ada mente at siden min ble for rosa, så nå tester jeg ut turkis... Men jeg har ikke helt bestemt meg
enda selv...! :-)


Natt til torsdag, 14. juni
Jeg klarte ikke å la være, grønt og gult måtte vike for litt mere knall-farger; turkis og rosa! Noen som kan
gjette hvilken farge det er på klærne mine for tiden? *hehe* Tror det gjenspeiler seg på hjemmesiden! ;-)
Pluss at jeg likte så godt bildet av Tamlin sine øyne at jeg ville bruke det en stund. Syntes jeg har vært
flink, som har holdt meg til samme layout i hele 2 måneder! Tror (legg merke til "tror") ikke jeg skal finne
på noe nytt nå i løpet av sommeren, men det avhenger vel helt av hvor mye fritid jeg får i tiden som
kommer. Jeg kommer hjem neste uke, og planlegger å benytte tiden utendørs, med å male huset
og lage til en hage etterhvert. Så da blir det ikke så mye tid til PC - kanskje? Men så skal man jo ha noe
å gjøre om natten også, når det er for varmt til å sove.... Så dere får bare henge med & se hvor lenge
denne designen varer! *blunker*

Jeg har også benyttet tiden på nattskift til å lese meg opp på linser til kameraet. Jeg fant nemlig ut at
en oppgradering av kit-linsa var på sin plass, så jeg har bestillt meg en Tamron SP AF 17-50mm F2.8!
Hadde i utgangspunktet tenkt å gå for Canon sin utgave, men etter å ha finlest på fredmiranda.com,
så fikk faktisk Tamron-linsa mye bedre kritikker der. Så vi prøver, jeg trenger en "allround"-linse som er
lettere å ta familiebilder & sånt med, da blir Canon 70-200mm litt vel voldsom å ta med. :-)
Argumentasjonen på hvorfor man skal benytte noen lapper på ny linse endte opp med "fordi jeg
fortjener der!"-stadiet, og mer overtaling trengte jeg ikke! *hehe* God sommer til meg selv-gave! ;-)


Tirsdag, 13. juni
I dag har pappa'en min bursdag, og er blitt stooor gutt på hele 49 år! *hehe* Han er (som meg) på
jobb i Nordsjøen, og jeg håper at kollegaene på Statfjord har gjort stas på gammer'n med bløtekake
og sånt? Uansett, du skal få bursdagspresang når eg (vi) begge kjem tilbake på landejorda! :-)
Gratulerer med dagen, pappa! C";)


Mandag, 11. juni
Det begynner å bli litt kaldere i luften, så da er det ikke så "fælt" å være på jobb mens alle andre skryter
av hvor deilig det er å ligge på terrassen, eller å grille, eller å bade, eller å dra ut på byn for utepils eller
andre ute-drikker... (jeg liker bare øl i Danmark og syden, bare så det er sagt... *ler*). Det går fra
rolig til kjempetravelt her ute, og i natt var det såpass rolig at jeg lekte meg litt med et nytt oppsett
på hunde-sidene. Er ikke helt sikker på om jeg skal ha det sånn permanent, men så er det vel sjelden
noe som har lengre varighet på hjemmesiden min (jeg liker å ommøblere, både virtuelt og IRL! *blunker*)

Anywayz, jeg har vært å kikket litt i dyrebutikker (virtuelle sådanne), og funnet ut at Pernille hadde bare
vært SÅÅÅ SØT i denne her! Eller hva sier dere? Blir det litt over-kill, kanskje? *flirer* Har man ikke fått
rare blikk før på en utstilling, så hadde det i allefall kommet nå, om jeg hadde trillet Pernille inn i en slik en!
(Men det ser da unektelig enklere ut med en sånn vogn enn med en svær bur-tralle....? Hmmm, må
nok vurdere enda litt til om dette er en sånn "må ha det, bare må ha det"greie... ;-)

Det er enda en uke igjen til hjemreise for mitt vedkommende, men for øyeblikket koser jeg meg på jobb(!)
og gleder meg villt til å male huset når jeg kommer hjem! Rare tanker? Jepp. Men jeg har det fint i min
lille verden, jeg! *blunker* Fortsatt god sommer, alle sammen! (og det er nå leeenge siden noen har brukt
kommentar-feltet her inne, så jeg vurderer (ikke så sterkt enda) om det skal fjernes... *hint-hint=SKRIVE?*)

Har også nettopp de-aktivert meg selv inne på Facebook. Det var en beslutning som ikke var så veldig
vanskelig å ta, da det må være noe av det kjedeligste og meste elendige oppsett jeg noen gang har vært
borti... *sukk* Tenker det holder lenge med hjemmeside, msn, sms, mail, mailinglister og telefon jeg!
Så det er altså på disse "fora" jeg tenker å være tilgjengelig for de som måtte søke nettopp meg. :-)


Torsdag, 7. juni
For de av dere som har/ønsker seg/har hatt mittelspitz, så har jeg nå opprettet en egen mailing-liste
for dette: Nordic Mittelspitzes. Jeg har invitert endel mennesker allerede, og håper det er flere som
vil bli medlem! :-) 


Onsdag, 6. juni
Tilbake på jobb, etter å ha ventet hele dagen på heliporten pga. tåke rundt plattformen...
Jeg rakk å lese ut de 3 ukebladene som jeg hadde kjøpt inn til 14-dagers lesing på senga-lektyre,
kjøpte 2 ukeblad til, og måtte tilslutt investere i den nye boka til Dan Brown; Den digitale festning
eller noe slikt. Jeg kom til side 200, DA ble helikopteret vårt ropt opp - omsider!
Så det blir en laaaaang natt, uten noe søvn, tidlig opp og alt mulig..
Needless to say; jeg GLEDER meg allerede VILT til å krype ned i loppekassa i morgen tidlig...
God natt til dere alle!

Tirsdag, 5. juni
Da var omsider eksamen unnagjort, så får vi se hva resultatet blir om noen uker. Det var ikke "hurra-bra"
for å si det slik, men forhåpentligvis kommer det inn under kategorien "godt nok". Og noe mer kan jeg ikke
forvente, så lite tid som det har blitt til skole dette semesteret (også). Føler at når jeg prioriterer bort èn ting
for å få mer tid til skole, så kommer det 1000 nye til, så må rett og slett kutte med hard hånd neste semester...
Det er heldigvis bare ett år igjen, så jeg må jo bare klare å prioritere ned andre ting (les, hund?) i den tiden
som er igjen. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det har gått med MYE tid til både henting av valper
og ikke minst utstillinger her og der. -men samtidig er det jo også det jeg liker, så det blir vanskelig å plutselig
skulle si "nei, nå skal vi ikke stille ut på ett år!" (det går jo IKKE! *ler*)

Vi hadde også en slags uformell sommerfest på utstillingstrening i dag, og til min store glede kom både Therese
med Sari, Kristian, Jorunn m/fam & Milla, Lisa Maria var der med Xantos, og selvsagt de "trofaste traverene";
Connie, Berit, Siri, Wigdis, Akhela, Aira, Marco og Micki! Og Hero, Tamlin, Zexi, Solan, Mocca og Neo var
også med, de kan jo ikke utelates! :-)

Vi hadde en kjempekoselig trening (egentlig uten trening), og bare masse hundeprat & fotografering av de søte
små. Xantos og Milla utvikler seg så fint begge to, og det var utrolig morsomt å se for en liten primadonna
lille Milla er, en tro kopi av hvordan Pernille oppførte seg overfor Tamlin når hun var liten. :-)
Neo var nemlig kjempe-interessert i den lille, orange jenta, og Milla repliserte med å rope frenetisk på hjelp
hver gang Neo kom nærmere enn 3 meter....! (little drama-queen?) Kristian og Milla var også blitt imponerende
gode på klikker-trening, og det lille knøttet tilbydde kunstner i øst og vest - flink jente, og flink matfar/matmor!! :-)

Marco har begynt å kjenne litt på hvordan det er å være gutt, så han satt med lange, lengtende, sorgfulle
blikk på Akhela hele tiden. Han har også benyttet sjansen til en liten solo-tur opp til Milla, så det er tydelig
at han vet at de skal bli framtidige partnere en gang i tiden! *ler*

Ellers, så spiste vi pizzahorn, og ble samtidig oppspist av mygg...! (jeg klør enda!) og la planer om fremtidige
utstilinger som vi skulle reise på. Sa jeg noe om å nedprioritere slikt, sier du? Nei, det kan jeg altså ikke huske....! ;-)
I morgen er det ny runde ut på jobb i Nordsjøen, så da blir det ikke akkurat så mye spennende her de neste
14 dagene, tipper jeg. (med mindre Lisa Maria og Kristian fòrer meg med bilder av de nydelige småtassene da,
oppfordringen er herved "diskrè" videreformidlet; SEND MEG MASSE BILDER!!! Tusen takk til alle for oppmøtet,
håper vi kan ha like mange på trening til høsten også! :-)

Lørdag, 2. juni
Da var huset på Nordanger "tomt" igjen, vi har som sagt hatt Siv og Are (Ram's tidligere "foreldre") på
kjempekoselig besøk, og nå har de satt kursen mot Sotra i bursdagsfeiring der. Dere er velkommen tilbake
til oss når som helst, og håper ikke det blir så lenge til neste gang vi sees? (...Paris...???) Meg og Siv må
planlegge litt shopping-ferie sammen, nemlig... *hehe*

Jeg har også slått på stortromma når det gjelder frukttrær, er faktisk en ihuga hage-entusiast (hvem skulle
trodd det???), så når jeg ikke bruker penger på hund, så går det i hage (på sommer'n) og hus (om vinter'n).
Grei fordeling, eller hur? Uansett, det jeg skulle si, var at jeg var på Plantasjen sammen med Siv i går, og
vi fikk da trykt inni intet mindre enn 7 frukttrær i Partner'n min. Ada var også med på shopping-runde med
oss i går, og vi storkoste oss alle sammen! :-D I dag ble trærene plantet, og fordelingen var; 3 kirsebær (mmm),
2 plommetrær og 2 epletrær. Så krysser jeg fingrene for at de skal bli store & fine, og er vel mest opptatt
av at de skal blomstre pent, enn at de produserer tonnevis med frukt... *hehe*

Jeg har jo også helt glemt å fortelle at jeg har blitt kjent med Bjørg (som har sporet meg opp via Nina), og Bjørg
har buhund, og snart også mittelspitz! Jeg gleder meg veldig til jenta hennes kommer til Norge, og dette kan
jo bety at vi omsider får litt konkurranse i mittelspitz-ringen også... :-P Kjempekoselig å bli kjent med deg, Bjørg!

NÅ er det tilbake til den sårt nødvendige eksamens-lesingen...! (PS: Link til Siv' hjemmeside, m/mye BLING-BLING!)


Fredag, 1. juni
I dag er omsider vår hvite gutt fra Nederland født, nærmere bestemt hos kennel Arga's Nest. Da er "planen"
min for mittelspitz offisielt fullkommen (om man kan si det sånn da...?), for jeg har nå sorte, krem/hvite 
orange/soble mittelspitzer til forhåpentligvis framtidig avl under Ostretunets prefiks. :-) Jeg skulle jo kanskje
hatt en parti-color eller to også, men det har jeg ikke våget å begi meg ut på leting etter enda! *ler*
Uansett, vi har besøk av Siv og Are i helgen, så kan ikke sitte foran PC'en hele kvelden. Det var i allefall
gode nyheter at gutten vår er født, og han kan beskues på Arga's Nest hjemmeside med sin lille søster.

I tillegg er det bilder på Nicky's side av de skjønne jentene i England, nå er det ikke mange ukene før en av
de søte små kommer til Norge! Jeg gruer meg til å sende henne i lasterommet, men det ser jo ikke ut til at
vi har noe valg fra Storbrittania.... :-( Så krysser fingrene for at det skal gå greit, men jeg liker det ikke...

Anyways, skal oppdatere mere senere! C";)

Mandag, 28. mai
Omsider hjemme igjen, denne gangen har vi vært avgårde til Hemsedal på årets spesialutstilling for belgere.
Med oss hadde vi Ram, Neo, Eimi og Pernille (hun snek seg med på lasset), og Misja måtte bli hjemme
for å holde Tamlin med selskap. Lørdagen var det Ram som stakk avgårde med det beste resultatet
fra mine hunder; han fikk en 1. premie og ble nr. 3 i åpen klasse. Neo fikk 2. premie begge dagene,
dommeren savnet pels og kjøtt på kroppen på han, så vi får se om vi finner det fram etterhvert! *ler*
Eimi, min lille, søte go'jente fikk 1. premie begge dagene i junior-klassen, men vi ble ikke plukket ut
blant de 4 beste, så ingen mer plassering der. Det ble same prosedyre på søndagen, kun Ram som ikke
var påmeldt der, da vi ikke hadde bruk for noe cert eller ck fra den utstillingen. Hadde håpet på et ck
fra stor-cert utstillingen, da kunne vi skrytt på oss tittelen "Rekommendert Hund" på Ram, men det
fikk vi ikke denne gangen. Så vi får se neste år hur det går! Sari og Therese var også med, fikk samme,
fine blå-sløyfen som Neo, så vi trøstet hverandre flittig! *blunker*

Ada gjorde det kjempebra med Yatzie, så de fikk i allefall noen velfortjente sløyfer med seg hjem!!!

Uansett, så hadde vi en super helg med Ada, Even, Elisabeth, Therese, Merethe og Knut; dere er
kjempekoselige å reise med, og en stooor takk til Merethe og Knut som var så flinke til å vaske & rydde
hytten mens vi stillte hunder! Flinke er dere!!! :-D I tillegg fikk jeg se igjen Carola og Livia og Blixtra!
Blixtra (Sari's søster) har bare blitt enda mere nydelig (hun hadde pelsen som Sari glemte hjemme...),
og jeg skal legge ut bilder av henne senere når jeg får tid. Pernille ble så glad for å se igjen Livia og Carola,
og det var jo de som døpte henne til "lilla Pernilla" når de passet henne og Micki som valper.
Håper dere kommer på besøkt til oss i Norge flere ganger, Carola!!! Det var jätte-rolig at treffas igjen!
(eller noe sånt på svenska.... *smiler*)

Jeg holdt på jo på å glemme også: Hege og Plymspireas Agnes (Spidy) har vært på utstililng i Haugesund
på søndag også, og gjett hvordan det gikk? Det gikk så det SUSTE, og lille-jenta fikk seg enda ett
Cert og BIR i sin meritt-liste!!! Hege er nå opphøyet fra nervøs førstegangs-handler til Spidy-superhandler nr. 1!
*hehe* Begynner å grue meg til jeg engang skal konkurrere med rader-paret i Haugesund...! *blunker*
Så da mangler Spidy bare ètt små-cert, så er hun Norsk Utstillingschampion! (ja, dvs. hun må jo selvsagt bli
to år også da, og SÅ tipper jeg NUCH-tittelen kommer raskt!) Flinke jenter, Hege og Spidy!!!

Nå er det over til eksamens-modus for mitt vedkommende, så den neste 1.5 uken = nervepirrende...!


Tirsdag, 22. mai
kl. 23.13:
Nå har jeg og Xantos omsider kommet til hotellet ved Schiphol, og vi er like trøtte begge to. Jeg er så
fornøyd med gutten, han er en real kose-gutt, og har av en eller annen grunn bare forelsket seg helt
i meg (og jeg i han!) Han logrer og slikker og er bare kjempefornøyd med livet, og har også funnet
ut at den beste plassen i verden å sove på, det er oppå ranselen min... Snodig liten sak, dette her! :-)
Jeg er om mulig enda mere imponert over mamma Ivy, hun slår til og med Sari og Pernille når det
gjelder å være et realt lykketroll som stråler av glede! Har aldri truffet en belger som har vært så
sosial og kosete - enda et pluss i boken for den lille gutten vår! I morgen kommer vi hjem, og da
får vi se om Lisa Maria blir like forelsket som jeg er... hvis ikke, så beholder jeg han selv! *tihi*
Nattinatt fra Nederland! C";)

***
Sitter for øyeblikket på Gardermoen, og venter på flyet mitt til Amsterdam. Det er sol og nydelig vær
ute, og jeg håper på samme vær i Nederland, for Bergens-været viste seg ikke akkurat fra sin beste
side i dag tidlig... Vind og regn, ikke mitt favoritt-vær, nei! :-) Jeg gleder meg utrolig til å få sett
valpene i Nederland, og forhåpentligvis får jeg lagt ut mere informasjon i løpet av kvelden. Når jeg
kommer fram til Schiphol blir det bare å hive seg på første tog til Tom og Renèe, så det går bort
endel timer fram og tilbake der. Hva gjør man ikke for å få ekte belger-gutter til Norge! *hehe*

Har fått endel kommentarer fra nær og fjern på all reisingen min nå de siste ukene, men det er
jo ikke min feil at alle hundene bestemmer seg for å "poppe ut" valper omtrent samtidig vel? :-)
Tilfeldighetene rår i hundeverdene (som jeg prøver å forklare min kjære mann....), og da må man
bare følge med på lasset. Selv om det passer kjempedårlig ift. eksamen, husmaling, hage-bebeplanting
og alt det der som man gjerne også skulle gjort. Det får bli neste fri-periode, har ikke tid nå! *ler*
Uansett, takk til Lisa Maria for lykkeønskningene, skulle gjerne hatt deg med på turen!!! C";)
Nå har jeg et fly å rekke, så wish me luck! :-)

Mandag, 21. mai
Vi er hjemme etter en weekend i Danmark med hele family'en, i anledning mor's 50-års dag.
Det ble mye shopping, god mat & drikke og stort sett fint vær, selv om det ble litt bølger på
veien hjem igjen. Heldigvis var stort sett hele reisefølget sjøsterke, og den som kanskje taklet
bølgene best var lille Vilde; hun satte sjøbein som om hun aldri hadde gjort annet! *hehe*

Ellers blåser det rikelig på Nordanger, så de stakkars belger-hodene jeg skal ha ferdig malt og stellt
til Hemsdal-utstillingen blåste avgårde med maling og pensler og det hele... Så jeg er grønn,
blå, rød og gul rundt om på kroppen i et forsøk på å redde saker og ting, og lyste noen gloser så
det holdt over både vær, vind og maling... *smiler søtt*

I morgen er det atter en ny reise jeg legger ut på (begynner å bli salig lei av å være på reisefot...!),
da er det Nederland jeg setter kursen mot, og Xantos kommer til Norge på onsdag. Jeg gleder
meg veldig til å se han, og til å treffe Tom og Renèe etter utallige mailer mellom oss. :-)

Eksamen har kommet sørgelig i bakevja, og nervene begynner å bli så ille nå at jeg vurderte meget
sterkt å droppe hele Hemsedal i helga. Får lese flittig fram til torsdag, og ta en revurdering da.
Det er for ille å gå glipp av spesialen, men det er forjæv... å skulle måtte ta fag opp igjen pga.
en utstilling, så jeg får ta en kraftig selvransakelse og se hvor jeg ender ut. *pekefinger til meg selv*

Jaja, ønsk meg lykke til med henting av Xantos i morgen, jeg krysser fingrene for at jeg slipper
noe besøk på et hollandsk sykehus *galgenhumor*, siden jeg ikke har Ada med meg til å ordne opp! :)

Torsdag, selveste 17. mai

Gratulerer med dagen, alle sammen! :-)


Fremdeles mandag, 14. mai
Omsider hjemme, etter en lang kjøretur tilbake til "rett" side av landet. :-) Magen min er nå
i godlage igjen, og det virker helt fjernt hele "seansen" i Sverige - maks uflaks heter det vel...?
Uansett, det endte godt, jeg skal aldri mer spise "souvlaki special" på en gresk restaurant, og
jeg og Ada kommer aldri til å glemme turen til Svensk Vinner 2007, den saken er grei! *hehe*

-Jeg gjerne sende denne virtuelle blomsterbuketten til min kjære, kjære Ada, som tok så godt vare
på meg og alle hundee i Sverige da jeg ble syk, aner ikke hva jeg skulle gjort uten deg!!!
Så mange, mange klemmer og takknemlige tanker sendes fra Nordanger og innover til byd'n,
du er verdens beste!!!! *smiler stort* (PS: Bilder av Ada og Yatzie som SV-07 finnes her!)

-Og til Karin i Sverige; jeg er veldig glad for å ha truffet deg og dine hunder, og gleder meg til
vi skal holde kontakten i de kommende årene! Tusen takk for vakre Emilia (Milla som hun vil hete
til dagen) Hun er alt jeg håpet på, og enda litt til...! Så mange gode klemmer til deg også!!!



Som avslutning for dagen; Emilia/Milla har kommet vel hjem, turen endte vel til slutt, og jeg har en
bil som trenger en heftig opprydning i i morgen... God natt, det er godt å være hjemme igjen!!! C";)


Mandag, 14. mai
Akkurat nå sitter jeg og Ada på Frognerstrand Camping, med intet mindre enn fem hunder i en
knøttliten hytte. Vi har fått med oss en ekstra jente på turen hjem, så lille Emilia er nå offisielt
blitt norsk statsborger! :-) Jeg bare skriver sånn fort en liten oppdatering nå før vi setter kursen
vestover, så jeg slipper å knote milesvis med sms'er for å forklare alle tingene som har hendt siden
vi reiste på torsdag. Så her kommer det en kjapp oppdatering:
-Kjørte østover på torsdagen, med Ram, Yatzie, Pernille og Marco i bilen. Turen gikk veldig fint,
og vi hentet Ada fredags morgen på Gardermoen og satte kursen østover. Kom fram til Hargshamn
fredags kveld, innlosjerte oss i vår "lill-stuga" som vi hadde booket, og spiste deilig middag på en
gresk restaurant. Alt var klart for SV-07 med mittelspitzene dagen etterpå.....
-Lørdags morgen, jeg våknet med KJEMPEVONDT i magen... Og det ble verre og verre, til slutt
klarte jeg ikke å gå oppreist, bare krøket meg sammen. Ada måtte rusje avgårde til legevakten,
og vi skremte vettet av Bjørnar med å ringe til han for å få tak i nødnummeret i Sverige....! :-)
På legevakten mente de det var blindtarmen eller en cyste som det hadde gått hull på et sted
i kroppen - hurra for det, liksom, så det var ambulanse til Uppsala sykehus. Her ble jeg tappet for
blod (føltes det som), og det var ikke måte på hvor mange prøver det skulle taes. Og så stoppet
det liksom litt opp... Ada rakk ikke SV med Pernille og Marco, hun prøvde så godt det lot seg gjøre,
men selvsagt var bedømmingen unnagjort på rekordtid når dette inntraff - Murphy's lov?!?!?!

Jeg fikk ikke komme ut av sykehuset, måtte ligge å faste i tilfelle operasjon (fryd å glede, hvor
glad jeg var - nåt!), og Ada måtte ta seg av alle hundene alene, og reise alene med Yatzie på
utstillingen søndag. Ram hadde en kjempevond ørebetennelse (bare som en liten "topping" på
alt det andre som gikk galt!) og når jeg lå på sykehuset måtte vi bare la være å stille han også....
*snufs* Men heldigvis - Ada og Yatzie ble BIM og Svensk Vinner 2007! Takk og lov for det, da
hadde "vi" i allefall litt igjen for den kjempelange turen med allt det andre "attåt"....

Jeg fikk utrolig nok slippe ut av sykehuset søndagen, uten noen diagnose forøvrig, så jeg heller
mot at det var en heftig matforgiftning. Artige saker, så tror jeg holder meg unna greske
restauranter i Sverige heretter! *smiler*

Vi satte kursen vestover igjen, og i Arboge stoppet vi hos Karin på kennel Sable Shade's for å
ta med oss lille Emilia og Eriba hjem igjen. (Slapp av, Eriba skal ikke til meg, men til Anja på
østlandet, bare så det er sagt! :-)) Pappa'en Diezel og mamma Dixie var bare helt nydelige, og
valpene likeså!!! De sov som noen små steiner på veien til Oslo, og ikke en lyd hele veien. Jeg
syntes det var forferdelig å levere fra meg Eriba i Oslo, men Emilia brydde seg i hvertfall ikke
nevneverdig, hun spiste godt om kvelden, og sov ved siden av meg i sengen inni sin lille
bære-veske. Tusen, tusen takk til Karin for denne FANTASTISKE valpen, jeg er også veldig glad
for å ha blitt kjent med henne, en utrolig seriøs oppdretter og et fantastisk menneske!
Mange klemmer til deg, Karin, vi skal ta godt vare på Emilia her i Norge, og skal ta
masse bilder av henne!!!!

Men nå skal vi pakke hundene i bilen, og kjøre videre hjemover, magen er heldigvis på lag med
meg igjen, og det er utrolig godt. Så det ble ingen Svensk Vinner-utstilling på meg denne gang,
men jeg sa til Ada at det er jo Nordisk Vinner i desember, så kanskje vi må dra på ny jentetur da...?
*blunker* Nå får vel både mor og svigermor frokosten i halsen, men et lite sykehus-opphold klarer
nok ikke å få meg til å avstå fra å reise hit og dit med hundene - det er jo da man opplever ting!
(*hehe* selv om jeg dog kunne vært uten denne sykehus-opplevelsen i Sverige, ja....)

Tusen takk til alle mine kjære for sms'er og telefoner, jeg setter utrolig stor pris på det!!!! *klem!!!*


Søndag, 13. mai
Mamma fyller 50 år!!!! Skulle så gjerne ha vært der å feiret, men siden ho mor nekter plent å være
hjemmeværende jubilant på dagen, så får vi ta det igjen når jeg kommer tilbake til Norge's land.
Regner med at dere sparer et kakestykke til meg også! :-) Klem fra den håpløse eldstedattera, som
alltid kjører land og strand rundt til mors fortvilelse (ref: Bø i Telemark i februar, for eksempel...)

Fredag, 11. mai
Gratulerer med dagen til min kjære svigermor, Gitten! :-) Håper du liker presangen, om Bjørnar
husker å levere den da... *smiler* Klem fra svigerdatteren på Sverige-tur!

Onsdag, 9. mai
I morgen setter vi kursen østover mot Stockholm, på lørdag og søndage er det svensk vinner-
utstilling, og på søndag henter vi lille Emilia! :-) Mandag kommer vi hjem igjen med vår dyrebare
last, og Kristian & Co. må bare smøre seg med tålmodighet til den tid kommer. Kryss fingrer og
tær for at vi finner veien, og ikke surrer oss bort noe sted! *hehe* Og ikke minst for at vi får med
oss hjem noen fine sløyfer fra SV-07, kryss alt som er! :-) Om jeg finner et nettverk på veien, så
skal jeg prøve å få oppdatert underveis, men har jo mobilen med meg for de som er nyskjerrige...!
Legger også inn noen pre-dager i dagboken nå, så det ikke blir glemt. C";)

Tirsdag, 8. mai
Jeg holder på å lage ny hjemmeside til Siv, som nå har fått sitt stamnavn for framtidig oppdrett
av sibirkatt; Vestavind! Nå venter vi bare på at domene- og webhotell-detaljene skal komme på plass,
og så vil siden bli offentliggjort. Problemet var bare at når jeg hadde laget hennes side, så ble min
egen ikke "god nok" lenger, så jeg måtte ha en lite oppussing her også... *ler* Gresset er jo alltid
grønnere på den andre siden, ikke sant? ;-) Wo, what do ya think? Jeg er fornøyd! :-)

I dag er det uansett hjemreise for meg, og på torsdag settes kursen østover med retning Sverige,
hvor vi skal da hente med oss vakre Emilia til Norge, og også gjøre et forsøk på noen sløyfer fra
Svensk Vinner '07 som avholdes da. Blir spennende å se hvor mye (les: lite) pels som er igjen på
Pernille når jeg kommer hjem senere i dag, tror ikke det er mye å skryte av... Og en liten PS for de
som lurer; "kvakk-kvakk'en" i kommentarfeltet er Siv's kjære Jørn. :-) Kvakk-kvakk i retur! C";)


Lørdag, 5. mai
Jeg er fremdeles i havet på jobb, og går rundt med et lykkelig glis som hadde gått helt rundt hadde
det ikke vært for ørene! :-D Det har tikket inn beskjeder om hvem som har oppnådd hva på forskjellige
arenaer, og jeg er bare nødt til å skryte av hvor flinke mine kjente og kjære er: Ada og Yatzie har
"toppa heile driden" i dag i Stavanger, slått ut alt som var av hunder, og ble BIS på spesialen der!!!!
Jeg er bare så stolt av Ada og Yatzie, jeg føler meg som som en "tante" for Yatzie-jenta av en eller
annen grunn, og har ventet spent på resultatet i hele dag - gratulerer Ada, dette fortjener du!!! C";)

Som om ikke det var nok, så ble Wigdis og Mocca BIS 4 på deres spesial-utstilling forrige helg, og de
ble Vinner av AG Hopp, Klasse 1 Liten i dag hos Bergen Agilityklubb!!! Fyttirakkern, Wigdis,
du og Mocca er SÅ FLINKE!!!! Og fantastiske resultater også på min favoritt-gutt; Solan (har ikke
bilder av han her ute på jobb, så det får komme senere.) Mocca og Solan er faste deltakere på
utstillingstrening på Austrheim, og som dere ser: trening gir resultater! *hehe* (Riktignok var alle
sammen kjempeflinke også før vi begynte å trene sammen, men jeg er bare SÅ STOLT på Wigdis
sine vegne!!!) Mange klemmer til alle andre også som har vært på utstilling i dag, kan bl.a.
nevne av Neo's søster, Copyright to Cichla  fikk Ck og ble 4 BTK på spesialen - også en stor bragd!

I morgen er det enda en dag på utstilling i Stavanger, så jeg skal oppdatere om resultatene der
så snart jeg får høre noe (hvis bare Ada kan huske å ta MED seg MOBILEN sin, that is....!) :-)


Torsdag, 3. mai
Da er flybilletten booket til Nederland 22.-23. mai, da kommer omsider den store dagen da gutten vår
(min, Ada og Lisa Maria's gutt, altså!) skal komme til Norge. Jeg må ta omveien via Oslo, av den enkle
grunn at en flybillett direkte fra Bergen med KLM koster nesten 6000 kr t/r! Kan du tenke deg? Om
man skal få det rimeligere, så må man være borte i 3 netter, så da går jo vinninga opp i spinninga når
man skal ligge 3 netter på hotell, liksom... Jaja, det blir uansett kjempekoselig, og jeg er litt mere
forberedt denne gangen (forhåpentligvis!) på hvordan jeg skal komme meg til og fra hotellet, finne
fram med togene osv. osv. Jeg var en smule svett sist gang, og spesielt med tanken på at jeg skulle
ha med meg en 8-10 kg tung valp inn på et fly hvor grensen var satt til max 4 kg... (KLM igjen...)
Men det gikk det også, denne gangen reiser jeg med SAS, og de tillater 8 kg hund, så det burde ikke
være noe problem.

Lille-jenta fra England er det derimot litt verre med, så jeg må sikkert være innom x-antall flyselskaper
for å komme meg fram og tilbake, men det får heller stå sin prøve. Nicky inviterte meg med på utstilling
med mittelspitzene den 22. juni, men jeg vet ikke om jeg kommer meg bort til den tid. Det er noe
risikabelt å bestille flybillett bare et par dager etter jeg kommer hjem fra offshore-tur, da det om
sommeren ofte er tåke som gjør at helikopterflightene kan bli utsatt med flere dager... Så må se hva
jeg skal gjøre der, øynene går i kryss etter å ha fin-studert alle mulige ruter til/fra Norge/England...!

Det blir en hektisk periode med henting av valper i øst og vest, men det er jo typisk at alle ble født
omtrent samtidig (føles slik - smiler!), selv om det var mange måneder og mailer mellom hver av
de skjønne, søte små som skal bli norske statsborgere. Uansett, når sommeren kommer er jeg sikkert
så lei av å reise at Bjørnar får dra på ferie alene! *tihi* Gleder meg til hjemreisen allerede, nå er det
"bare" helga som skal overvinnes, og så er det hjem igjen til gullungene & gubben - hurra!

Misja's løpetid har forresten påvirket hele gjengen hjemme, så nå går Tamlin å jukker på Misja,
Neo står bak Tamlin igjen, og Pernille henger seg fast på første og beste ledige fot... *sukk* Det er
godt det er snart over, og det er VIRKELIG godt at Tamlin er kastrert! Bjørnar har fått streng beskjed
om å vokte Neo-gutten, men så lenge det er Tamlin han er interessert i, så får han bare holde på... :-)
Bare håper at ikke hans fremtidige "lyster" vil dreie seg om andre hannhunder, da blir han ikke mye
duganes til avlshund! Hehe, jaja, han skjønner vel tegninga når så langt kommer..... *blunker*

PS: Gjesteboken er oppe å gå igjen, det har visstnok vært et server-bytte og en adresse-endring,
så jeg måtte inn å oppdatere litt. Håper den virker fint nå! (hint-hint, skriv gjerne en hilsen!!!) C";)


Tirsdag, 1. mai
I dag har jeg snakket med en kjempetrivelig dame, nemlig Anja på frisergården.no. Hun skal nemlig ha
den andre mittelspitz-jenta fra kennel Sable Shade's, og jeg er veldig glad for å ha kommet i kontakt
med flere i Norge som skal ha mittelspitz. Og så blir det jo kjempespennende å kunne følge opp Emilia's
søster, ikke minst! :-) I dag bestemte jeg meg nemlig for hvilken av de to jentene som skulle bli vår
Emilia, og det ble "lilla tiken" valget falt på til slutt. De er utrolig jevne begge jentene, så jeg tror ikke
det vil bli rare forskjellen på de som voksen, men igjen: det skal bli artig å se når de blir store! :-)

Jeg har også begynt å planlegge ankomsten av lille-jenta fra England, og prøver iherdig å overtale
Bjørnar til å ha henne hjemme... Men han er liksom ikke helt på gli når det gjelder tanken på å ha 5 stk
hunder hjemme... :-( Så vi får se hva det blir, jeg har utrolig lyst på to små-jenter hjemme, men det
er jo usikkert på hvordan lille Pernille hadde taklet å ikke være "mors lille jente" lenger... Hun er jo en
eiesyk hund når det gjelder "mor", og hun har følgende, faste rituale når jeg kommer hjem fra Nordsjøen:

Jeg setter meg i sofaen, Pernille hopper lykkelig opp i fanget mitt, setter slik at hun kan se meg rett
inn i øynene, og så sitter hun der resten av kvelden - med verdens lykkeligste blikk for at mor er hjemme...
Hun er jo bare til å spise opp, det lille trollet mitt... *ler* Jaja, nå er det skiftavløs og snart middag, vi snakkes!

Lørdag, 28. april
Sett et kryss i taket - jeg har vært i gymsalen i et forsøk på fysisk fostring - etter ca. 2 års opphold... :-D
Syntes jeg er utrolig flink, og for å feire at jeg har kommet i gang igjen, så kjøpte jeg like godt med meg
en pose med sjokolader til å kose meg med på lugaren senere... *hehe* Man får ta det sunne med en
liten dæsj av usunt, litt belønninger kan man vel unne seg? ;-) Nå blir det spennede å se om jeg klarer
å følge opp treningen utover i turen, og ikke minst når jeg kommer hjem igjen... (det er egentlig der
utfordringen ligger, det er alt for enkelt å slenge seg på sofaen eller bli sittende foran PC'en!)
Ellers, så gleder jeg meg vanvittig til å komme hjem igjen, det blir en kjempe-hektisk mai-måned, med
henting av valper i både Sverige & Nederland, og eksamener i hytt og gevær, for ikke å glemme utstilling!
Spennende... og hektisk, satser på at sommeren kan bli litt roligere - dog under tvil, jeg må vel legge
1000-vis av planer da også... Jaja, dette ble et innlegg om alt og ingenting - bær over med meg! ;-)

Fredag, 27. april
Sola skinner, det er vindstille ute, og en perfekt dag til å gå på tur med hundene..... Skal jeg gjøre det?
Nope, jeg skal på jobb.... Så da blir det nok også et nydelig vær de neste 2 ukene, bare så det er sagt.
Pleier å være helt normalt det, min avreise i havet er stort sett synonymt med strålende vær på
Vestlandet! *smiler* Så inntil videre vil jeg bare ønske alle sammen lykke til på de utstillingene som
skal avvikles nå, jeg kommer til å vente spent på (gode) nyheter!!! :-) Klem fra meg C";) 

Onsdag, 25. april
Jeg er så trøtt at jeg ikke får ordene til å fungere helt sammen, så det får bli en kort oppdatering:
Det blåser & regner ute, har trent agility med alle hundene (flink, eller?), går på skole disse dagene,
og skal reise ut igjen på jobb i havet på fredag... That's it, nå kryper jeg faktisk til køys tidlig, med god
samvittighet, trøtte hunder & en laaaaaaaang skoledag foran meg i morgen... *sukk* Natta! :-)


Mandag, 23. april
Jeg fikk sånn småkjeft i går fordi jeg ikke hadde oppdatert dagboken, så fant ut at det var tryggest å få
det gjort med èn gang jeg stod opp i dag! *ler* Det gjelder selvsagt sporkurset som vi gikk på i helgen,
jeg og Neo-gutten. Lørdagen kom, med strålende sol, og ikke minst rekord-mange belgere som skulle gå
på kurs!!! Tidligere har vi hatt èn til to belgere med på hvert kurs, men denne gangen var det faktisk syv
belgere (5 sorte, 1 rød og 1 grå), og bare (bare?) èn collie-jente. Kjempebra folkens, nå har kanskje
belger-folket begynt å våkne? *smiler* Som sagt, det var sol og strålende vær, og vi var klare hele gjengen!

Neo og jeg kom på gruppe med Ace & Stine, og Felix & Morten, så det var liksom gutta-boyz for seg selv.
Neo prøvde å yppe litt med Ace, og han gav Neo et uinteressert og nedlatende blikk, et blikk som bare
hanner som er så trygg på seg seg selv og livet kan finne på å gi. Neo blunket litt, og så var bare Ace blitt
oppgradert til verdens kuleste kompis, og han måtte herme etter alt som Ace gjorte. Ace tisset, da måtte
Neo gjøre det. Ace bæsjet, ditto Neo. Ace tygget på hjortefoten, og plutselig var det ekle greiene av en
hjortefot verdens kuleste ting i Neo's øyne; Ace hadde jo likt den, så da var det jo klart at Neo måtte det
også! *sukk* Tror gutten min må være verdens blondeste belger, og husk på at jeg allerede egentlig hadde
erklært at den tronen måtte være Tamlin sin, men jeg må revurdere. Neo er nok hakket blondere,
-utrolig, men sant! :-) 

May-Liss & Carsten troppet også opp på kurs, med Raja og Eimi, og jentene var kjempflinke! Det går så bra
med de nye samboerene (Raja og Eimi, altså), og det er jeg veldig glad for. De er så skjønne begge to,
og May-Liss har fått den samme a-ha-opplevelsen som jeg fikk da Tamlin kom inn i Misja's liv, og Misja gikk
fra å være lykkelig alene-hund, til UTROLIG lykkelig hunde-samboer! *smiler* Så en oppfordring til alle
hunde-eiere; DET MÅ (MINST) VÆRE TO! Hehe....

Anyways, nå surrer jeg meg bort fra kurset her... Først gikk kurslederen et kort spor, der hun blodet på
hjortefoten, og dro den etter seg, mens hunden fikk se på. Jeg så stor forskjell fra forrige gang Neo gikk
spor, for nå skjønte han at det faktisk skulle være noe han måtte bruke nesen til, og forrige gang virret
han bare rundt å ventet på en kommando fra meg! (jeg vil ikke legge inn "søk"-kommando, før jeg ser
at han vet hva det går ut på skikkelig.) Det eneste problemet med hele kurset ift. Neo, var alle einer-
buskene. Vi har jo bare lyngheier og skog her ute hos oss, så det var liksom litt ekkelt å skulle gå over
de derre stikke-tingene, så her vegret han seg litt. Han snuste, og skjønte at sporet gikk der, men han
hadde IKKE lyst til å være førstemann gjennom buskaset, det kunne da vitterlig mor ta seg av vel? :-)

Så det er rett og slett noe vi må trene på, å gå på tur i slikt terreng. Neste spor la jeg ut selv, og jeg
følte at det var UTROLIG langt, og var egentlig sikker på at Neo ikke ville klare det. Jeg måtte også
legge inn en litt ufrivillig sving/vinkel midt i sporet, og det bekymret meg også, fordi jeg hadde fått
streng beskjed om å lage et beint spor. Men sånn er det, når man går med nesa nede i bakken for
å se på blodet som drypper ut av flaska - da kræsjer man plutselig med et tre som av en eller annen
grunn fant det for godt å stille seg opp midt i det planlagte sporet mitt....!

Vi startet søket, og Neo fattet interesse med en gang. Han søkte og snuste seg framover, og jeg var
så STOLT!!! (dette er MIN hund, dere! Skjønner?) Så kom vil til den ufrivillige vinkelen, og jeg lot Neo
ha en lang line for å se hvordan han ville pønske ut denne utfordringen. Han gikk rett fram, ca. 1-2 meter
videre der det ikke var blodspor, og så stoppet han opp. Han stod å tenkte litt, snuste i bakken, snuste
seg tilbake til blodsporet, og SVINGTE RIKTIG VEI!!! Can you believe it??? Jeg var så stolt at jeg svevde!

Han fant skanken uten problem, men denne var ikke så veldig interessant, så han fulgte faktisk MITT
spor som jeg hadde gått tilbake! Jeg var så imponert over Neo, TENK at han skulle være så flink?
Så nå skal vi trene ivrig videre, og ifølge Wigdis (som har en voldsom tro på Neo!) så er det en fram-
tidig viltspor champion vi har med å gjøre (nå tror jeg Wigdis er litt forutinntatt fordi hun er så betatt
av Neo, men siden hun har trent opp x-antall championer selv, så skal jeg henge meg på henne! :-))

Vi fikk ikke gått flere spor denne dagen, rett og slett fordi dette tar utrolig mye på hundene. Så vi
gikk litt for oss selv, og slapp hundene løse så de fikk leke & herje en stund, og det var da jeg husket
at jeg hadde jo tatt kameraet med meg....! Så det ble knipset noen herje-bilder, og så gikk jeg selvsagt
tom før strøm... Bildene kan sees på klubbens hjemmeside, og de kommer snart på avd. Hordaland's
side også. Tenkte jeg skulle være flink å ikke legge de ut her, så dere må nok inn på de andre sidene
for å kikke! *blunker*

Søndagen var det høljende regnvær og rikelig med vind, så jeg tok ikke sjansen på å pakke ned kameraet
i det hele tatt. Vi møtte trofaste opp på kurs, og fikk sett hvordan en ekte spor-hund går blodspor,
utrolig spennende, og det var et LAAAANGT spor etter våre meninger! Vi bandt alle hundene til noen
trær mens vi gikk sporet sammen med våre lærere, og dere skulle hørt ulvekoret.....! Det var godt det
regnet, ellers hadde vi nok skremt vettet av alle turgåerene rundt Myrdalsvannet.....! Alle hundene
bjeffet litt når vi gikk, og så ble det stille i noen sekunder... så startet ene hunden med et ul av en
annen verden, og da måtte jo selvsagt resten av bøtteballetten hive seg på også - AuuuuauuuAUUUOOO!

Hehe... det verket litt i en mors hjerte over å gå fra hundene, og det var flere som kjente på den følelsen,
så jeg & Elin omtrent jogget tilbake når vi hadde gått ferdig sporet - stakkars barna våre, stod der helt
alene, bundet til noen trær!!! Men de hadde (selvsagt) ikke lidd noen overlast, annet enn en forferdelig
såret mine over å ha blitt forlatt helt alene i den store evigheten. (det faktum at de var 7 forlatte hunder
hadde tydligvis ikke noe å si, her var man ALENE!!!) :-)

Vi la alle sammen ut et lengre spor denne gangen, med to vinkler & merkebånd så det holdt, og ventet
en stund før vi fikk gå sporet. Som sagt, så høljeregnet det, og på tross av ny-innkjøpt regntøy, så ble
jeg søkk gjennomvåt til slutt. Neo startet veldig bra på sporet, fikk litt trøbbel da jeg (man lærer jo aldri....)
hadde klart å rote meg over noen einer-busker igjen, men når vi var over det partiet, så klarte han alle
vinklene helt på egen hånd, og snuste seg fram til skanken! FLINK HUND!!!! :-D Det ble ikke noe mer
spor denne dagen, men vi skal ha en oppfølgingshelg senere, og det gleder jeg meg veldig til! Nå skal
jeg prøve å legge inn at vi trener spor èn gang i uken, og tenkte faktisk at Misja, Tamlin & Pernille skal få
være med på moroa også. Det er jo ikke noe mer arbeid å legge ett spor enn å legge fire, og jeg kan
uansett bare gå med èn om gangen. Dette blir spennende!!!


Lørdag, 21. april
-Jeg har navnedag i dag - gratulerer med dagen til meg! *blunker*

Hadde tenkt å skrive litt om dagen i dag, men det må bli i stikkordsform: sporkurs med Neo = veldig bra!
Shopping med Ada etterpå = også veldig bra. Hjem til pizza hos mor & tomt hus = faktisk også veldig bra!
Tilstand for øyeblikket: ZZZZZzzzzzzzzzzzzzzzznorker snart i våken tilstand...! Så godnatt, jeg skal heller skrive
utfyllende om kurset etter endt økt i morgen! :-)


Fredag, 20. april
Da er våren offisielt kommet - Misja har nemlig fått løpetid! Den eneste som bryr seg om det for øyeblikket er
Pernille, hun snuser og studerer "baki der" på Misja så snart anledningen byr seg. Neo er komplett uinteressert
enda, men det blir jo spennende å se hvordan det vil gå når hun kommer lenger ut i løpetiden. Jeg krysser
fingrene for at han ikke har de samme driftene som Ram, for han er ustoppelig fra 10 dager før løpetiden i
det hele tatt begynner, og til noen uker etter at alt er ferdig - han slekter på sin far, tror jeg! *blunker*

Ellers har våren også ført med seg en liten lyst til å begynne å trene igjen, så i ettermiddag har jeg faktisk laget
en liten ag-bane av strømgjerdepinner, blomsterpotter og det man ellers måtte ha for hånden! :-) Tamlin blir
bare flinkere og flinkere, og jeg øyner kanskje en mulighet for å starte med han i løpet av året - kanskje!
(vet ikke om jeg har nerver til det, er jo så shaky før en utstilling, så tør ikke tenkte på hvordan tilstanden vil
være om jeg skal stille i konkurranser også....!) Pernille derimot, hun er et kapittel for seg selv. Jeg prøvde å gire
henne opp på leker i stedet for pølser, og det gikk en stund, men så gadd hun ikke mer. Da var det mye artigere
å bjeffe på naboen, må vite! *sukk* Men det kommer seg vel, jeg kan jo ikke akkurat ha en skål med pølser stående
og vente ved siste hinder i en konkurranse....! :-)

Når man først snakker om agility; Dersom noen der ute vet om utstyr som skal byttes ut; mønet, stigen, vippe,
tunnel, pølse etc-. så skrik ut til meg - vil gjerne få fatt i noe til belgerklubben i Hordaland, og litt vedlikehold/
reparasjoner er ikkeno' problem. Så gi meg et hint om dere har/kommer over noe? :-)

Nå skal jeg se om jeg får lagt ut bildene etter AG-treningen med Siri og Lisa her om dagen, har liksom ikke hatt
helt "ånden over meg" til å knote så mye på PC'en i det siste... Skal skjerpe meg! :-D


Søndag, 15. april
Hvis det var k-dag i går, så var det a-dag i dag! :-) Dvs. agility, Siri inviterte til økt på Austrheim, og selv om det
er begrenset med hinder vi har enda, så ble det nok til en hopp-bane m/rør, altså supert til å trene fart og sprut!
Jeg tenkte at Neo skulle få prøve seg litt også, og Tamlin & Pernille var selvskreven, så da kunne jo heller ikke
gamlemor Misja bli værende igjen hjemme alene. Ergo, alle 4 bikkje-sakene i bilen, og avgårde bar det!

Tamlin var førstemann ut, og han viser utrolig framskritt! Vi har slitt med tidligere at han blir så giret at han
må bort og dra litt i armen min for å liksom dra oss begge ned på jorda, men det har Siri fikset ved å få han
giret på dra- leken som venter på han på slutten, og ved å få meg til å ti stille med alle mine "BRA!!!"
"DYKTIG!!!!" "FLINK TAMLIN" osv. som jeg jubler ut for hvert hinder han tar... (det er nemlig da Tamlin
blir kjempe-happy, og snur på en femøring for å komme til mor for mere skryt og moro....!) Men det er søren
ikke lett å gi seg med gledesutropene, det sitter sånn i etter mitt første nybegynner-kurs, da fikk vi dyttet inn
i hodet at vi skulle SKRYTE av hunden gjennom HELE banen - og det er i grunnen litt mye... :-)

Etter at Tamlin hadde fått kjørt seg noen runder (han er jo 5 kg for tung nå, så det tok på!), var det Pernille sin
tur. Hun er med på å leke når vi herjer med leken, men hun er sleip, lillejenta... Hvorfor i alle dager skal hun jobbe
for å få en leke, når mor har vært så dum å ta med kjöttbullar på trening? Da venter vi på kjöttbullene, og 
blåser en lang marsj i både tøybein, baller og lekedyr. Og Pernille er konsekvent, hun gidder ikke med mindre
hun oppnår noe, den saken er grei! Sleipe jenta... Men hun er rask som fy gjennom banen, så jeg håper virkelig
at vi en dag blir gode nok til å konkurrere! Selv om jeg ser for meg at Pernille tar ett hinder, og så løper lykkelig
rundt til alle menneskene som "har kommet for å kose med henne". (For det er nok en meget reelt tanke!)

Så var det gamlemor Misja sin tur. Hun driter i leker for å si det mildt, med mindre hun kan få en 2 meter lang
gjerdestaur å slepe på, da kan hun heller vurdere det. Men hun er også en stor fan av kjöttbullarna, så Siri
ble brukt som fòrautomat. Vi baklengskjedet oss over siste hopp-hinder, så langt, alt vel. Misja-moren var glad
og fornøyd, og fikk go'bit i belønning. Så la vi på et hopphinder til, like vellykket. Flink jente! Men så kom vi til
røret... Jeg startet samtidig med Misja, hun går halvveis inn i røret, jeg løper avgårde, Misja snur og freser forbi
både meg og hinder og blåser i røret, og stiller seg logrende foran Siri for å få flere kjöttbuller! *sukk*
Sleipe gamle-mor! *ler* Men hun gjør det med en snert, den skal hun ha! Etter å ha flyttet fòrautomaten (Siri)
til enden av røret, så kunne Misja aller nådigst ta turen gjennom der også. Hun hoppet to hinder til, så gikk
hun bort til bilen å stilte seg. Nå var det nok jobbing, må vite! Bestemt frøken, Misja'en, hun vet hva hun vil!

Til slutt fikk Neo prøve seg over noen hinder på mellom, og også røret ble kjørt i gjennom, her måtte mor
krype baklengs ut av røret, med en lykkelig Neo i fjeset hele veien. Har liksom tenkt at rumpa mi ikke er SÅ
stor, men den var nå stor nok til å gjøre det vanskelig å rygge ut av røret...! *ler* Bjørnar syntes det var
strålende morsomt, med "bulkene" som dukket opp på røret - artige mannfolk...! *blæh* ;-)

Lisa Maria og Hero var også med på trening, og den gutten har så mye futt og fart at jeg er helt imponert!
Tror han hadde gått agility til han stuper, han elsker det nemlig over alt på jord - og han leker med alt på
jord, iflg. Lisa er t.o.m en tom brusflaske en super leke for Hero - hehe, økonomisk hund med andre ord!!!

Siri hadde med seg sine to, flinke jenter: Akhela og Aira, og Akhela er bare til å bøye seg i støvet av,
fyttigrisen som hun går agilility! Jeg gleder meg til å se henne i konkurranser! Aira har også blitt kjempe-
dyktig, og det er vel ikke lenge igjen før hun er på samme nivå som sin mor tipper jeg! Spennende blir
det med begge to, og Siri er en inspirasjon å trene sammen med! Nå må vi bare få i gang en dugnad, så det
kan bli flere hinder å trene med - satser på at det ikke blir så lenge til! Til slutt; tusen, tusen takk til Siri
for all hjelp - du er så flott å trene med, hadde aldri klart dette uten deg!!!!! *klem til Siri*


Lørdag, 14. april
I dag var det d-dagen... eller kanskje k-dagen passer bedre? ;-) Dvs. dagen da karaktertesten til schæferhund
klubben i Bergen skulle avholdes! Karl, Ram, Therese og Sari troppet trofast opp, og jeg, Ada og Bjørnar var
med som ivrige støttespillere. Førstemann ut var Ram, og Karl ledet an. Han brydde seg katten om figuranten
som satt under lakenet, det var jo mye bedre å tisse på kamuflasjen hans! *ler* Skrammelet kvakk han litt med,
men det var bare et sideblikk for å konstantere at det ikke var nødvendig å bruke mer energi på dette - flink!
Mannen som humpet over stien var heller ikke så veldig spennende, Ram passet på å plante et vått kyss i
forbi-farten, og så kom siste testen; det "voldsomme" skuddet. Som egentlig ikke var noe å skrive hjem om,
jeg hadde da vitterligen trodd at det skulle SMELLE! :-) "Poff" sa det. Ram leet ikke et øyenbryn engang.
"Poff" sa det for andre gang, og man kunne se at Ram tenkte "hvorfor søren står vi her og dingler???" Og
så skudd nr. 3, heller ingen reaksjon fra gutte-gutten (er vi stolt, eller?). Så ble vi bedt om å gå tilbake til start,
og dommerene hadde kjempe-strenge, lukkede ansikter. Ikke noe mulighet for å lese ut noe resultat der, så
vi fikk bare vente.... Og vi ventet, og ventet og ventet, og omsider kom de trakkende ut fra skogen....
Ikke et smil å se.... Men hva gjorde vel det, for gutten bestod han! Med "uberørt" på skuddet! YES!!!!!

Så var det Sari sin tur, og dommeren spekulerte på om hun var skeptisk til menn tror jeg, for han var veldig
til å TA og TA på henne, og liksom "teste ut" lillejenta vår. Og når han snudde seg for å gå litt bortover veien,
så mente Sari at hun kunne vel slå følge med han? Så da ble han litt sjarmert, og Sari danset lykkelig videre,
på sedvanlig vis (lille lykketrollet vårt!) Hun ble kjempeglad da det viste seg å være et menneske under lakenet,
og kastet seg framover i pur glede over mannen som humpet seg over stien - dette var moro!!! Skuddet brydde
hun seg heller ikke om, det var mere spennende å se på mannen med pistolen, som liksom skulle være skjult,
så Sari stod og logret mens hun stirret rett på han - hehe....! Samme prosedyre fulgte, vi ble sendt opp igjen
til start, samme u-smilende menneskene som kom opp til oss, og: Gratulerer, hun har bestått også! Dommeren
måtte til og med ned og kose litt ekstra med Sari før vi gikk, hun hadde nok vunnet en liten plass i schæfer-
hjertet hans, vil jeg tro.... *blunker*

Vi var like stolte hele gjengen, mens Ram og Sari tok oppstyret med knusende ro. What's the problem, liksom?
Jeg er så glad for at de bestod, og nå gjenstår det bare å få et Ck fra spesial-utstilllingen på Ram, så kan han
titulere seg med Rekommandert Hund (RH) faktisk! Jeg trodde at han egentlig hadde tittelen når k-testen var
unnagjort, men oppdaget at det måtte være Ck fra stor-cert-dagen i Hemsedal, og Ram fikk Ck på dag nr. 2 i
fjor. Men vi pakker han i bilen når vi reiser til fjells, så får vi se hva vi får med oss hjem! :-) Flinke hunder er de,
den saken er uansett biff!

I tillegg har den siste 0,1% falt på plass, så det vil si at Lisa Maria og familien skal være fòrverter for gutten fra
Nederland, og det er vi så glade for! Han og Hero kommer til å ha det så artig sammen, og nå blir jo Lisa
"fast inventar" på våre felles turer i fjern og nær - hehe! Gleder meg allerede - og tusen takk til Lisa for at du
har vist oss denne tilliten, omsider har min dårlige samvittighet etter at Eimi gikk til May-Liss og Carsten roet seg! :)


Fredag, 13. april
I ettermiddag fikk vi besøk av Kristian og Jorunn, lillegutten deres og mor til Kristian (sukk, meg og navn da...!),
og de skulle da "besiktige" Pernille før de bestemte seg for om de ville være fòrvert for lille Emilia fra Sverige.
Jeg formante Pernille opp og ned og i mente om å vise seg fra sin beste side, og hun gjorde som hun stort
sett alltid gjør; det motsatte av hva man blir fortalt! *ler* Så hun stjal muffinsen til lille-gutt, hun hoppet opp
og ned og rundslikket alt og alle, og hun bjeffet IHERDIG på gravemaskinen ute i hagen! Jaja, tenkte jeg,
det blir nok ingen mittelspitz til Hella... Men der tok jeg feil, for Pernille kan når hun vil! Så hun tok runden,
vrikket seg inn i armene til både Kristian og Jorunn, og plasserte noen strategiske kyss her og der, og så på
familien med sitt mest inn-yndende blikk... *blafre-blafre-med-øyenvippene-blikk* Og hva ble resultatet?

Jo, lille Emilia skal bo på Hella med Kristian og Jorunn og schæferen Zexi og resten av familien, og jeg har
nesten lyst til å skrive "kommende agility-champion" på siden til Emilia allerede....! *tihi* Jeg er så glad for
at Emilia skal komme til et så godt hjem, og det som er enda bedre; det er bare et steinkast unna Marco's
residens, så de kommer nok til å kokkelure godt sammen i årene som kommer! *blunker* Nå gjenstår det
bare at Emilia blir gammel nok til å komme til Norge, jeg reiser østover og henter henne i mai - hurra! :-)

Og som om ikke DET var nok, så ser det med 99,9% sikkerhet ut til at vi har funnet et flott hjem også til
belgergutten fra Nederland, jeg skal komme med flere detaljer så snart den siste 0,1% er på plass! :-D

Så, jeg er SÅ GLAD, SÅ GLAD, jeg kunne ikke drømt om bedre fòrverter!!! *smiler stort*


Onsdag, 11. april
I går kveld hadde vi besøk av Malin, Janette og for ikke å glemme; Nikita! Nikita er en snerten samojed-frøken,
og av alle hundene her hos oss, så var det Tamlin hun ble totalt forelsket i....! Hun har verdens skjønneste
teddybjørn-poter, og de ble flittig benyttet til å klaske til Tamlin i hoded - åh, for en JENTE, tenkte Tamlin,
mens han gjengjeldte kjærtegnene på samme måte. Sånn holdt de det gående hele kvelden, med dasking,
rumper i været, og biting i ørene. Tamlin fikk til og med prøvd ut jukke-funksjonen sin! Han aner jo ikke hva
den skal være god for, stakkars kastrerte gutten, men han var i allefall gruelig fornøyd med å holde på!
Akkurat hvor på Nikita han plasserte seg, var tydligvis ikke SÅ nøye, bare hun var i nærheten, så kunne han
jukke i vei, han! Det er en grunn til at kallenavnet til Tamlin er Blondie, og han lever stadig opp til det! :-D

Ellers i dag har jeg tørket støv av stort og smått i stuen, trodde ikke vi hadde så mye "dill" stående, men
så feil kan man ta. En liten ommøbelering fikk jeg presset inn også, så syntes at jeg har vært flink! Ellers
går tiden med på MSN, hvor stakkars Nicky i England venter fortvilet på at China skal få valper. Jeg har spådd
at hun nedkommer i natt, så kryss fingrer og tær for at "TONIGHT'S THE NIGHT!"

Til slutt, et lite bilde av min framtidige skolegeni-niese, Vilde fant egenhendig fram til bokhylla, og studerte ivrig
ivei på både kjemi og dyre-bøker. Det er tantebarnet sitt det! :-) Bildet ser du her. Enjoy!


Tirsdag, 10. april
Da har jeg tatt mine første, fomlende steg uti den store, stygge CSS-verden, og faktisk også forsøkt meg på en
liten vårlig endring av utseende på hjemmesiden! *WOW* Syntes selv at jeg har vært gruelig flink, men håper
at det ikke ligger noen "bugs" rundtomkring etter oppussingen.... Send meg gjerne noen ord i så fall, så jeg
får fikset det! Kommentèr gjerne hva dere syntes i kommentar-feltet ved siden av, tenkte at dette skulle være
min vår/sommer-versjon av siden. :-) (selv om været ikke akkurat sier vår enda, tror vi reiser ned igjen til varme
og deilige Tyskland, jeg!) Ellers venter jeg spent på valper i England, bestemoren til Marco, vakre China, skal
nedkomme i disse dager, og da blir det kanskje en mittelspitz som kommer til Norge - så kryss fingrene for oss! :-)

Mandag, 9. april
I natt har lille Eimi lagt i sengen med oss, og sovet i armene min hele natten. Gud, for en kosejente! Jeg ville ikke
putte henne inn med de andre hundene, for Misja har noen ganske strenge hus-regler som man må forholde
seg til som ny hund, og i og med at hun skulle dra avgårde igjen i morgen, så jeg ikke nødvendigheten av å
la Misja herse med henne, lillejenta... :-) Jeg er utrolig glad for at vi har omsider fått Eimi til Norge, hun er alt
jeg ønsket meg, og mere til! Utrolig snill og god, og med verdens nydeligste ansikt - til å spise opp! *ler*
Det sier vel litt også når Bjørnar (som har bestemt seg for at han ikke liker noen av hundene våre) mente at
"vi kan jo bare ta livet av Misja, og beholde Eimi vel?" Det var jo rimelig uaktuelt for mitt vedkommende, men
Bjørnar så ikke det helt store dilemmaet der. Eimi var jo så liten og skjønn, må vite! Mens Misja bare var et
ulydig rampetroll som gikk sine egne veier (og det stemmer jo... *tihi*)

May-Liss og Carsten med resten av gjengen troppet trofast opp i formiddag, og vi var alle spente på hva Raja
ville mene om sin nye "lillesøster". Så vi lot de treffe hverandre uten bånd på marken, og Eimi brukte ca. 3 sekunder
på å adoptere Raja som sin nye heltinne, og fulgte etter henne i tykt og tynt! Og når Raja lekte med Tamlin,
løp og hoppet Eimi rundt de, og lagde noen lyse, fornærmede "lek med MEG da vel!"-bjeff i håp om å få Raja's
oppmerksomhet igjen! *smiler* Så jeg tror dette skal gå veldig bra, og jeg føler meg så rolig og glad for at Eimi
har fått en så flott familie å bo sammen med - bedre løsning kunne vi ikke ha fått! :-)

Ellers, så har jeg store planer om å begynne med eksamens-lesing, planting i hagen, vår-vask og rydde ut av
kjelleren, men må prøve å få fatt i noe arbeidslyst ett eller annet sted... Aner ikke hvor jeg har lagt min egen,
det ser ut til at jeg har rotet den bort...! *ler* Så si endelig i fra om noen skulle se den vandrende avsted! ;-)
 

Søndag, 8. april
Omsider hjemme, og det var et sjokk å komme fra sol og vår i Danmark, til vinter og slaps her hjemme... Tror vi
snur og reiser ned igjen, jeg! *ler* Jeg kan stolt fortelle at Pernille har fått sitt danske Certifikat, og hun ble BIR
av hele 1 påmeldte mittelspitzer (ja, det var henne...) Men hun hadde aldeles ikke trengt å få det, for dommer
Wilfred Peper visste hva han ville ha, og sendte flere hunder ut med blått...! (så ja, jeg var noget nervøs når jeg
skulle inn med det lille lykketrollet mitt...!) Men jeg får vel ta hele historien fra begynnelsen, eller hur?

Vi kom til utstillingen i Ribe klokken halv ti, og Pernille var satt opp som rase nr. 2, etter 2 stk schæferhunder som
skulle først inn i ringen. Så jeg gikk fornøyd inn i ringen når schæferene var ferdig bedømt, men da hadde
dommeren selv bestemt seg for å endre hele rekkefølgen, så han ville ta alle hundene fra gruppe 1 først!
WHAT???? Jeg spurte ringsekretæren når vi skulle få komme in da? Jo, det var 56 hunder før oss.... Enda
mere fortvilelse, vi skulle jo stille belgerene inne 20 hunder etter klokken 10! Og det som var enda mer logisk,
var at Pernille skulle stilles ute på gresset, mens belgeren skulle trykkes inn i verdens trangeste hall med de
minste ringene jeg noen gang har sett...!

Så vi tok Pernille med oss i bilen igjen (jeg var så FORBA.....!), og tråkket avgårde med Neo og Eimi for å stille
de. Det sies at det skal være så dejlig å være norsk i Danmark, men de hadde ikke menneskene i denne hallen
hørt om. Vi fikk kjeft fra ALLE kanter! Neo stod med 1/3 av poten innpå teppet i ringen, og når dette ble påpekt
av en dame utenfor ringen (det var ingen hunder som skulle løpe der da), så tok jeg han selvsagt rett bort.
"Beklager så mye, jeg skal passe på, det er bare så forferdelig liten plass her!", sa jeg smilende.
Og fikk en skyllebøtte som ikke lignet grisen! Ikke et smil å se noen steder, her var vi SURE!
Så vi flyttet oss til et annet sted hvor det var ca. 30 kvadratcentimeter ledig, og presset ned oss og hundene der,
i påvente av å komme inn i ringen.

Ringene var også et syn for guder, med hardt parkettgulv som var teipet med 0,5 meter filtteppe rundt i hele
ringen. Problemet var at det gikk ikke an å løpe utenfor filten for min del, pga alle folkene som stod AKKURAT
på streken, og det var jo nødvendigvis litt liten plass igjen da, til å la en belger løpe naturlig.... Neo kom ut på
parketten i ene svingen, og jeg var nesten sikker på at vi skulle gå rundt både jeg og han...! Men heldigvis,
vi fikk gjort det bra, på tross av dårlige forhold å stille under (t.o.m. Ølen er STOR i forhold, og det sier vel litt?)

Men dommeren så den lille haltingen til Neo etter onsdagens uhell (se innlegget under), så han fikk bare en 2. premie
pga dette... *sukk* Jaja, gutten er jo bare 10 måneder, så regner med at vi får sjansen til å stille han i Danmark en
annen gang også! *ler* Eimi vant heldigvis sin klasse, men var for "ung" til noe cert. Er ikke det imponerende? Man
kan melde på hunder fra 9 måneder gammel, men de "er for unge" til å få certet. Javel, da burde man vel heller ikke
kunne stille en hund i denne alderen da! ...for å sette ting på spissen, den kommentaren irriterer meg nemlig litt...
Da får vi fortsette med valpeshow til hundene blir 2 år da, kanskje? Nei, dommeren kan gjerne komme med en någet
mere fornuftig kommentar enn DET, mener nå jeg.

Da var vi altså ferdig med å stille belgerene, og vi begynte å få knapp tid tilbake, vi skulle jo rekke båten hjem igjen.
Så vi pisket inn på utstillingskontoret, og forklarte om denne dommeren som hadde endret på hele rekkefølgen, der
vi egentlig var satt opp som nr. 2, og hvor forferdelig uproffesjonelt dette var, og at sånn kunne man rett og slett IKKE
holde på! (man må bare ikke plukke på hundene mine, da blir jeg et fruentimmer uten like! *blunker*) Så jeg fikk
med meg utstillingslederen ned til ringen, og ble puttet inn mellom to raser. "Jaja" tenkte jeg. "Her kommer jeg å
presser meg inn i bedømmingen, dette blir sikkert en dritt-premiering og tupp i rævva rett ut..." Den tyske dommeren
hadde en svær caps og regnfrakk på seg, og jeg spekulerte på hva Pernille ville mene om denne framtoningen.

"Opp på bordet" beordret han, og vi gjorde som vi ble fortalt. Dommeren så ned på Pernille, hun kikket han dypt
inn i øynene, og så sa han: "bodji-bodji-bodji!" eller noe slikt, og Pernille hoppet lykkelig opp og rundkysset han på
to sekunder! *ler* Han likte henne SÅ GODT!!! Hun var en vakker, liten djevel sa godeste Wilfred, og han fortalte
henne at det var en fordel å ikke fly rundt ringen, men også være nede på alle 4 beina innimellom...! Og Pernille
benyttet hver en sjanse til å hoppe opp å kysse han, å vrikket på rumpe og hale så det holdt! Her er kritikken hennes,
skal legge den ut på siden hennes senere:
"Well balanced head, feminin bitch. Excellent head and expression, excellent topline, proportions,
angulations, feet, chest and tail. Very good bones, excellent coat. Moves fluently and parallell"
Så da ble det, på tross av Murphy's lov og alt det der; dansk Cert og BIR - gjett om jeg var stolt!!!!!

Nå tror jeg at jeg rett og slett skal slenge meg ned i køya en stund, stakkars Ada måtte rett avgårde å sjekke
om Malin er klar til parring, så jeg krysser fingrer og tær for at det blir parring for henne i dag eller en av de
neste dagene. Tusen takk Ada, for at du kjørte hele veien (flink er du!), har hatt en så artig tur sammen med
deg, og vi er blitt veldig flinke til å knerte dansker på veien, syntes du ikke? *ler* Gleder meg til neste gang
vi skal på "roadtrip" sammen! :-D PS: Vi har faktisk vært ØKONOMISKE denne gangen, og nesten ikke
shoppet noe som helst! Hvorfor? Fordi det var jo helligdag alle veier, så ingen butikker var åpen...! *snufs*
Men kreditt-kortene & våre menn var nok glade for dette, selv om vi syntes det var noe kjipt... *hehe*


Torsdag, 5. april
Jippi, vi har trådløst nettverk på hotellet!!! *smiler stort*
Da er vi vel framme i Danmark, turen med Colorline fra Bergen til Hirtshals gikk veldig bra, og uten hverken mye
bølger eller fulle menn som ser på seg selv som guds gave til omverdenen. (Det var det nemlig nok av forrige
gang jeg og Ada satte kurs sørover...) Vi har hatt litt action på turen da, for det første så begynte det himla
dårlig natt til onsdag... Jeg skulle slippe hundene ut før leggetid, og som sagt, så gjort. Og hva skjer da?
Joda, når Neo kommer inn igjen, så kommer han hinkende inn døren, med høyre framfot høyt løftet.
Jeg trodde først at han hadde kuttet seg på noe, så tredeputene ble inspisert uten å finne noe, så tenkte jeg at
jada, da har vi vel knertet albuen da.... Men det var midt på framfoten på beinet at "ondt'n" var, en skikkelig
karamell hadde da dimlete Neo (og Tamlin, Misja & Pernille har nok hjulpet godt til med herjing også....!)
klart å anskaffe seg, dagen før vi skulle da avgårde på første utstilling.... I ren sympati med stakkars gutten til
mor, som nektet å stå på foten, så fikk han ligge i sengen mellom meg og Bjørnar om natten, og klokken 0800
neste morgen var en yttest bekymret matmor på telefonen til dyrlege Berg: "Hei, eg skal til Danmark, og Neo har
slått foten og HALTER, kan vi komme inn til deg NÅ?"

Heldigvis var vår trofaste dyrlege på vakt, så med fullpakket bil, Neo og Pernille og en enda mere bekymret meg,
satte vi kursen mot Knarvik. Neo ble røntget, og heldigvis var det ikke noe brudd! Men et skikkelig slag hadde han
fått, og han hadde også 39.4 i feber pga dette. Vi fikk med rikelig med smertestillende, og ble beroliget med at å
ligge rolig i bur på båten var det beste som var med tanke på en rask rekonvalesens. *takk og lov*

Neo halter fremdeles littegrann, men forhåpentligvis gir det seg til lørdag, da er nemlig planen at vi skal stille ut han
og Eimi og Pernille... Så er det jo dette med Murphy's lov også - alt som kan gå galt, gjør stort sett det! Så vi har
fått dommerbytte på groenendael, og har da endt opp med samme dommer som ikke var så happy med belgeren
i Kristiansand, den godeste Ole Staunskjær. *sukk* Så vi får se hur det går, med Neo som halter og Eimi som 
vi skal hente i Tyskland i morgen, og Pernille som sprer siste rest av pelsen sin over hele Danmark (eller helst
over Ada, hun er veldig villig til å dele pelsen sin med Ada's fine, nye, sorte bukse.. *hehe*), uansett var
poenget at det blir nok ikke allverden med resultater å dra med seg hjem, vi tar det vi får og er fornøyd med det.
(jeg er jo god på dette med å lure meg selv, syntes du ikke? *blunker*)

Men videre til dette med Murphy's lov da: Vi kom fram til Esbjerg, og lette etter parkeringsplasser i nærheten
av hotellet. Vi trodde vi fant et parkeringshus, men det var kun for private. Så vi stoppet på fortauet(måtte kjøre over
det for å komme inn i P-huset), og så da at her kunne vi ikke parkere. Ada sjekket speilene og så bak seg før hun rygget,
og hadde knapt fått satt bilen i gir før det sa BANG! For plutselig, ut av tynne lufta dukket det opp en mann, som da 
fikk hengerfestet plantet rett inn i kneet/skinnleggen. Han snakket hverken dansk eller norsk, og så ut som om han
hadde det ganske vondt... *uææææ* I tillegg var alt av politi i hele Danmark også utstasjonert i Esbjerg pga et
pågående MC-treff i byen, så vi regnet med å bli hanket inn for uaktsom kjøring og det som verre var...! Men den
stakkars mannen ville ikke ha noe hjelp, han vinket oss avgårde, og en bussjåfør (som stoppet for å se på mannen
som holdt seg på foten), og masse, masse fotgjengere så STYGT på de slemme nordmennen som kom her i deres
gater, og bare RYGGET på fredelige innbyggere i byen - føltes det som. Men hvor den mannen kom fra, må gudene
vite, og jeg er helt overbevist om at han gikk INN i bilen vår, og ikke omvendt. Artig historie var det uansett,
men vi syntes jo veldig synd i han også da! :-)

Så var neste prosjekt å finne utstillingsplassen, siden alle butikkene var stengt (dvs, Bilka's hageavdeling var åpen,
men der fant vi ingenting annet enn en vindusnal til 10 kr, og et valpebånd... Så det var litt skuffelse...) Vi hadde
en "god" veibeskrivelse fra DKK, og tenkte at dette kunne ikke være så ille å finne. Så vi kjørte rundt, et steinkast 
fra hallen, uten å finne en eneste av de jækl... veiene som stod i beskrivelsen. Til slutt måtte vi bite i gresset, og en
veldig søt guttegutt forklarte oss med hvor vi skulle kjøre. Da fant vi det med èn gang, og veibeskrivelsen fra DKK
ble erklært "useless!". Det som vi også oppdaget, er at mittelspitz skal stille utendørs, og belgeren innendørs. Høres
ikke det logisk ut? *ler* Jaja, den tid, den sorg, bare Neo kan slutte å halte.....!

I morgen er det som sagt avgårde til Tyskland, nærmere bestemt Hannover for å møte Hana og Eimi, så det blir kjempe-
spennende! Håper hun er like glad og trivelig som hun var i januar da vi var å besøkte de i Tjekkia..... Kryss fingrene
for at vi finner fram i morgen, og at vi ikke rygger på så veldig mange flere - det holder med Murphy's lov nå! *ler*


Tirsdag, 3. april
I morgen er det avreise til Danmark, og plutselig er vi tilbake i Norge med (en av?) verdens vakreste (etter vår
mening!) groenendael-jenter; Haimèe Black Z Kovàrny! Krysser fingrene for at turen går greit, og at vi finner
fram...! :-) Følg med for oppdateringer, jeg skal snike med meg den bærbare PC'en til Bjørnar, og forhåpentligvis
oppdatere underveis - om vi finner trådløse nett, vel å merke...! God tur til oss! :-D

PS: Micki's eier; Per-Harald, er i dag blitt TV-stjerne! Han var nemlig på TV2, og det må vi skryte av - ikke hver dag
vi får "kjendiser" i omgangskretsen *tihi* Micki er også øyenlyst fri i dag, og sjekket for patella luksasjon - også fri! :-)

Fredag, 30. mars
Skulle så gjerne ha fortalt om alt vi har gjort i dag, men jeg har ikke tid, for skal tidlig opp og avgårde til Oslo på
generalforsamlin i belger-klubben i morgen. Noen korte trekk blir det allikevel; har vært på blodspor-trening
med Wigdis for første gang; Neo og Pernille var med og fikk prøve seg. Pernille var den som sporte best, og Neo
var den som likte skanken best! *hehe* Det var kjempeartig å endelig få begynt med dette, har hatt lyst å trene
blodspor i åresvis, men liksom aldri kommet i gang. Jeg la et lite spor her hjemme også, og testet Misja og Tamlin.
Misja var meget målbevisst, og jeg tror kanskje at hun kan ta dette kjapt - må få Wigdis med å sjekke hva hun syntes.
Tamlin var den som brukte mest tid på å snuse, han gikk med nesa klistret i bakken hele tiden, og vek omtrent
ikke fra sporet jeg hadde lagt ut - vet ikke hva som er best, Misja og Pernille's kryssing fram og tilbake over sporet,
eller Tamlin's nøye, rolige framgangsmåte...? Enda en ting Wigdis må konfereres om! *ler*

Tusen takk, Wigdis, for at du tar deg tid til å lære opp oss nybegynnere!!!!

Vi var også på Myrbø med belgerklubben for første gang, og Tamlin fikk for en gangs skyld være med, bare han.
Etter at Neo og Pernille kom i hus, så har Tamlin blitt behandlet litt "stemoderlig", så da var han veldig glad for å
få være med til Myrbø i dag. Og han går sammen med absolutt alt av hunder, så det er ikke noe problem å ta han
med noen steder. Vi fikk trenet litt agility, og de gamle kunstene sitter fremdeles - men Tamlin må nok slankes
litt, den nye "trivselsvekten" han har anlagt i det siste er nok i meste laget.. *fnis* Så nå må han finne tilbake
til bikini-fasongen, det er jo bare greit! Har litt ambisjoner om å muligens stille i ag-konkurranser til høsten,
og da må både jeg og gutten legge oss i hardtrening...! Anyways, bilder fra Myrbø finner dere her, og nå er det
god natt for mitt vedkommende! :-D


Torsdag, 29. mars
Omsider kom den! Den nye Canon-linsen min, altså! Nærmere bestemt en Canon EF 70-200mm 70-200 f/4 f4 L
USM.  Jeg var veldig spent på forskjellen på den og Tamron-linsen, og det er som dag og natt. Den fokuserer på
et øyeblikk, og klarer å henge med å få klare bilder i 99 % av tilfellene når jeg knipser ivei med sports-funksjonen på.
Utrolig! Omtrent lydløs når den jobber, jeg hadde aldri trodd at det skulle være så store forskjeller på linser...
Men når man er en nybegynner, så skulle det vel bare mangle at man får a-ha-opplevelser? *ler* Skulle gjerne
prøvd en av de 20-30.000 kr-linsene jeg har sett i nettbutikkene også, de må jo bare være kanon (canon? :-))-gode!

Jaja, nå blir jeg vel gående å knipse enda mere av bikkje-beistene mine, Bjørnar er veeeldig fornøyd med min nye
hobby (nåt), for jeg hadde jo på en måte ikke allerede nok av tidskrevende ting som "jeg bare må" gjøre....
Godt han er en tålmodig sjel, mannen min! *hihi* Nå er det uansett ikke lenge til han får "husmor-ferie", dvs.
fri fra meg, for om ikke lenge setter jeg og Ada kursen sørover for å hente Eimi til Norge, så da får Bjørnar
huset heeelt for seg selv, og vi skal kose oss på påskeferie jeg og Ada også. Håper at vi får like fint vær da
som vi har hatt de siste dagene, det er jo helt utrolig at man kan gå i T-skjorte i mars??? Deilig er det i hvertfall,
selv om jeg er redd det fører til et garderobe- skifte hos de firbeinte.... *sukk* Men jeg pleier jo normalt å stille
med sorte maller på spesial-utstillingene, så det blir jo ikke store forskjellen da... *ler* Vi får se hur det går,
nå må jeg vaske litt vinduer i vår-sola! (flink, ikke sant?)


Mandag, 26. mars
For de som ikke har lagt merke til det, så kommer det hver dag et automatisk nytt ordtak på siden med linker.
I dag dukket det opp ett som jeg fallt helt for, og det er herved mitt nye motto:
"Snille piker kommer til himmelen, slemme piker kan komme så langt de vil."
Hehe..... Men nå kaller mitt rotete og skitne hus, i dag kjenner jeg vår-følelsen, så her skal det ryddes og vaskes! :-D 

Søndag 25. mars
Så var det avgårde til Bønes igjen, denne gangen klarte jeg å få min syke mann med meg på lasset, dog med
litt sukk og stønn før vi kom oss avgårde. Det var 20 hunder som skulle inn i ringen før oss, og vi hadde frammøte
kl 0900, så jeg tenkte da at om vi var der litt før kl. 9, så var det riiiikelig med tid. Vi kjørte avgårde, stoppet på
veien for å kjøpe litt mat med oss, og når vi kom gjennom Fløyfjellstunnellen sier Bjørnar: "har du husket å stille
klokken?" Edder og galle, det hadde jeg jo ikke!!! Så klokken var nærmere 10, ikke 9 som jeg trodde!!! Jeg
jamret og kjeftet og bannet, og så for meg at Hege og Jan-Erik sin lange tur fra Haugesund hadde vært fånyttes
pga mitt surr og svimeskap.... Det ble til at Partner'en fløy i lav høyde mot Bønesskogen, og hoppet ut av bilen
med stakkars Spidy på slep - hun syntes heldigvis at det var grisemoro, mens min dårlige kondis holdt aldeles på
å ta knekken på meg...! *puh* Vel inne med ringen fikk jeg se at det var american akita som holdt på, så jeg
pustet lettet ut, da dette var rase nr. 1 som skulle bedømmes, og det var 10 hunder til som skulle i ringen før
jeg og Spidy - trodde jeg... Men rekkefølgen var tydelig endret på, for mens jeg stod rolig og fredelig å pratet
med Hege og Jan-Erik som også hadde kommet opp, så ble vi ropt opp! Åh, hjertet mitt....! Ikke var Spidy
børstet, ikke hadde jeg nr. lappen på, og ingenting var på plass av hverken bånd eller annet! *HJELP!!!*

Men vi kom oss inn i ringen på rekord-fart, børsting fikk være børsting, her fikk det bære eller briste!

Og det også gjorde. Spidy så ut som rene utstillings-veteranen, vi gikk en perfekt trekant (etter min egen,
ydmyke mening - takk Bente for god opplæring!!!) og stillte oss opp. Dommeren snakket kjempelavt, og jeg
spisset ørene det jeg kunne for å få med meg hva det ble, men var usikker helt til ringsekretæren spurte dommeren:

"What does she get?" Og dommeren svarte: "She gets it all!". "All?" sa ringsekretæren - "Yes!" sa dommeren
med ettertrykk, og jeg var såre glad for at jeg hadde ørene på meg til å holde igjen smilet som stod i fare for
å gå inn i en kraftig overbelastnings-kurve av ren lykke. Vårt første Cacib!!! Og stor-cert! Gjett om jeg var stolt,
og Spidy hoppet og danset ut av ringen og inn i armene til matmor Hege - "ser du hva jeg kan, mor?" :-)

Så tusen takk til Hege og Jan-Erik som kjørte helt opp fra Haugesund, og som ble liggende syke på hotellet i
Bergen, dere er verdens beste!!!! Og dere har verdens skjønneste og snilleste mittelspitz-jente, den saken
er bare helt grei! *ler* Til og med Bjørnar er sjarmert av lille Spidy, og det sier vel litt...?

Ja, jeg holdt jo også på å glemme; vi øyenlyste Pernille og Spidy på utstillingen også, og begge er fri for
alt av øyensykdommer, så da er det klar bane for nydelige, små mittelspitzvalper til sommeren - håper vi! :-)

For en helg, sier bare jeg! :-D PS: Nye bilder av Spidy på siden hennes, og kritikken er også lagt ut der.


Lørdag 24. mars
Lørdag var det NKK-utstilling for gruppe 1 på Bønes, og jeg og Ram tok turen, i håp om å få stor-certet som
mangler før gutten blir NUCH. Dessverre fikk vi det ikke, men vi hadde en kjempekoselig dag, og når Ada og
Yatzie vant både stor-cert og ble BIR, så tror jeg ikke at jeg kunne vært stoltere selv! *ler* Dessverre fikk jeg
ikke med meg selve finale-bedømmingen (BIR og BIM), for da stod jeg (noe ufrivillig) i collie-ringen, og gjorde
en "suveren" jobb med Malin der... Jeg handlet henne til en 2. premie, og var veldig lei meg for dette, men 
med min uutdannede mening om collie, så tror jeg de stod og sov de fleste av hundene (som jeg så) som
fikk røde sløyfer.... Da må det vel være bedre med lykkelige, vakre, kvikke og VÅKNE Malin vel???*blunker*
Men det er som sagt bare min personlige mening, og jeg vet at Ada ville gjort det mye bedre enn meg i ringen der!

Mens jeg stod med Malin, hørte jeg jubel-bruset rundt belger-ringen, og kunne knapt vente med å komme bort å
se resultatet. Det lyste vel i grunnen på lang avstand, for når jeg så Ada, så visste jeg det før hun sa det- de vant!
Hurra-hurra-hurra, alle hjerter gledet seg, og jeg måtte bare bli igjen å få med meg gruppe-bedømmelsen også,
på tross av min "åh-jeg-er-så-syk"-mann som var hjemme i sengen (er begrenset hvor artig det er å oppvarte syke
mannfolk da... *ler* Jeg kan jo bare avsløre at min prosjekt med å slutte å bite negler har fått en liten skrape i lakken,
så må begynne litt på nytt igjen der... Carsten hadde med hele heiagjengen til gruppe-finalen, så vi stod like spente
å ventet på resultatet.... Og vi ventet og ventet, ble aldri den dommeren ferdig? Yatzie oppførte seg som tidenes
show-queen, og tok hele oppstyret med stoisk ro. Og hva ble resultatet? 3. Best i Gruppen!!!! (som vi selvsagt
mente hun hadde fortjent å vinne... *hehe*) Så det var kjempemoro, og vel verdt å vente på!!!

Men nå må jeg ikke glemme Ram! :-) Når vi gikk inn i hallen, så tenkte jeg at "dette går så på rævva". Han snuste
febrilsk etter alt av damer, og kontakt med meg var totalt uaktuelt, her var det andre ting som var mere spennende!
Og sånn som han dro, jeg var helt knust i armen når jeg omsider kom meg inn i utstillingshallen (hadde jo fått tildelt
parkeringsplass en mil borte - føltes det som!) Så jeg puttet han i bur ved ringen, og stod der og tok en re-valuering...

Og hva har man lært på kurs med Bente? Jo, man må JOBBE-JOBBE-JOBBE!!! Pluss at Ada's kjefting på meg alltid hjelper,
for "hva er problemet, Jannike?". Og det var jo ikke noe problem, annet enn at gutten er dame-gal! *ler*
Så vi tok fram kjöttbullar'na fra Gilde, og JOBBET, og jaggu var ikke gutten med meg! *HURRA IGJEN!*

Så når jeg stillte han løp han kjempefint, han strammet seg opp i ringen (og sutret litt fordi han så vakre Yatzie
stående utenfor ringen, hun er nemlig rå-deilig...!), men stod som en gud! Og jeg følte at "ja, det er sånn
jeg og Ram skal fungere sammen" - endelig datt alle brikkene på plass" Riktignok ble det bare en 1. og 2. premie
på oss, fordi dommeren syntes han var en litt for kraftig type for han, men sånn er det jo bare. Og Yatzie er jo
en helt annen type hund er Ram, så det var ikke noe tvil om hva dommeren foretrakk. Men vi fikk på kritikken
at han gjorde en bra profil, hadde vakre øyne, velbårne ører, utmerket hals og rygg, velvinklet, hadde utmerket
pelskvalitet, og han var VELVIST!!! - YES! Kjempestolt, å få skryt for handlingen av en spesial-dommer,
det er ekstra stas det *blunker* Og så var det en ekstra trøst også at hverken Siri, Stine eller Iselin gjorde det
noe bedre enn meg, så vi bestemte oss for å danne vår egen "1-premie og litt til"-klubb, og så kunne Ada bare
sitte der med BIR-hunden sin... *ler* Dessverre fikk jeg heller ikke sett May-Liss og Raja i aksjon, men det ble
samme resultatet for de også. Så alt i alt, en kanon-artig dag, dog uten det resultatet jeg håpet på, men det bekymrer
meg likevel ikke. Jeg og Ram har blitt et team nå, og vi kommer til å få stor-certet til slutt! :-)


Torsdag, 22. mars
Først av alt: GRATULERER MED DAGEN TIL MERETE OG MAY-LISS! :-) Håper dere har fått en flott bursdag begge to,
mange klemmer fra alle oss på Nordanger - både to- og firbeinte!!! C",)

Videre, i dag er jeg omgitt av mildt sagt "smelly dogs"! Jeg gikk en lang tur i marka med alle hundene i dag, og da
benyttet de sjansen til å virkelig få parfymert seg med både det ene og det andre... Pernille gikk helt bananas over
noe saue-bæsj som hun fant, og rullet seg med stor glede i disse. Mmmm, yummy! Tamlin og Neo delte like godt
en skikkelig ku-ruke, noe som førte til at Tamlin både kastet opp og fikk renne-ræv senere på dagen, og nå ligger
han å forurenser lufta i huset med noen salige fjerter. Delikat. Som om ikke det var nok, så har Neo sneket seg
inn til kattedoen, og rensket denne for uhumskheter. Så da gjenstår det bare Misja, og hun har bøttet nedpå
av noen gamle bein som hun fant på turen, så hun lukter ikke spesielt raffinert hun heller...! *sukk* I morgen
blir det full runde i dusjen, jeg orker ikke i kveld, nå er det sofaen som kaller. :-) Har tatt noen nye bilder også,
og gleder meg veldig til den nye linsen min skal komme i posten! Har bestillt meg en ny Canon 70-200 f4
var det vel, og jeg er veldig spent på kvaliteten på den kontra Tamron-linsa. Ifølge "de lærde" skal det være en
enorm forskjell, så det skal bli artig å teste ut!

Spidy, Hege og Jan Erik kommer også oppover fra Haugesund i helga, dvs. at Spidy skal i ringen på Bønes! Jeg
gleder meg kjempemasse til hun skal stilles på søndag, og håper også på å få tatt noen nye bilder av den vakre
jenta fra Sverige. :-) I tillegg skal hun, Pernille og Micki øyenlyses på NKK-utstillingen, så da er det bare å krysse
fingrer og tær for at alt er i orden med de søte små. Lørdagens utstilling har jeg ikke begynt å tenke på en gang,
det får gå som det går. Kanskje jeg klarer å holde magen i sjakk med denne holdningen? Tviler på det,
men så er jeg jo også god på å lure meg selv! *tihi* Blir uansett kjempekoselig å treffe mange kjente og kjære
i helgen, den saken er grei! :-)

Søndagsettermiddag, 18. mars
Har nettopp kommet meg opp fra senga (går natt nå), og da ventet det kjempegode nyheter på mailen!
Dixie har fått valper!!! Det ble en orange-sobel gutt og to orange jenter, og èn av de jentene skal da komme
til Norge i mai en gang... Jeg gleder meg sånn!!! Det vil komme bilder på siden til Karin så klikk dere inn her
for å følge med på oppdateringer. Jeg skal begynne å designe siden til den lille jenta, og sveve rundt resten
av natten! Hurra-hurra-hurra! :-D

Søndag, 18. mars
Til min "eminente" kollega Jahn Cristopher: Du er tilgitt - under tvil! C",)

Torsdag, 15. mars
Er på jobb i havet - er blitt forkjølet - syntes veldig synd i meg selv! *smiler*

Søndag, 11. mars
Da var den årlige Manger-utstillingen overstått, og selv om jeg skulle vært i havet på jobb, var det koselig å
få være noen timer rundt ringen mens gubben lå hjemme i senga... Nokså uvanlig å ikke skulle stille noen belgere
selv, men desto mere "avslappende" for meg også, selv om jeg jo blir en smule spent når "mine" kjære skal i ringen,
dvs. spesielt Raja og Yatzie, og Siri med Aira og Akhela...! Selvfølgelig er det spennede å se alle resultatene uansett,
men de har som sagt en spesiell plass i mine hjerter, og da blir det jo til at man krysser fingrene litt ekstra... *ler*

Alle sammen gjorde en god figur i ringen, og det var mange som lurte på om Raja var Misja - i en yngre utgave!
Det varmer mitt hjerte, og jeg (heeelt objektivt syn på saken, selvsagt) mener jo at Raja er den soleklart vakreste
jente i hele verden (i tillegg til Yatzie, så klart! *hehe*) Nå skal May-Liss og Raja trene mer på utstilling, så regner
jeg med at denne jenta skal bli vanskelig å slå i framtiden! (Og da melder spørsmålet seg, når Eimi kommer, hvem
skal jeg da heie på av "mine" to jente? Eller forresten, så har vi jo Sari også, når hun tar på seg pels igjen, hva da?
 Hmmm, det må vel være det man kan kalle et luksusproblem! Mange, vakre, sorte jenter, alle unike og spesielle på
hver sin måte. Gleder meg til årene som kommer, både med tanke på hunder og deres flotte eiere, dere er så
fantastiske hele gjengen, og jeg sitter utrolig stor pris på dere alle sammen! (bare så det er sagt, liksom *blunker*)

Enda en god nyhet, er at nå slipper jeg å konkurrere med Irene og hennes Black Track's I'm Ici flere ganger om
stor-certet, han ble nemlig champion i dag - hurra for meg, og hurra for Irene og Ici'en! *blunker* Det er alltid
gode nyheter når en "konkurrent" forsvinner fra kampen om certet. Men det kommer jo stadig flere på banen, og
sistemann ut er jo Ronny med Bono'en, så da blir det vel han jeg må kjempe med videre for å prøve å oppnå
championatet på Ram? *smiler* Blir spennede dette framover! :-D

Som dere sikkert også har fått med dere, ble det Best i Rasen på både Marco (valp) og Pernille (m/Cert nr. 2!)
i går, men dette syntes ikke Bjørnar var noe som helst å skryte av. Det måtte da bli BIG og BIS skulle det være
noe, fikk jeg beskjed på! Mannfolk altså....! Tror han har glemt første gang vi fikk BIR på Misja, vi svevde like
mye begge to, det var liksom det "største" som noen gang kom til å skje! Men man(n) blir vel kanskje litt blasert
med tiden? Da hjelper det fort med en blå eller tilsvarende, da begynner man litt på null neste gang... *ler*

Uansett, gratulerer til alle vinnerene, spesielt til Siri, jeg var SÅÅÅÅÅ STOLT av det du oppnådde i dag,
nå er det ikke lenge før du har to championer av eget oppdrett, kjenner jeg deg og Stine rett! Flinke er dere!!!

Må også få skryte av kennel Nixtev i England, oppdretteren til Marco. Nicky gjorde det kjempebra på Crufts i dag,
med 2. beste tispe på mamma Leia (Ch Nixtev Fyrefly), og 2. beste veteran på bestemor China, samt at og pappa'en
til Marco ble best i sin klasse! Helt fabelaktig, skulle ønske jeg kunne vært der å sett alle mittelspitzene i ringen, det
hadde vært utrolig artig. Men vi skal forsøke å få med oss en utstilling på "de trakter" senere i år, da det kaaaanskje
kommer en ny mittelspitz til oss fra England.. Mer sier jeg ikke enda, tiden vil vise hva som dukker opp...
*blunker* Time will show!

Tirsdag, 6. mars
I dag har vært en begivenhetsrik dag. Først kom "tante" Siv på besøk, og vi gikk på lang og koselig tur med mine
4beinte beist, og fikk tatt masse, artige bilder. Siv ble også behørig griset ned av både Neo, Tamlin og Pernille,
de gjorde sitt beste for å dele på alt det flotte sølevannet de plukket opp på sin vei, og var mest gavmilde med Siv.
Jeg var litt mere forutseende, og gikk som vanlig med min "mudproof"-kjeledress (noe annet kan man ikke ha
med 3 belgere og et hoppedyr à la Pernille!), så jeg var ikke fullt så søle-lakkert ved turens slutt... :-)
 
Videre, Eimi har nå fått sine nye "foreldre", og hun skal bo sammen med Raja, May-Liss og Carsten, og vi er utrolig
glade for dette! Vi hadde faktisk også det "luksusproblemet" å ha to meget kvalifiserte "kandidater" på hånd,
for Lisa-Marie hadde også forelsket seg helt i nydelige Eimi...! Dessverre for Lisa var Carsten & Co. litt raskere ute,
så da må vel bare jeg og Ada jobbe for å finne en like nydelig jente til Lisa også da? *blunker* Jeg er så glad for at
Eimi får et godt hjem, og det ville hun fått hos begge, men nå blir det altså Raja som får seg en lillesøster som
hun kan leke med. Jeg sender en stor klem til Lisa som jeg vet er litt lei seg i dag, samtidig som hun også er glad
for at Eimi får det godt når hun kommer til Norge - og en klem til May-Liss og Carsten også - jeg gleder meg villt!!!

Nå skal jeg inn og oppdatere på fòrvert-sidene, for nå er det altså èn hund mindre på listen.... *smiler stort*

I tillegg har jeg fått mail fra Karin på kennel Sable Shade i Sverige, og Dixie er tydelig drektig, og det beveger seg
saker og ting inne i magen hennes...! Nå er det bare en ukes tid igjen, så får vi se om det kommer en liten mittel-
sptiz valp til oss der? Jeg gleder meg som en liten unge....! *smiler stort enda en gang* Nei, nå får jeg konsentrere 
meg om kveldens høydare; Frustrerte fruer! Fikk litt abstinenser da Grey's Anatomy hadde sesongslutt, men fruene
kompenserer godt de også - hehe. Enda en klem går til Lisa fra meg, tror jeg skal høre om noen kan klone Eimi til deg! ;)
 


Søndag, 4. mars
Hele forrige uke forsvant gruelig fort, av den grunn at jeg var på kurs på Sandsli hele uken. Bjørnar jobbet nattskift,
så jeg benyttet anledningen til å ta med meg Neo og Pernille i bilen, og fikk trent en god del blant masse turgåere
på stiene rundt Statoil-bygget. Jeg var på ventilkurs, og kursholderen var også en lidenskapelig hundeelsker,
så det ble litt avsporinger fra kursmaterialet innimellom... *ler* Jahn Cristopher, min eminente kollega,
var også på kurs og han måtte jo selvsagt bli introdusert for mine to, "søte" beist av noen hunder.
Første mann ut var Pernille, og hun kan jo dette med å sjarmere mannfolk i senk, så det var ikkeno' problem.
Så kom Neo ut av bilen, og kontrasten mellom han og Pernille fikk nok stakkars Jahn til å svelge litt tungt,
men det ble raskt slått fast at Neo nok var favoritten, på tross av Pernille's ivrige smiger-prosjekt.
Jeg tror det har noe med den "manndoms-følelsen", det var liksom ikke helt det store å stå med Pernille
i bånd, da ser det jo unektelig mere imponerende ut med Neo-gutten, stor, styggvakker, svart gutte-gutt! *ler*
Så det var et meget vellykket kurs, både ift. fag og fritid. :-)

Så måtte jeg jo selvsagt også benytte anledningen til litt shopping når jeg først "var på de kanter", og Lagunen ble
behørig inspisert i alle vinkler og retninger. Ada var utskremt shopping- assistent, og virket fornøyd med å trakke rundt
med meg som hennes personlige Barbie-dokke som hun kunne kommandere inn i prøverommene! *blunker*
Og takket være Ada fant vi en knall-stilig bukse (RØD!) som var nedsatt fra 1499 kr til 99 kr, fordi det var den eneste
de hadde igjen, og den var så liten størrelse. Men med litt "hold-inne-pusten-NÅ" for å få igjen knappen, så satt den
som et skudd! Skal riktignok legge den littegranne ut, men å få en bukse som er nedsatt med 93,4%, så er det verdt
litt sprett-og-sy forann symaskinen! :-) Tenkte å gå med den på Bønes, for å signalisere til dommeren hva vi kommer
der for! Rødt, rødt og bare rødt! (eller søren, vi skal jo helst ha rødt, hvitt og blått, så må kanskje shoppe litt
mer da? *ler*)

Anyways, så uken gikk styggfort, og helgen likeså, var på kjempekoselig vinkveld hos Liv'en og Jo'en i går (kom någet
sent hjem...!), og så var vi på kinaen i dag med Janette og Malin. Føler det er evigheter siden vi (jeg og Bjørnar)
har vært sosiale, dvs VÆRT med andre folk enn kollegaer, så det var på tide å få luftet vettet litt igjen! :-)

Vi hadde besøk av Marco i dag også, og fikk omsider tatt mange, flotte bilder av gutten, og jeg er forferdelig
spent på Manger for hans del. Da skal han stilles i valpeklassen for første gang, og jeg går glipp av det... *snufs*
Reiser i havet på fredagen, så det blir ikke noen Manger for mitt vedkommende. Men skal krysse fingrer og tær
for alle kjente og kjære som skal stille der, jeg gleder meg til å få høre resultatene!!! Ellers er det vel i grunnen
intet nytt å berette, så da sier jeg takk for meg for denne gang. :-)



Mandag, 26. februar.
For det første, anti-neglebite-prosjektet mitt har fått seg en liten knekk, og jeg har klart å gnage ned et par av mine
lange, hardt oppsparte negler... Er litt sur på meg selv for det, men nå har jeg "sluttet" videre, regner med at det
burde gå greit. Trøster meg med at alle får sine små tilbakefall, og at det er bare å gyve på igjen. :-)

Ellers, så har vi jo (til ektefellers, foreldres, besteforeldres osv. store fortvilelse) vært i Bø i Telemark i helgen, og det
var 6 optimistiske jenter som satte kursen østover og trosset både værmeldinger, formaninger, og omstendighetene
generelt for å komme oss på utstilling. Årets første NKK-utstilling var noe vi alle var giret på, og alle håpet vel i grunnen
på stor-certet. Ram var såååå nærme, han fikk ck og ble plassert bak hunden som fikk certet, og jeg var en smule sur
for at det ble snappet foran nesen vår. Tenk, han kunne vært champion no, go'gutten Ram! Han var i allefall kjempe-
positiv å ha med seg på tur, selv om han og Ace hadde noen brumle-samtaler, sånn mannfolk-til-mannfolk-ting vettu.

Ellers gikk Ram rundt i en evig lykkerus, og var i den 7. himmel når terv-jentene Aira og Akhela kjeftet på han fordi
han ble for innpåsliten. Tror Ram mente det var et slags forspill, for han logret mer og mer lykkelig desto mer de
kjeftet på han... Merkelig gutte-gutt, og ifølge Ada meeeget lik sin far Kristoffer... *smiler*

Raja var også en fryd å ha med seg, selv om hun bestemte seg for (inni utstillings-ringen, selvfølgelig da...) at
"Nei, nå savner jeg mor! Hvor er May-Liss? Og hvor er matfar Carsten??" Det hjalp ikke uansett hvor mye kjöttbullar
jeg fòret henne med, hun ble ikke glad igjen før vi pakket henne i bilen og startet på veien hjemover. Da lyste jenta
opp, og øynet nok at gjenforeningen med matmor var nært forestående. Men Raja fikk en veldig god kritikk, hun var
en meget god type, med et velformet hode og et vakkert uttrykk, og hun beveget seg bra. 1. og 2. premie ble det
på henne, og 1. premie, CK og 3. beste hannhund på Ram. Kan jo ikke klage på det, selv om jeg selvsagt ønsket
meg veldig sterkt stor-certet da... *blunker*

Turen østover var vel det vi alle var spente på, Haukeli og alt var stengt på lørdag når vi begynte den lange
kjøreturen, og vi måtte da ta en kraftig omvei om Hemsedal og Gol. Men det var ikke noe problemer å kjøre
over fjellet, fikk faktisk kommentarer på at jeg kjørte for fort! (hehe, litt stolt, da jeg følte jeg kjørte såååå
sakte...!) Når vi kom på østsiden av landet ble det desto mere snø, og ikke helt suverene kjøreforhold, så vi
(jeg og Ada) (som måtte kjøre fremst og finne veien for tuppehønene bak (Siri, Lisa, Iselin og Stine))
fikk samlet endel biler bak oss på den strekningen. Tror muligens vi havnet opp på mellom 10 og 20 biler i
en fin hale bak oss, og det var jo litt artig da. Vi som satt i fremste bilen koste oss med Ada's utmerkede
sjokoladekake, kyllingsalat og baguetter med egg og skinke (mmmmmmm på alt!!!)

Tror de hadde blitt litt sure på oss bakover hadde de visst hva vi koste oss med, så om noen østlendinger leser dette,
vi kjørte en rød Peugeot Partner, og beklager at det ble litt kø bak oss innimellom! *fnis*

Klokken 21 på kvelden var vi framme i Bø, eller nærmere bestemt Garvikstrondi Camping. Her hadde vi en diger hytte,
og stort sett hele campingplassen for oss selv. Hundene stor-koste seg i all snøen, og vi tilbragte resten av kvelden i
sofaen, rimelig utkjørte etter den lange turen. Neste dag var det avgårde til Telemarkshallen på utstillingen,
og den har jeg jo fortalt om hvordan det gikk for min del. Veldig enkle hunder å stille, både Raja og Ram, og det er
jeg utrolig glad for! Ada og Yatzie (som vi hadde spådd skulle bli BIR og alt mulig....) fikk to 1. premier og HP, men
til vår skuffelse mente dommeren at hun var for ung for certet. Tull og pølsevev sier bare jeg! Vakreste jenta i hele
hallen, selvsagt sidestillt med Raja da... Men dommeren var ikke helt enige med vår forhåndsbedømmelse, og sånn er
er det jo engang i denne verden.

Men vestlandets ære ble heldigvis tatt godt vare på av Iselin, hun og Roma stakk avgårde med stor-certet og
dermed slapp de å slite på bil-dekkene på veien hjemover, for Iselin var så lykkelig at jeg tror bil og alt bare svevde
avgårde! *hehe*Gratulerer så mye til Iselin i allefall (nå må du bare lære deg å STÅ I RO når Roma står perfekt! C",)
(...sa dimlebøtta herself..!) Siri fikk heller ikke helt det vi håpet på, men Akhela og Aira stilte seg veldig bra begge to,
men det var en knallhard konkurranse, så det skulle godt gjøres å kuppe hele showet også. Uansett hadde vi det
veldig artig både før, under og etter utstillingen, og jeg er så glad for at vi bestemte oss for å ta turen sammen! :-)

Hjem igjen var heldigvis Haukeli igjen åpnet for fri ferdsel, og selv om det var pyton å kjøre til Haukeli, så var det flott,
bart føre fra Odda og hjem. Ada, Siri, Lisa og jeg hadde oss en lang pause på Peppe's i Odda, og det var utrolig godt
å ta den pausen å få all bilkjøringen helt ut av kroppen. En lærepenge til neste gang jeg og Bjørnar er på tur, vi
har nemlig en tendens til å bare kjøre på for å komme fortest mulig fram. Men det er jo ikke alltid målet som er det
viktigste, men faktisk reisen dit! (føler meg litt i det filosofiske hjørnet, nå rett før leggetid... *hehe)

Var hjemme her klokken halv tolv på søndagen, da var hunder levert tilbake til sine lykkelige eiere, og alt var igjen
tilbake til normalt. Takk til Ada for eminent håndtering av sekretær/kokk/kartleser/psykolog/humørspreder-oppgaven,
Siri og Lisa og Stine og Iselin som flott reisefølge, May-Liss og Carsten for utlån av Raja (som er mest glad i May-Liss,
og av og til ikke glad i meg I DET HELE TATT!) og Karl og Kari som tar i mot og fungerer som super fordelings-plass
for hunder og mennesker, og som selvsagt er suverene Ram-matfar og matmor. Nå er det leggetid for meg, så
får heller lese gjennom alle skrivefeilene mine i morgen. Natta, alle sammen! C";)


Fredag, 23. februar
I dag er jeg en smule pissed off. Først begynte dagen "superbra", skulle ha bilen på service før vi skal avgårde over
fjellet, og hva har min suverene ektefelle da klart å gjøre - joda, vi tar bilnøklene med oss på jobb! Og hvor i all
verdens dager den jæ... ekstranøkkelen er må gudene vite, den ligger vel sannsynligvis i bilen, for jeg finner den
ikke... Og som om ikke det var nok, så er fader meg alt av veier bortover til østlandet stengt, så enten må vi kjøre
om Voss og den veien for å komme til Bø, eller så er siste utvei å dra via Stavanger (som egentlig ikke er aktuelt,
det blir for langt.) Så vi får bare se hva værgudene bestemmer seg for, om det blir Bø-utstilling for oss eller ei.... *snufs*


Torsdag, 22. februar
I dag har jeg sovet leeeenge, stod ikke opp før litt før klokka ett! Mamma var litt bestyrtet over at
det går an å gjøre slikt, men det var så herlig! Vanligvis vekker jo hundene meg når de mener det er på tide å komme
seg ut av loppekassa, men i dag tok de en fridag de også. Hele bøtteballetten har bare sovet og kost seg. :-)
Ute er det sol, sol og atter sol, og jeg skal ut å gå en tur med gjengen nå etterpå, og prøve å få tatt noen nye bilder.

I går var vi på utstillingskurs igjen med Bente, og Bjørnar ble med oppover for anledningen. Jeg følte det gikk sånn
så som så, det er merkelig at jeg skal være så selvsikker og "Her kommer jeg med verdens beste hund!" når jeg
stiller Misja, og så fader ikke klarer omtrent å ha hunden på riktig side i ringen en gang når jeg stiller Neo? *ler*
Men Bjørnar syntes vi var SÅ flinke, og han og Carsten (Raja's pappa) hadde stått og diskutert for en fantastisk
flott hund Neo har utviklet seg til å bli. Så da steg selvtilliten noen hakk igjen, og NESTE gang på kurs, DA skal vi
være suverene! *blunker* (Vi satser i allefall på det, men Bente klarer nok kjapt å få oss ned på jorda igjen...)

Raja og May-Liss er som vanlig klassens flinkeste, og som Ada sa i går: Raja har en naturlig ro og ynde når hun
beveger seg, og ikke sånn dimle-dimle-bevegelser som våre kjære unghunder har i kroppen for tiden. Raja har blitt
voksen jente nå, og det vises tydelig! :-) Får bare håpe at jeg klarer å vise henne bra i Bø i Telemark, jeg er veldig spent
på søndagen. Men det verste blir egentlig å komme seg dit, det er fremdeles kolonnekjøring over Haukeli, så
vi får ta med oss varme klær, mat og drikke m.m. i tilfelle vi blir stående inni en teit tunnel å vente på brøytebilen... *grøss*

Jaja, det ordner seg nok, i dag skal vi hente Raja og Ram hjem til oss, og så får jeg prøve å gå meg og Ram inn i
perfect harmony (tralala, tenker på sangen inni hoooodet mitt - hehe), så får vi bare se hur det går? Kommer nok
noen historier her vil jeg tro, med 5 belgere og et hvitt troll fra de finske skoger (dyrlegens navn på Pernille, skjønner
ikke hvordan han kom på det? *blunker*) Hun sitter nå forresten med tidenes største selvfølgelighet i sofaen, og har
dandert det nye, dyre pels-teppet mitt til en passende seng for seg selv. Makan til frekkhet, men hun er jo så søøøøt... :-D

Tirsdag, 20. februar
Da er helgen og vel så det overstått, og vi har kost oss gløgg ihjel sammen med Merete og Oda,
som har vært på besøk fra Oslo. I dag skal de dra østover igjen, og den evige forvirringen til Tamlin
og Neo mht. hvem og hvor de skal passe på eller ei, er over. *ler* Pernille har levd herrens glade dager,
og hoppet fram og tilbake mellom Merete og Oda's fang, og fått mer kos i løpet av en helg enn hun har gjort i alle
de foregående månedene! Og hun har utnyttet det til fulle....! Når Oda i tillegg har vært så snill å dele omtrent alt
spisende mellom seg og Pernille, så er det vel ikke tvil om hvem som var favoritten der i gården...? *blunker*

Jeg og Merete var også på lang tur i marka med hundene, skal se om jeg får lagt ut noen nye bilder senere.
Flere timer i skog, myr og kupert terreng, og lille Pernille fikk virkelig kjørt seg! Men hun var like pigg når vi kom
hjem igjen, og skulle aldeles ikke legge seg ned for å hvile. Mens alle belgerene lå strak ut på gulvet i stuen,
så svinset Pernille fornøyd rundt oss, da hadde jo hun alle menneskene heeelt for seg selv! Jeg er imponert
over hvor sterkt og utholdende den lille skrotten egentlig er, det sier vel litt om kapasiteten i disse små hundene!

På lørdag var det også dugnad på Hjortland, siste innspurt i utryddingen av brakkene våre der. Brakken ble også
behørig fotografert, så vi kan en gang "se tilbake" på hvordan det engang var. En kjempeinnsats av alle frammøtte,
og et imponerende "vogntog" av Partner'e og Berlingo'er, samt en Touran og en Chrysler gjorde at tilhenger slettes
ikke var nødvendig for å få kjørt bort gamle sofaer og bord! Alt gikk inn i bilene, og ble fraktet ut til Salhus.
Meget effektivt, og som Stine sa det: "Det er utrolig hvor mye man får plass til i disse bilene!" Og da snakket hun
om tidenes mest suverene hundebil: Peugeot Partner/Citröen Berlingo varebil, nemlig! En hvit, en rød og en grønn
for anledningen, bare så himla dumt at jeg ikke fikk tatt bildet av de fullastede bilene som stod på rekke og rad
-det var nemlig litt av et syn! Jeg er også utrolig imponert over bilen til Carsten, det er rett og slett intet annet enn
imponerende å se at en 3(!)-seter går rett inn i bilen, og det er i tillegg plass til å gå rundt sofaen etterpå! *WOW*
(så da er den bilen også på en mulig-ny-hundebil-liste, som jeg har oppe i hodet mitt... *ler*) Dessverre måtte
Stine og Iselin gå for å rekke jobb og div., så de gikk glipp av deilig pizza som avslutning på dugnaden. Vi får
heller spandere noen pølser eller lignende når vi skal reise sammen over fjellet til Bø, som takk for innsatsen? C",)

I morgen er det nest siste gang på kurs med Bente, og jeg gleder meg virkelig! Skal ha Ram med meg hjem igjen
også, så får vi forsøke å trene litt før Bø i Telemark, og NKK-utstillingen der. Jeg er veldig spent på været over
fjellet, selv om Haukeli stort sett er grei å kjøre over på vinteren. Har t.o.m. klart å kjøre over i 10-20 cm nysnø
-på sommerdekk!, men det er en annen historie... Da måtte skuldrene mine nesten kirurgisk fjernes fra kjevebeinet
når jeg omsider kom fram til Porsgrunn.....! *grøss og gru* Til mitt forsvar, så var det sol, sol og atter sol på
værvarslet den gangen for mange år siden, jeg skulle besøke Bjørnar i Odda, og dette var i begynnelsen av oktober.
Vurderingen ble tatt, det var KLART det ikke var behov for vinterdekk! Og da gikk det jo troll i ord, of course....!
Men golf'en min klarte brasene, vi sikk-sakket oss opp fra Røldal, og sneglet oss forbi alle "pinglene" som stod og la
på kjettinger på bilene sine - her har vi sommerdekk, hva er problemet? :-) Artig tanke i dag, men tror ikke jeg
hadde gjort det flere ganger...! Jaja, det var litt historisk mimring, nå skal hele bøtteballetten inn til Bergen på litt
shopping, før vi plasserer Merete og Oda trygt på flyet østover igjen. :-)

Fredag, 16. februar
*Puh* Omsider tid til å sette seg ned og skrive litt i dagboken igjen. Siden jeg kom hjem mandags kvelden
har det gått i ett hele tiden, og jeg har gleeedet meg til fredagen, fordi da var det offisielt fridag for meg! *ler*
Tirsdag-onsdag-torsdag på skole hele dagen, og i tillegg hadde jeg meg en runde på IKEA og investerte i ny
mediabenk m.m., så nå er hele loftstuen omtrent ferdig, mangler bare litt bilder på veggene og selvfølgelig at
den stilige glasspeisen blir montert da... Men det får vi ta når anledningen byr seg, stresser ikke med den saken.

Så var jeg og Neo på utstillingskurs på tirsdag med Bente, og jeg syntes gutten min var bare såååå flink!!!
Det eneste han er skeptisk til, er faktisk når folk setter seg ned på huk til han. Da funderer han voldsomt på
hvorfor de skal gjøre det. Om man henger over han på verdens mest truende måte, det affiserer han ikke
i det hele tatt - merkelige, lille Blondien min! *ler* Neo har forresten overtatt Tamlin's kjælenavn, så nå er
det Blondie 1 og 2 det går i. (det er også navnene på Bjørnar og Christer innimellom, far og sønn har en tendens
til å foreta endel "blonde" valg innimellom, som f.eks å sprute ketsjup over hele kjøkkenbordet og den type
ting...! *flirer*) Anyways, er veldig fornøyd med min egen og Neo's utvikling, vi klarte t.o.m en neeesten
perfekt trekant! *wow* Må også sende avgårde en egen skryte-kommentar til May-Liss og Raja,
det er en fryd å se dere sammen i ringen!!! Og Raja er så fin nå, med vinterpelsen på og alt mulig!
Jeg gleder meg virkelig til å stille henne ut på Bø, selv om jeg ikke gleder meg fullt så mye til kjøreturen
over Haukeli... Jaja, den tid, den sorg! Utrolig flink matmor og prinsesse-Raja, den saken er klar! ;-)

Så hadde vi utstillingstrening på onsdagen på Austrheim, og det dukket faktisk opp en ny belger-tott,
denne gangen en "felfarget" (les: terv) *tihi*, og også en bedårende liten sheltie-gutt. Alle sammen fikk kjørt
seg i trekanter og "æresrunde" à la Bente (vår eminente kursholder på Nordås), og tror alle var fornøyde med
det. Selvfølgelig begynte det å pøsregne, men det stoppet ikke noen, alle jobbet trofast videre - kjempebra!!!

I går var det styremøte i belgerklubben, og vi holdt på i mange mange timer, med 1000 ideer og inspill
fra alle sammen - utrolig spennende og artig å være leder i en klubb med engasjerte mennesker!
Keep up the good work, folkens, vi kommer til å få et aktivt og kjempemoro år sammen! *smiler stort!*

Nå skal jeg få på meg litt klær her også, har benyttet anledningen til å surre rundt i morgenkåpe i noen timer,
så da er det vel på tide å bli litt presentabel muligens... PS: Pernille hadde bursdag på onsdag, og fikk
bursdagspresang fra Micki og Marco! Det ble fortært med stor glede, og iherdig knurring på Misja, Tamlin
og Neo som også ville ha en smakebit. (Joda, de fikk hver sitt tyggebein de også, men Pernille måtte få nyte
litt alene først.) Jeg hadde store planer om å få tatt noen bilder av Pernille med party-hatt og div. bursdags-
tilbehør, men tiden strakk ikke til, så dere får heller lage et mentalt bilde av det lille, hvite trollet fra de finske skoger!
Vi snakkes, nå hopper jeg i klærne her! :-)


Lørdag, 10. februar
Da var omsider utstillingen i Ølen avviklet for Hege og Spidy's del, og de kom hjem igjen med en 1. premie,
og en bestemt følelse av at "dette skal ikke vi gjøre flere ganger!!!" *smiler* Men etter å ha fått høre kritikken,
så var det ringtrening som skulle til, lille Spidy var både feminin, velbygget, hadde gode bevegelser osv. osv,
men "bør vurdere å øke ringtreningen betraktelig" eller noe slikt stod det vel også. Og hvem av oss har vel
ikke vært der, den første (andre, tredje...) utstillingen, hvor man bare er forvirret, det er trangt, det er svett,
det er støy overalt, og hund og eier står med like kulerunde, forviddede blikk på virvaret? Så til Hege og Spidy:

Jeg er så stolt av dere, som første-gangs utstillere, med null medhjelpere; dere gjorde en fantastisk
jobb, og skal bare være stolte over dere selv!!! :-)

At Spidy også bestemte seg for å starte på løpetiden var jo heller ikke noe sjakk-trekk fra hennes side,
og å få en hund som er meget opphengt i sin egen bakdel ("jammen mamma, jeg må jo få sjekke der!")
til å gå rundt i ringen er en prestasjon i seg selv! For ikke å snakke om å stille henne, alle de laaange
sekundene hvor man krysser fingrene for at hunden ikke skal slenge seg ned for å ta en sjekk av
de bakre områder...! *flirer* Jeg lovte Hege å forklare hva en 1. premie betyr, og her er defininsjonen:

"1. premie: Typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis fortrinn er så påtagelige og hvis feil er så
uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for sin rase." Ikke ille det vel, Hege? :-)
*mange klemmer fra Jannike* Så nå er det Bønes og utstillingen der, søndag 25. mars som blir neste
runde ut for Spidy, jeg håper at Hege og Jan Erik m/resten av gjengen kommer på besøk - vi gleder oss!!!

Ellers ønsker jeg lykke, lykke til til alle belgerene som skal i ringen i morgen, og krysser fingrene ekstra for min
personlige favoritter: Yatzie (med rett farge) og Red-Wolf-gjengen + Roma som jo har "feil farge", men som
jeg selvsagt heier på også! LYKKE TIL FRA MEG!!!! c",)


Torsdag, 8. februar
Gratulerer med dagen, lille-trille (Vilde)! :-) *klem fra tanto i havet*

Ellers; nå er omsider prosessen med omregistrering av Neo nesten i boks. Dessverre viser det seg at han
kun blir registret med ett navn, og det er jo da Neo. Dette er fordi oppdretterene hans i Nederland ikke
har registrert kennelnavn, og den nederlandske kennelklubben tillater da bare ett navn/ord som registreres.
Og det er ikke mulig å endre i NKK. Heldigvis var det Neo vi skrev opp først, men uansett er det jo ikke
navnet som lager hunden! Og han skal få stå med Neo Dark Side of the Moon på siden her, får bare legge
det inn med noen apostrofer eller noe slikt. *ler* Så da er det vel bare å vente på at stamtavlen skal
komme i posten, så burde ting og tang være i boks til fremtidige utstillinger.


Tirsdag, 6. februar
Gratulerer med dagen, gubben min! :-) *klem fra meg i havet*

Tirsdag ettermiddag: Da har omsider Marco blitt registrert i NKK, etter mye om å men... Pappa'en til
Marco er nemlig ikke engelsk champion enda, og derfor kunne ikke NKK registrere han før jeg hadde
papirer på at pappa hadde begge testiklene i orden. Jeg ringte til NKK og spurte hvorfor dette var et tema,
og forklaringen var at "dommerene i England er så dårlige på å sjekke testikler". MEN det som var litt artig,
var at det var godt nok med en erklæring fra en autorisert dommer (jada, også fra England...) 
på at begge testiklene var nede. NKK påstod også at for å bli engelsk champion, måtte det foreligge
en testikkel-attest, men dette stemmer heller ikke.. Anyways, mye om og men for å skaffe papirer,
stakkars Nicky måtte styre på så jeg fikk Marco-gutten ferdig registrert. Men nå er han i hvertfall
kommet inn i Dogweb, så da er omsider alt i orden! *puh* Ikke verst det vel?


Lørdag, 3. februar
Jeg driver å tester ut forskjellige kommentar-løsninger i dagboken, den første jeg hadde kunne
jeg legge inn css'n som brukes på hele hjemmesiden, men den tok så himla lang tid å laste. Jeg
håper denne her er raskere, det er ikke så mye fancy på den, men det fungerer forhåpentligvis? :-)


Fredag, 2. februar
Cato har i dag bestått fagprøven innen automasjon, og kan nå kalle seg en faglært automatiker! 
C",) Gratulerer så mye til lillebror!!Dette var godt jobba!
*mange klemmer fra storesøs, bonden & dei firbeinte!*


Tirsdag, 30. januar
Utreise igjen, helt utrolig hvor fort fridagene har forsvunnet... *sukk* Er aldri noen god dag,
denne dagen, men det må til. Har jo en super jobb, men det er likevel alltid pyton å reise fra 
mann og "barn" (les; hunder & katter), men man må jo engang få litt penger i kassa også.
Misja vil som vanlig ikke snakke med meg når hun ser jeg tar fram offshore-bagen,
da er jeg luft for henne. Tror det er verst for henne og Pernille når jeg reiser, gutta boys er like
lykkelige og blonde uansett... *ler* Og bare for å oppklare; blond er enten en hårfarge,
eller en tilstand! Jeg er bruker uttrykket veldig mye, og da er det generelt en tilstand jeg
refererer til. En lykkelig, litt enkel tilværelse - sånn som Tamlin og Neo har det, basicly. ;-)  

Sensuren har også falt på alle eksamene jeg hadde før/etter jul, og jeg er meget happy med resultatet,
så da er det bare å gyve løs på neste semester. Arbeidslyst, kom til meg, her skal du motstand møte!
(mitt livsmotto...?) Ellers intet nytt å berette, jeg skal heldigvis gå dagtur denne gangen, og kommer da
hjem igjen som (nesten)normal-Jannike, og ikke zombie-i-en-uke-Jannike...!


Mandag, 29. januar
Undertegnedes bursdag, begynner å nærme seg farlig et rundt tall her... *snufs*
Vil tilbake til 23-årene, det var en veldig grei alder å forholde seg til, men det skal vel godt gjøres å få
det til? :-) Fikk masse fine presanger (de fleste faktisk leenge på forhånd...?), tusen takk til hele
bøtteballetten, dere er verdens beste! :-D Bjørnar imponerte dog aller mest, han hadde nemlig på
egenhånd funnet fram til bilder av Misja og Tamlin, og fått trykket en joggejakke og en tynnere genser
med: www.ostretunet.com  som påskrift, og til og med tatt med "Groenendael & Mittelspitz" også!

Jeg blir alltid forferdelig imponert når gutten tenker ut slike ting helt på egen hånd, og var kjempeglad
for presangen. *klem til mannen min* Fikk også bodyscrub og lipgloss fra Siv, og kan på det sterkeste
anbefale Biotherm's Sunfitness crystal gloss, den smaker godt, gir verdens blankeste lepper (*smask!*),
og er bare kjempegod! Den har virkelig fått testet seg i kulde, regn og vind i havet, og bestod testen
med glans og stående applaus. Tusen takk til Siv'en, du er alltid så flink med presanger! :-)

Fikk også en herlig badekåpe fra lillesøs & svoger'n, fotoalbum fra lille Vilde (som sikkert vil bli fyllt med
bilder av nettopp henne...!), penger fra mamsen & papsen (de ble investert i ny varmekjeledress, tursko
& en tur til frisøren - yeah!), tinnfat hos bestemor (har allerede lysestakene, ble veldig glad for fatet også! :-)).
Myye fint, så atter en gang, tusen, tusen takk - klemmer til dere alle sammen!


Søndag, 28. januar
Fyttigrisen, NÅ er jeg lei av å kjøre til Åsane... 3 dagen på rad, og i morgen skal jeg oppover også,
tror jeg kunne kjørt den veien i blinde... Nå er det riktignok ikke snø lenger, men is og sørpe om en annen,
som ikke de fantastiske brøytebilene kan klare å få bort fra veien. På alle andre veier i området er det bart
og fint nå, men ikke hos oss. Bombe? Neida, det er heeelt normalt. Man kan ikke slite på skjæret ved å
faktisk legge det nedpå veien, da kan det jo bli seendes ut som om det faktisk er brukt da! *sukk*

I dag var det kurs mot Hjortland, der vi nå har solgt klubbhuset til en dueklubb som skal flytte hele
herligheten til Askøy (mener jeg det var.) En epoke er over, og det er også de sinnsvake strømregningene
som vi ble sittende med, selv om vi fortsatt prøver å få pengene tilbake.. Ikke enkelt, men sta som man er,
så får vi se hva resultatet blir til slutt.

Anyways, jeg hadde tømt Partner'en for anledningen, og fikk sortert masse, 70% søppel, minst...
Ronny kom også opp og hjalp meg å stable i bilen, og jeg er stadig like imponert over hvor mye man faktisk
kan putte inn i min lille varebil. Flinke Partner'en! :-D Nå gjenstår det bare å få sakene inn i huset her hjemme,
og det går vel noen timer med det også vil jeg tro.

Vi må uansett ha en dugnad for å tømme huset helt, så det får vi ta når jeg kommer hjem igjen fra Nordsjøen.
Huset er formelt solgt, men dueklubben skal klargjøre den nye tomten huset skal stå på, så vi har fremdeles
litt tid før vi må være ute. Om det er noen som trenger en gammel sofa eller spisebord, så er det bare å skrike ut
- vi skal kjøre det på fyllinga om ingen vil overta møblene.

Fant også ut av noen søte, små mus (det var det jeg fortalte meg selv at de sikkert var...) har vært å hentet
seg noen tørkede struper, og laget seg et lite reir av isolasjon hvor de har hatt en skikkelig festmiddag igjen.
Det var to struper igjen i posen, så her har nok noen levd herrens glade dager. Jeg våget ikke å rote for
langt inn i isolasjonen, det tenker jeg klubben som skal flytte brakkene skal få lov til å gjøre... *grøss*

Vi har også vært i bursdagsbesøk til Jonas i dag (holdt på å glemme det, jeg gikk rundt og trodde det
var lørdag i dag... (har t.o.m. kjøpt lørdagsgodt!), men Liv og Jo ringte heldigvis å minte oss på det.
Bjørnar klarer jo uansett ikke å huske annet enn når han skal på jobb, og når da undertegnede
klarer å glemme det i tillegg, så går det gæli! *ler* (Liven's vaniljeboller kan forresten anbefales
på det sterkeste!) Men nå må jeg gå og bære inn fra bilen (hurra, jeg gleder meg...!), slik at den er klar
til ny tur til Åsane i morgen. Men da i shopping-øyemed, har alliert meg med min faste IKEA-shopper, Siv,
så det blir nok bra! Vi har en tendens til å stå en liten time utenfor IKEA-varelageret, mens vi pakker
og re-pakker alle de "lure" kjøpene i bilen. Jeg glemmer aldri da vi (jeg, ja) kjøpte nytt spisebord,
skulle ikke det gå heeelt enkelt og greit inn i en varebil?
Nope, det gjorde det IKKE, men vi fikk det hjem allikevel. Flinke, driftige jenter, utrolig hva vi klarer!
*blunker* Men det er vel staheten der også, stort sett en fordel, men ikke alltid.... :-D


26. og 27. januar
Fredag, første dag på utstillingskurs med Neo, og mor kjempet seg innbitt fram over holkeføre og snøstorm
(føltes slik!) for å komme seg opp til Nordås. Laaang vei, 1,5 timers kjøring på det føret, men så er det jo
alltid MYE kortere for oss fra "landet" å kjøre til Bergen enn omvendt...! (spark bak til alle bergenserene!
*knegge-knegge*) Men vi kom oss omsider opp, og hadde for anledningen anskaffet nye Ecco-vintersko
og varmekjeledress, og faktisk også lue og hansker! Neo-gutten var utstyrt med utstillingsbånd og pølser
nok til at sannsynligheten for at det ville tyte pølser ut av ørene hans ved kursslutt var overhengende stor! *hehe*

Vi lærte å få skikkelig kontakt med hunden, og Bente var meeget streng med oss alle sammen!
(noe som nok trengtes). Jeg var veldig fornøyd med kontakten jeg fikk med Neo, (dvs. ETTER
at jeg hadde overbevist både han og meg om at HER skal vi JOBBE, gutt!) og reiste hjem igjen
fra kurs med lett hjerte og glade tanker. Mors gutt er den beste i hele verden, og alt det der.
Gutten sov som en stein hele kvelden, og det var tydelig at mye hadde blitt fordøyd av inntrykk
i løpet av første kursdag. Dagen etter var det opp tidlig, pakke Neo og pølsene i bilen igjen,
og på ny trosse vei-gudene på Radøy (de som bestemmer om det skal la seg  gjøre å ta seg fram
på de urgamle veiene, designet for alt annet enn motoriserte kjøretøy...)

Man ofrer til og med ganske så ofte til disse vei-gudene, det kalles skatt, og jeg gir rikelig hver måned,
uten at mine offer tydligvis er gode nok for gudene, for veien er like dårlig... (og DET var et spark bak
til de "fantastiske" politikerene i denne kommunene, dere gjør en "suveren" jobb. Men jeg regner ikke
med at de forstår "-tegn, det blir vel tolket i beste Joey-stil...?)

Huffda, hvordan veipolitikk på Radøy kom inn i dette innlegget må gudene vite, vi dropper den. :)

Altså, vi kjørte atter en gang i retning Bergen, med en snartur innom Hjortland, hvor klubbhuset ble
behørig vist fram for en dueklubb som var interesserte i å overta brakkene. Kanskje boligsalg ligger
naturlig for meg, for det ble i allefall til at de ville kjøpe (hurra!), så da blir det en real rydde-seanse
for meg der oppe på søndag (...hurra?). Jaja, det er godt med alt som er gjort! I tillegg fikk jeg
presset inn et besøk hos Karl og Ram på veien til kurset, værgudene (nei, ikke vei-gudene nå)
gjorde sitt beste i å sabotere det faktum at jeg hadde husket kameraet denne gangen, så det ble en
(god) del snø på bildene. Vi får prøve igjen en annen gang, gutten har nå omsider tatt på seg vinterklærne
og er klar for sesongen. *ler*

Ram fikk inn noen reale smellkyss, og vi tumlet i bakken til Ram's store glede. Enda enklere å
rundslikke Jannike når vi står oppå henne! (jeg var ikke fullt så happy med den ordningen,
men det er ikke alltid så lett å unngå en overlykkelig-å-så-lenge-siden-sist-belgerhilsen...? :)

Så var det omsider kurstid igjen, og Neo ble tatt ut av bilen, med fokus på at her skal vi JOBBE
(jepp, mor husket fra dagen i forveien), og Neo var kjempeflink! Kun et "boff" kom ut, og det var alt.
Jeg sa til Bente: "Hører du det?" "Hører hva-for-noe?" sa hun uforstående. "Nettopp" sa jeg. Stillhet.
Og det var min gutt som var stille - yeah! *gliser fornøyd* Vi trente mer kontakt, og så skulle vi bytte
hund hele gjengen. Jeg fikk tidenes mest enkle hund å handle, nemlig lille Yossie (eneste collie på kurset),
og hun oppførte seg mistenkelig likt trillekofferten min. "Skal vi den veien? OK. Skal vi stoppe? OK.
Skal jeg stå i ro her? OK." Så jeg vurderer sterkt en collie, som en motvekt til gale, små hvite dyr,
og like gale belger-dyr... *blunker* Stakkars Jostein (Hekla's pappa) fikk det tvilsomme oppdraget 
å overta mor's bortskjemte barn, og det syntes Neo var rett og slett forferdelig forvirrende!

Hvorfor stod mor der og fòret en collie med hans pølser??? Og HVA var det den mannen prøvde å gi han?
"Sikkert noe skummelt", sa Neo, og tenkte iherdig på dette. " tenker jeg legger med ned så langt
unna jeg kan komme, så forsvinner han nok. Hvis jeg ser intenst på mor, så forstår hun jo at
jeg er i en lei knipe her, så hun kommer nok å redder meg da." Og det gjorde mor ikke,
så Neo-gutten ble enda mere forvirret. " Er det meningen at jeg skal spise det der?"
spurte han Jostein, som velvillig delte på Hekla's pølser. "Jada " sa Jostein, "spis så mye du vil! "
Og da ble Neo enda mere skeptisk, for aldri har vel han fått spise så mye pølser han vil,
det forteller Misja og Tamlin han hele tiden at han ikke får lov til. Maks en liten bit, så er det stopp!

Heldigvis kom kyllingbolle-damen (Bente, altså) å reddet Neo ut av den leie knipen, og mammadalten
ble så signert over på Ada. Hvorpå han oppførte seg någet bedre, dog med lange blikk mot mor,
som fremdeles stod der og hadde glemt sin lille Neo-gutt... :) Fryd og lykke da vi skulle bytte
tilbake, skulle tro at gutten hadde vært borte fra mor i flere uker... omtrent....

Vi gikk så videre til å trene på å gå den perfekte trekant, og jeg og Neo måtte gå sikkert 10 runder.
(føltes som 10!),  og det gikk verre og verre for hver gang. Og det var ikke Neo's feil, det var mor
som hverken visste hvordan man skulle løpe, stille, stoppe, snu eller noe som helst... *sukk*
At det er mulig å være så svimete? Jaja, dette skal vi bli bedre på, bare vent! *målbevisst*

Vi avsluttet litt før tiden pga. collier som var klar for parring (og da benytter man den tiden man har,
den saken er grei! *krysser fingrene for valper* (ps: de kommer nå, jeg vet det!)) Så da blir det
satt opp en ekstra gang med kurs (snille Bente!!!), og jeg gleder meg! Det blir jo ikke kurs igjen
før om 14 dager, så da blir det spennede å se hvor mye de forskjellige handlerene (ikke hundene!)
har klart å tilegne seg i løpet av de ukene, og ikke minst hvor mye mere unoter Bente klarer å
grave fram... (jeg har mange...) Men vi gleder oss, jeg trenger å bli kjeftet på, den saken er biff!

Men nå skal jeg rydde litt på kjøkkenet og ellers i huset, før jeg kryper til køys etter en laaang dag.
(Og JA, det var like gyslig å kjøre hjem igjen på den fantastiske Radøy-veien også.) Natta! :-)


23. januar
I dag kom "tante" Siv på besøk, til Misja og Pernille's store glede. Misja har for flere år siden funnet
ut at "tanten" er faktisk bare Misja sin, og ingen andre. Men Pernille tar ikke det så tungt,
hun har nemlig fått den prestisje-tunge oppgaven å få Siv til å ikke klarer tanken på enda en dag
uten en mittelspitz i livet sitt... *ler* Så Pernille skrur sjarmen på for fullt for å oppnå målet sitt,
og tante Siv blir jo som alle andre ulidelig sjarmert av alle de små kose-gryntene, sukkene,
den smilende pustingen til Pernille (ja, hun gjør det!) og vrigglingen frem og tilbake for oppmerksomhet.

Så det blir nok en mittelspitz inne i Isdal om en stund, det er både jeg og Pernille fullstendig overbevist om! :-)

Misja ble derimot litt fornærmet på "sin" tante i dag, fordi hun fikk littegranne tilsnakk, samt et vennlig
dytt i riktig retning (altså, NEI Misja, ikke ned i hovedveien, men OPP til huset igjen!-dytt),
noe som tydligvis ikke var noe snille tante Siv skulle gjøre! Så da ble Siv oversett i ca. 30 minutter,
før hun igjen var "bare Misja sin tante Siv"... Snodig dame, Misja-moren vår, og veldig sjarmerende! *ler*

Ellers vurderer jeg sterkt å rote fram sparken og teste sparkeføret i veien, men er redd for at det kan
gå ut over kropp og sjel om jeg spenner Misja foran sånn som jeg gjorde i fjor... Den jenta kan nemlig dra,
og det gikk stygg-fort avgårde! Men kanskje vi må prøve i år også - kanskje...?
Eller kanskje vi bare skal bli innendørs resten av kvelden, og lade opp til "Grey's Anatomy"
- ukens høydepunkt!!! Vi får se! :-)

I dag (eller i natt er vel mere korrekt å si, satt leeenge oppe) så bestilte jeg også bursdagspresang til
meg selv, en Tamron AF 70-300DI Makro Canon-linse er nemlig på vei!
Beslutningen ble tatt etter å ha sett meg grønn av misunnelse på bildene til Helene (tuppetroll.com),
og så fant jeg en side med utrolig flotte fugle(!)bilder, tatt med samme linse.
Så får vi håpe at den kommer før jeg reiser i Nordsjøen, så jeg kan teste ut zum-zum'en!
(zoom på janniksk-språket). Ellers er det nå omsider kommet snø, og ja, det ble forutsett
tidligere i dagboken at det ville komme snø. Så det så, jeg er nå herved selverklært vær-orakel også. :)
Nå skal vi ut å gå på tur i snøen - og jeg vurderer å reise hjem til mor & far for å lete fram
de gamle akebrettene våre...? Det snør, det snør, tiddelibom! *hurra!*



21. januar
I dag var det tid for en ny sosial-tur med belger-klubben, og jeg bestemte meg for at det var en god
anledning for Neo å teste "tenke-selv-egenskapene" sine. Her hjemme går han nemlig på totalt
Tamlin-og-Pernille-autopilot, så det kunne nok muligens være på tide å se hvordan verden var
uten disse to med som trofaste støttekontakter. Mor var nok litt spent, men guttungen var
faktisk i stand til å fungere helt fint på egen hånd, dog litt sjalu på mor som brukte litt for mye
tid på de nyyydelige, små groenendael-valpene som også var med på tur. Da måtte Neo furte litt,
hadde mor glemt go'gutten sin eller??? Han storkoste seg på tur med de ørti andre belgerene,
men uti vannet var det heeelt uaktuelt at han skulle! De andre hundene løp ivrig i strandkanten,
men det holdt Neo seg for god til. Våt skal man ikke bli andre steder enn i den varme dusjen hjemme, må vite!

Ellers fikk vi konstantert at Neo er like opphengt i Yatzie som han alltid har vært, og argumentet
med at det er hans kusine faller for døve ører. Yatzie er bare det vakreste i hele verden i Neo's øyne,
og selvsagt også litt i "tante Jannike's" øyne også... Hun er så herlig den jenta, og verre
blir det bare, tydligvis! *ler* Vi står i allefall øverst på "passe-Yatzie-listen", det er
herved erklært av meg og Neo! (bare ikke si noe til Bjørnar, han mener vi har nok hunder... ;-))

Kameraet mitt var dessverre ikke helt enig med meg når vi gikk på tur, jeg vet ikke om det var den
plutselige kulden som gjorde at fokuseringen ble litt ute av fokus, men noen bra bilder ble det allikevel.
Min favoritt er bildet av vakre Roma, hun står som en liten gudinne på dette bildet.
Enda stiligere syntes jeg dette bildet var, av Roma og matmor Iselin som er opptatt med å fotografere
alle andre enn sin vakre jente... *hehe* Noen bra løpebilderav alle våre gærne belgere(ekte østlandsk?)
ble det også, og det er vel stort sett de eneste bildene som er mulig å ta av belgere som løper
fritt og lykkelig rundt omkring...? Det var en kjempeflott tur i allefall, og det er utrolig kjekt
å møte nye belger-entusiaster med sine vakre, snille, gode belgere på slep (eller var det omvendt...?)

Jeg gleder meg allerede til neste tur!!! C",)



19. januar
I dag kom Hundesport omsider, og jeg bladde ivrig opp i BIR-kavalkaden etter Nordisk Vinner-06
for å se om Pernille var kommet med. Og det hadde hun så absolutt! I tillegg har hun tydligvis
rukket å bli Nordisk Utstillingschampion (da må man ha championat fra 3 nordiske land, tror jeg..),
og hun var Svensk vinner i 2003 og Norsk Vinner i 2005. Ikke visste jeg at hun var født på
den tiden, men kanskje NKK er mere opplyst enn meg? Og Pernille er jo en meget selvstendig
frøken, så kanskje hun har reist litt på utstillinger i Norden på egen hånd? *ler*

Jeg bare håper at det ikke er noen andre BIR-hunder fra Hamar som nå står tittel-løse
og er forferdelig skuffet over det. Men det ser jo unektelig ganske imponerende ut med
alle de titlene på Pernille, så kanskje det er et tegn på hva hun kommer til å bli med tiden? ;-)

Ellers er jeg strålende fornøyd med å ha hatt sol i to dager, og har også funnet ut at det er ikke
kameraet mitt det har vært noe i veien med, det er været. Nå går det endelig an å få
tatt noen greie bilder, etter uker med frustrasjon over uskarpe, tåkete hunder
som man så gjerne skulle ha foreviget på en noe bedre måte...! :-)

Nå gleder vi oss til turen med belger-klubben på søndag, jeg får se hvor mange av mine beist
som skal få lov til å være med, de er i allefall erklært smittefri fra reveskabben og kan delta på
sosiale aktivieter igjen. Vi håper det er mange andre som benytter anledningen til å gå på tur også,
og jeg skal ta med kameraet også om det blir bra vær. Nå skal jeg prøve å legge ut Praha-bildene også,
PC'en har streiket litt under vekten av alle bildene fra turen... Håper det går bedre nå!


13.-16. januar
Omsider har dagen kommet, og vi stod opp klokken 0400 om natta for å komme oss avgårde til
Flesland. Flytur til Praha stod på programmet, og min kjære ektemann hadde sukket og stønnet
om denne turen i dagesvis. Jeg tror han så for seg et skikkelig U-land, med kriminelle på hvert
gatehjørne, og sikkert ikke engang hverken bestikk eller annet å spise med osv osv.

Jeg prøvde å forklare han at Tjekkia hadde på en måte vært et meget utviklet samfunn
i mange, mange århundre før oss, men det trodde han ikke NOE på. Neida, her hadde jeg funnet
på noe kjempe-skummelt, og bare vent, så skulle jeg få se! Vel, vel, jeg fikk han nå med
meg inn på flyet, under tvil... *ler* Vel framme i Praha bestillte vi minibuss-service,
fordi taxiene er visstnok ikke helt pålitelige der nede. Cedaz minibuss , 880 tjekkisje kroner t/r
fra flyplass og til hotellet for meg og Bjørnar = 275 NOK. Huff, DET var dyrt! ;-)

Jeg hadde booket rom til oss på Crowne Hotel Plaza , og det var et GEDIGENT hotell,
med egen piccolo og alt mulig. Vi (meg og Bjørnar), som ekte bønder i by'n, hadde en
iherdig diskusjon på hvor mye tips han gutten skulle få når han kom opp med bagasjen vår til rommet
(for den kunne vi ikke ta selv, må vite!), og det endte med at vi gav han en hundrings.
Tjekkiske altså. Aner ikke om det var for mye eller for lite, have no idea! :-D

Vi ble hentet av guiden vår, Valerie Frohlichova på hotellet, og tok trikk nr 8 som stoppet
rett utenfor inngangen. Etter to stopp gikk vi av, og tok undergrunnen (Metro) til selve sentrum av Praha.
Kollektivtraffikken (trikk, tog og metro) var kjempeenkel å forstå, og vi betalte 220 CZK (ca 70 NOK) 
pr pers for 3 dagers fri reise med trikk og undergrunn i Praha. Og vi reiste MYE med undergrunnen,
så det var jo en kjemperimelig og enkel måte å komme seg rundt omkring på. Her er link til turist-info.

Valerie hadde kjøpt billetter til oss på forhånd, og hadde også med kart over byen, oversikt
over hvor trikk og metro gikk, samt endel brosjyrer med nyttig informasjon om byen
og tilbudene rundt omkring. Vi gikk gjennom Praha's gater, fikk med oss den eksklusive
shoppinggaten Parížská med Dior, Versace, Gucci etc. etc, og planen var stor (fra min side)
om å gå tilbake her å titte litt mer, men dessverre(!) strakk ikke tiden til.

Uansett har jeg allerede informert mine kjære shopping-venninner (Siv, Ada og Ann-Kristin)
at Praha er byen hvor vi legger juleshoppingen til i år! (eller sommer-shopping, vår, ferie,
og alle de andre unnskyldningene vi klarer å finne på for å reise på tur....! *ler*)

Men videre til turen vår. Vi gikk gjennom Lillesiden, Gamlebyen, over Karlsbroa, vi så den jødiske
delen av byen med en bitte-liten kirkegård hvor det ligger over 100 000 mennesker begravd... *grøss*,
masse flotte hus og selvfølgelig Praha-borgen med den fantastiske St. Vitus-katedralen (hvor kronjuvelene
oppbevares! Men de var ikke mulig å få se, det er sjelden de vises til offentligheten, visstnok...)

Alt i alt gikk vi vel i omtrent 3 timer med Valerie, og vi så mye mer enn vi noen gang hadde klart på egen hånd.
Hun har en utrolig kunnskap om byen Praha, og som hun sa det selv: Hun har verdens vakreste arbeidsplass!
Vi avsluttet turen i Praha-borgen, og tok et glass Glühwein på en liten restaurant i borgen, og så
slapp Valerie oss avgårde på egen hånd. Vi var så gåen etter all gåingen (oi, hvilken tekst-sammensettning!)
at vi bestemte oss for å sette kursen tilbake til hotellet. Vi reiste hjemmefra klokken 0500 om morgenen,
og reise + tur i Praha tar på to stakkars normenn på tur, så vi sloknet som noen steiner i den
deilige hotell-sengen, med SVÆRE puter som man bare ville drukne helt hen i. Så klokken ble rundt
20 om kvelden før vi fikk somlet oss opp igjen, og da ble det til at vi spiste middag på hotellet.

Vi bestillte suppe til forrett, og den var rimelig SALT, men ellers var hovedretten
(kylling til meg, biff til Bjørnar) super-god, og dessert og vin likeså. Så tok vi noen drinker i baren
(det var faktisk vanlig med DRINKER, ikke bare øl og cider som på barene her i Norge - hurra!!!)
før det bar til køys igjen. En herlig dag i Praha var over, og neste dag stod det shopping på menyen!

Bjørnar ble parkert på en pub (noe han er ytterst fornøyd med), og jeg gikk en smule berserk med
kredittkortet. (What else is new?) Og så var det bare tilbake å plassere poser hos Bjørnar før neste
butikk skulle overvinnes. At jeg har sort belte i shopping er det vel i grunn ingen tvil om lenger....?

Tiden gikk så alt for fort, og plutselig var det kveld, så å gå i den "eksklusive" gaten fikk vi rett og slett ikke
tid til... *snufs* Men det er jo en god unnskyldning til å dra en annen gang også, ikke sant? *blunker*
Metroen gikk så det suste, og Bjørnar spurte flere ganger, noe bekymret: "Er vi på riktig vei nå?"
Og han var like imponert hver gang vi kom tilbake på hotellet, da pustet han lettet ut over at vi ikke
hadde havnet i Slovakia eller tilsvarende i de ville Metro-vognene... *tihi* (Oki, det var ikke SÅ ille...!)

Vi spiste en GEDIGEN middag på en lokal kinarestaurant, og betalte vel en 300 kr for middag og flere øl til maten!
Det er rimelig i Tjekkia med mat og vin, kunne jo bare drømme om slike priser her i Norge...!

Mandag var det tid for å besøke Hana og Eimi, og vi skulle ta bussen dit. Å finne busstasjonen i Praha var lettere
sagt enn gjort, og det var vel den eneste kollektiv-plassen som IKKE var spesielt innbydende.
Bussen var gammel og go', og vi følte at vi kjørte på betong-vei i 1,5 time. Men vi kom da fram,
og ble hentet i Hradec Kralove av Hana og hennes ektefelle. Jeg var kjempespent på å møte Eimi,
og vel framme ble vi overfalt av 4 overlykkelige belgere, deriblant Eimi. Hun var et sjarmtroll uten like,
og hadde tidenes herligste glimt i øyet. Hun forgudet både meg og Bjørnar (mest imponert over sistnevnte),
og kom løpende opp i sofaen med den ene leken etter den andre - totalt gal, og totalt til å spise opp! :-)

Det ble knipset bilder i alle vinkler og retninger, og noen av bildene kan dere se på Eimi sin egen side.
Jeg hadde veeeeldig lyst til å beholde henne hjemme selv, og Bjørnar var nok på glid han også,
men det får vel holde med 4 hunder hjemme.... Men gud, så god hun er, Eimi-jenta vår!!!

Hana ble med oss tilbake til Praha (vi tok tog denne gangen, noe enklere), og så satte hun
kursen mot Frankrike for å hjelpe et vennepar med parring av deres tispe.
Thank you, Hana, for taking such good care of our crazy-happy-perfect Eimi,
and we look so much forward to seeing you and her again in the near future!!!

Vi spiste den siste middagen i Praha, og så var turen over... Neste dag kom minibussen å hentet
oss som avtalt (veldig grei måte å komme til og fra flyplassen på, anbefales!!!), og så var vi på vei
hjem igjen til Norge. Vi reiste fra strålende sol og 10-12 grader i Praha, og var vel ikke akkurat
nevneverdig imponerte over været i Norge igjen... Men pytt, borte bra - hjemme best!
Ned igjen til Praha skal vi definitivt også, det er en by jeg har forelsket meg i allerede!!!


11. januar
Stakkars Misja-moren.... Hun har nemlig fått reveskabb, og det er grunnen til den plutselige
pelsfellingen, som jeg mistenkte var et forsøk på å få løpetid samtidig som Pernille.... *sukk*
Jeg kom tilbake fra to dager på kurs i går, og oppdaget da at hun var kjempesår på innsiden
av lårene, og slikket og klødde tydligvis voldsomt. Neo drev å klødde på ene foten, og Tamlin hadde
litt antydninger til kløe på ryggen. Det var kun Pernille som virket som sitt vanlige, ukløende selv.

Jeg børstet og finkjemmet hundene i jakten på lus, men fant ingenting. Uansett var det for sent
på kveld til å dra til dyrlegen, så det ble avgårde i dag. Og da ble det konstantert; reveskabb.
Det er visst flere hundeeiere rundt her i nærområdet som har hatt det samme, så det er nok
en rev som ikke føler seg helt bra i markene her. Jeg leste at den milde vinteren gjør at skabben
har bedre levekår, og at reven lever lenger også når det er mildt ute.

Anyways, hele bøtteballetten fikk sprøyte mot skabb, og Misja fikk i tillegg salve og penicilin
for sårene sine, så vi får håpe at hun snart er frisk og pigg igjen....! Vi skal inn igjen for en
nr. 2 sprøyte om 14 dager også, og hundene skal ikke delta på noen "sammenkomster" den neste uken.
Det er jo egentlig veldig flaks at vi ikke reiste på utstillings-trening i går, og risikerte å smitte flere!

Jaja, nå får jeg konsentrere meg litt mer om lesing til eksamen!

7. januar
I dag, klokken 14:27 inntraff det noe meget sjeldent på Nordanger. Noe som ikke har
forekommet på uminnelige tider, ja noe som man bare kunne høre i historiene
som de gamle karene nede ved busskuret fortalte fra "gamle dager". Det kalles visstnok "sol",
og her er bevisførsel A! Så nå spår jeg sol, sol og atter sol, frost (og harde bakker uten gjørme),
med en 10-20 cm plettfri, hvit toppings på det hele. Det kommer nok, jeg er evig optimist! :-)

6. januar
Akkurat nå er klokken 07.52. Jeg har vært våken noen timer nå... Ikke noe spesielt med det, i grunn,
annet enn at jeg er et B-menneske til vanlig. Og da eksisterer det ikke noe mer forferdelig enn å
våkne klokken halv seks om morgen, og faktisk være VÅKEN....! Jeg LIKER å sove LENGE, jeg!

Hva er problemet? tenker vel sikkert du, man får jo gjort masse om man står opp så tidlig!

Morgenstund har gull i munn og alt det der mølet der. Joda, det har nok det in a perfect world.

Hundene er overlykkelig for at mor drar de med seg på tur i marka i stummende mørke,
jeg sitter med klinkekuleøyner foran PC'en og gjør alt jeg har utsatt i x-antall uker,
vasker gulv, rydder etter jul etc. etc. Men man kan ikke RINGE til noen på denne tiden av døgnet.
Man kan ikke reise til Bergen på shopping, eller gå til frisøren eller noen av de tingene jeg EGENTLIG
kunne ha brukt disse timene til... Og det er intet annet enn ekstremt irriterende...!

Og om en time eller to er jeg så trøtt at jeg knapt nok vet mitt eget navn,
hundene blir bare skuflet rundt, og jeg klarer ikke å gjøre noe fornuftig i det hele tatt.
Da er det bare å kapitulere, sofaen eller senga blir oppsøkt, og jeg er lost for omverdenen.
Sover som en stein i noen timer, må DRAS (virkelig!) opp av senga, fordi den resterende,
lille selvdisplin er reist på ferie til Langtbortistan, med ukjent hjemreisedato.....!

Og når Bjørnar endelig har lokket/truet/løftet/dratt meg ut av sengen,
så går jeg resten av dagen rundt som en zombie. (En noe irritabel zombie.)

Hva er grunnen til mine rare søvn/våken-tilstander? 2 uker med 12-timers nattskift gjør liksom
noe med kroppen, og når det i tillegg er mørketid de luxe ute, så er det så himla vanskelig
å snu tilbake til normal døgnrytme. Man går rundt med en følelse av å være litt fyllasjuk konstant,
får et elsk/har-forhold til soving, og alle sosiale evner skrumper inn til et absolutt lavmål.
Eneste trøsten er at når det har gått en uke, DA begynner der forhåpentligvis å gi seg... :-S

Så min aftenbønn går sånn noenlunde slik: "La det bli tirsdag, la det bli tirsdag, LA DET BLI TIRSDAG NÅÅÅ!!!"



4. januar
Som de fleste andre steder i Skandinavia, så regner det jo til rekorder her på Vestlandet.
Dette medfører at det er x-antall tørke-på-beina-seanser her i huset hver dag,
og dette begynner nå etterhvert å bli ganske innarbeidet. La meg fortelle hvordan det foregår:
Når jeg kommer ned trappen, og beveger meg i retning ytterdøren, så er det tydligvis ett eller annet
med mitt kroppspråk som sier "nå skal jeg slippe ut hundene". Så Pernille begynner straks
med noen "åh-jeg-er-såååååå-klar"-yupp-yupp'er, Misja stemmer raskt i i C-moll,
og Neo og Tamlin nynner med. Ytterdøren åpnes, hvorpå Pernille og Misja løper så fort
de bare kan til gjerdet, og bjeffer lykkelig i vei. Om det er på naboen eller vår hyppige gjest, hjorten,
vites ei... Men begge er det forsåvidt greit at de bjeffer på. *ler*

Neo og Tamlin derimot har heeelt andre planer. Og det haster mest for Neo(!).
Så snart han har grus under føttene, så åpnes ventilen 100%. Og han tisser og tisser og tisser,
med et litt stesset blikk på meg som står i døråpningen og overvåner det hele.

Tamlin må ha gress under føttene, så han klarer å holde ventilen stengt i et par sekunder
lenger enn Neo-gutten gjør. Så snart tømmingen er ferdigstillt, så kaster Neo seg rundt,
(og nå tror du jeg skal skrive at han løer lykkelig i vei og leker med de andre, ikke sant?)

Men neida. Han løper tilbake, kaster seg opp trappen, og står logrende og lykkelig foran mor i gangen.
Et rituale han har hatt siden vi fikk han. Han er dermed først i køen til tørking på alle fote-lankene,
og ser meget fornøyd ut med dette. Jeg tror han kategoriserer det som "kos",
det kan se slik ut på det lykkelige blikket hans--- ikke skjønner jeg hvorfor,
mor er ikke SÅ happy for å tørke sølete hundepoter x-ganger pr dag....!?

Nestemann inn er Tamlin. Han har stått i noen sekunder etter at Neo løp inn,
og kikket litt desperat i min retning, så i retning Misja og Pernille,
før han så bestemmer seg for at mor's oppmerksomhet veier tyngst. Så da kommer han også.
Tamlin har faktisk blitt så avansert på tørkeritualet, at han løfter foten etterhvert som jeg jobber
meg rundt. Impressed =YES! Han er ikke alltid like blond, go'gutten min *blunker*

Så går det fort noen minutter. Jeg lukker ytterdøren og gidder ikke stå i kulden å vente,
men på signalet "BOFF!" fra Misja, så er hun klar til tørking. Om jeg ikke er rask nok,
så kommer det et "BOFF-VOFF" fra henne, men hun nedverdiger seg aldri til mer enn to bjeff for å
komme inn igjen i varmen. Hun smiler og puster fornøyd inn på en slik måte som bare Misja kan,
mens jeg får et vått sleik i øret når hun blir tørket. Misja vet meget godt at alle potene skal
tørkes, men hun klarer likevel alltid bare å vente til 3 av potene er tørre. Den siste passer
hun med stor nøyaktighet på å plasserer på det nyvaskede gulvet -thank you, Misja!

Til slutt er det Pernille da. Hun står å gjemmer seg utenfor husveggen, og titter uskyldig inn
døråpningen når jeg roper på henne med min mest innsmigrende stemme. Etter litt lokking
(jeg gidder ikke å gå ut og hente henne, nemlig), så kommer hun inn på dørmatten.
Men ikke nærmt nok til at jeg kan nå henne, der jeg sitter på knær, omgitt av håndklær.
Så står hun der da, og vurderer sannsynligheten for at jeg enten henter henne,
eller for at hun kan klare å snike seg vekk under trappen utenfor min rekkevidde.
Det blir til at jeg må kapitulere, og løfter henne opp for en runde med håndduken.

Og det er da de kommer. De merkligste, mest lidende sukk og stønn du kan tenke deg.
En runde for hver fot, og så med en liten avsluttende grynting for å sette spissen over i'en.
Det er da hverken ubehagelig eller ekkelt at jeg tørker henne, men lydeffektene hører
tydligvis med. Litt fornærmet ble hun også i sted, for mens hun stod og latet som om
jeg og håndduken ikke eksisterte, så knakk mor sammen i latter. Og DET skal man
IKKE gjøre, tørkingen er tydligvis dead-serious for lille Pernille. Og det må man jo
bare bli litt betatt av, vel? Personlighet har i allefall den lille frøkenen til fulle, den saken er grei!
*lattermild hilsen fra våte Vestlandet* C",)

2. januar
Herved er prosjekt "PerfectNails" iverksatt. Nå har jeg fått nok av min egen uvane,
27 år med neglebiting burde vel holde det?!? (Herregud, har jeg holdt på sååå lenge?)
Herved er det i allefall kringkastet, og jeg forventer 2 ting fra mine kjære venner:
1. SMEKK PÅ FINGRENE om dere ser meg gnage ivrig ivei på fingrene...! (selv på en utstilling, INGEN unnskyldning!)
2. MASSE SKRYT når (NÅR!!!, ikke om...) jeg får lange, vakre, velpleide negler i beste Hollywood-stil! :-D

Jeg har også lest at å bite negler kan sidestilles med å slikke en doskål, så det er jo også god motivering... *grøss*
Har dere flere skrekkhistorier, så kom med hele bøtteballetten - her skal intet spares! :-)


1. januar
Da var det omsider blitt 1. januar, og det er alltid like gøy å begynne på en ny dagbok.
Blanke ark & fargestifter til og alt det der, liksom. :-) Nå har jeg hatt runden rundt til alle
guttene "mine" her ute i havet, og fått nyttårsklem som seg hør og bør. Deilig reinsdyr-indrefilet
har vi fått til middag, med kamskjell og alt mulig snacks til forrett. Dessert var det også mye å velge i,
men magen sa stopp... Og det var sikkert en lur avgjørelse, det blir nok av godsaker som dyttes inn
i fjeset i disse dagene...! *hehe* Tror jeg har gått og vært mett i 14 dager i strekk, og når jeg kommer
hjem tror jeg IKKE at vekten skal oppsøkes før det har gått noen uker....! ;-)

På tirsdag er det omsider hjemreise for min del, og jeg gleder meg veldig til å komme hjem til
gubben og de fire 4-beinte krapylene mine. Nyttårsaften hadde forløpt uten de helt store
reaksjonene, hverken Neo eller Pernille reagerte på rakettene, Misja benyttet anledningen til
å legge seg i senga med far (mens hun smilte fornøyd), og Tamlin er like blond og go' som alltid.
Snille, gode hundene mine - og Bjørnar, selvfølgelig, som tar seg så godt av de når jeg er i havet!
*klem til min kjære mann for det C",)*

Ellers er det vel ikke så mye mer å si om året enda? Det skal bli spennende å se hva de neste månedene
vil bringe... Mittelspitzene skal sjekkes for patella og øyenlyses, valpekull blir det forhåpentligvis også,
nye venner skal treffes og gamle venner skal pleies og taes vare på, skolen krever også sitt,
men når alt kommer til alt; så er det jo sånn livet skal være! *ler*

Jeg håper alle har hatt en flott nyttårsfeiring, uten traumatiske opplevelser for hverken mennesker eller dyr,
og at år blir et positivt, minneverdig, strålende, lykkelig og fantastisk år for alle sammen!
*Mange klemmer fra meg kl. 02.01 på nyttårsaften i Nordsjøen*